Så flinke mange er til og sitte på sin høye hest! Pass på så dere ikke detter, fallet kan bli høyt!

 Bra av dere som har tatt dere i det og heller gitt råd :)

TS: Sendt deg PM:)

Mutley:

Ja ja - som jeg skrev tidligere - har du ikke erfart hvordan det er å sitte med ansvar for barn og være alvorlig syk så kan du kanskje ikke forestille deg hvordan det er. Det at du mener det er  "mer enn nok å finne på" i en slik situasjon forteller bare klart og tydelig at du skriver om noe du vet ikke noe om.

Det blir litt for lettvint å si at siden jeg ikke har egne barn, så vet jeg ikke hva jeg snakker om. På hvilken måte mener du at jeg tar feil i at det er mer enn nok å finne på?

Dersom barna er vant med å sitte inne foran tv"n hver dag hele uka, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å finne på noe annet. Men likevel.

Har man venner i nærheten, så kan man se tv hos dem antar jeg? Hvis det er noe man må (?) få sett.

Fint om du rydder litt i siteringen :)

Pizjuan:

 

Det blir litt for lettvint å si at siden jeg ikke har egne barn, så vet jeg ikke hva jeg snakker om. På hvilken måte mener du at jeg tar feil i at det er mer enn nok å finne på?

Dersom barna er vant med å sitte inne foran tv"n hver dag hele uka, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å finne på noe annet. Men likevel.

Har man venner i nærheten, så kan man se tv hos dem antar jeg? Hvis det er noe man må (?) få sett.

Fint om du rydder litt i siteringen :)

Jeg tror ikke det dreier seg om det å MÅTTE SE TV. Det går mer på det å skulle nekte ungene noe, ta fra dem et gode, sånn helt plutselig bare fordi man selv har skapt seg et problem. Selv jeg som verken har, skal ha, eller liker unger noe særlig, ser den :)

Så det TS trenger råd om angående greia med f.eks. TVen er hvordan man eventuelt KAN løse dette?

Jeg kan f.eks. se for meg å prøve å snakke med ungene om dette, noe i duren "Dere.. klarer vi oss kanskje uten TVtitting i noen få uker? For hunden sin skyld, og hundevalpene som kommer?" - Og litt om at det kan bli kjipt kanskje, men dette klarer vi sammen vel? En utfordring for hele familien lagt frem på en litt positiv måte, og felles samtale om alternativer til TVtittinga. Istedetfor en "Beklager, men sånn blir det og jeg bestemmer. Trist, leit." -situasjon

Eventuelt kan et alternativ være å få lånt en mindre TV, en som faktisk går opp den bratte trappestiga og kan være på soverommet? Om TS er heldig og kjenner noen som har en liten ekstratv stående :)

EDIT: Og om man får til dette med nada TV en liten stund, og man kjenner noen som kan hjelpe til med det.. Få tatt opp noen favorittprogrammer, om man har eller kan låne en avspiller for det, som man har å se frem til senere som belønning?

Pizjuan:

Det blir litt for lettvint å si at siden jeg ikke har egne barn, så vet jeg ikke hva jeg snakker om. På hvilken måte mener du at jeg tar feil i at det er mer enn nok å finne på?

Dersom barna er vant med å sitte inne foran tv"n hver dag hele uka, så skjønner jeg at det kan være vanskelig å finne på noe annet. Men likevel.

Har man venner i nærheten, så kan man se tv hos dem antar jeg? Hvis det er noe man må (?) få sett.

Fint om du rydder litt i siteringen :)

Rydding i siteringen er vist vanskelig :) Jeg prøver, men må prøve meg fram og det blir ikke altid riktig.

