Zapp: Fordi.....?

Normanna:

Zapp: Fordi.....?

Forstå det den som kan. Det hjelper ikke at du har knallgod innkalling hvis du ikke har dominert deg frem til den serru.

Ja det er merkelig dette. Hvordan i all verden har en tulling som meg maktet å oppdra hunder, jeg blir ofte beskrevet som en svært rolig og noe forsiktig kar som så og si aldri hever stemmen. Jeg blir titt og ofte beskrevet som alt for snill, det skulle da nærmest bety dumsnill;)

Den siste perioden har jeg grunnet en skade vært handikappet i begge armene, jeg har derfor gått turer med bikkja uten bånd. På disse turene har vi truffet andre hunder, elg, rådyr og annet småsnask. Ut fra det jeg har fått formidlet om dominans, lederskaps-filosofi osv. bør jeg formodentlig prise meg lykkelig for at disse turene har endt uten noen katastrofale følger.

Eller det kan jo bare være at jeg er ufattelig naiv og ikke helt har forstått hvor heldig jeg har vært.

Normanna:
Du beskriver det som om det er en konflikt mellom hund og eier, at det nærmest er et poeng i seg selv å hindre hunden i å oppnå for mange goder, fordi den da vil "klatre" eller noe sånt? Jeg tror ikke hunder fungerer slik.

Da jeg fikk hunden min var han 9 mnd og jeg er tredje eier.
Han hoppet ganske kjapt opp i sofaen, noe han sikkert var vant til hoss forrige eier.
Jeg sa bare "Nei, gå ned" og roset når han hoppet ned. Og det har ikke vært et tema etter det.

Strykebrett??!! Hvorfor i all verden skal jeg gjøre ting så inn i hampens komplisert??!!

Normanna:
Så om jeg har en hund som ikke går i møbler hun ikke får være i, så er det et problem fordi jeg ikke først har hatt en konflikt med henne om det?

Du har virkelig en egen evne til å se på ting. Dersom du liker å gjøre ting vanskelig for deg selv, BE MY GUEST!

Selv er jeg litt Rema 1000; det enkle er ofte det beste.

Normanna:
Men i all verden - mens du driver og dominerer bikkja di for å holde ham unna sofaen kan jeg legge strykebrettet der og gå fra både bikkje og sofa og bedrive mine fritidssysler.

Som allerede nevnt; følgende ble sagt: Nei! Gå ned.
Det tok lang tid gitt!  

Normanna:
Du synes sikkert det virker skrekkelig komplisert. Men det er lett når du bare har lært det, skjønner du :)

Enkelte ting er det klokest å holde seg unna. Jeg har ikke de store behov for å analysere ihjel hundeholdet mitt.
Så lenge Knutsen er happy, er jeg happy.

Normanna og Kjell Åge.

Nå ringer jeg Elina Krantz altså!

Dere MÅ jo bare ha stand-up på Latter!!!

Humoren deres holder virkelig verdensklasse.....

Normanna:

Zapp: Fordi.....?

Forstå det den som kan. Det hjelper ikke at du har knallgod innkalling hvis du ikke har dominert deg frem til den serru.

KjellÅge&Jerko:

dyrognatur:

Ser mange her inne ikke forstår hvor viktig lederskap er.

Spesielt med tanke på alle svake individer er det viktigere enn noen gang. Ingen svak hund har evne til og takle verden selv. Når de kryper rundt for å ikke få bråk med andre hunder osv er dette fordi dems psyke er overbelastet og ikke takkler konfrontasjoner. Altså ikke noe med hundens sosiale egenskaper å gjøre.

Når folk velger å ikke bruke verdens fremste verktøy vedrørende avl, er det direkte farlig.

Derfor burde det ikke være en minste tvil om at lederskap er positivt, for har ikke hundene dette å ståtte seg til blir det virkelig ille.

