canisminor:

CyberPusur:En god leder vil også vurdere underveis om metoden fungerer etter hensikten, og vil sette inn tiltak om det ikke virker. En god leder vil også med sin kjennskap til hunden passe på at metoden brukes riktig for akkurat den hunden.

Dersom vi diskuterer  lederskap i sin alminnelighet? Og hundeiere i sin alminnelighet? Hvem avgjør hva som er godt lederskap? Den "erfarne" hundeeieren som har valgt sin metode og ikke vet spesielt mye om andre metoder eller andre raser enn den h*n har? Førstegangseieren som som ser at valpen fungerer OK som er tilfreds med det? Osv. Sålenge man ikke opplever å ha en problemhund man ikke mestrer vil vel de fleste anse sitt hundehold som bra, og derfor er en god leder? Uten nødvendigvis å være det?

Å definere en god leder er selvsagt ikke rett frem. Det er jo også en subjektiv vurdering hvor "god" den er. Akkurat som det er vanskelig å definere gode foreldre...

For meg er det viktigste med begrepet at det understreker ansvaret man har. Har man en problemhund, har man ansvaret for å prøve å finne ut av det. 

Normanna:Jeg vet da sannelig om jeg er så mye klokere. Jeg tror kanskje at dere som har et forhold til begrepet har klart for dere hva det betyr, vi andre ikke. For meg gir det lite å si at jeg har ett sett med lederskap ved å "definere og er bevisst hvilke rammer du har for ditt hundehold", om jeg ikke lykkes i dette. Det hjelper jo lite å være bevisst, om man mangler de ferdigheter som skal til for å lykkes.

I tillegg er det jo slik at vi alle definerer forskjellige mål for vårt hundehold. Det er om er et krav for deg, er kanskje uviktig for meg. Dermed kan min hund fremstå som helt håpløs i dine øyne, mens hun kanskje er helt innenfor de rammene jeg har satt i mine øyne.

Nei, jo mer jeg tenker på det jo mindre føler jeg at begrepet lederskap gir noen konkret mening. Derimot er jeg enig i at det er lurt å definere på forhånd hva man ønsker å lære sin hund, og være forutsigbar og konsekvent mht til å lære hunden dette. Men jeg tenker på det som elementær hundetrening, ikke lederskap. Og jeg tror vi er mange som feiler her. Men det er fordi vi ikke er så skrekkelig nøye med resultatet, i motsetning til de mest ivrige trenere og konkurranse-hundeeiere. Om det gjør oss til mindre ledere har jeg altså fremdeles ikke helt klart for meg.

canisminor:

CyberPusur:En god leder vil også vurdere underveis om metoden fungerer etter hensikten, og vil sette inn tiltak om det ikke virker. En god leder vil også med sin kjennskap til hunden passe på at metoden brukes riktig for akkurat den hunden.

Dersom vi diskuterer  lederskap i sin alminnelighet? Og hundeiere i sin alminnelighet? Hvem avgjør hva som er godt lederskap? Den "erfarne" hundeeieren som har valgt sin metode og ikke vet spesielt mye om andre metoder eller andre raser enn den h*n har? Førstegangseieren som som ser at valpen fungerer OK som er tilfreds med det? Osv. Sålenge man ikke opplever å ha en problemhund man ikke mestrer vil vel de fleste anse sitt hundehold som bra, og derfor er en god leder? Uten nødvendigvis å være det?

CyberPusur:For meg er det viktigste med begrepet at det understreker ansvaret man har.

canisminor:
 Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

Angelcharm:

canisminor:
 Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

Men etter hva jeg har forstått, gjør det underverker for kroppsholdningen ;)

Tenk deg en leder med passe høye hæler. DET blir bra holdning, det! ;)

Angelcharm:

canisminor:
 Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

Men etter hva jeg har forstått, gjør det underverker for kroppsholdningen ;)

LunaLangnese:

Angelcharm:

canisminor:
 Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

Men etter hva jeg har forstått, gjør det underverker for kroppsholdningen ;)

 

Tenk deg en leder med passe høye hæler. DET blir bra holdning, det! ;)

RED: Beklager TS og alle andre for avsporingen, men jeg forsto det slik at det faktidk virket bra på kroppsholdningen.. så da.. :)

canisminor:

CyberPusur:For meg er det viktigste med begrepet at det understreker ansvaret man har.

