Bur er helt klart en praktisk innretning for eier, og kan i en del tilfeller være en sikkerhet for hunden.

Jeg har hatt hunder før, uten å bruke bur, det har forsåvidt gått fint, men det har gått med en del interiør, og noen farlige situasjoner har oppstått.

Hunder er ulike når det gjelder hang til å tygge på ting. I tillegg har mange hus/leiligheter nå en mer åpen løsning, som gjør det litt vanskeligere å lage begrensede områder. I tillegg har vi også 4 barn, og for meg er det dessverre utopisk at jeg har full kontroll på alt som ligger fremme når jeg går på morgen. I tillegg er det ikke alltid vi voksne som går sist, og da blir det hele enda mer usikkert.

Jeg har nå en valp på ca 7 måneder. Han er alene i ca 6-8 timer hver arbeidsdag.

Han er i det største buret vi fant (til Grand Danois) på dagen når vi er borte. Han har plass til å reise seg, strekke seg, skifte stilling osv, osv.

Når vi er hjemme er han løs i huset, og finner stadig interessante ting han utforske på 

Jeg tror ikke at dette er helt optimalt for hunden å ha så lite plass, og målet er absolutt at han er løs hjemme når vi er på jobb. men selv om det ikke er optimalt, tror jeg heller ikke at det er dyreplageri.

Min erfaring er at hunder sover stort sett hele dagen om de er inne, og kanskje flytter de litt på seg, men det er ikke snakk om mye. 

I en balansegang mellom begrenset skade på interiør, fare for biting i ledninger eller andre farlige ting, frustrasjonen i familien over ting som blir ødelagt, og hundens behov for å flytte seg rundt på dagen, har vår hund foreløpig måtte ta denne begrensningen. I en familie gjøres det mange slike avveininger, og alle løsninger er ikke alltid optimale for hvert enkelt individ.

Min erfaring er at hunder, og spesielt valper vil bite og ødelegge når de er frustrerte. Og det er klart at det er litt kipt å bli forlatt av flokken hver dag, iallefall før man virkelig har forstått at det er slik det er, og at de alltid kommer tilbake.

Hunden vi har nå, kan godt begynne å frustrasjonsbite om vi går ut av syne om han står bundet el. Når han er i buret, er han alltid rolig, rolig puls og legger seg fort ned til å sove. Han frustrasjonsbiter ikke på madrasser og tepper i buret.

Om morgenen har vi et rituale med at når vi er klare til å gå, så går han i buret sitt. Han får en kong med noe godt i når vi drar, da fokuserer han på den, og så legger han seg til å sove.

Etterhvert som han blir mer voksen og litt mindre interessert i alle mulige "duppeditter" hjemme, vil vi starte trening med å være alene i huset uten bur. 

Generelt vil jeg si at om vi skulle lagt opp til hva som er helt optimalt for hundene våre, måtte vi nok gjøre relativt store endringer i livene våre mange av oss, både med tanke på hvordan vi bor, hvor mye vi er ute, hvor mye hunden får utløp for sin natur osv osv.

Tizana:

canisminor:

Tizana:

canisminor:

Spirrevipp:Dette er selvsagt "worst case" men kan du med hånden på hjerte si a det ALDRI og da mener jeg ALDRI kan skje hos deg?

Ja. Det handler om organisering, tilrettelegging, læring og trening.

Jeg må si jeg er kjempe imponert over at det aldri skjer noe hos deg. Her oss oss kan jeg med hånden på hjerte si at jo det kan skje, selv om jeg trodde jeg hadde sikret godt nok. Jeg har oppdrett av katter i tillegg til at vi har hund, og jeg må si at jeg ikke tror at noen kan sikre seg 100%.

Tja. Vi har og har hatt både hunder og katter og jeg kan ikke minns at det har medført noen probler slik at vi måtte bure inn noen av dem.  Jeg antar at par med små unger heller ikke lar knivene ligge på kjøkkenbenken eller klorinflaska stående slik at unger drikker av den. Mye rundt hundehold handler mye om å ta de samme forholdsreglene som når en har småbarn. Pluss litt ekstra om det skulle være slik.

 

Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%, ikke at en slenger unger og hunder i bur. Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Men hvorfor har du så mye i mot å prøve uten bur? For de aller fleste av oss går det jo helt fint.