Korreksjon er like naturlig som ros, uansett miljø. Hunden bruker kort tid på og lære seg hva korreksjonen er; utestengelse, skuffet fører, napp i båndet, dult i brystet, stemme osv.. Alt dette er korreksjoner.... selv om noen foretrekker å kalle det brannslukking. Er det ikke egnet som ros er det korreksjon. uteblivelse kan brukes som belønning.

 

 

Det kan enkelte ganger virke som det er noen få utvalgte blant hundeeiere og likedan her inne som mener de forvalter de store aksiomer. Jeg syns at en bør være noe ydmyk og ikke fullt så bombastisk når en skal forsøke å beskrive hunders psyke og deres behov.

 

Når det i tillegg er slik at det kan virke som en ikke har satt seg inn i ulike typer av metodikk og bakgrunnen til disse blir jeg enda mer forundret over den skråsikre måten å framstille ting på. Dette er ikke antydningens kunst eller det å se det helhetlige og forsøke å ha en forståelse av at årsakssammenhenger og derav atferd kan være svært så mangfoldig og sammensatt. Men jeg beundrer at noen er så sikre sin sak, de har formodentlig satt seg skikkelig inn i det meste og vet de forvalter den hele og fulle sannhet. 

Jeg har en del år bak meg der jeg har jobbet med atferdsanalyse og har også hatt gleden av å bli kurset av noen av de store profilene innen læringspsykologi gjennom åra, men jeg vil ikke si jeg har blitt mer skråsikker og bombastisk av den grunn. Tvertimot har jeg fått en større forståelse av ulike årsaksammenhenger og har via dette gjennom mange år der jeg har omsatt teori i prakis fått en erkjennelse av at den endelige fasiten finner jeg aldri.

Og jo da jeg har vært gjennom alt av type metodikk, og har også svært god kjennskap også til det å korrigere atferd på mange ulike måter, både jamfør hunder og mennesker. Jeg har trålet gjennom tråden og forsøkt å finne noe nytt innen det som er beskrevet om ulike metoder, alt fra det noen kaller lederskaps-filosofi til atferdsanalytiske metoder, men nei jeg må med beklagelse melde at det ikke har  framkommet noe nytt for meg. Jeg har altså ikke lært noe nytt. Det vil si det blir litt feil, jeg har lært noe nytt (som jeg gjør vær dag) om mennesker. Så rent sosialpsykologisk har tråden vært til nytte. 

Det litt tragikomiske er at de som beskylder andre for en utbredt menneskeliggjøring selv også i stor grad benytter menneskeliggjørende begreper og måter å betrakte verden på i sitt syn på hund og hundehold.

Videre har jeg etterhvert forstått at innen hundemiljøer er det slik at de fleste er langt mer skråsikre om det meste enn i det fagmiljøet der jeg til vanlig holder til. Hva det kommer av vet jeg ikke helt, selv om jeg har noen tanker om det.

Hva har du oppnådd?

Er det ikke rart at alle her inne som hevder de kan en hel masse ikke klarer å oppnå noe? Jeg har jobbet med hund i hele mitt liv, og vil anslå at jeg har en hvis forutsettning for kvalifiserte gjettninger, samt å kunne hevde at din adferds analyse på mennesker ikke kan overøres direkte til hund.

Videre er det lenge siden jeg lærte at hvis folk kan noe prøver dem og bevise dette. Det har faktisk hele den tradisjonsrike hundeverden gjort. Ingen har klart å hevde seg i hunde NM(alle grener) uten lederskap og korreksjon. Videre Ser vi med å legge maler oppå verandre kan vi forutse avlsrelatert adferd på geneticka.

Så nei, kom deg ned fra din store hest og kom ut å prester. Det er eneste måten å hvise at dine teorier holder vann.

Hundebankeren:

Normanna og Kjell Åge.

Nå ringer jeg Elina Krantz altså!

Dere MÅ jo bare ha stand-up på Latter!!!

