Foreldrene mine har jakthunder (selv om den ene (elghunden) er mer selskapshund i både instinkter og personlighet), jeg trener faren min sin dachsbracke som nå er ca 3 år gammel. Han er skikkelig jakthund, glemmer eier helt på jakt eller om han finner spor etter dyr. Han er også veldig opphengt i fugler, katter og alt av små gnagere som rører på seg. 

Det jeg lurer på er hvor vanskelig en jakthund er å lære triks i forhold til en selskapshund? Jeg har lært Rambo sitt, ligg, hopp, bli, give-me-five, gi labb, suss på munnen, hadet (vinke) og sitte bamse. Er ganske stolt over det da han er en krevende hund, og mister lett interessen om godbiten ikke er av beste kvalitet. Dessuten er han veldig sta og egenrådig, han har lett for å gi opp når han ikke får godbiten etter noen forsøk. Jeg bruker også klikker, som fungerer någenlunde bra, men han setter mer pris på stemmebruk virker det som.

Jeg skal kjøpe meg dsg til sommeren, og ettersom den er under katogorien selskapshund, gleder jeg meg veldig til å få en mer lærevillig hund da jeg har stor interesse for lydighet! Kjempegøy å lære en hund masse og som får det til. Noen som har både selskapshund og jakthund her, og som kan gi meg en sammenligning på dette?

Jeg vil da tro det er lettere å få en selskapshund lydigere da den er mer opptatt av eier enn viltet? Det jeg ønsker mest i en hund er en bestevenn som er intr. i meg og som jeg kan ta med meg overalt og ikke være redd for at han forsvinner o.l.

Jeg har iallfall to bestevenner som ligger her i sofaen, og som jeg har løs når det er lovlig, og som holder øye med meg hele tiden. Jakt brukes de også til i sesongen. Er superfornøyd med dem:)

Jakrhunder er ikke på jakt hjemme i stua. Så der er det ingen forskjell:)

Enkelte selskapsraser er vanskeligere å trene lydighet med ennenkelte jaktraser. Fordi det ikke er så mye "guts" i de. Eller si vilje.

Så hva man får til med hver hund kommer av hvor flink man er som trener. Ikke hvilke drifter hunden har akkurat.

Det er mange jakthunder som er veldig lydige:) og mange selskapshunder som ikke er det!

Zapp:

Jakrhunder er ikke på jakt hjemme i stua. Så der er det ingen forskjell:)

Enkelte selskapsraser er vanskeligere å trene lydighet med ennenkelte jaktraser. Fordi det ikke er så mye "guts" i de. Eller si vilje.

Så hva man får til med hver hund kommer av hvor flink man er som trener. Ikke hvilke drifter hunden har akkurat.

Det er mange jakthunder som er veldig lydige:) og mange selskapshunder som ikke er det!

 

Der sa vel zapp det veldig greit:)

Får vel også tilføye at en hund aldri blir noen god jakthund om ikke den har ganske mye mellom øra. Derfor vil de somregel lære raskt og effektivt om man trener riktig. Klikkertrening er etter min mening som skapt for jakthunder, da de får muligheten til å tenke selv, og være en aktiv del av læringen.

Neida de jakter ikke i stua, (muligens etter en og annen flue), men jeg er selvfølgelig helt enig med innleggene over. Men det hender at man støter på holdninger som at hunder er en ting,de kan "brukes" til så mangt, mens jakthunder er noe annet, de er helt enspora.Er sikkert ikke her inne jeg har fått det inntrykket engang, det husker jeg ikke.

Har iallfall to gode venner som sikkert ikke får brukt all sin kapasitet til læring, så langt ifra. Men vi har det fint:)

Nå kjenner jeg langt flere fuglehunder som er enkle å ha løse, enn jeg kjenner selskapshunder som f.eks Tibber og Pekingnesere som kan det. Eller si som overhodet kan læres det:)

Innkalling handler absolutt ikke om jaktinstinkt eller ikke. Det er relativt store forskjeller på trenbarheten hos rasene. Så hvor mange som er "hjemme" oppi hodet på hunden har større betydning ennjakt/ ikke jakt.

Grønlandshunden min  var lite trenbar så innkalling var ikke noe han forstod seg på:) men han kunne alikevel gå løs overalt unntatt for nært biltrafikk. Og der ligger nok en del "selskapsraser" også. Så jaktinstinkt er en ting hos de "enklere" rasene. Og ikke helt det samme hos de andre jakthundrasene som har litt mer mellom øra.

Zapp:

Nå kjenner jeg langt flere fuglehunder som er enkle å ha løse, enn jeg kjenner selskapshunder som f.eks Tibber og Pekingnesere som kan det. Eller si som overhodet kan læres det:)

Innkalling handler absolutt ikke om jaktinstinkt eller ikke. Det er relativt store forskjeller på trenbarheten hos rasene. Så hvor mange som er "hjemme" oppi hodet på hunden har større betydning ennjakt/ ikke jakt.

