pokoli:
Men kastrering har likevel ingenting med valg av treningsmetode å gjøre.

pokoli:

Som sagt. Jeg er enig i at det helt sikkert kan trenes ned til normalt nivå hos de aller fleste hunder. Men kastrering har likevel ingenting med valg av treningsmetode å gjøre. Ikke bland inn treningsvalg i alle diskusjoner!

Og jeg synes personlig at kastrering er helt fint når hunden likevel aldri skal få lov til å bruke utstyret sitt til noe. Slipper alt stresset innvendig og utvendig. Jeg har sett noen som trente tradisjonelt velge kastrering med enorme fordeler.

Det er ikke alt som er tull bare fordi du ikke velger den måten selv.

Prøv og legg godviljen til det jeg nå prøver å beskrive.

Hvis en aksepterer slikt fordi den aldri skal brukes i avel, er vi ikke da i gang med å gjøre oss selv en bjørnetjenste i den form og ha hund på? Vi sier till oppdrettre at drift, mentalitet og steiner med mer ikke er viktig, vi "bare" kastrerer.

Vi setter mer søkelys på de som vil jobbe med problemet.. fordi at dem må korrigere..

Vi glemmer å ta hennsyn til de innlærte adferder som er der videre hvis ikke hunden blir kastrert i tidlig alder. Altså før den uanskede adferden inntrer.

Drifter og hormoner, surr og vas. Hvis dette bare er tull med hormoner, og bikkja skal straffes på plass, så lurer jeg på hvor min tispe hadde vært. Jeg trente tradisjonelt en tid før jeg innså at dette ikke fungerte på mitt individ. Under, etter og før løpetid var hormonproduksjonen helt utrolig, og tispa gikk over til å være aggresiv.

Her satte jeg "skapet på plass" flere ganger, og hun brøt ut av hysteriet sitt. Jeg var konsekvent og passet på timing, alt som skal ha noe å si. Men samtidig var hun tilbake på samme plass neste gang det kokte over for henne. Slik gikk det 1 måned før løpetid, under løpetid og 1 måned etter løpetid. Vi hadde nesten 20 tilfeller pr. dag hvor hun fysisk gikk i trynet på meg av ren frustrasjon. Og samme hvor hardt jeg tok henne for det, var det til ingen nytte for neste episode. Det var noe hun selv ikke klarte å kontrollere.

Her prøvde jeg både positiv straff, og nå i senere tid klikker/lokking. Ingenting nådde gjennom. Til slutt ble jeg enig med veterinær om å kastrere og fjerne alt som produserte hormoner. Problemet er nå borte, og vi slipper 6 måneder i året med frustrert tispe. Jeg sier ikke at løsningen alltid er å kastrere, men for noen vil det faktisk være det beste.

Og mye bedre for hunden, enn at vi mennesker skal leke sjef og prøve å vise ett poeng. Tispa mi hadde nok risikert avlivning i feil hender, istedenfor er hun kastrert og begynner å tilnærme seg eksemplarisk i oppførsel.

sliter den ene hannhunden med løpetid. Men det har ingen konsekvens på lydigheten. Det gjør han stressa, det påvirker matlysten osv. Men har ER faktisk samme greie gutten på tross av påkjenningen.

Vi holder en viss avstand og han får sove i et rom uten tispelukt om natten. Når de skal passeres gjennom en døråpning for å bytte på ut/ inn eller noe tar vi tak i halsbåndet hans. Så vet han at han skal dit vi skal. Og tispen skal noe annet:)

Så problemet er ikke at hunden blir en umulius. Problemet er at han lider under driftene selv.

Han får annen mat de værste dagene, sånn at han faktisk spiser og han er med typen på jobb når det passer. Men sålenge de bruker samme utearealet og går tur på samme området opprettholder han jo lysten. Men det er ikke så vanskelig å administrere, det er bare vondt for hunden å måtte leve så tett på lukten og tispen.

Så hadde jeg hatt mulighet til barnevakt hadde jeg absolutt benyttet det. Så han fikk slippe for sin egen del.

Ikke for vår del. Vi lider ikke under det:) 

Jeg vil nok si at dethar snudd i den retning at det er mindre populært å kastrere i dag,mest pga. økt kunnskap og kastreringens begrensninger på adferdsproblemer.Jeg jobbet som vetrinærassisten i "97,og da var det støtt og stadig at mange var blitt anbefalt kastrering av instruktører/andre vetrinærer fordi den var den o"store løsning på all slags problemer, spesielt når det gjaldt større hannhunder på ca. 1 1/2 år gammel.

Men, ta nå en helt vanlig familie som har valgt seg en selskapshund. De skal ha den som et familiemedlem og turkompis. Er det fallitt for dem å kastrere den, og ha et trivelig liv sammen med den? Istedet for det evinnelige maset fra en hannhund som nærmest kryper ut av sitt eget skinn når damene er klare?