Humoren deres holder virkelig verdensklasse.....

Det er ett sitat jeg har stor sans for som går som følger: "Forsøk først å forstå, deretter å bli forstått"

KjellÅge&Jerko:Det er ett sitat jeg har stor sans for som går som følger: "Forsøk først å forstå, deretter å bli forstått"

dyrognatur:

KjellÅge&Jerko:

dyrognatur:

Ser mange her inne ikke forstår hvor viktig lederskap er.

Spesielt med tanke på alle svake individer er det viktigere enn noen gang. Ingen svak hund har evne til og takle verden selv. Når de kryper rundt for å ikke få bråk med andre hunder osv er dette fordi dems psyke er overbelastet og ikke takkler konfrontasjoner. Altså ikke noe med hundens sosiale egenskaper å gjøre.

Når folk velger å ikke bruke verdens fremste verktøy vedrørende avl, er det direkte farlig.

Derfor burde det ikke være en minste tvil om at lederskap er positivt, for har ikke hundene dette å ståtte seg til blir det virkelig ille.

Korreksjon er like naturlig som ros, uansett miljø. Hunden bruker kort tid på og lære seg hva korreksjonen er; utestengelse, skuffet fører, napp i båndet, dult i brystet, stemme osv.. Alt dette er korreksjoner.... selv om noen foretrekker å kalle det brannslukking. Er det ikke egnet som ros er det korreksjon. uteblivelse kan brukes som belønning.

 

 

Det kan enkelte ganger virke som det er noen få utvalgte blant hundeeiere og likedan her inne som mener de forvalter de store aksiomer. Jeg syns at en bør være noe ydmyk og ikke fullt så bombastisk når en skal forsøke å beskrive hunders psyke og deres behov.

 

Når det i tillegg er slik at det kan virke som en ikke har satt seg inn i ulike typer av metodikk og bakgrunnen til disse blir jeg enda mer forundret over den skråsikre måten å framstille ting på. Dette er ikke antydningens kunst eller det å se det helhetlige og forsøke å ha en forståelse av at årsakssammenhenger og derav atferd kan være svært så mangfoldig og sammensatt. Men jeg beundrer at noen er så sikre sin sak, de har formodentlig satt seg skikkelig inn i det meste og vet de forvalter den hele og fulle sannhet. 

Jeg har en del år bak meg der jeg har jobbet med atferdsanalyse og har også hatt gleden av å bli kurset av noen av de store profilene innen læringspsykologi gjennom åra, men jeg vil ikke si jeg har blitt mer skråsikker og bombastisk av den grunn. Tvertimot har jeg fått en større forståelse av ulike årsaksammenhenger og har via dette gjennom mange år der jeg har omsatt teori i prakis fått en erkjennelse av at den endelige fasiten finner jeg aldri.

Og jo da jeg har vært gjennom alt av type metodikk, og har også svært god kjennskap også til det å korrigere atferd på mange ulike måter, både jamfør hunder og mennesker. Jeg har trålet gjennom tråden og forsøkt å finne noe nytt innen det som er beskrevet om ulike metoder, alt fra det noen kaller lederskaps-filosofi til atferdsanalytiske metoder, men nei jeg må med beklagelse melde at det ikke har  framkommet noe nytt for meg. Jeg har altså ikke lært noe nytt. Det vil si det blir litt feil, jeg har lært noe nytt (som jeg gjør vær dag) om mennesker. Så rent sosialpsykologisk har tråden vært til nytte. 

Det litt tragikomiske er at de som beskylder andre for en utbredt menneskeliggjøring selv også i stor grad benytter menneskeliggjørende begreper og måter å betrakte verden på i sitt syn på hund og hundehold.

Videre har jeg etterhvert forstått at innen hundemiljøer er det slik at de fleste er langt mer skråsikre om det meste enn i det fagmiljøet der jeg til vanlig holder til. Hva det kommer av vet jeg ikke helt, selv om jeg har noen tanker om det.