Tizana:

canisminor:

Tizana:

canisminor:

Spirrevipp:Dette er selvsagt "worst case" men kan du med hånden på hjerte si a det ALDRI og da mener jeg ALDRI kan skje hos deg?

Ja. Det handler om organisering, tilrettelegging, læring og trening.

Jeg må si jeg er kjempe imponert over at det aldri skjer noe hos deg. Her oss oss kan jeg med hånden på hjerte si at jo det kan skje, selv om jeg trodde jeg hadde sikret godt nok. Jeg har oppdrett av katter i tillegg til at vi har hund, og jeg må si at jeg ikke tror at noen kan sikre seg 100%.

Tja. Vi har og har hatt både hunder og katter og jeg kan ikke minns at det har medført noen probler slik at vi måtte bure inn noen av dem.  Jeg antar at par med små unger heller ikke lar knivene ligge på kjøkkenbenken eller klorinflaska stående slik at unger drikker av den. Mye rundt hundehold handler mye om å ta de samme forholdsreglene som når en har småbarn. Pluss litt ekstra om det skulle være slik.

 

Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%, ikke at en slenger unger og hunder i bur. Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Tizana:Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%,

Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Tizana: Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Illiya:

Tizana:

canisminor:

Tizana:

canisminor:

Spirrevipp:Dette er selvsagt "worst case" men kan du med hånden på hjerte si a det ALDRI og da mener jeg ALDRI kan skje hos deg?

Ja. Det handler om organisering, tilrettelegging, læring og trening.

Jeg må si jeg er kjempe imponert over at det aldri skjer noe hos deg. Her oss oss kan jeg med hånden på hjerte si at jo det kan skje, selv om jeg trodde jeg hadde sikret godt nok. Jeg har oppdrett av katter i tillegg til at vi har hund, og jeg må si at jeg ikke tror at noen kan sikre seg 100%.

Tja. Vi har og har hatt både hunder og katter og jeg kan ikke minns at det har medført noen probler slik at vi måtte bure inn noen av dem.  Jeg antar at par med små unger heller ikke lar knivene ligge på kjøkkenbenken eller klorinflaska stående slik at unger drikker av den. Mye rundt hundehold handler mye om å ta de samme forholdsreglene som når en har småbarn. Pluss litt ekstra om det skulle være slik.

 

Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%, ikke at en slenger unger og hunder i bur. Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

 

 

Men hvorfor har du så mye i mot å prøve uten bur? For de aller fleste av oss går det jo helt fint.

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

Pelskåpa:

Tizana:Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%,

Nei nettopp. og det må man leve med. Men man "løser" det ikke med burbruk....man forebygger etter beste evne med å rydde bort og ved å aktivisere hunden med alternativer.

Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Ja hunder er hunder og barn er barn. Men man passiviserer ikke hundene og tilbyr dem et dårligere liv der man forsvarer det fordi de ikke er barn..
En hund skal ivaretas ut fra de behov den har. Og burbruk faller ikke under hundens behov...tvert imot!

Nå er det vel strengt tatt lite av det livet mennesket tilby hunden den har BEHOV for....bare for å kverulere. :P

Tizana:

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

Skal denne hundegården være bitteliten og ha tette vegger og tak den da?  Sånn at du kan skjerme stakkaren for skremmende inntrykk av verden rundt den? 

Angelcharm:

Tizana:

canisminor:

Tizana:

canisminor:

Spirrevipp:Dette er selvsagt "worst case" men kan du med hånden på hjerte si a det ALDRI og da mener jeg ALDRI kan skje hos deg?

Ja. Det handler om organisering, tilrettelegging, læring og trening.

Jeg må si jeg er kjempe imponert over at det aldri skjer noe hos deg. Her oss oss kan jeg med hånden på hjerte si at jo det kan skje, selv om jeg trodde jeg hadde sikret godt nok. Jeg har oppdrett av katter i tillegg til at vi har hund, og jeg må si at jeg ikke tror at noen kan sikre seg 100%.

Tja. Vi har og har hatt både hunder og katter og jeg kan ikke minns at det har medført noen probler slik at vi måtte bure inn noen av dem.  Jeg antar at par med små unger heller ikke lar knivene ligge på kjøkkenbenken eller klorinflaska stående slik at unger drikker av den. Mye rundt hundehold handler mye om å ta de samme forholdsreglene som når en har småbarn. Pluss litt ekstra om det skulle være slik.