Grønlandshunden min  var lite trenbar så innkalling var ikke noe han forstod seg på:) men han kunne alikevel gå løs overalt unntatt for nært biltrafikk. Og der ligger nok en del "selskapsraser" også. Så jaktinstinkt er en ting hos de "enklere" rasene. Og ikke helt det samme hos de andre jakthundrasene som har litt mer mellom øra.

Nei, det er ikke sånn det fungerer.

Huncdens kapasitet og trenbarhet og hundens jaktinstinkt er helt adskilt.

Så du har høyt jaktinstinkt både hos "smarte" og hos "mindre smarte" raser.

Og hos de"mindre smarte" uten jaktinstinkt er innkalling (f.eks) en like tapt sak som hos de"mindre smarte" med jaktlyst.

Så trenbarheten går "over" jaktinstinktet uten problemer der trenbarheten er høy nok. F.eks hos en del Fuglehunder.

Zapp:

Nei, det er ikke sånn det fungerer.

Huncdens kapasitet og trenbarhet og hundens jaktinstinkt er helt adskilt.

Så du har høyt jaktinstinkt både hos "smarte" og hos "mindre smarte" raser.

Og hos de"mindre smarte" uten jaktinstinkt er innkalling (f.eks) en like tapt sak som hos de"mindre smarte" med jaktlyst.

Så trenbarheten går "over" jaktinstinktet uten problemer der trenbarheten er høy nok. F.eks hos en del Fuglehunder.

Noen jakthunder er også lett å trene lydighet med, andre ikke. De større jaktrasene kan også med stor fordel brukes til trekk. Så mange fordeler også med jaktraser.

Det er helt feil. En lydig hund kan gå løs, dønn uavhengig av jaktinstinkt. En ulydig hund:) for å bruke det litt "feile" ordet kan ikke gå løs selvom den er helt uten jaktinstinkt.

Så du blander kortene her.

Zapp:

Det er helt feil. En lydig hund kan gå løs, dønn uavhengig av jaktinstinkt. En ulydig hund:) for å bruke det litt "feile" ordet kan ikke gå løs selvom den er helt uten jaktinstinkt.

Så du blander kortene her.

Jeg har hatt både Husky og Grønlandshund. Voherster har vi hatt i familien i 40 år, så ikke mine. Men kjenner rasen godt nok.

Naboen vår hadde kullbror og halvbror av min onkels "umulige" første Voherster og "nabogutta" som var 1 og 2 år da de flyttet inn gikk løse på en halvtmåls tomt uten gjerde av noe slag midt i villastrøket. Den ene brøt aldri tomtegrensa (det var helbroren) den yngste gjorde det to ganger på flere år. Og katten min overlevde naboskapet i tre år:) på tross av at han gjerne lå på den lave muren som var skillet mot vår tomt.

Så joda, det handler om eieren. Ikke om linjer eller rase. Nabogutta var lydige som fy! Min onkels var ikke det:)

Zapp:Så joda, det handler om eieren.

Zapp:

Jeg har hatt både Husky og Grønlandshund. Voherster har vi hatt i familien i 40 år, så ikke mine. Men kjenner rasen godt nok.

Naboen vår hadde kullbror og halvbror av min onkels "umulige" første Voherster og "nabogutta" som var 1 og 2 år da de flyttet inn gikk løse på en halvtmåls tomt uten gjerde av noe slag midt i villastrøket. Den ene brøt aldri tomtegrensa (det var helbroren) den yngste gjorde det to ganger på flere år. Og katten min overlevde naboskapet i tre år:) på tross av at han gjerne lå på den lave muren som var skillet mot vår tomt.

Så joda, det handler om eieren. Ikke om linjer eller rase. Nabogutta var lydige som fy! Min onkels var ikke det:)

 

Jeg må si meg både enig og uenig i det folk sier her:) Jeg mener en hund sin "evne til å være lydig" er en sammensetting av rase(hvordan type instinkter), hvor flink eieren er som hundefører,og faktisk personligheten til bikkja. Noen individer er STAE, noen har hundeiere som ikke er flinke nok, og noen har så ekstreme instinkter at det tar overhånd..Ogkrysser du av på alle de tre tinga der, er du jo dømt til å mislykkes.. Men selvom du har en jakthund, skal det være mulig ha den under en viss kontroll selvom den er løs, men likevel så har den vanskeligere forutsettinger for å være flink her dersom den har ekstreme instinkter. Hvis dere skjønner meg?