 

 

Hva har du oppnådd?

Er det ikke rart at alle her inne som hevder de kan en hel masse ikke klarer å oppnå noe? Jeg har jobbet med hund i hele mitt liv, og vil anslå at jeg har en hvis forutsettning for kvalifiserte gjettninger, samt å kunne hevde at din adferds analyse på mennesker ikke kan overøres direkte til hund.

Videre er det lenge siden jeg lærte at hvis folk kan noe prøver dem og bevise dette. Det har faktisk hele den tradisjonsrike hundeverden gjort. Ingen har klart å hevde seg i hunde NM(alle grener) uten lederskap og korreksjon. Videre Ser vi med å legge maler oppå verandre kan vi forutse avlsrelatert adferd på geneticka.

Så nei, kom deg ned fra din store hest og kom ut å prester. Det er eneste måten å hvise at dine teorier holder vann.

Du har en svært elitistisk tankegang som bidrar til at du ser på deg selv og dine likesinnede som rimelig unike, de andre hundeeierne vet og kan stort sett ingenting. Jeg syns personlig at du bør jobbe litt med den holdningen. 

Det er jo bare vissvass det du sier om NM osv, hvor mange av landets hundeeiere deltar i slike sammenhenger? Det å holde hund handler først og fremst om å bidra til at hunden mestrer hverdagslivet og kan delta i ulike sammenhenger. om det nå dreier seg om en tur på fjellet uten bånd, fungere i byen, med barn, andre hunder, andre dyr, takle ulike hendelser som kan oppstå i hverdagen osv.

Jeg behøver vel knapt å bevise mine teorier, de er forøvrig ikke mine som jeg tror og håper du forstår. Dette er teorier og prinsipper som er utprøvd gjennom svært mange år. Det artige er at du sysler med akkurat det samme, nemlig læring.

Snusken:

KjellÅge&Jerko:Det er ett sitat jeg har stor sans for som går som følger: "Forsøk først å forstå, deretter å bli forstått"

 

Frans av Assisi bønn?

"La meg ikke søke så meget å bli forstått som det å forstå."

Syns vel den gjelder flere her.. Skal man drive med hund er det kjekt å kunne forstå den kunnskap man sitter på istedetfor å avskrive den og tru at alt som står i siste nummer av canis er virkeligheten.

Jeg vet ut fra erfaring og den kunnskap jeg har tilegnet meg at det er flere måter jeg kan bidra slik at ett annet individ endrer atferd. Jeg gjør mine valg i så måte og disse er ikke tatt ut av det blå:) Andre velger noe annet og det er greit for meg så lenge også den etiske siden av dette blir ivaretatt.

dyrognatur:

 

Når folk velger å ikke bruke verdens fremste verktøy vedrørende avl, er det direkte farlig.

 

Hva er så dette fantastiske verktøyet? 

dyrognatur:Videre er det lenge siden jeg lærte at hvis folk kan noe prøver dem og bevise dette. Det har faktisk hele den tradisjonsrike hundeverden gjort. Ingen har klart å hevde seg i hunde NM(alle grener) uten lederskap og korreksjon. Videre Ser vi med å legge maler oppå verandre kan vi forutse avlsrelatert adferd på geneticka.

Ifølge Per Erik Sundgren som jeg har gått kurs hos, er det ikke så enkelt at man kan forutse avlsrelatert atferd (på individnivå) ved å legge maler oppå hverandre. Genetikk er litt mer enn det.

Så nei, kom deg ned fra din store hest og kom ut å prester. Det er eneste måten å hvise at dine teorier holder vann.

Jeg kjenner ikke deg, men hvilke resultater har du oppnådd i NM, EM og VM i hunderelatert sport? Hvilke resultater kan Brukshunder!, Hundebankeren, Snusken og Hildur (for å nevne noen) vise til i samme?

... siden vi er kommet ned på det nivået...