OK - hva mer skal man finne på uten at det koster en voksen noe? Mine (fra 6-9 år nå, var 1- 4 når jeg var syk) feks liker å tegne, klippe/lime, bygge lego, klinkerkule bane, bil bane, snekkring, skogstur, fisking, ski, fotball, trampoline, venner, sykling, PC spill, nintendo - sikkert mange flere ting, men det er dette jeg kommer på i farta.Og av disse tingene så er det mange man kan mene ikke trenger meg - men jammen gjør dem det. Krise når det er krangle om en bestemt lego bit. Klinkerkule som forsvinner bak skapet. Håndkle for å tørke trampoline. Det er bare eksempel på det som forstyrrer meg når jeg sitter her ved PC og prøver å få gjort noe. Skal man faktisk få helt ro en liten halv time så er det nesten bare TV som gir det garantert. Noen ganger andre ting ja - men TV er så å si garantert ro. Og er man syk og trenger litt ro for å ta seg inn så blir den roen kjempe viktig. Ofte for meg er den kort stund de se TV den eneste tidpunkt på dagen jeg kan regne med fred og ro. 

Det er mine erfaringer, så jeg kan lett forstå at TS sier at det er ikke aktuelt å nekte TV i 3 uker. (Og jeg er svart restriktiv med TV, de har ikke det på støtt.)

Så hvis det ikke var lov å avlive friske hunder? hvor skulle de havnet da?

Skulle de blitt ulovlig avlivet?

Eller skulle staten bygd hundeoppbevaringsentre eller hvordan skulle hunder blitt ivaretatt?

Zapp:

Så hvis det ikke var lov å avlive friske hunder? hvor skulle de havnet da?

Skulle de blitt ulovlig avlivet?

Eller skulle staten bygd hundeoppbevaringsentre eller hvordan skulle hunder blitt ivaretatt?

Snusken:

Zapp:

Så hvis det ikke var lov å avlive friske hunder? hvor skulle de havnet da?

Skulle de blitt ulovlig avlivet?

Eller skulle staten bygd hundeoppbevaringsentre eller hvordan skulle hunder blitt ivaretatt?

De ligger jo trygt på serveren til finn.no mens de venter på å bli solgt :)

No worries !

Så klart! - Herlig :)

Snusken:

De ligger jo trygt på serveren til finn.no mens de venter på å bli solgt :)

No worries !

oho, problem solved! ...

Pizjuan:

 

Hvis man krever nærmest perfekte hjem, så står man overfor en bortimot umulig oppgave, men at det ikke skal være mulig å gi de normalt gode hjem høres merkelig ut.

Man kan jo bli nysgjerrig på hva slags ekstrem-rase dette kan være, selv om det ikke er noe som TS kommer til å svare på.

Jeg synes kanskje det er på tide at du vurderer å skjemme deg.

RRene:

Pizjuan:

 

Hvis man krever nærmest perfekte hjem, så står man overfor en bortimot umulig oppgave, men at det ikke skal være mulig å gi de normalt gode hjem høres merkelig ut.

Man kan jo bli nysgjerrig på hva slags ekstrem-rase dette kan være, selv om det ikke er noe som TS kommer til å svare på.

 

 

Jeg synes kanskje det er på tide at du vurderer å skjemme deg.

Signerer!

Mulig dette er et veeeldigt dumt spørsmål...Men har du utelukket inbildt svangerskap??

Hvis du ikke har lagt merke til at magen har vokst underveis?!

 Lykke til!!

Dette var utrivelig å lese.

Først har TS et pest eller kolera valg å ta. Og så all den møkka som kommer som svar. Heldigvis har det kommet noen konstruktive svar. Vanligvis synes jeg det bare er tull med svar som er rene støtte-erklæringer uten noe annet å bidra med, men i denne tråden trengs disse svarene som motvekt mot selvrettferdige bedrevitere.

Å være syk en uke er ikke det samme som å være syk lenge. Å være syk noen måneder er heller ikke det samme som å være kronisk syk. Ingen steder har det stått at TS har et forbigående helseproblem. Siden tispen allerede var planlagt omplassert antar jeg at dette er et langvarig problem.

Den dagen en må vurdere å velge mellom personlig hygiene og vanlig renhold i hjemmet, da begynner en kansje å skjønne at når TS her skriver at h?n ikke KAN ta seg av hele kullet, da kan det hende at dette faktisk stemmer. Det er ikke alle som har den luksus at de kan velge på linje med "alle" andre. Jeg vet ikke om dette passer i TSs situasjon, men det vet heller ikke noen andre her. Så hva med å slutte å tro at alle kan om de vil?

