Til de som BRUKER strupekjetting: Hvorfor bruker du strupekjetting på hunden din?  

Og så til de som IKKE bruker strupekjetting : Hva tenker du om de som BRUKER strupekjetting?

Eneste kjettingen jeg har i hus er utstillingsbåndet :)

Jeg liker ikke strupkjetting fordi det er aversjonsdressur, folk rykker og napper voldsomt og påflører hunden unødig ubehag!! Derfor liker ikke jeg strupkjetting (dressurkjetting)!!

Jeg bruker det forde jeg syns det er fint. Men jeg fester båndet i den andre ringen slik at det ikke kveler om du skjønner.

Filosofien min rundt det er : Den som kan hund/ hundetrening trenger ikke å bruke det.

Den som ikke kan hund/ hundetrening bør ikke bruke det! 

R.I.P:

Til de som BRUKER strupekjetting: Hvorfor bruker du strupekjetting på hunden din?  

Og så til de som IKKE bruker strupekjetting : Hva tenker du om de som BRUKER strupekjetting?

Hva ønsker du å oppnå med dette?

HeidiB

Jeg forhåndsdømmer de som går med kjetting på hunden sin (beklager), og kan de i tillegg ikke bruke dette harry, ubehagelige og stygge halsbåndet, da er de satt i en mindre sjarmerende bås fort som fy! (beklager igjen)

;)

Dagens smarte ord på Canis:

dogangel:

Den som kan hund/ hundetrening trenger ikke å bruke det.

Den som ikke kan hund/ hundetrening bør ikke bruke det! 

:)

jeg si, jeg bruker det ikke. Jeg tar også av det vanlige halsbåndet på bikkja så ofte som mulig.

Det meste er sagt tidligere, jeg forstår ikke hva de som utstyrer en hund med kjettinghalsbånd tenker (eller jeg har nok noen tanker om det). Jeg misliker faktisk også kjetting/lenke uten strup. Det er rett og slett ett idiotisk materiale å henge omkring halsen på en hund.

Jeg kom i diskusjon med en som jobber på en dyrebutikk for en tid tilbake, der denne skulle begrunne hvorfor slike bånd kunne være hensiktsmessige og hvorfor de solgte slikt. Det som kom ut av munnen på denne personen var så kunnskapsløst at jeg frøs på ryggen.

Jeg bruker ikke kjetting på mine, og i likhet med noen over her, så forhåndsdømmer også jeg folk som bruker kjetting.

På utstilling nå nylig hadde vi plassert oss ved schæfer-folket, og så at de alle hadde en spesiell kjetting rundt halsen på hundene sine. Med en slags anretning foran ved strupen som sikkert hadde en funksjon, er vel andre her som har mer peiling på akkurat dette...  Vi satt der på samme sted i minst to timer, så vi hadde god tid til å observere. Schæferen som skulle inn i BIS-ringen virket veldig stresset. Den stod aldri stille, travet frem og tilbake absolutt hele tiden, peste og så seg rundt og falt ikke til ro et eneste sekund. Og handleren rykket i lenka stadig vekk, med noen sekunders mellomrom. Det virket også som at hunden var vant til rykking i halsen, for den reagerte aldri på all denne rykkinga...

La også merke til en annen schæfer. De stod på rekka i oppsamlingsringen, klare for å gå inn i finaleringen. Så bjeffer schæferen en gang, og handleren rykket først kraftig i kjettingen, før hun tok et saftig grep i nakkeskinnet til hunden og vred. Rett bak disse står en dame jeg vet arrangerer kurs basert på klikkertreningsprinsippene. Hun så ganske forskrekket ut, for å si det sånn;)

HeidiB:

R.I.P:

Til de som BRUKER strupekjetting: Hvorfor bruker du strupekjetting på hunden din?  

Og så til de som IKKE bruker strupekjetting : Hva tenker du om de som BRUKER strupekjetting?

 

 

 

Hva ønsker du å oppnå med dette?

Ikke noe egentlig. Bare en tanke som dukket opp, fordi jeg selv ikke liker strupekjettinger. Og tenker gjerne når jeg ser andre med slike, at de har en sinna hund, eller at de ikke har fått til å trene den så de må bruke det for å få kontroll .. så derfor så tenkte jeg det kunne være greit å gøre andres tanker rundt dette.

HeidiB

har kunskap nok til å vurdere utstyr, metoder og behov ut i fra bruk, oppgaver og løsninger.

Hvis jeg først må gi en korreksjon, vil jeg heller gi den og bli ferdig med den med en eneste gang enn å dra ut kommunikasjonen i langdrag. Det skal som andre verktøy ikke misbrukes og har man en hund som går og trekker i båndet eller liknende er strup helt feil. Den skal ikke kvele hunden eller være ubehagelig annet enn ved direkte korreksjoner og de skal være korte og konsise. Og der føler jeg at mange eiler både av de som er sterkest i mot og de som er for strupebåndene.