LurEn:

 

Enig med Tore her, men vil føye til litt. 

Her påstår Jarvi at canisere bare er opptatt av det nye. Som om de er viljeløse og hodeløse høns som bare følger strømmen. Jeg kan ikke se at Behaviorismen, som i hovedsak er det klikkertrening bygger på, er så veldig nytt? Men når en metode er i utvikling, som altså betyr at man finner de praktiske og mest effektive teknikkene, må det nødvendigvis bli en del nytt. Men teorien er den samme. Å følge med på ny forskning, der man enten styrker eller forkaster gamle sannheter, kan jeg ikke skjønne at er så negativt. Det er jo nettopp den nysgjerrigheten og viljen til å lære noe som du etterlyser, Jarvi.

Det er vel ingen som har hevdet at det er negativt å følge med på (ny) forskning?  Men dette gjelder åpenbart ikke innholdet i, og synet på begrepet lederskap i moderne betydning.  Der velger man altså fremdeles å ha et meget gammeldags syn på hva dette innebærer, og det undrer meg.

jarvi:Det er vel ingen som har hevdet at det er negativt å følge med på (ny) forskning?  Men dette gjelder åpenbart ikke innholdet i, og synet på begrepet lederskap i moderne betydning.  Der velger man altså fremdeles å ha et meget gammeldags syn på hva dette innebærer, og det undrer meg.

Tore:

jarvi:Det undrer meg at alle ting er i endring, men for noen er åpenbart ikke visse ting det, og dette er bl.a. begrepet lederskap.  Canistilhengerene / klikkerne / posivitistene  er veldig opptatt av alt nytt, nyere forskning, nye treningsmetoder etc.  Men hvorfor ikke ta inn over seg at også lederskapsbegrepet har endret seg?  Hvorfor sitte fast i gamle oppfatninger?  Hvorfor ikke følge med i tiden på dette området?  Det er diffust sier de, men de har jo åpenbart en veldig bestemt oppfatning av det selv - som noe nazigreier.

Det er jo flere ting som påvirker og bla. hindrer læring hos hunden.  Dette kan være redsel, aggressjon, stress, seksuell atferd m.m. Det samme gjelder jo også for oss.  men i tillegg er det minst en ting til.  Nemlig at man på forhånd har bestemt seg for å ikke lære noe nytt.  Slik er heldigvis ikke hunden.  Hvorfor ikke åpne opp for litt ny lærdom? Istedet for å sitte klistret fast i gammel gørr.

 

 

Den forståelsen av lederskap som veldig mange står for, mer eller mindre bevisst, har ikke fornyet seg mye, om noe i det hele tatt de siste 30-50 åra. Det er en forståelse som gir rom for stor variasjon i metodikk, men grunnsynet er at rang og dominans er både årsak og virkning. Derfor blir det underlig for meg det du skriver om å henge igjen i det gamle.

At ikke forståelsen av lederskap har endret seg de siste 30 - 50 åra er med all respekt å melde bare tøv.  Nok et eksempel på at man har bestemt seg for at slik er, og viser dermed ingen villighet til å se på dette med nye øyne.  Men ok, det er jo forsåvidt egentlig ikke noe mer å snakke om.

Zapp:

Den første av de var min hund nummer to som jeg fikk som 20 åring.

Den første hunden min som jeg hadde i tre år trente jeg lite lydighet med:) Siden det var en polarhund.

 Så særlig ærfaren var jeg ikke. Men jeg skjønte at å gølve han, noe jeg faktisk forsøkte var en fysisk umulighet for meg å vinne. Siden jeg ikke var villig til å tisse i buksa der vi lå på stuegulvet.

Han ville garantert gjort det han behøvde uten å gi opp:)

Så jeg slapp han opp og ransaket hodet mitt for alternativer. Han veide under 30 kilo da. Så jeg kunne kastet han i veggen om jeg ville:) men for meg var det ikke et alternativ å "ta" en som var mindre enn meg!