TS:

Jeg har aldri hatt valpekull, men jeg er oppvokst med katter som klemte ut unger en gang i året. Mange sa at katten skulle ha ro og være alene under fødselen, og med det samme ungene var født. Hjemme erfarte vi at det var forskjell fra katt til katt, noen ville være i fred, andre ville snakkes med, og den ene ville strykes på magen under riene. Jeg tror det er like mye forskjell på hunder som på katter. Du kjenner din hund best, og kan best vurdere hva som er riktig for henne. For de fleste hunder som er trygge i hjemmet sitt, så må de vel kunne ha valper på gangen eller kjøkkenet. Jeg ville kansje valgt kjøkkenet, siden jeg antar det er mindre gjennomgang der.

Jeg vet ikke hvor du bor, men det finnes kansje steder som tar i mot drektige tisper. Kansje kan dyrebeskyttelsen hjelpe med fosterhjem til tispe og valper?  Jeg vet ikke, men det kan være verdt en telefon.

Å skulle velge hvilke som evt. får leve er forferdelig. Som andre her har sagt, behold evt. valper av det kjønnet som er mest salgbart. Så får du prøve å være kynisk, prøve å finne de to eller tre som du tror kan bli de beste hundene.

Jeg er enig med deg i at valpene bør selges til noe redusert pris siden foreldrene ikke var klargjort for avl enda. Jeg ville nok slått av en tusenlapp eller tre av vanlig valpepris. Men ikke mer siden du har grunn til å tro at hundene er bra nok.

Om du velger å beholde alle eller noen, gjør det til et familieprosjekt. Barn er mer tilbøyelig til å ta hensyn når de føler at dette er noe de har del i.Som noen nevnte i annen sammenheng, kryss av på kalenderen og tell ned til barna kan få oppgaver med valpene.

Lykke til, håper du klarer å finne en løsning du kan håndtere uten for store problemer.

Matmora:
Når du sa ja til å ha ei tispe i tillegg til hannhund, så kan det skje uhell. Når uhellet først er ute så får du jaggu være deg ditt ansvar bevisst og ta vare på tispa og valpene til de har fått nye gode hjem, det er eneste løsning i mine øyne.

Hva om personen føler at dette blir en alt for stor oppgave med tanke på mange faktorer som spiller inn.. ska man fremdeles da beholde alle valpene og kansje ikke greie å gji dem det de fortjener og som resultat av det kan det hende de må bli avlivet rundt 2 år gamle??

Syns ikke det er noe bedre, enn å tenke over muligetene og alternativene før de kommer!!

Alle som synes dette høres så lett ut kan kanskje passe tispen og valpene til trådstarter frem til valpene er solgt mot halve fortjenesten eller noe? Eller passer det dårlig? :)

Matmora:
Når du sa ja til å ha ei tispe i tillegg til hannhund, så kan det skje uhell. Når uhellet først er ute så får du jaggu være deg ditt ansvar bevisst og ta vare på tispa og valpene til de har fått nye gode hjem, det er eneste løsning i mine øyne.

Jeg synes ikke selv det er ansvarlig å oppdra et helt kull om jeg ikke tror jeg klarer det.. Og grunnene til at jeg tviler er ting jeg ikke kan endre på, derfor er jeg jo også i denne situasjone at jeg må velge.

Hva når den eneste løsningen du ser ikke er gjennomførbar? Hva er da den nest beste løsningen? Det er det jeg ønsker svar på, selvfølgelig skulle jeg gjerne hatt hele kullet, oppdratt de bra, funnet gode hjem etc. Men dette tror jeg ikke er mulig med de begrensningene jeg har, derfor må jeg se på alternativer..

Selv der valpene er planlagte, foreldrene avlsgodkjente med topp helsestatistikk og høy premiering OG eier har kapasitet nok til å ta seg av kullet. Selv da er det vanskelig å finne gode hjem til valpene sine. Og det i helt alminnelig ikke-krevende raser tilogmed.