En helstrup som ikke er i direkte bruk er løsere rundt hundens hals enn mange andre halsbånd.

De som dømmer en hundeeier på grunn av et halsbånd eller andre "enkle" ting er ikke av de med mest praktisk erfaring innenfor ulike hunder og ulike forhold for å si det mildt etter min erfaring.

Man må se an hele bildet.

Man får ikke et snillere og bedre hundehold av at halsbåndet er uten strup og lommene fulle av godteri.

Derimot er godbiter flotte hjelpere og det finnes andre hjelpere også som man må vurdere blant annet ut i fra hva man opplever fungerer.

Kan ikke tenke meg at det ville finnes så mange ulike halsbånd dersom alle var enige om en løsning fungerte for alle.

Derimot kan man helt sikkert se utatd ut som en snillere hundeeier og i denne sammenhengen er vel det aller viktigst for noen, at ingen reagerer negativt uansett hva man gjør.

For er det altså slik at hvis jeg har et mykt lærhalsbånd på vovven istedet for den stygge farlige ekle osv. kjettingen har jeg altså mer kunnskap? Kan hundetrening osv?

I såfall er jeg glad for at jeg ikke har så mye kunnskap at jeg har blitt så ensporet at jeg ikke vil lære av folk som også bruker metoder jeg ikke bruker uansett om det er på den ene eller andre måten.

Pelskåpa:
Niks! Slik finnes ikke i mitt hus!



Makter ikke tanken på at hundene mine skal oppleve at jeg prøver å kvele dem....

Tassen har jo sine lekre, behagelige, spesialtilpassede halsbånd fra Vibri - som tas av når han er inne. Skal jeg bruke kjetting så er det kun fordi jeg synes det gir en barsk "look". Tassen går uansett alltid løs så om han har på seg en kjetting så har det ikke noe å si. Men vi har ikke kjetting og ja, jeg er rask til å dømme de som går med hund i bånd og strupekjetting.

RED: Vi bruker alltid sele (Vibri selvfølgelig) når jeg vet at han må gå i bånd.

Det er strupekjetting på utstillingsbåndet. Og når jeg tar det frem danser Luna rundt meg til hun får sjansen til å stupe inn i det. Når jeg skal ta det av prøver hun å vri seg unna. Det hender så mye bra når hun har det på. Det har kansje noe med saken å gjøre at vi klikkertrener til utstilling. ;)

Ellers bruker vi lærhalsbånd ute (vanligvis, det hender jeg glemmer å ta det på om vi bare skal i hagen), ingenting inne.

Julegave til oss fra meg blir sele som hun kan få trekke i, på fjellturene.

vilja:

For er det altså slik at hvis jeg har et mykt lærhalsbånd på vovven istedet for den stygge farlige ekle osv. kjettingen har jeg altså mer kunnskap? Kan hundetrening osv?

Oisann da, Vilja. Tror ikke noen mente dette så iherdig som du har utredet her nå altså ;) Jeg klippet vekk et langt innlegg, men hele innlegget ditt gikk jo i dette. Jeg tror du fint kan ro"en litt :)

Når man selv skriver at man forhåndsdømmer, så kan det kanskje ligge litt i det at man er klar over at det er nettopp det man gjør? Og med det som innebærer?

Selv har du nå i denne tråden forhåndsdømt en liten gjeng på Canis ut fra litt tekst, og tillagt de en hel haug meninger de sannsynligvis ikke har. Litt drøyt.

jeg bruker ikke strupekjetting.  

men har ingen ting i mot at andre bruker det så lenge folk ikke bruker det til å la hunden trekke med det 

Det som nok frustrerer meg er mangelen på å se utenfor sin egen boks. Det probelemet er ikke bare et canisproblem, men et hundeeier/hundemiljø problem i stor grad.

Selvsagt er det å røske og rive i kjetting helt håpløst.

Like håpløst som jeg oppfatter det å skrike til en hund uansett remedier man har på hunden.

For meg er dårlig kontakt med hunden dårlig kontakt og ikke avhengig av utstyret.

De situasjonene der hunden rykkes hit og dit, beviser man jo uansett ikke at verktøyet er et verktøy, men tvert om egen mangel på evne til å håndtere hund.

Det jeg vel reagerte på er det jeg leste som en konklusjon om at strup = dårlig hundekunnskap. Det oppfatter jeg som i beste fall en veldig forenkling.

Det blir for enkel logikk for meg.

Alt til sitt bruk, tenker jeg. Og jeg kan også for all del konkludere med at metoder er ting jeg ikke vil bruke, men jeg prøver å holde meg til å dømme metoden eller treningsformen.

