Nå er jeg skikkelig irritert på meg selv. Hadde vært på en aldri så liten tissetur med valpen i kveld før hun fikk siste måltidet for dagen. Jeg går litt rundt i huset og rydder og så ser jeg at valpen sitter rett utenfor stuedøren (ett sted hun aldri sitter). Når jeg tenker meg om så hadde hun vel også blikket festet på utgangsdøren, men siden vi akkurat hadde vært på tissetur så tenkte jeg ikke mer på det og fortsatte mine gjøremål og SÅ...... ser jeg valpen bæsje på rommet sitt (med et ganske så skamfullt blikk på meg....)Hun pleier ikke bæsje inne, så hun har nok vært veldig trengt når dette ble resultatet.... Men jeg er altså irritert på meg selv fordi jeg ikke fanget opp signalet hennes om at hun måtte ut!!!! (Grrrrrrrr!!!!!) Vel vel, nå vet jeg i hvertfall til neste gang at hun vil ut når hun stirrer på døren.....

Hun viser vanligvis ingen tegn på at hun må gjøre fra seg, hun bare setter seg pent ned og jeg vet aldri om hun sitter fordi hun er "veloppdragen" eller fordi hun tisser... Litt frustrerende egentlig. Derfor lurer jeg på om det finnes hunder som hele livet bare viser dempete tegn på at de vil ut - som for eksempel å stirre på ytterdøren..?? Jeg prøver å ha oppsikten med henne hele dagen, men det skjer jo av og til at man ett minutt eller to må gjøre noe annet og da er det veldig kjedelig hvis hunden ikke gir flere signaler enn ett lengselsfullt blikk på ytterdøren....Er dette ting som kan endre seg etterhvert som valpen vokser til eller må jeg lære meg å "lese tankene" hennes??

Shlush:
Noen hunder sier aldri ifra at de vil ut:-)

 

Takk, det var jo god trøst...   ;-)  Ja ja, da må jeg - inntil valpen er blitt større - lære meg å bli tankeleser.....

Flekken:

 

Shlush:
Noen hunder sier aldri ifra at de vil ut:-)

 

 

Takk, det var jo god trøst...   ;-)  Ja ja, da må jeg - inntil valpen er blitt større - lære meg å bli tankeleser.....

Angelcharm:

He,he.. de fleste valper gir signaler på at de trenger å gjøre fra seg, selv om de ikke piper, eller går til døra. Prøv å observer disse du.. det er nok atskillig enklere enn tankelesing :)

F.eks at den blir litt ekstra urolig, snuser mer enn vanlig, går noen runder rundt seg selv - eller lignende. Lykke til :)

Det virker forresten som at dagen i dag er et skritt i riktig retning. Vi var på middagsbesøk hos svigers og da gikk hun først til den ene altandøren og deretter til den andre altandøren. (Hun fant antakelig ikke ytterdøren igjen.....)Da vi slapp henne ut så stormet hun avgårde og slang seg ned for å tisse. Og hvis vi også teller med "fiaskoen" min i kveld så ser det jo ut som at hun begynner å skjønne at hun bør gå ut for å gjøre fra seg. Og så må bare den dumme eieren lære seg å tyde bedre de små signalene hun tross alt gir.....

Men jeg har fremdeles lyst å si "argh" fordi jeg ikke skjønte det da hun satt og kikket lengselsfullt på ytterdøren...... AAAAAAAAAAAARRRGGHHHHHHH!!!!!!!!!!!!!!!!!!!   (Tror faktisk det hjalp litt ;-)  )

Kan forresten legge til at valpen forholdt seg helt rolig da den gikk til døren hos svigers. Hun tasset bare bort til døren og da ingen skjønte hvorfor så gikk hun til den andre. Uten å bli det minste mer "virrete" av den grunn. (Hun er ganske så bedagelig anlagt, utenom når tannkløen får henne til å bli desperat) Og under kveldens fiasko så lå hun pent nedenfor sofaen og tygget på en leke og da jeg neste gang så henne så satt hun helt rolig utenfor stuedøren. Det eneste tegnet jeg kan komme på at hun gav, er det lengselsfulle blikket på ytterdøren..... Men andre "kroppslige" tegn kan jeg ikke komme på. I såfall er jeg blind for dem. Men jeg lærer vel etterhvert jeg og.