 

Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%, ikke at en slenger unger og hunder i bur. Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Nå er hundebur en relativt ny oppfinnelse. Hvordan i allverden tror de som mener bur er en nødvendighet, at bikkjene overlevde før burets inntreden for en 20 - 25 år siden? Som jeg har sagt utallige ganger før, hunder trenger ikke bur ( hjemme) det er det bare eierne som gjør ;)

Hunder trenger selvsagt ikke bur, slik som de ikke trenger hus eller senger, eller godbiter for den saks skyld.

20-25 år siden, for ikke å snakke om dobbelt så lenge siden, var mange hunder aldri innefor ytterste gangen, de hadde sin plass i gangen eller ute på trappa. Var det en innehund, så var det som regel noen hjemme uansett.

Tidene endrer seg, livene våre endrer seg. Vi finner praktiske løsninger som passer. men selvsagt skal man passe på at det ikke går utover enkeltindivider, men jeg mener det er værre ting i moderne dyrehold en burbruk. Da tenker jeg på hunder som ikke får vært ute og brukt seg, som ikke har mye kontakt med sine mennesker osv osv.

Når jeg har en ung hund, vil jeg heller bruke en ekstra time på ettermiddagen til å være med hunden enn en ekstra time til å rydde opp et dagens ekskapader og blir sur og irritert. og så lenge hunden viser alle tegn til å slappe av i situasjonen, så er det en praktisk løsning. 

canisminor:

Tizana: Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Det er jeg faktisk uenig i. Valper og småunger kan være like undersøkende og nysgjerrige. Det er neppe uten grunn av foreldre med små barn fjerner duker og pynt fra bord og hyller. For å sikre ungen og møblementet. Men valper og bikkjer putter man i bur.

Ok, deg om det, Her får ikke valpen ta duken, eller noe på bordet. Det er det jeg som eier som rår over. Det samme gjelder også barn, det er du som foreldre som bestemmer hva som er lov og ikke. Unger blir putter i lekegrind;o) Men uansett, det å menneskeliggjøre hunden er et steg i feil retning.

Spirrevipp:Nå er det vel strengt tatt lite av det livet mennesket tilby hunden den har BEHOV for....bare for å kverulere. :P

Snakk for deg selv.

RRene:

Tizana:

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

 

 

Skal denne hundegården være bitteliten og ha tette vegger og tak den da?  Sånn at du kan skjerme stakkaren for skremmende inntrykk av verden rundt den? 

Har jeg sagt det? Hvor står det hen?

Tizana:

canisminor:

Tizana: Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Det er jeg faktisk uenig i. Valper og småunger kan være like undersøkende og nysgjerrige. Det er neppe uten grunn av foreldre med små barn fjerner duker og pynt fra bord og hyller. For å sikre ungen og møblementet. Men valper og bikkjer putter man i bur.

 

Ok, deg om det, Her får ikke valpen ta duken, eller noe på bordet. Det er det jeg som eier som rår over. Det samme gjelder også barn, det er du som foreldre som bestemmer hva som er lov og ikke. Unger blir putter i lekegrind;o) Men uansett, det å menneskeliggjøre hunden er et steg i feil retning.

Du trakk jo selv sammenligningen.

Tizana:

RRene:

Tizana:

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

 

 

Skal denne hundegården være bitteliten og ha tette vegger og tak den da?  Sånn at du kan skjerme stakkaren for skremmende inntrykk av verden rundt den? 

 

 

Har jeg sagt det? Hvor står det hen?

Jeg spør utifra argumentasjonen din.

CyberPusur:
Bur er helt klart en praktisk innretning for eier,

Hunder er ulike når det gjelder hang til å tygge på ting.

I tillegg har mange hus/leiligheter nå en mer åpen løsning, som gjør det litt vanskeligere å lage begrensede områder. I tillegg har vi også 4 barn,

og for meg er det dessverre utopisk at jeg har full kontroll på alt som ligger fremme når jeg går på morgen.

I tillegg er det ikke alltid vi voksne som går sist, og da blir det hele enda mer usikkert.

Jeg har nå en valp på ca 7 måneder. Han er alene i ca 6-8 timer hver arbeidsdag.Han er i det største buret vi fant (til Grand Danois) på dagen når vi er borte. Han har plass til å reise seg, strekke seg, skifte stilling osv, osv.
Når vi er hjemme er han løs i huset, og finner stadig interessante ting han utforske på 
Jeg tror ikke at dette er helt optimalt for hunden å ha så lite plass, og målet er absolutt at han er løs hjemme når vi er på jobb. men selv om det ikke er optimalt, tror jeg heller ikke at det er dyreplageri.
Min erfaring er at hunder sover stort sett hele dagen om de er inne, og kanskje flytter de litt på seg, men det er ikke snakk om mye. 