Man må regne med å få tilbake en eller fler til omplassering og man må regne med at man kanskje kan få beskjed om at en av de er avlivet uten grunn og andre "normale" negative konsekvenser av at veldig mange valpekjøpere er for lite hundeminded.

Og når det er virkeligheten sånn rundt omkring, hvorfor skal de som ikke har hverken et ønske om valper eller føler seg ha kapasitet nok til å orke jobben da gjøredet.

Virkeligheten vår ER at det fødes alt for mange valper. Og at alt for mange av de ikke får stabile gode hjem resten av livet.

En tjuvparring skjer lett. Og det er ille for eier å ikke oppdage det i tide til abort. Men valper skal ikke være en STRAFF for en eier som har vært uheldig. De skal være ønsket. Både av oppdretter og kjøpere. Og når mange kjøpere bare ønsker seg valp der og da, og ikke hund hele livet kanskje? så  hadde mange valper vært bedre tjent med å ikke bli født.

Som en så riktig skriver oppe i tråden. Døde valper lider ikke. Og det er ingen grunn til at noen skal ønske T.S å måtte stå løpet ut! Fordi noe annet liksom er moralsk forkastelig. For det er det bare ikke.

Sofakongen:

Alle som synes dette høres så lett ut kan kanskje passe tispen og valpene til trådstarter frem til valpene er solgt mot halve fortjenesten eller noe? Eller passer det dårlig? :)

 

BRA SKREVET:D

Å ha et valpekull er mye jobb. Spesielt de siste ukene når de skal ha sin del av preging og miljøtrening. Og hvis valpene er inne i tillegg så har man vasking og tørking av bæsj flere ganger i døgnet. Å kombinere det med sykdom og barn kan være veldig krevende. Å avlive noen av valpene for å gjøre denne jobben lettere kan være en løsning. To valper tar mye mindre plass enn seks...

To er minimum synes jeg fordi de trenger noen jevnstore å teste tenner og krefter på. Noen som sier ifra når det bites og lekes for hardt. Melkeproduksjonen hos tispa vil tilpasse seg til det antallet valper hun faktisk har. Noen har mye melk før/etter fødsel, mens andre har mindre. Men etter en dag eller to har dette tilpasset seg. Så hvis man skal avlive noen av dem så anbefaler jeg å gjøre det rett etter fødsel. Da må man bare se på fødselsvekt og kjønn og gå etter det. 

Å avlive alle valpene kan gå helt greit eller tispa kan sørge veldig. Det er veldig individuelt på hvordan reaksjonen er. Noen har stor morsfølelse og tar tapet av valpene veldig tungt, mens andre ikke reagerer noe særlig. 

Tispene hos oss føder der de føler seg mest trygg sål enge vi også syns det er greit. Har hatt ei tispe som ikke under noen omstendighet ville føde inne. Hun var også veldig restriktiv på kontakt med valpene den første uka. Ei annen tispe valgte buret inne på stua. Vi laget en liten hule av buret med noen tepper, og så lenge buret er stort nok til at tispa kan ligge utstrakt i det så går det bra. Tispa og valpene var inne på stua helt til valpene behøvde mer plass, og da flyttet vi dem ut. TV og vanlig gangtrafikk forbi valpekassa var ikke noe problem for denne tispa, hun var bare glad i den ekstra oppmerksomheten. 

Jeg syns TS viser ansvar ved å innse at det kan bli for mye med et helt valpekull. Det er MYE jobb, men også veldig givende.  

Nå har jeg faktisk tatt meg tid til å lese gjennom hele tråden. Og jeg er hjertens enig med dere som støtter TS her.