Min satte seg pent fremfor ytterdøra når hun ville ut. Uansett om hun skulle gjøre fra seg, eller om hun bare hadde lyst ut. Problemet var bare at jeg ikke kunne se henne uten at jeg tilfeldigvis gikk en tur ut i gangen. Hun gav aldri fra seg en lyd. Løsningen ble at jeg alltid holdt øye med hvor hun var. Slitsomt, men det løste problemet. 

Etter at hun ble større fant hun ut at det kunne være lurt å løpe frem og tilbake mellom meg og døra. Nå gjør hun det, og om hun har det travelt lager hun lyder også. Så det er håp om at tause valper lærer også. :)

LunaLangnese: Så det er håp om at tause valper lærer også. :)

Pelskåpa:

LunaLangnese: Så det er håp om at tause valper lærer også. :)

  Takk, da lever jeg i håpet! ;)

Jeg óg :-)

Får bedre signaler etterhvert.

Og det hjelper på at de får rette responsen på å gå til døren f.eks.

Jeg sover veldig tungt men lukker aldri soveromsdøren. Og en natt for ikke lenge siden vekket 6 åringen meg ettertrykkelig. Hun slikker og så dytter hun HARDT med nesa i fjeset på meg, samtidig som hun forteller HØYT og tydelig at jeg må våkne.

Så jeg skjønte det hastet da, type mavesyke? og tøflet meg ut i gangen . Bak meg står den hardhendte vekkeren og titter seg over skulderen uten å gå helt fram til døren. Snodig tenkte jeg men åpnet alikevel døren. Og da hører jeg et brak inne i den andre gangen og 8 åringen fyker forbi meg og ut. Fornøyd legger 6 åringen seg til å sove igjen.

Oppdrag utført:)

8 åringen klarer ikke å vekke meg. Men det var hun som hadde mavesyke og måtte ut fort. Hun hadde helt sikkert forsøkt men gitt opp. Hun sier liksom bare poff-poff og står å stepper en meter fra meg når det gjelder.

Men hva gjør vel det når man har andre som kan snakke høyere for seg?

før jeg forsto signalene til snuppa. Hun blir litt rastløs, vimser frem og tilbake og legger seg ikke ned. Alle andre hunder jeg kjenner går til døra og piper, men det er altså ikke tegnet til alle.

Du trenger ikke lære å lese tankene, bare kroppsspråket.

Ett tips. På noen hunder kan du legge hånden på brystet, og om de må gjøre fra seg har de en ørlitte høyere puls tiltross for at de sitter rolig. (egos erfaring, itteno forskning) 

Zapp:

Får bedre signaler etterhvert.

Og det hjelper på at de får rette responsen på å gå til døren f.eks.

Jeg sover veldig tungt men lukker aldri soveromsdøren. Og en natt for ikke lenge siden vekket 6 åringen meg ettertrykkelig. Hun slikker og så dytter hun HARDT med nesa i fjeset på meg, samtidig som hun forteller HØYT og tydelig at jeg må våkne.

Så jeg skjønte det hastet da, type mavesyke? og tøflet meg ut i gangen . Bak meg står den hardhendte vekkeren og titter seg over skulderen uten å gå helt fram til døren. Snodig tenkte jeg men åpnet alikevel døren. Og da hører jeg et brak inne i den andre gangen og 8 åringen fyker forbi meg og ut. Fornøyd legger 6 åringen seg til å sove igjen.