Få andre miljøer jeg er inne i har en så pågående måte å fortelle andre at de tar feil på som hundemiljøet. Det er som hundeeier jeg har opplevd mest rare situasjoner, fra de som tar seg tilrette og skal gi hunden min mat uten å spørre, til de som forteller meg hva jeg burde eller ikke bruke om det er utstyr, foring eller annet. egentlig ganske fasinerende.

Og vi går vel alle i fella av og til.

Men siden TS spurte, valgte også jeg å svare, selv om mine meninger når det gjelder dette nok delvis går på tvers av det som kanskje er oppfattet som riktig her inne.

Vilja jeg syntes du har et veldig godt poeng. folk flest blir veldig hengt opp i hva som er " riktig" og "galt".

vilja:

Det som nok frustrerer meg er mangelen på å se utenfor sin egen boks.

Jeg oppfatter det ikke slik på et generelt grunnlag. Jeg synes mange har høy takhøyde og bredvinkel her inne (og ute)

lenemh:

Jeg bruker ikke kjetting på mine, og i likhet med noen over her, så forhåndsdømmer også jeg folk som bruker kjetting.

På utstilling nå nylig hadde vi plassert oss ved schæfer-folket, og så at de alle hadde en spesiell kjetting rundt halsen på hundene sine. Med en slags anretning foran ved strupen som sikkert hadde en funksjon, er vel andre her som har mer peiling på akkurat dette...  Vi satt der på samme sted i minst to timer, så vi hadde god tid til å observere. Schæferen som skulle inn i BIS-ringen virket veldig stresset. Den stod aldri stille, travet frem og tilbake absolutt hele tiden, peste og så seg rundt og falt ikke til ro et eneste sekund. Og handleren rykket i lenka stadig vekk, med noen sekunders mellomrom. Det virket også som at hunden var vant til rykking i halsen, for den reagerte aldri på all denne rykkinga...

La også merke til en annen schæfer. De stod på rekka i oppsamlingsringen, klare for å gå inn i finaleringen. Så bjeffer schæferen en gang, og handleren rykket først kraftig i kjettingen, før hun tok et saftig grep i nakkeskinnet til hunden og vred. Rett bak disse står en dame jeg vet arrangerer kurs basert på klikkertreningsprinsippene. Hun så ganske forskrekket ut, for å si det sånn;)

Dette halsbandet kalles en klave, og er laget slik at hunden IKKE skal kveles når schæferen drar i bandet. Til motsetning av strup...

Jeg bruker et kjettingband under lydighetstrening, men jeg har aldri på strupefunksjonen. Dette bruker jeg fordi det henger igjen etter jeg trente RIK før. I tillegg har jeg også tatt FP på berneren, og siden det er påbudt også der, så begynte jeg å trene med kjetting og har fortsatt med det. Når hunden min får på seg kjettinghalsbandet betyr det for han at han skal trene lydighet. Og på lik linje med hunden over her som er glad i utstillingskjettingen sin, så girer også berneren vår seg opp når kjettiingen kommer på.

vilja:

Det som nok frustrerer meg er mangelen på å se utenfor sin egen boks. Det probelemet er ikke bare et canisproblem, men et hundeeier/hundemiljø problem i stor grad.

Selvsagt er det å røske og rive i kjetting helt håpløst.

Like håpløst som jeg oppfatter det å skrike til en hund uansett remedier man har på hunden.

For meg er dårlig kontakt med hunden dårlig kontakt og ikke avhengig av utstyret.

De situasjonene der hunden rykkes hit og dit, beviser man jo uansett ikke at verktøyet er et verktøy, men tvert om egen mangel på evne til å håndtere hund.

Det jeg vel reagerte på er det jeg leste som en konklusjon om at strup = dårlig hundekunnskap. Det oppfatter jeg som i beste fall en veldig forenkling.

Det blir for enkel logikk for meg.

Alt til sitt bruk, tenker jeg. Og jeg kan også for all del konkludere med at metoder er ting jeg ikke vil bruke, men jeg prøver å holde meg til å dømme metoden eller treningsformen.

Få andre miljøer jeg er inne i har en så pågående måte å fortelle andre at de tar feil på som hundemiljøet. Det er som hundeeier jeg har opplevd mest rare situasjoner, fra de som tar seg tilrette og skal gi hunden min mat uten å spørre, til de som forteller meg hva jeg burde eller ikke bruke om det er utstyr, foring eller annet. egentlig ganske fasinerende.

Og vi går vel alle i fella av og til.

Men siden TS spurte, valgte også jeg å svare, selv om mine meninger når det gjelder dette nok delvis går på tvers av det som kanskje er oppfattet som riktig her inne.