I en balansegang mellom begrenset skade på interiør, fare for biting i ledninger eller andre farlige ting, frustrasjonen i familien over ting som blir ødelagt,

og hundens behov for å flytte seg rundt på dagen, har vår hund foreløpig måtte ta denne begrensningen. I en familie gjøres det mange slike avveininger, og alle løsninger er ikke alltid optimale for hvert enkelt individ.

Min erfaring er at hunder, og spesielt valper vil bite og ødelegge når de er frustrerte. Og det er klart at det er litt kipt å bli forlatt av flokken hver dag, iallefall før man virkelig har forstått at det er slik det er, og at de alltid kommer tilbake.

Hunden vi har nå, kan godt begynne å frustrasjonsbite om vi går ut av syne om han står bundet el.

Når han er i buret, er han alltid rolig, rolig puls og legger seg fort ned til å sove. Han frustrasjonsbiter ikke på madrasser og tepper i buret.
Om morgenen har vi et rituale med at når vi er klare til å gå, så går han i buret sitt. Han får en kong med noe godt i når vi drar, da fokuserer han på den, og så legger han seg til å sove.

Etterhvert som han blir mer voksen og litt mindre interessert i alle mulige "duppeditter" hjemme, vil vi starte trening med å være alene i huset uten bur. 

Generelt vil jeg si at om vi skulle lagt opp til hva som er helt optimalt for hundene våre, måtte vi nok gjøre relativt store endringer i livene våre mange av oss, både med tanke på hvordan vi bor, hvor mye vi er ute, hvor mye hunden får utløp for sin natur osv osv.

RRene:

Tizana:

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

 

 

Skal denne hundegården være bitteliten og ha tette vegger og tak den da?  Sånn at du kan skjerme stakkaren for skremmende inntrykk av verden rundt den? 

For å trekke argumentasjonen din enda lengre (og kanskje spissformulere en del) Går du med hunden din i bånd? I tilfelle frarøver du den muligheten til å løpe fritt, jakte på det den har lyst til, undersøke alt som er spennende osv...... Derfor må hunder ALLTID få være løse

RRene:

Tizana:

RRene:

Tizana:

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

 

 

Skal denne hundegården være bitteliten og ha tette vegger og tak den da?  Sånn at du kan skjerme stakkaren for skremmende inntrykk av verden rundt den? 

 

 

Har jeg sagt det? Hvor står det hen?

 

 

Jeg spør utifra argumentasjonen din.

Så du mener altså at hunden skal få masse inntrykk, se mest mulig, lukte mest mulig, og bli mest mulig opphisset/giret?

Spirrevipp:

Pelskåpa:

Tizana:Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%,

Nei nettopp. og det må man leve med. Men man "løser" det ikke med burbruk....man forebygger etter beste evne med å rydde bort og ved å aktivisere hunden med alternativer.

Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

Ja hunder er hunder og barn er barn. Men man passiviserer ikke hundene og tilbyr dem et dårligere liv der man forsvarer det fordi de ikke er barn..
En hund skal ivaretas ut fra de behov den har. Og burbruk faller ikke under hundens behov...tvert imot!

Nå er det vel strengt tatt lite av det livet mennesket tilby hunden den har BEHOV for....bare for å kverulere. :P

Tizana:

Illiya:

Tizana:

canisminor:

Tizana:

canisminor:

Spirrevipp:Dette er selvsagt "worst case" men kan du med hånden på hjerte si a det ALDRI og da mener jeg ALDRI kan skje hos deg?

Ja. Det handler om organisering, tilrettelegging, læring og trening.

Jeg må si jeg er kjempe imponert over at det aldri skjer noe hos deg. Her oss oss kan jeg med hånden på hjerte si at jo det kan skje, selv om jeg trodde jeg hadde sikret godt nok. Jeg har oppdrett av katter i tillegg til at vi har hund, og jeg må si at jeg ikke tror at noen kan sikre seg 100%.