Oppdrag utført:)

8 åringen klarer ikke å vekke meg. Men det var hun som hadde mavesyke og måtte ut fort. Hun hadde helt sikkert forsøkt men gitt opp. Hun sier liksom bare poff-poff og står å stepper en meter fra meg når det gjelder.

Men hva gjør vel det når man har andre som kan snakke høyere for seg?

Utrolig søt historie. Jeg kan liksom se historien utspille seg for mitt "indre øye" og må le når jeg tenker på det.

Ellers så har jeg i dag fått bevis for at valpen min kan gi litt mer beskjed når det virkelig gjelder. Hun gikk ut i yttergangen og pep og da jeg spurte om hun skulle ut så kunne jeg faktisk se at hun ble glad. Jeg trodde selvsagt hun skulle tisse eller bæsje, men neida, da vi kom utenfor blokken så styrtet hun ned i "rennesteinen" (hun er så " fin" på det at hun aldri gjør fra seg på fortauet ;-)) og der kastet hun opp - fire ganger - og nå ligger hun litt pjusk nedenfor sofaen og sover.  Og gjett at jeg er glad for at hun gav beskjed???!! 

Siden dagen i dag begynte på denne måten så tror jeg kanskje jeg skal være forsiktig med hva jeg gir henne å spise.  Kokt ris, kanskje?? 

Zapp:

Får bedre signaler etterhvert.

Og det hjelper på at de får rette responsen på å gå til døren f.eks.

Jeg sover veldig tungt men lukker aldri soveromsdøren. Og en natt for ikke lenge siden vekket 6 åringen meg ettertrykkelig. Hun slikker og så dytter hun HARDT med nesa i fjeset på meg, samtidig som hun forteller HØYT og tydelig at jeg må våkne.

Så jeg skjønte det hastet da, type mavesyke? og tøflet meg ut i gangen . Bak meg står den hardhendte vekkeren og titter seg over skulderen uten å gå helt fram til døren. Snodig tenkte jeg men åpnet alikevel døren. Og da hører jeg et brak inne i den andre gangen og 8 åringen fyker forbi meg og ut. Fornøyd legger 6 åringen seg til å sove igjen.

Oppdrag utført:)

8 åringen klarer ikke å vekke meg. Men det var hun som hadde mavesyke og måtte ut fort. Hun hadde helt sikkert forsøkt men gitt opp. Hun sier liksom bare poff-poff og står å stepper en meter fra meg når det gjelder.

Men hva gjør vel det når man har andre som kan snakke høyere for seg?

Oi, nå måtte jeg le! Så behjelpelig og så søtt da! Hunder er jammen spesielle:)

Flekken, hvilken blanding har du? Den ser utrolig søt ut:)

Flekken:

 Men jeg er altså irritert på meg selv fordi jeg ikke fanget opp signalet hennes om at hun måtte ut!!!!

Pøh, den "arrrgh"-en der er vel ingenting. ;)

Jeg har en hund som aldri sier i fra, da den var liten tisset den bare sånn i forbifarten, uten noe om og men... Greit nok det, jeg luftet ofte, og etterhvert klarte den jo å holde seg til den fikk komme ut. Det hendte den skrapte på en dør (inne) for å komme ut/inn, men aldri på ytterdøra, og aldri i forbindelse med dobesøk.

Så var det en kveld rundt et halvt år etter jeg hadde flyttet hjemmefra, jeg og kjæresten hadde lagt oss, men ikke slukka lyset. Plutselig kommer hunden tuslende opp på siden av senga, noe den aldri hadde gjort etter at jeg hadde lagt meg før. Ingen stressing, syting eller noe, helt rolig "hva gjør dere da?"-tusling. Jeg føyste den tilbake på plassen sin, pelsen gjorde som den fikk beskjed om, og ble liggende rolig til vi sovnet.