Det ble en fenomenal hund som lystret min minste kommando til han som fireåring havnet i en litt for heavy slosskamp. Etter  det lystret han min minste kommando:) UNNTATT de (heldigvis få) gangene han så seg ut en "værdig motstander" å sloss med. Da måtte jeg lempe i stedetfor å prate. Men han lot seg forsåvidt greit løftes av. Og siden de "værdige" måtte være svarte og dobbelt så store som han med en spesiellt flott reisning. Så var det ikke så mange sånne vi traff på.

Selv om man ikke er erfaren kan man likevel finne metoder man lykkes med.  Man kan jo være flink selv om man er ung?  Forøvrig er det ikke bare du som har overtatt hunder som du beskriver, og har lykkes utmerket med andre metoder enn de du benyttet.  Men når du bringer inn ord som å "gølve", "kaste i veggen", "ta en som er mindre enn meg" - så bringer du diskusjonen over på et plan som gjør videre debatt uinteressant.  Da er man faktisk tilbake til at vi som trener trad behandler hunden dårlig.  Kanskje man skulle forsøke å ikke insinuere slike ting?  Da er man på nivå med Egtvedt som skriver i sin blogg at trad treneren står der med strømbånd i ene hånda og piggen i andre.

jarvi:

Tore:

jarvi:Det undrer meg at alle ting er i endring, men for noen er åpenbart ikke visse ting det, og dette er bl.a. begrepet lederskap.  Canistilhengerene / klikkerne / posivitistene  er veldig opptatt av alt nytt, nyere forskning, nye treningsmetoder etc.  Men hvorfor ikke ta inn over seg at også lederskapsbegrepet har endret seg?  Hvorfor sitte fast i gamle oppfatninger?  Hvorfor ikke følge med i tiden på dette området?  Det er diffust sier de, men de har jo åpenbart en veldig bestemt oppfatning av det selv - som noe nazigreier.

Det er jo flere ting som påvirker og bla. hindrer læring hos hunden.  Dette kan være redsel, aggressjon, stress, seksuell atferd m.m. Det samme gjelder jo også for oss.  men i tillegg er det minst en ting til.  Nemlig at man på forhånd har bestemt seg for å ikke lære noe nytt.  Slik er heldigvis ikke hunden.  Hvorfor ikke åpne opp for litt ny lærdom? Istedet for å sitte klistret fast i gammel gørr.

 

 

Den forståelsen av lederskap som veldig mange står for, mer eller mindre bevisst, har ikke fornyet seg mye, om noe i det hele tatt de siste 30-50 åra. Det er en forståelse som gir rom for stor variasjon i metodikk, men grunnsynet er at rang og dominans er både årsak og virkning. Derfor blir det underlig for meg det du skriver om å henge igjen i det gamle.

 

 

At ikke forståelsen av lederskap har endret seg de siste 30 - 50 åra er med all respekt å melde bare tøv.  Nok et eksempel på at man har bestemt seg for at slik er, og viser dermed ingen villighet til å se på dette med nye øyne.  Men ok, det er jo forsåvidt egentlig ikke noe mer å snakke om.

Om en ser på fagbøker som eksempevis omhandler det en kaller organisasjon og ledelsespsykologi har mye endret seg. Poenget for meg og det jeg har erkjent mer og mer i praksis også er at det beste er å forsøke å se det helhetlige ved å konkretisere og tydeliggjøre de ulike del-elementene som utgjør individet. Da har jeg behov for konkrete og spesifikke begreper og teori slik at jeg nettopp kan jobbe med det konkrete og ikke det overordnede. Det betyr ikke at jeg ikke har det overordnede i bakhodet men i arbeid med indvider er jeg nødt til å forsøke å forstå og beskrive det som faktisk skjer og videre forsøke å forstå nettopp ved å spesifisere de mulige årsaks-sammenhengene som ligger bak indvidets funksjonsevne. For meg gjelder dette like mye hund som menneske.

