Gi han noe godt å tygge på når han våkner du :) Legg et lite spor i hagen eller lignende for å få ham til å slappe av dersom han stresser litt :) Må si jeg virkelig føler med deg og skjønner på en måte hvordan du har det.

De er jo så skjøre disse små krapylene :)

egen:

Ikke bekymre deg for miljø/sosialiseringstrening. Jeg legger alt dette i ukene mellom 12 og 16, og det fungerer strålende, både i treningen og senere i oppfølgingen.

God bedring til lille sheltie-baby. Og til deg, vi har ikke alltid kontroll på hva som skjer og det kan man ikke  lastes for, så legg bort skyldfølelsen og gled deg over at valpen kom fra det uten varig men.

Er det noen grunn til at du har ventet til etter 12 uker, eller har det bare blitt sånn? Uansett godt å høre at løpet ikke er kjørt selv om man ikke rekker over alt før den tid. :)

Wanagi:

Gi han noe godt å tygge på når han våkner du :) Legg et lite spor i hagen eller lignende for å få ham til å slappe av dersom han stresser litt :) Må si jeg virkelig føler med deg og skjønner på en måte hvordan du har det.

De er jo så skjøre disse små krapylene :)

Og veldig ironisk at hønemora skal dette oppå skjøre lille valpisen ja. Men godt det var jeg som gjorde det også. Er stygt redd for at det hadde blitt skilsmisse hvis mannen hadde falt på han, og det ikke hadde gått bra.

Jeg har bevisst brukt ukene mellom 12-16 fordi det er de viktigste læringsukene, etter hva jeg har kunnet lese meg til, og også etter egen erfaring. Disse ukene er valpene åpne for alt som er nytt og de har lite frykt. Det de lærer disse ukene blir værende i minnebanken resten av livet.

Ukene mellom 8-12 lar jeg valpene bli trygge her hjemme, på oss og besøkende, bærer dem utenfor tomta og lar de gå hjem på egne bein.

I begynnelsen bærer jeg de bare 50m før jeg setter de ned, og da er gjerne valpen så usikker på alt det nye at de vil fort hjem, og de merker ikke at de har bånd på. Øker lengden etterhvert som valpen blir tryggere og da får han også gå ut av tomta selv.

Tar ham med i bil,  når jeg skal ta noen små ærend, og vips, så er valpen 12 uker og klar for den store verden. Tryggheten den får i hjemmemiljøet gjør den klar for det som venter utenfor:)

Vi hentet vår valp i vinter. For å komme ut må vi ned en bratt, malt betongtrapp. Et par snøfnugg på den trappa fungerte omtrent som såpespon. Valpen gikk ikke trappen selv de første par ukene. Mannen min og jeg klarte begge å ramle i trappen mens vi bar valpen, en gang hver. Mannen min landet oppå henne. Alt har gått helt fint. Hun fikk ikke problemer med hverken oss eller trappen. De er ofte mer robuste enn vi tror.

Vet det er vanskelig, men du får prøve å ikke tenke på dette med valpen i nærheten. Om du spent følger med reaksjonen vil valpen se det. Det er ikke lett, dette. Bra det gikk godt med valpen uansett. Lykke til. :)

egen:

Jeg har bevisst brukt ukene mellom 12-16 fordi det er de viktigste læringsukene, etter hva jeg har kunnet lese meg til, og også etter egen erfaring. Disse ukene er valpene åpne for alt som er nytt og de har lite frykt. Det de lærer disse ukene blir værende i minnebanken resten av livet.

Ukene mellom 8-12 lar jeg valpene bli trygge her hjemme, på oss og besøkende, bærer dem utenfor tomta og lar de gå hjem på egne bein.

I begynnelsen bærer jeg de bare 50m før jeg setter de ned, og da er gjerne valpen så usikker på alt det nye at de vil fort hjem, og de merker ikke at de har bånd på. Øker lengden etterhvert som valpen blir tryggere og da får han også gå ut av tomta selv.