Den natta brukte jeg en time på å vaske soverommet etter 50 kg hund med diarè... Kan du tro jeg var sint på meg selv for at jeg ikke skjønte at det at hun kom og tok kontakt betydde at hun måtte ut?! DET var "arrrgh" det. ;)

Er ikke lett for de stakkars dyra, med så dumme eiere! ;)

opplever med gode signaler er at når valpen har lært å si fra og lært den blir forstått? så sier den: UT, selvom den ikke skal på do:)

Og der blir det ofte kluss, for eier vil jo bare at valpen skal si fra ved reelle behov. Og ikke når den bare har lyst å ut.

Og i den perioden (for det er bare en periode) slutter eier ofte respondere. F.eks når eier "vet" det ikke kan være dobesøk som er behovet. Og slutter man gi respons kan signalene svekkes.

For hundene er avhengig av ar læringen virker:) på oss eiere også. Så derfor må vi bare ta med den irriterende perioden der valpen kanskje "missbruker" sin evne til å få eieren til å åpne døra og ev. bli med ut.

Hunden min har egen dør fra stua og ut i hundegården. Da den var valp så fikk den slippe ut i hundegården ofte. Vi spratt opp og slapp ho ut da ho stilte seg foran døra. Dette har hunden min tatt videre. Når det er noe annet den vil, så stiller den seg fremfor døra og når vi letter på oss så løper hunden og viser hva den ønsker, om det er mat den vil ha, eller om den viser at det er tomt for vann i skåla eller det er på tide å gå tur.

etter et par måneder begynte pelsen å gå ut i gangen å pipe når han ville ut.

han var stueren før det altså

Illiya:

 

Flekken, hvilken blanding har du? Den ser utrolig søt ut:)

 

 

 Takk for det. Mor er sankt bernhard/bordeaux dogge og far er pyreneerhund/maremma.Som du antakelig har sett så er den stort sett hvit, men har en brun flekk over det venstre øyet og høyret øret er brunt,mens venstre øret har brune "fregner". Og hun er veldig søt når hun har bestemt seg for å være det..... ;-)

-Kaia:

Flekken:

 Men jeg er altså irritert på meg selv fordi jeg ikke fanget opp signalet hennes om at hun måtte ut!!!!

 

 

Pøh, den "arrrgh"-en der er vel ingenting. ;)

Jeg har en hund som aldri sier i fra, da den var liten tisset den bare sånn i forbifarten, uten noe om og men... Greit nok det, jeg luftet ofte, og etterhvert klarte den jo å holde seg til den fikk komme ut. Det hendte den skrapte på en dør (inne) for å komme ut/inn, men aldri på ytterdøra, og aldri i forbindelse med dobesøk.

Så var det en kveld rundt et halvt år etter jeg hadde flyttet hjemmefra, jeg og kjæresten hadde lagt oss, men ikke slukka lyset. Plutselig kommer hunden tuslende opp på siden av senga, noe den aldri hadde gjort etter at jeg hadde lagt meg før. Ingen stressing, syting eller noe, helt rolig "hva gjør dere da?"-tusling. Jeg føyste den tilbake på plassen sin, pelsen gjorde som den fikk beskjed om, og ble liggende rolig til vi sovnet.

Den natta brukte jeg en time på å vaske soverommet etter 50 kg hund med diarè... Kan du tro jeg var sint på meg selv for at jeg ikke skjønte at det at hun kom og tok kontakt betydde at hun måtte ut?! DET var "arrrgh" det. ;)

Er ikke lett for de stakkars dyra, med så dumme eiere! ;)

He he, enig med deg der ja. Min "arrrgh" er absolutt ingenting imot din...  ;-)  Og grunnen til at jeg var sint på meg selv var ikke så mye at jeg måtte tørke opp etter hunden, men at jeg hadde "misset en sjanse" når det gjaldt innlæringen hos hunden. Følte at vi tok ett skritt tilbake bare på grunn av meg. Men men, jeg lærer vel etterhvert jeg og....