Jeg har selv en vorsteh som er blanda med greyhound, og jeg ser tydelig at hun er ikke en "normal" vorsteh i sine instinkter. Hun er ekstrem, og dreper byttet. Tror blandingen av jaktinstinktet og greyhoundens jage instinkt har kræsja litt. For så lenge vi er på tur, kommer hun som ett lyn på innkalling! Hun er superflink, og har en ekstrem arbeidsvilje, og jeg klarer å bruke hennes iver til noe konstruktivt, istedet for at hele hun flyter over fordi hun er litt vill og gal jakthund.Tror det e rher mange feiler litt, for de klarer ikke helt å finne de riktige knappene og hos slike hunder, og da blir det jo bare kaos.

Men jo...hennes intensitet i skogen er helt drøy. Jeg blir faktisk litt redd, og det e ren grunn til at jeg ALDRI slipper henne når det er båndtvang og aldri slipper hun på visse steder på vinteren, fordi hun legger ned byttet dersom hun har mulighet, hun løper ikke bare etter det. Dette er en type adferd jeg ikke ser hos de andre vorsteh vennene mine som er renrasa, og jeg kjenner ganske mange. Men som sakt, hun kommer på fløyta, PRONTO, men dersom hun har starta en los, har jeg jo ikke kjangs! da kobler hun jo inn på sine instinkter og drifter. Og det har INGENTING å si hvem som prøver å kalle hun inn, hun er JAKTHUND! Men det e rjo grunnen til at jeg går på de "riktige" stedene hvor jeg vet det ikke er mye dyr når jeg slipper henne løs.(om det er uansvarlig av meg å slippe henne at all, er en annen diskusjon, men den trenger vi ikke ta her) Men her er hennes drifter ett dilemma. Og uansett hvor flink hundefører man er, tror jeg ikke du kan stoppe henne i hennes jakt.

Og tilbake til TS: Hvis du bare vil ha en selskapshund, ville jeg valgt det, og ikke en jakthund. Vorstern min er en sofagris til de grader, hun kan klare seg helt fint med små koseturer, nesearbeid, agility eller lydighet, men hun er fortsatt jakthund. Dvs hun har større radius når hun er løs enn f.eks min rottweilermix. Han går på stien med meg, mens hun løper frem og tilbake i skogen, tar stikkprøver og sjekke rom jeg er der etter noen sekunder, og så inn i skogen og løpe igjen. Det postive med jaktinstinktet er at farten og iveren kan brukes til noe konstruktivt dersom man får det til. Luna er en reser på både agility og lydighet, fordi hun er så utrolig fokusert og ivrig, men det er jo igjn MYE hund som man må klare å "samle". Rotttisblanding kommer ikke til å kunne få like bra resultater som henne,fordi han er litt mer slow motion, selvom alt kan fikses på med trening, men sånn utifra hvordan de er som individer og rase.

Det er fullt mulig å ha en jakthund som selskapshund, men de liker å løpe og jakte! sånn er dt bare. Og ja, det kan kontrolleres, men det er en grunn til at jeg ikke valgte en typisk jakthund igjen... fordi jeg ville ha en som hadde andre hovedinteresser på tur enn fugl og rådyr, og jeg vil slipper å jobbe iherdig for å minske den lysta;) Men jeg er temmelig sikker på at Luna har større potensiale til å bli flink i hva som helst, fremfor tellus(rottisen) pga hennes utholdenhet, iver og arbiedsglede. Luna er jo mye mer lydig enn Tellus, men likevel kan jeg ikke stole helt på hun pga hennes instinkter, men kan likevel ha hun løs flere steder enn med Tellus. Hos henne må ting "samles" litt, mens hos Tellus må man motivere... det kommer ann på hvordan type trening man vil drive med og fokusere på. Men jeg vil likevel ikke si at selskapshunder er lettere å trene enn jakthunder, det blir bare forskjellige utgangspunkter og typer å jobbe med. Muslig jeg har formulert meg klønete her nå, at det ble veldig mye tomme ord..menmen:P

Pelskåpa:

Zapp:

Det er helt feil. En lydig hund kan gå løs, dønn uavhengig av jaktinstinkt. En ulydig hund:) for å bruke det litt "feile" ordet kan ikke gå løs selvom den er helt uten jaktinstinkt.

Så du blander kortene her.

Vel, nå vet jeg ikke om du har hatt huskyer og vorsthere Zapp….

;)

Zapp:

Det er helt feil. En lydig hund kan gå løs, dønn uavhengig av jaktinstinkt. En ulydig hund:) for å bruke det litt "feile" ordet kan ikke gå løs selvom den er helt uten jaktinstinkt.

Så du blander kortene her.

Signerer denne! (og jeg har hatt vorstehere også;-)

Normanna:

Pelskåpa:

Zapp:

Det er helt feil. En lydig hund kan gå løs, dønn uavhengig av jaktinstinkt. En ulydig hund:) for å bruke det litt "feile" ordet kan ikke gå løs selvom den er helt uten jaktinstinkt.