Tja. Vi har og har hatt både hunder og katter og jeg kan ikke minns at det har medført noen probler slik at vi måtte bure inn noen av dem.  Jeg antar at par med små unger heller ikke lar knivene ligge på kjøkkenbenken eller klorinflaska stående slik at unger drikker av den. Mye rundt hundehold handler mye om å ta de samme forholdsreglene som når en har småbarn. Pluss litt ekstra om det skulle være slik.

 

Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%, ikke at en slenger unger og hunder i bur. Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

 

 

Men hvorfor har du så mye i mot å prøve uten bur? For de aller fleste av oss går det jo helt fint.

 

 

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

Jeg er enig i prinsippet ditt, om at det er vårt ansvar å skjerme hunden mot ting som er uheldige og/eller skadelige. Men vi må se det andre veien også...hvor mye er det bra å skjerme? Og man kan gå for langt den veien. Og det mener jeg at bruk av bur er. For da stenger man inne, og hindrer naturlig bevegelse i løpet av dagen. Og jeg kan ikke tro at en hund får så veldig mange skadelige inntrykk i sitt eget hjem, som den kjenner ut og inn. Og en oversikt som den er vant til å ha.

Du nevner at det er bedre med hundegård? Det er det i mange tilfeller ikke. Da er hunden mye mer utsatt for omgivelsene enn når den er inne, og den er tilgjengelig for andre. Tenker da på unger som f.eks erter en hund som står i hundegård, andre hunder som kan komme inntil hundegården og provosere osv. Du som eier klarer i mye mindre grad å beskytte hunden for uheldige hendelser og inntrykk når den er alene hjemme i en hundegård enn innendørs. 

Så jeg tenker igjen at dette med bur er for at eieren skal ha det "enklere", ikke for at hunden skal ha det tryggere. 

CyberPusur:

 

Hunder trenger selvsagt ikke bur, slik som de ikke trenger hus eller senger, eller godbiter for den saks skyld.

20-25 år siden, for ikke å snakke om dobbelt så lenge siden, var mange hunder aldri innefor ytterste gangen, de hadde sin plass i gangen eller ute på trappa. Var det en innehund, så var det som regel noen hjemme uansett.

Tidene endrer seg, livene våre endrer seg. Vi finner praktiske løsninger som passer. men selvsagt skal man passe på at det ikke går utover enkeltindivider, men jeg mener det er værre ting i moderne dyrehold en burbruk. Da tenker jeg på hunder som ikke får vært ute og brukt seg, som ikke har mye kontakt med sine mennesker osv osv.

Når jeg har en ung hund, vil jeg heller bruke en ekstra time på ettermiddagen til å være med hunden enn en ekstra time til å rydde opp et dagens ekskapader og blir sur og irritert. og så lenge hunden viser alle tegn til å slappe av i situasjonen, så er det en praktisk løsning. 

Javisst er det praktisk med bur...for eieren! Det poenget du og flere ser ut til å gå glipp av.. er at vi andre ikke bruker en time for dagen, til å rydde opp etter bikkja. Vi bruker noen timer underveis, mens hunden er ung, til å gjøre den trygg nok til å mestre å være hjemme alene, uten at det skjer noe som helst. Man må gjerne ramse opp og ned med gode grunner til burbruk i heimen for min del... men det aller aller meste av det, er unnskyldninger for seg selv ;)

Når mange hundeiere ( og da mener jeg ikke deg) mener det er greit å ha bikkja i bur 8 timer hver dag, mens de er på job, 8 timer på natta mens de sover, og gjerne et par tre timer til mens de lever sitt aktive liv.. ja da skal du ha takk for min del. Jeg greier ikke å finne ene eneste grunn til at det skulle være bedre, enn å lære bikkja si mestring av situasjoenen i utgangspunktet.

Tizana:

RRene:

Tizana:

RRene:

Tizana:

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

 

 

Skal denne hundegården være bitteliten og ha tette vegger og tak den da?  Sånn at du kan skjerme stakkaren for skremmende inntrykk av verden rundt den? 

 

 

Har jeg sagt det? Hvor står det hen?

 

 

Jeg spør utifra argumentasjonen din.

 

 

Så du mener altså at hunden skal få masse inntrykk, se mest mulig, lukte mest mulig, og bli mest mulig opphisset/giret?

Nei.  Den skal få et intrykk av verden rundt seg og få sjansen til å lære å håndtere den.  Hunder skal ikke beskyttes i hjel, og de blir ikke ødelagt av å kunne velge hvor mye tid de skal sove, hvor ofte de kan skifte liggeplass eller hvor mye tid de skal sitte og se ut av vinduet for den saks skyld. 