Da blir lederskap for lite spesifikt til at jeg kan benytte det i praksis. Og innholdet er jo strengt tatt ikke noe annet en det jeg sysler med, læring. Det handler jo om å forsøke å se og forstå det enkelte individ.  

canisminor:

jarvi:Det er vel ingen som har hevdet at det er negativt å følge med på (ny) forskning?  Men dette gjelder åpenbart ikke innholdet i, og synet på begrepet lederskap i moderne betydning.  Der velger man altså fremdeles å ha et meget gammeldags syn på hva dette innebærer, og det undrer meg.

Pardon my French... men begrepet lederskap i moderne betydning? M h t hundehold? I Norge? Fortell.

Det kan ikke være behov for å repetere det igjen.  Les de innleggene jeg allerede har skrevet i denne tråden. 

canisminor:

 

 

Jeg kjenner ikke deg, men hvilke resultater har du oppnådd i NM, EM og VM i hunderelatert sport? Hvilke resultater kan Brukshunder!, Hundebankeren, Snusken og Hildur (for å nevne noen) vise til i samme?

... siden vi er kommet ned på det nivået...

Ååå, nå kjente jeg at jeg ble kjempenysgjerrig. Flere av disse driver jo stadig og snakker om NM og greier. La oss dra det på det nivået, så kanskje tråden blir litt gøyal igjen. ;)

canisminor:

 

Og der er vi tilbake til det udefinerte lederskapet igjen...

 

Ifølge Per Erik Sundgren som jeg har gått kurs hos, er det ikke så enkelt at man kan forutse avlsrelatert atferd (på individnivå) ved å legge maler oppå hverandre. Genetikk er litt mer enn det.

Feil på det over her. Som avls data ser vi at dette stemmer. det vil si. tar du kullet i sin helet stemmer det over med det familien er bærere av.

Lederskaper definert flere steder her inne.

selv har jeg deltatt på 9 NM og 5 internasjonale. Glemte å skrive at jeg har hatt 9 tjenestehunder.

dyrognatur:

canisminor:

 

Og der er vi tilbake til det udefinerte lederskapet igjen...

 

Ifølge Per Erik Sundgren som jeg har gått kurs hos, er det ikke så enkelt at man kan forutse avlsrelatert atferd (på individnivå) ved å legge maler oppå hverandre. Genetikk er litt mer enn det.

 

 

Feil på det over her. Som avls data ser vi at dette stemmer. det vil si. tar du kullet i sin helet stemmer det over med det familien er bærere av.

Lederskaper definert flere steder her inne.

selv har jeg deltatt på 9 NM og 5 internasjonale. Glemte å skrive at jeg har hatt 9 tjenestehunder.

Isteden sier du kort og greit i de fleste av dine innlegg at andre tar feil, at andre ikke vet hva det handler om fordi de ikke er med i det riktige miljøet, at andre har definert det og det, at de sannsynligvis aldri har hatt sterke hunder osv. osv.

Ei heller går du i dybden i forhold til det andre skriver men sier heller din mening om noe annet, nemlig igjen at det og det er feil mens det du kommer med er det riktige. Ennå er eksempelvis ikke lederskap definert på noe som helst måte annet en ved å si at eiers måte å framtre på har noe å si. Ja hvem har noen gang tvilt på det, det handler jo om atferd som alt annet og til syvende og sist om læring. 

dyrognatur:Feil på det over her. Som avls data ser vi at dette stemmer. det vil si. tar du kullet i sin helet stemmer det over med det familien er bærere av.

Lederskaper definert flere steder her inne.[

selv har jeg deltatt på 9 NM og 5 internasjonale. Glemte å skrive at jeg har hatt 9 tjenestehunder.

canisminor: Du må vel gå videre enn som så for å få et statistisk holdbart resultat?