Uhell kan skje selv de beste, og når det først har skjedd, så synes jeg faktisk det er ganske tøft av TS å legge fram saken sånn som h*n gjør, innrømmer feil, innser sine begrensninger, er villig til å gjøre det som kan gjøres av innsats for å gjøre dette på en best mulig måte og spør om råd. Skjønner godt at det er mye kunnskap som mangler om temaet avl, da dette heller aldri var planen.
Det er veldig veldig mange som har fertil både tispe og hannhund under samme tak. Mange av disse er nok grunnen til en del ikke-planlagte valper, og noen ganger går det bra, mens andre ganger blir det ført videre gener som absolutt ikke burde vært avlet på.
Jeg synes faktisk det er beundringsverdig av TS å legge seg så lagelig til for hugg fra dem som er prinsippielt uenige, men likevel innser at det kanskje ikke er mulig å gi et helt kull den oppfølgingen som trengs for at det skal bli skikkelige hunder av dem. Det er vel ikke særlig mange som synes det er kjekt å avlive friske valper? Det må da være langt å foretrekke å ta en abortsprøyte, hvis man har mulighet til det, men da må man jo også vite om paringen. Men jeg skjønner ikke hvorfor man tror det er bedre for disse hundene å leve opp, dersom de ikke kan få de det trenger for å bli velfungerende hunder?
Hvis det f.eks. er en rase som tiltrekker seg tvilsomme kjøpere, og som i tillegg allerede ikke har et marked med særlig etterspørsel, så er det vel ikke bedre at TS først sliter seg ut, lider økonomisk og fysisk, av å ta seg av et kull valper, som likevel kanskje ikke får det de trenger, for så å ha valget mellom "dårlige" valpekjøpere, omplasseringssentere eller avliving av unghunder, eller å ha totalt ulevelige tilstander i heimen.

Jeg skjønner i hvert fall ikke behovet for å drive å kjefte på og rakke ned på en oppriktig sjel som ber om hjelp i vanskelig situasjon. Man har lov å være uenig, men man har også lov å tenke seg om en gang før man poster ting som er (i hvert fall på grensen til) personangrep. Jeg er også imponert over TS" evne til å ta til seg konstruktive råd og tilbakemeldinger og (tilsynelatende) ignorere det som ikke er nyttig.

Som sagt over her: En død hund lider ikke (selv om jeg hater den frasen selv).
Markedet for hunder er langt over mettet for mange tusen hunder siden. Det vil si at mange av disse blir avlivet sånn det er allerede. Jeg synes detter er utrolig trist, men også en av livets harde realiteter.

Hvis du, TS, kan få registrert valpene, gjerne røntget hannen i hvert fall, og evt tispen når valpene er store nok til at de tåler at mor er utslått en dag, så ville nok jeg personlig likevel tatt redusert pris, siden det fortsatt var et uhell, men du burde kunne unngå å gå i minus.
Det høres uansett ut som du har ansvarlige alternativer, forholdene tatt i betraktning, og det er bare du som kan vite hva du har kapasitet til. Jeg vil ønske deg lykke til videre, samme hva du velger.

Shelby:

Sofakongen:

Alle som synes dette høres så lett ut kan kanskje passe tispen og valpene til trådstarter frem til valpene er solgt mot halve fortjenesten eller noe? Eller passer det dårlig? :)

 

 

 

BRA SKREVET:D

:)

Sofakongen:

Alle som synes dette høres så lett ut kan kanskje passe tispen og valpene til trådstarter frem til valpene er solgt mot halve fortjenesten eller noe? Eller passer det dårlig? :)

 

Og dette er etter min mening det beste forslaget som er kommet hittil i denne tråden! :) *applauderer*

Sofakongen:

Alle som synes dette høres så lett ut kan kanskje passe tispen og valpene til trådstarter frem til valpene er solgt mot halve fortjenesten eller noe? Eller passer det dårlig? :)

 

Angelcharm:

Sofakongen:

Alle som synes dette høres så lett ut kan kanskje passe tispen og valpene til trådstarter frem til valpene er solgt mot halve fortjenesten eller noe? Eller passer det dårlig? :)

 

Etter å ha skummet igjennom tråden, må jeg si at dette var dagens beste innlegg ;) Stiller meg helt og fullt bak forslaget..og regner med det er mange som melder seg på PM til TS ;)

Jah, det regner jeg også med!! virker jo som om det er mange her som mener at det ikke skal være noe problem så ;)