Illiya:

Tizana:

Illiya:

Tizana:

canisminor:

Tizana:

canisminor:

Spirrevipp:Dette er selvsagt "worst case" men kan du med hånden på hjerte si a det ALDRI og da mener jeg ALDRI kan skje hos deg?

Ja. Det handler om organisering, tilrettelegging, læring og trening.

Jeg må si jeg er kjempe imponert over at det aldri skjer noe hos deg. Her oss oss kan jeg med hånden på hjerte si at jo det kan skje, selv om jeg trodde jeg hadde sikret godt nok. Jeg har oppdrett av katter i tillegg til at vi har hund, og jeg må si at jeg ikke tror at noen kan sikre seg 100%.

Tja. Vi har og har hatt både hunder og katter og jeg kan ikke minns at det har medført noen probler slik at vi måtte bure inn noen av dem.  Jeg antar at par med små unger heller ikke lar knivene ligge på kjøkkenbenken eller klorinflaska stående slik at unger drikker av den. Mye rundt hundehold handler mye om å ta de samme forholdsreglene som når en har småbarn. Pluss litt ekstra om det skulle være slik.

 

Nå var mitt poeng at en ikke klarer å sikre seg 100%, ikke at en slenger unger og hunder i bur. Om en sammeligner barn og hunder er en ute på viddene mener jeg. Hunder er hunder, og barn er barn..

 

 

Men hvorfor har du så mye i mot å prøve uten bur? For de aller fleste av oss går det jo helt fint.

 

 

 

Jeg har ikke sagt noe om at jeg er i mot å prøve det jeg;o) Syns bare denne debatten er for dum. Er det ikke eier som skal beskytte hunden sin mot inntrykk gjennom dagen, er det da sånn at hunden bør få ha full oversikt over alt? Det er jeg ikke enig i, det er min jobb som eier å skjerme inntrykk, impulser som hunder får når jeg er der og ikke er der. Skjer det noe når jeg er borte som har skremt/hisset opp min hund, er det min feil. Hadde vi hatt muligheten, hadde vi hatt hundegård, der lille gutten kunne vært. Akkurat nå bor vi ikke sånn til at det lar seg gjøre, og dermed må vi gjøre det som er best akkurat nå.

 

 

Jeg er enig i prinsippet ditt, om at det er vårt ansvar å skjerme hunden mot ting som er uheldige og/eller skadelige. Men vi må se det andre veien også...hvor mye er det bra å skjerme? Og man kan gå for langt den veien. Og det mener jeg at bruk av bur er. For da stenger man inne, og hindrer naturlig bevegelse i løpet av dagen. Og jeg kan ikke tro at en hund får så veldig mange skadelige inntrykk i sitt eget hjem, som den kjenner ut og inn. Og en oversikt som den er vant til å ha.

Du nevner at det er bedre med hundegård? Det er det i mange tilfeller ikke. Da er hunden mye mer utsatt for omgivelsene enn når den er inne, og den er tilgjengelig for andre. Tenker da på unger som f.eks erter en hund som står i hundegård, andre hunder som kan komme inntil hundegården og provosere osv. Du som eier klarer i mye mindre grad å beskytte hunden for uheldige hendelser og inntrykk når den er alene hjemme i en hundegård enn innendørs. 

Så jeg tenker igjen at dette med bur er for at eieren skal ha det "enklere", ikke for at hunden skal ha det tryggere. 

 

 

Du kan si at dit vi havner til slutt, er det ingen som henger på nettingen på erter hunden. Da flytter vi på landet, og på gård. Derfor har vi tenkt på hundegård, med litt skjerming da.

Spirrevipp:For å trekke argumentasjonen din enda lengre (og kanskje spissformulere en del) Går du med hunden din i bånd? I tilfelle frarøver du den muligheten til å løpe fritt, jakte på det den har lyst til, undersøke alt som er spennende osv...... Derfor må hunder ALLTID få være løse

Spirrevipp:

 

 

 

For å trekke argumentasjonen din enda lengre (og kanskje spissformulere en del) Går du med hunden din i bånd? I tilfelle frarøver du den muligheten til å løpe fritt, jakte på det den har lyst til, undersøke alt som er spennende osv...... Derfor må hunder ALLTID få være løse