Hvorfor er ordet leder så viktig for enkelte hundeeiere. Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

Ordet er jo ikke viktig i seg, men for meg er det begrepet i det norske språket som dekker den rollen best, som sier litt om hvilket ansvar man har osv. 

CyberPusur:

canisminor:

CyberPusur:For meg er det viktigste med begrepet at det understreker ansvaret man har.

Hvorfor er ordet leder så viktig for enkelte hundeeiere. Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

Ordet er jo ikke viktig i seg, men for meg er det begrepet i det norske språket som dekker den rollen best, som sier litt om hvilket ansvar man har osv.

CyberPusur:

canisminor:

CyberPusur:For meg er det viktigste med begrepet at det understreker ansvaret man har.

Hvorfor er ordet leder så viktig for enkelte hundeeiere. Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

 

Ordet er jo ikke viktig i seg, men for meg er det begrepet i det norske språket som dekker den rollen best, som sier litt om hvilket ansvar man har osv. 

Normanna:

CyberPusur:

canisminor:

CyberPusur:For meg er det viktigste med begrepet at det understreker ansvaret man har.

Hvorfor er ordet leder så viktig for enkelte hundeeiere. Vi jeg bli en bedre omsorgsperson og trener for min hund dersom jeg omtalte meg som hundeleder istedet for hundeeier? 

 

Ordet er jo ikke viktig i seg, men for meg er det begrepet i det norske språket som dekker den rollen best, som sier litt om hvilket ansvar man har osv. 

Vel, egentlig er vel ord ganske viktige. Fordi det handler om kommunikasjon. Og da er vi tilbake til utgangspunktet. Min hovedinnvending mot begrepet lederskap -  når det gjelder hundehold -  er hva som opprinnelig, og hos mange fremdeles, lå i begrepet. Det var et hundehold som etter min mening ga mye ubehag for hunden og lite glede for noen av partene. Dette er en form for hundehold jeg håper skal forsvinne, og liker derfor ikke at man tar frem begrepet igjen og liksom "pusser" det opp med nytt innhold. Fordi om DU sier til din nabo at det er viktig å være en god leder for sin hund, så kan det hende at nettopp din nabo går hjem og nakkerister bikkja godt og sørger for at den aldri får sin vilje mer. For å befeste lederskapet. Jeg liker ikke begreper som det er en fare for skal medføre uønskede adferder pga misforståelser. Jeg synes man skal være konkret, og gi detaljerte råd til ferske hundeeiere om hvordan de best tar vare på hunden, hvordan de best trener den, har omsorg for den, fòrer den osv. At det er viktig og interessant ser vi jo på de utallige trådene på canis. Det hadde jo ikke vært mye til forum om alle svar på tråder om problemadferd var "gå hjem og befest lederskapet ditt".

Men jeg ville da aldri gitt noen et råd som at bare du er leder så er alt løst.

Jeg ville heller sagt noe i den gata at når man har hund er det viktig å ta den rollen på alvor, at det innebærer mye ansvar, at det er viktig å tenke over hvilke målsettinger man har, og hvordan man vil nå dem osv osv, og sikkert oppsummert det med at det handler om å være en god leder.

Jeg selv hadde hund på tiden da "Du er sjefen" boka var i vinden, men jeg føler jo langt ifra at denne perioden har tatt patent på det ordet lederskap. For meg brukes det ordet i så mange sammenhenger ellers, og har blitt så modernisert og gitt så mye bra innhold at jeg synes det passer utmerket i forholdet til hunden.

Pelskåpa:
SJEF betyr "bestemmer og setter premissene for hvilke regler som gjelder."
Lederskap er et begrep som er så befengt med ullenhet at det ikke er bare hundefolk som krangler om definisjonen…

http://web.bi.no/forskning/papers.nsf/wResearchReports/B098C8F8BCB4D510C12570590049B89C

http://www.forskning.no/artikler/2005/mai/1113568078.58

http://www.12manage.com/i_l.html

Så for min del holder jeg meg til "sjef"…..

