Labradoren min har apporteringen fint inne. Det vil si at han apporterer alt jeg ønsker på kommando og avleverer alt jeg vil ha. Null tull der. dette liker han dessuten godt.

Så der er det greit.

Som en hjernetrimøvelse, mest for gøy, kunne jeg godt tenke meg å lære han apportering av utvalgte gjenstander på kommando.

Typisk greie med å hente tauleka i lekekassa med flere alternativer

Det er her jeg gjerne vil ha innspill til treningstips.

Siden jeg ikke ser, må treningen inneholde momemnter som ikke krever syn. Som kan kontrolleres med hender og hørsel. Akkurat momentet med å få han til å ta og gripe fra hånda fra gulvet osv. er greit. det er derfra jeg sliter litt.

Og hvordan få kommandoen til å gjelde den gjenstanden og ikke alt annet slik apport jo betyr hent generelt. For han betyr apport enten hent noe, hent det du så jeg mistet har jeg inntrykk av.

Finn skåla har vi inne. Han henter matskåla si på kommando og etter noen feilskjær

forsøkte hente skåla uten å få belønning i form av mat, har han skjønt at dette kun fører til en frokost og en middag. Så det har ingen hensikt å hente skåla uten å bli bedt om det. ;-)

grunnen til at jeg trente inn denne kommandoen, var at jeg var lei å lete rundt etter skåla etter at hunden hadde spist seg rundt på gulvet med den.

Det kan også være hensiktsmessig å kun hente sin matskål, siden andre skåler i huset er full av drikkevann. ;-) dette fant hunden også ut av erfaringer.

Innspill på treningstips for apportering med diskriminering av gjenstander?

Vennlig hilsen

Vilja

I alle fall noen gjenstander.

Jeg startet med at når jeg hadde kontakt med han, og jeg visste at han så på meg, så viste jeg han gjenstanden og sa navnet/ordet for denne mange ganger. La den på gulvet, mellom oss, og sa han skulle plukke opp ”navnet på gjenstanden”.

Slik gjorde jeg mange ganger, og økte antallet gjenstander. Men hele tiden slik at jeg la dem ned foran oss, og sa hva hans kulle plukke opp. Jeg ser dårlig, men så nær som vi satt, kunne jeg se hva han plukket opp. Allikevel roste jeg ikke, før jeg hadde gjenstanden i hendene.

Fikk jeg feil gjenstand, overså jeg det bare, la den ned igjen og prøvde på nytt. Da jeg fikk rett gjenstand, var det full jubel og hurra, mens jeg flere ganger sa navnet på gjenstanden.

Du kan jo prøve dette. Blir nesten som å lære et barn hva de forskjellige tingene heter.