Så du blander kortene her.

Vel, nå vet jeg ikke om du har hatt huskyer og vorsthere Zapp….

;)

Det er mulig alle raser kan lære en knallgod innkalling. Like fullt er det jo raseforskjeller på hvor løse de kan være, for å si det sånn. Jeg kan gå i skogen med min og nærmest ikke følge med på hvor hun er overhodet. Hun holder seg uansett i nærheten, og ville antagelig kommet løpende med halen mellom beina om et rådyr hadde kommet forbi. En Alaskan Malamute, f.eks, ville jeg nok holdt et øye med aboslutt HELE tiden. Uansett om innkallingen var såkalt 100%. Jeg vil tro huskyer og vorshere ligger omtrent i samme gate?

Siberian Husky og Vhorster er ikke like. Sistnevnte er fuglehund som er avlet til å fungere som hjelp for jegeren. Så selv om vhorsteren er hard på jakt, så er den likevel dresserbar.  Den fungerer på en annen måte. 

Renrasede polarhunder, og da spesielt Siberian, har ett jaktinnstinkt som går langt over vhorsteren sånn sett. At de regnes som "båndhund" er ikke pga eiers manglende kompetanse. 

Alaska Husky blir noe annet igjen. Der får du "polarhundene", og de som fungerer som jakthunder. Altså mye instinkt, men til en viss grad kontrollerbart.  

Ulydige selskapshunder er lette å ha løs. De blir jo ikke borte. En løs Tibbe får gjort begrensa faenskap i tillegg, den blir mer irriterende for eier. En løs SH kan bli så fort sky at de må skytes for å bli fanget.

Ulydige hunder på innkalling er jo overalt. Uten at det blir de store problemene.  

MarieS:

Foreldrene mine har jakthunder (selv om den ene (elghunden) er mer selskapshund i både instinkter og personlighet), jeg trener faren min sin dachsbracke som nå er ca 3 år gammel. Han er skikkelig jakthund, glemmer eier helt på jakt eller om han finner spor etter dyr. Han er også veldig opphengt i fugler, katter og alt av små gnagere som rører på seg. 

Det jeg lurer på er hvor vanskelig en jakthund er å lære triks i forhold til en selskapshund? Jeg har lært Rambo sitt, ligg, hopp, bli, give-me-five, gi labb, suss på munnen, hadet (vinke) og sitte bamse. Er ganske stolt over det da han er en krevende hund, og mister lett interessen om godbiten ikke er av beste kvalitet. Dessuten er han veldig sta og egenrådig, han har lett for å gi opp når han ikke får godbiten etter noen forsøk. Jeg bruker også klikker, som fungerer någenlunde bra, men han setter mer pris på stemmebruk virker det som.

Jeg skal kjøpe meg dsg til sommeren, og ettersom den er under katogorien selskapshund, gleder jeg meg veldig til å få en mer lærevillig hund da jeg har stor interesse for lydighet! Kjempegøy å lære en hund masse og som får det til. Noen som har både selskapshund og jakthund her, og som kan gi meg en sammenligning på dette?

Jeg vil da tro det er lettere å få en selskapshund lydigere da den er mer opptatt av eier enn viltet? Det jeg ønsker mest i en hund er en bestevenn som er intr. i meg og som jeg kan ta med meg overalt og ikke være redd for at han forsvinner o.l.

En av mine beste venner eier en DSG :) Den er lettlært, elsker å trene, men ikke uten jaktinnstinkt. Katter vil den ta, og den graver opp mus og jordrotter som den spiser ;) Den har også begynt å lose i skogen, etter vilt 3-4 ganger. Men kommer raskt tilbake. Og kan egentlig være løs overalt, bare man har øynene med seg ;) 

LineLex:
Men skal du bruke hunden til jakt da?

Bare blodspor evt. Nå går det mer andre retningen - hva du kan lære en jakthund innen triks og vanlig lydighet.

Men selv om jakthunder ikke er vanskeligere å trene så må det da være en betryggende følelse (om man har selskapshund), å ikke være bekymret for om hunden stikker av pga. vilt i nærheten?? Jeg driver jo jakt, men så lenge jeg driver jakt sammen med faren min og han har godkjent ettersøkshund, så trenger jeg ikke en jakthund selv.

Og som sagt; jeg ønsker å kunne gå fritt i skogen uten å være livredd for at bikkja blir borte i flere timer. Når det er sagt er jeg klar over at det finnes litt jaktinstinkter i dsg, men det sier seg jo selv ettersom den er født rottejeger. Om den blir borte en liten stund og er god på innkalling generelt, kan jeg leve med det.