Jeg er sjefen i heimen - dvs jeg setter føringene og premisser for hva som skal gjelde av regler. Både for barn og bikkjer. Og har det totale ansvaret for Bedriften HJEM AS.

Dette blir jo en lek med ord, sjef og leder er jo samme ord basically.

Det er klart at det er mye diskusjoner og tolkninger av slike roller, dette er viktige roller i mange sammenhenger, og kan ha stor betydning for resultater man prøver å oppnå. Det er jo kjempebra at det er en levende diskusjon, og også kjempebra at alle som har en lederrolle kjenner igjen at det er det de faktisk har, slik at de kan få all den interessante og nyttige meningsutveksling som hele tiden er rundt slike roller.

CyberPusur:Dette blir jo en lek med ord, sjef og leder er jo samme ord basically.

canisminor:

CyberPusur:Dette blir jo en lek med ord, sjef og leder er jo samme ord basically.

Jeg har i ulike sammenhenger vært  formell og uformell sjef og leder. For meg er ordet  rimelig uintressant. Det som er intressant er vel mer forståelsen av rollen, måten man utfører funksjonen og resultatene som oppnås? Det er vel neppe slik at man går rundt og tenker at nå er jeg sjef og må markere meg som det ovenfor underordnede - i den sammenheng vi nå diskuterer handler det om et umælende dyr som er helt avhengig av "sjefens" eller "lederskapets" mer eller mindre begripelige inn- og utfall.

Ordet i seg er jo bare et ord. Men om man er bevisst på at man innehar en lederrolle, så antar jeg at man i diskusjoner ang ledelse vil følge litt ekstra nøye med, og kanskje stadig lære noe.

Dette med "markering seg" som sjef hører vel til som tror med på dominans?

Men selvsagt skal man være tilgjengelig som leder, og tydelig vise at man tar ansvar. 

vis det er så veldig bra og trene kun positivt, og at det virker i 99 % av tilfellene.

hvorfor er det da ikke noen som hevder seg fra denne leiren? alle de øverste på samtlige NM i 2009 og til nå i 2010(LP, AG, NBF, IPO, SchH, dobber, rottis) har jeg sett korrigerehunden sin.

er det slik at 100% positivt virker så godt at en ikke kommer til mål?

ærlig til dovre fall:er det slik at 100% positivt virker så godt at en ikke kommer til mål?

canisminor:

ærlig til dovre fall:er det slik at 100% positivt virker så godt at en ikke kommer til mål?

Nå er det vel slik at mye av den "gammeldagse" tradisjonelle treningen har vært og er dominerende i hundesport? Derfor er det interessant hva en som trener på internasjonalt toppnivå skriver om innlæring og resultater  i sin sport. 

disse korrigerer da hund..

CyberPusur:

canisminor:

CyberPusur:Dette blir jo en lek med ord, sjef og leder er jo samme ord basically.

Jeg har i ulike sammenhenger vært  formell og uformell sjef og leder. For meg er ordet  rimelig uintressant. Det som er intressant er vel mer forståelsen av rollen, måten man utfører funksjonen og resultatene som oppnås? Det er vel neppe slik at man går rundt og tenker at nå er jeg sjef og må markere meg som det ovenfor underordnede - i den sammenheng vi nå diskuterer handler det om et umælende dyr som er helt avhengig av "sjefens" eller "lederskapets" mer eller mindre begripelige inn- og utfall.

Ordet i seg er jo bare et ord. Men om man er bevisst på at man innehar en lederrolle, så antar jeg at man i diskusjoner ang ledelse vil følge litt ekstra nøye med, og kanskje stadig lære noe.

Dette med "markering seg" som sjef hører vel til som tror med på dominans?

Men selvsagt skal man være tilgjengelig som leder, og tydelig vise at man tar ansvar. 

Pelskåpa:

CyberPusur:

canisminor:

CyberPusur:Dette blir jo en lek med ord, sjef og leder er jo samme ord basically.

