farvel min kjære Kira..

Etter mye trening og tilrettelegging uten noe bedring valgte jeg å la deg slippe. du var så skeptisk og redd av deg. og jeg syntes ikke du hadde det noe godt med deg selv,da du aldri klarte slappe av når vi var ute,kun når vi fikk være helt alene uten noen andre mennesker..  Vi trente mye, men du var alltid så skeptisk og usikker.. syntes så synd på deg jenta mi..

vi hadde fått time hos dyrlegen, så vi tok en siste tur i skogen,bare jeg og du.. du fikk leke og kose deg, og springe fritt og bade ved elvebredden.. Jeg gråt,for jeg visste hva som skulle skje senere den dagen. du kom å satte deg ved siden av meg, mens jeg lot tårene trille nedover den myke pelsen din.. Å du tittet på meg med spørrende blanke øyne om hva som var galt.. "det går bra,jenta mi.sa jeg",og klappet deg..

senere den dagen dro vi opp til veterinæren.. vi var framme,å han kom ut.. jeg måtte sette munnkurv på deg,da du viste med all din styrke og stemme at du ikke ville ha noe med veterinæren å gjøre.. du var så redd..

Vi fikk ta farvel ute.. dyrlegen satte først bedøvelses-sprøyte,så vi fikk rusle litt rundt på plenen.. du ble mer og mer trøtt,til du tilslutt falt rolig om.. du lå der,så fredfull og sov.. jeg gråt,og klarte ikke stoppe.. jeg fikk ikke klappet og koset deg nok..

etter en liten stund,kom dyrlegen ut igjen,for å sette den andre sprøyta. den som gjorde at du skulle forlate denne verden.. jeg gråt så tårene trillet,og pratet med deg at dette kom til å gå bra,du kommer til et sted der du kan løpe fritt,og aldri mer være redd for noe.. du tok ditt siste lange pust.. "det er over nå" sier dyrlegen,å jeg knekker totalt sammen.. men jeg må forlate deg.. å reiser meg å går.. du er borte nå.. jeg kan ikke fatte det.

jeg savner deg så inderlig,å tårene bare strømmer på.. Jeg er så glad for den tiden vi fikk sammen,jeg fikk alltid se de beste sidene ved deg,de som andre så som "den skumle hunden" som var så uforutsigbar.. men for meg var du perfekt,jeg kommer aldri til å glemme deg,og du kommer alltid til å være i hjertet mitt,kjære Kira jenta mi. Jeg elsker deg..

takk for fine svar 

dette er det verste jeg noen gang har gjort.. klarer ikke slutte å tenke på henne :"(

tenker hele tiden på om jeg gjorde det rette,eller om det er mer jeg kunne gjort for henne.. men hun slipper å gå å være engstelig mer ihvertfall..

savner deg, Kira!! :"(

Uff, nå triller tårene for fult her :( Synes du gjorde det rette jeg og var utrolig sterk på hennes vegne! Masse varme tanker og klemmer sendes herfra. Har vår kjær golden så altfor friskt i minne selv om det snart er 2 år siden vi lot han slippe. Så på bilder av han i stad faktisk og det felles fortsatt tårer her over han, men jeg VET i hjertet mitt at jeg gjorde det rette for han. DET gjorde du for vovven din også. De etterlater er stort tomrom hos oss når de blir borte, men så lenge man minnes de lever de jo videre i oss :) Hun sitter nok å venter på deg ved regnbuebroen :)

Vi har bestilt et slikt nå som ungene skal få tenne for ham for de savner han sårt enda de også

http://www.pet-loss-rainbow-bridge-candles.com/

Huff her renner snørr og tårer. For en grusom avgjørelse, men helt sikkert den riktige. Men det er så sårt og vondt når slik hender. Man blir jo så uendelig glad i disse hundene våre. Selv mistet jeg min første hund for et par år siden, og fremdeles har jeg et stor tomrom i hjertet der han er revet bort.

Det var virkelig en fin ting å kunne tenne et slikt lys. Fikk lyst til å kjøpe et slikt jeg også og kunne tenne for min kjære venn. Jeg lagde minnealter til ham, som jeg hadde flere måneder etter kan døde. Med bilder hav han, stearinglys i blått, duk, og halsbåndet hans med brikken på. har fremdeles masse bilder av han fremme, for han skal aldri glemmes.

Det er vondt å miste de. Det hjelper å gråte, og tenke på gode minner.

trøsteklem

Kondolerer. 

Har vært med på akkurat det samme - å måtte avlive en hund fordi den ikke  taklet verken nye mennesker eller nye hunder uten å nærmest få nervøst sammenbrudd. Mye ble forsøkt, men verden opplevdes rett og slett for skummel for hunden.... Av hensyn til hunden valgte vi å la den slippe å lide psykisk mer... men fy f*** så vond en avgjørelse.  Helt klart det verste jeg noensinne har vært med på også, tvilen om man virkelig har prøvd alt, det å føle at man leker gud... osv...

Trøster meg selv med det samme som jeg har tenkt til å si til deg:

Kira har for første gang ordentlig fred.

Så fryktelig trist. Kondolerer så masse! Men du gjorde nok det rette for hunden din, selv om jeg ikke en gang klarer å tenke meg hvor grusomt det var.

Klem

tusen takk for mange fine svar. :)

leste om "the rainbow-bridge" å det får meg til å tenke på at hun har det bra der hun er nå :) Å at jeg en gang møter henne igjen der. <3

går ikke en dag uten at jeg tenker på henne.. Hun var jo for meg helt perfekt,å fikk se alle de gode sidene hennes. de som alle andre så som "bikkja som er nervevrak og som kan bite og skade noen når som helst".. Hun var så snill mot meg,å vi hadde et spesielt forhold.. æsj,nå begynner tårene å presse på igjen.. :"(

prøver hardt å tenke på at hun har det bra nå,og ikke er redd lenger.. hun kan slappe av nå..

takk for alle trøsteklemmene og de fine ordene deres

Så forferdelig trist... 

Tårene presser på her nå ... :"(

Jeg håper jeg klarer å takle det når min første hund må forlate denne verden ..og håper det blir lenge til.

Ver sterk og tenk på alt det gode dere har opplevd ilag!!

Kondolerer 

PIMPA:
det er så mye varme, mot og handlings kraft i ordene dine. Jeg gråter og føler med deg.

Klem fra meg og slikk fra Pimpa.

tusen takk!

det er nå en uke siden hun ble borte.. :"( å jeg tenker på henne hele tiden,å på de minnene vi har. Hun var gò jenta mi,og har en spesiell plass i hjerte mitt..

klem tilbake til både deg og Pimpa :)

Hei... så ikke tråden din før nå:

Uff... så leit. Vet jo hvor mye du har prøvd og jobbet for at hun skulle ha det bra ! Men ut i fra det du beksrev, så har hun det nok bedre nå. Men leit og vondt er det uansett!

Vi tenker på deg og dine også.. goklemmer fra oss <3

Utolig levende skrevet. Tydelig at du har gitt full innsats!

Føler med deg..Virkelig.. Måtte selv,  ifjor, ta liv av ei to år gammel frøken pga ekstrem nervøsitet. Så det du skrev satte mange tanker tilbake. Var som og lese om Ronja..

Du må ta en dag av gangen..Desverre er det noen som har det bedre på de evige jaktmarker.. Der hvor de slipper og føle sinne, redsel og eller ha vondt noe plass....

*trøsteklem*