Tar ham med i bil,  når jeg skal ta noen små ærend, og vips, så er valpen 12 uker og klar for den store verden. Tryggheten den får i hjemmemiljøet gjør den klar for det som venter utenfor:)

Oppdatering: nå har han vært våken en stund (og sovnet igjen), og selv om han er støl og lemster og har litt vondt rundt ribbeina er han akkurat som før. Som om ingen ting skulle hendt, like glad og tøff og stødig! Må si jeg har fått enda større respekt for litjkreket og ser lyst på fremtiden. :) ;)

LunaLangnese; helt utrolig at du faktisk har opplevd mann som tryner i trappa med valp, i tillegg til deg selv faktisk. Ble han sjekka hos vet, eller så dere med det samme at det hadde gått bra?

Hundebankern; ignorerer

pokoli:
Trolig var denne opplevelsen mye mer traumatisk for hønemor enn for valpen. Den trengte jo ikke å bekymre seg over indre skader o.l.

Bra formulert og et viktig poeng! :-)

så bra det gikk bra! Jeg følte virkelig med deg når jeg begynte å lese de første innleggene. Man blir virkelig knyttet til hundene sine. Uansett hvor lite man har hatt dem.

 Jeg var en gang ute med min valp (da var han vell 5-6 månder, nå er han 8) så stakk han av opp i ett berg. Jeg fikk tak i han, men da jeg skulle gå ned igjen fra berget, sklei jeg på rumpa i snøen og rett ned å over ett lite stup. I de få sekundene jeg var i lufta med Timo på fanget, tok jeg han opp i høyre hånda så han kom nesten på ryggen min mens jeg traff bakken med brystkasse og magen. Han datt i snøen også. Litt fortumlet, men Timo logret med halen og skulle opp på berget enda en gang.... :P

Men det var kjempe bra at du fikk hunden din så raskt til vetrinæren! :-)

 Lykke til videre!:) Håper det kommer oppdateringer i løpet av sommeren, eller helt til han virker helt normal :-)

:Divo&Sorri:

egen:

Jeg har bevisst brukt ukene mellom 12-16 fordi det er de viktigste læringsukene, etter hva jeg har kunnet lese meg til, og også etter egen erfaring. Disse ukene er valpene åpne for alt som er nytt og de har lite frykt. Det de lærer disse ukene blir værende i minnebanken resten av livet.

Ukene mellom 8-12 lar jeg valpene bli trygge her hjemme, på oss og besøkende, bærer dem utenfor tomta og lar de gå hjem på egne bein.

I begynnelsen bærer jeg de bare 50m før jeg setter de ned, og da er gjerne valpen så usikker på alt det nye at de vil fort hjem, og de merker ikke at de har bånd på. Øker lengden etterhvert som valpen blir tryggere og da får han også gå ut av tomta selv.

Tar ham med i bil,  når jeg skal ta noen små ærend, og vips, så er valpen 12 uker og klar for den store verden. Tryggheten den får i hjemmemiljøet gjør den klar for det som venter utenfor:)

 

Det kommer kanskje mye an på valpen også? Han her finnes ikke usikker og legger avgårde på egenhånd blottet for sperrer, faktisk den tredje valpen vi har som er sånn. Men siden han er veldig *på* er det viktig å øve på å oppleve verden samtidig som han beholder roen tror jeg.

 

Oppdatering: nå har han vært våken en stund (og sovnet igjen), og selv om han er støl og lemster og har litt vondt rundt ribbeina er han akkurat som før. Som om ingen ting skulle hendt, like glad og tøff og stødig! Må si jeg har fått enda større respekt for litjkreket og ser lyst på fremtiden. :) ;)

LunaLangnese; helt utrolig at du faktisk har opplevd mann som tryner i trappa med valp, i tillegg til deg selv faktisk. Ble han sjekka hos vet, eller så dere med det samme at det hadde gått bra?

Hundebankern; ignorerer

Trappa her er livsfarlig, vi har ramla flere ganger, men uten valp de fleste gangene heldigvis. Vi kjøpte huset rett før vinteren og fikk ikke gjordt noe med trappa før snøen kom. Betong malt med tykk, blank maling er rett og slett farlig. Til og med nå går jeg aldri den trappa uten å holde i rekkverket. :/

Valpen var mest opptatt av å komme ut å tisse, vi så med en gang at det gikk greit. Vi fikk oss en støkk begge gangene valpen var med, fulgte ekstra godt med noen dager selv om vi egentlig så at det gikk fint med henne.