Da jeg var liten var pappaen min barskest og tøffest og viktigst i hele verden, for han gikk bare til et hull i veggen og fikk penger der!

NÅ vet jeg jo at minibank ikke er SÅ spesielt interessant..men selvsagt er papsen fortsatt tøffest og barskest :D

Ble kjempeskuffa når jeg oppdaga at Kaptein Sabeltann ikke var ekte...

Også var det her på canis at jeg ble retta på når jeg mente positiv forsterkning var når du roste hunden, og negativ forsterkning var når du kjefta på hunden og mente det skulle være straff, mens hunden mente det var positivt, så da ble det negativ forsterkning!

Også positiv straff var vel når du roste hunden og hunden mente det var en straff eller noe slikt, hahaha!

Jeg var ganske overbevist om dette fram til i sommer eller noe :) Heldigvis har jeg lært!

Jeg hadde en rimelig fresk oldemor.. som slett ikke syns at å slå en skrøne for å glede eller skremme oldebarna var ueffent ;)

Og jeg glemmer aldri skuffelsen.. da jeg som seksåring var på overnattingsbesøk...og oppdaget at oldefar slett ikke måtte sove på balkongen om natta, når han etter oldemors sigende hadde vært uskikkelig ;)

Jeg lå jo selvsagt i hans seng, ( han måtte sove på sofaen.. men det vsiste jo ikke jeg ;)) og hun pleide å husje ham ut på balkongen før jeg skulle legge meg, og si at nå måtte han bli der om natta. Så en kveld måtte jeg opp på do, og oppdaget at gubben satt i sofaen. Hvorpå jeg løp ut til oldemor og ropte,.. oldemor, oldemor.. han har kommet seg inn! Uffa meg.. gubben var godt over 70..og et av de snilleste menneskene jeg har kjent. Håper jeg har blitt noe mer empatisk med alderen...*ler*

Jeg blei lurt til å tro at alle servitører i Tyskland het Bitte!!!

Da min stefar og jeg var i Tyskland for mange år siden veddet vi om servitrisen het Bitte eller ikke, han strakk ut en hånd og sa "Bitte" og hun kom stormende....
Dette kosta meg 10 Mark, som jeg fikk igjen med renter på 18årsdagen min hehe!

Mollis:

haha morsom tråd :D Kjenner meg veldig igjen i Lassie og Hennig Olsen isen, men jeg ble virkelig sjokkert når jeg fant ut at Harald Hårfarge egentlig het Harald Hårfagre xD

Kjempemorsomt! Jeg og mannen skal begynne å kalle han Harald Hårfarge fra nå av :)

Betrella:

Det var skikkelig sjokk og nedtur for meg. Det er noen år siden svigermor jobbet der. Vet ikke hvordan det er der nå, men de så på det som en ekstra bonus.

Kommer aldri til å støtte dem med en krone.

Om du gir til frelsesarmeens julegryte, så kommer alle pengene dit de skal og går ikke i lomma på noen. For det meste til rusmissbrukere som bor på gata, og ellers til matpakker som deles ut til folk som har lite penger.

Bare så det er sagt;)

Vennegjengen min hadde en sammenkomst i kveld, og jeg kom til å nevne at jeg i dag har lært at det heter "taksameter." Hvorpå tre av dem sier, i kor, "ehm, nei, det heter takstameter!" 

Vi måtte frem med pc og Google før jeg fikk overbevist dem. "..men det heter jo takst...?" ;D

min farmor og farfar het Oluf og Emma, så da jeg ble så stor at jeg begynte å forstå noe av Oluf i rallkattli, så begynte jeg å spørre ut pappa.

joda det var han som var Lars kunne han fortelle, men hann hadde byttet navn for det ble så slitsomt når alle ville snakke med ham om det :o) trodde på dette noen dager før jeg forsto det var tull :o)

-Bea-:

Da jeg var liten var pappaen min barskest og tøffest og viktigst i hele verden, for han gikk bare til et hull i veggen og fikk penger der!

 

NÅ vet jeg jo at minibank ikke er SÅ spesielt interessant..men selvsagt er papsen fortsatt tøffest og barskest :D

Mamma overbeviste meg om at det satt en mann på innsiden, bak minibanken, og lirka sedlene gjennom sprekken.

Tror det var noen andre voksne som fortalte meg at det ikke var sant :p

Søsteren min hadde ei dukke da vi var 5 og 7 år. Det var verdens vakreste lille dukke, som hun kledde opp å dullet med etter alle kunstens regler. Jeg var kjempemisunnelig, og fikk selvfølgelig aldri lov til å låne den. Dukken ble tilslutt både sliten og møkkete, så søsteren min bestemte seg for å kaste den.

Mange år etterpå, vi var vel i slutten av tenårene begge to, kunne søsteren min fortelle meg at dukken egentlig var min! Jeg hadde fått den i 4-årsgave. Men den hadde blitt liggende en stund i et skap, og når søsteren min tok den fram og proklamerte at den var hennes, hadde jeg glemt at jeg hadde fått den. Jeg kjenner ennå at jeg er snurt for at mora eller de andre søsknene mine ikke fortalte sannheten.

Nå skal det sies at søsteren min var en furie når hun var snurt, jeg var ikke fullt så ille. Det var vel derfor hun slapp unna, for husfredens skyld..

Thorbjørn:
Når jeg var liten trodde jeg det het å plante flasker...

Jeg og! Og jeg kunne ikke begripe hvorfor man skulle på butikken for å plante flasker, hva var vitsen med det, de kom jo ikke til å spire og gro uansett.

aniine:
Da jeg var liten trodde jeg det het påaltanen, så jeg sa ...på påaltanen....

Sauborg:

Nå skal dere få føle dere enda mere lurt: Hvor mange av dere sier Gelantin? Det heter nemlig Gelatin. Bare se på pakken! Men jeg har enda tilgode å høre noen si det rett.

det visste jeg ikke! Men sier jo shelantin da...hehe:)

H.C.S:
Jeg trodde, kanskje fram til jeg var rundt 20 år, at det het taksTameter og caVriolet (og ikke taksameter og cabriolet, som jo er riktig).

Jeg husker kun en slik hendelse ifra meg, og det var da jeg så filmen som heter "om kroppen" og trodde virkelig at det fantes små mennesker som løp rundt i blodårene våre og fraktet oksygen.. Gikk to dager før jeg fikk avkreftet det..

 Ellers så har jeg vel hatt en meget kjedelig barndom :P 

H.C.S:
Jeg trodde, kanskje fram til jeg var rundt 20 år, at det het taksTameter og caVriolet (og ikke taksameter og cabriolet, som jo er riktig).

Taksameter? Heter det virkelig det?

..::Issa::..:

Ellers så har jeg vel hatt en meget kjedelig barndom :P 

Kanskje du var heldig og var omgitt av voksne som valgte å ikke føre deg bak lyset? :P