Jeg har i ulike sammenhenger vært  formell og uformell sjef og leder. For meg er ordet  rimelig uintressant. Det som er intressant er vel mer forståelsen av rollen, måten man utfører funksjonen og resultatene som oppnås? Det er vel neppe slik at man går rundt og tenker at nå er jeg sjef og må markere meg som det ovenfor underordnede - i den sammenheng vi nå diskuterer handler det om et umælende dyr som er helt avhengig av "sjefens" eller "lederskapets" mer eller mindre begripelige inn- og utfall.

 

Ordet i seg er jo bare et ord. Men om man er bevisst på at man innehar en lederrolle, så antar jeg at man i diskusjoner ang ledelse vil følge litt ekstra nøye med, og kanskje stadig lære noe.

Dette med "markering seg" som sjef hører vel til som tror med på dominans?

Men selvsagt skal man være tilgjengelig som leder, og tydelig vise at man tar ansvar. 

SJEF er vel en "stilling" mer enn en markering…..Sjefen din påjobb tror vel ikke nødvendigvis på dominans fordi om han har jobben som sjef??? Men han har ansvaret for bedriften/avdelingen/posten og må ta de viktige avgjørelsene om hvilken retning skipet skal gå i….

SJEF betyr ikke dominant. LEDERSKAP klinger i mine ører, foruten ullent, mye mer fanatisk religiøst og DOMINANT.

Hvordan har du fått den oppfattelsen av lederskap? Lederskap blir da utført av enhver sjef?  

Om vi ser på artikler skrevet av Ane Møller Gabrielsen om lederskap/dominans og dets historie, så ser det ut til at dette er et relativt nytt fenomen (sett i lys av de ti-tusner av år hunder har bodd sammen med mennesker).

Lurer på hvordan de klarte seg tidligere da man ikke fokuserte på lederskap?

Hvorfor snakker vi ikke om flokk, sjef, leder, dominans innad i en familie. Er det fordi vi ikke ønsker å forholde oss til våre barn på den måten?

Hva slags forhold har du til din hund? Ser du på hunden som en kompis, et barn, en undersått som du må jobbe hardt for å bli leder/sjef/dominant over??

Jeg ser på min hund som en kompis og vi hygger oss godt sammen hjemme, på tur eller hva det måtte være :-)

Pelskåpa:
Nei, Lederskap (hva det nå enn er) blir såvisst ikke utført av enhver sjef.

Og som jeg tidligere har påpekt; LEDERSKAP er et begrep som det forskes på, fordi begrepet er så lite entydig. Og i mange miljøet gjenstand for store diskusjoner av samme grunn. Jeg har fått med meg en del slike diskusjoner både i mitt get fagmiljø, og via søsken som jobber i andre miljøer.
Og de fleste av oss legger innhold til dette begrepet utfra de erfaringer vi drar med oss gjennom livet, og utfra hvilke ideer vi har om hva lederskap er.

Du bærer tydelig med deg dine ideer om hva dette er, og de er tydelig ikke i samsvar med mine oppfatninger. Ikke rart, for vi er to personer med sannsynligvis veldig ulik bakgrunn.

En sjef blir ansatt - som sjef. Eller er det fordi han startet og eier bedriften. Jeg "startet" og er ansvarlig for min familie, og derfor sjef =overhode. Men ikke dominant.Og MITT lederskap må jeg da definere for meg selv og de jeg skal lede. Men ordet som sådan sier ingenting om hva det medfører. Ordet sjef sier bare at jeg er øverste ansvarlige som skal ta endelige beslutninger. HVORDAN jeg tar disse kommer inn under "lederskaps"-begrepet. Som altså er ganske ullent.

Man forsker på hvilken betydning lederskap har i ulike sammenhenger, hva bra lederskap er osv.

På samme måte som man forsker på læring.

Selvsagt er det mange uike oppfattelser om lederskap, er det ikke det om sjefer mener du? Om hvordan de gjør jobben sin og burde gjøre jobben sin?

 Å være sjef er en lederrolle, det mange måter å gjøre det på, og er man sjef synes jeg det er naturlig å følge med i debatter om lederskap, og stadig være ute etter å lære nye ting om hvordan lederskap oppfattes og kan formes i ulike situasjoner.