I mange andre land har folk en helt annen holdning til kastrering enn vi nordmenn har. Er det et problem der? Ei venninne av meg er vetrinær, fra England. Der er det vanlig å kastrere hannhunder før de blir kjønnsmodne, hvis de ikke skal brukes til noe spesielt. Er det egentlig noe problem for den hunden og familien?

Skal du ha en skikkelig brukshund og har store planer for den, ja så stiller den saken seg anderledes. Min hannhund var 5 år da han ble kastrert. Dettte var forøvrig før jeg overtok han, men jeg hadde strengt tatt ikke ventet så lenge selv... Bare synet av en hund som endelig kunne leke på tur uten å konstant skulle snuse var et herlig syn, og det har tatt LANG tid med trening for å få han som en velfungerende hund. Hadde jeg klart samme treningen uen kastreringen? Vet ikke, mye mulig. Men vi hadde hatt mye mer å kjempe mot. Og han har blitt trent tradisjonelt tidligere. Fungerte dårlig, ble litt som å skvette vann på gåsa.

Har man en hund som har konkludert med at det ikke finnes smerte stor nok til at man ikke orker å ignoere det for å oppnå målet, så blir det bare en helvetes kamp ;) Eller strømming, noe som ikke er aktuelt... Går så mye raskere å lære han ting med den dere grusomme klikkeren at ;) Hyperinteligente stabukker av noen mannfolk er tydeligvis mer åpne for litt list og smarte løsninger enn at man til enhver tid skal fortelle hvor diverse skap skal stå vet du... Og for en trivelig kar han ble tilslutt også gitt.

Maya&Netti:

Drifter og hormoner, surr og vas. Hvis dette bare er tull med hormoner, og bikkja skal straffes på plass, så lurer jeg på hvor min tispe hadde vært. Jeg trente tradisjonelt en tid før jeg innså at dette ikke fungerte på mitt individ. Under, etter og før løpetid var hormonproduksjonen helt utrolig, og tispa gikk over til å være aggresiv.

Her satte jeg "skapet på plass" flere ganger, og hun brøt ut av hysteriet sitt. Jeg var konsekvent og passet på timing, alt som skal ha noe å si. Men samtidig var hun tilbake på samme plass neste gang det kokte over for henne. Slik gikk det 1 måned før løpetid, under løpetid og 1 måned etter løpetid. Vi hadde nesten 20 tilfeller pr. dag hvor hun fysisk gikk i trynet på meg av ren frustrasjon. Og samme hvor hardt jeg tok henne for det, var det til ingen nytte for neste episode. Det var noe hun selv ikke klarte å kontrollere.

Her prøvde jeg både positiv straff, og nå i senere tid klikker/lokking. Ingenting nådde gjennom. Til slutt ble jeg enig med veterinær om å kastrere og fjerne alt som produserte hormoner. Problemet er nå borte, og vi slipper 6 måneder i året med frustrert tispe. Jeg sier ikke at løsningen alltid er å kastrere, men for noen vil det faktisk være det beste.

Og mye bedre for hunden, enn at vi mennesker skal leke sjef og prøve å vise ett poeng. Tispa mi hadde nok risikert avlivning i feil hender, istedenfor er hun kastrert og begynner å tilnærme seg eksemplarisk i oppførsel.

Her er det flere feil. For det første, en leker ikke sjef.

En hund får ikke flere ganger bryte ut i hysteriet sitt mm.

For meg virker det som du blander en hel masse, og ikke har gjennomført noe.

Hadde alt dette vært sandt er det ikke sikkert at hunden din har livets rett.. For masse av det du beskriver er mangel på impulskontroll, og det er det ikke mange hundene i Norge som har. Jeg har sett en. Den ble skutt igjennom et vindu av politiet.

Maya&Netti:

Drifter og hormoner, surr og vas. Hvis dette bare er tull med hormoner, og bikkja skal straffes på plass, så lurer jeg på hvor min tispe hadde vært. Jeg trente tradisjonelt en tid før jeg innså at dette ikke fungerte på mitt individ. Under, etter og før løpetid var hormonproduksjonen helt utrolig, og tispa gikk over til å være aggresiv.

Her satte jeg "skapet på plass" flere ganger, og hun brøt ut av hysteriet sitt. Jeg var konsekvent og passet på timing, alt som skal ha noe å si. Men samtidig var hun tilbake på samme plass neste gang det kokte over for henne. Slik gikk det 1 måned før løpetid, under løpetid og 1 måned etter løpetid. Vi hadde nesten 20 tilfeller pr. dag hvor hun fysisk gikk i trynet på meg av ren frustrasjon. Og samme hvor hardt jeg tok henne for det, var det til ingen nytte for neste episode. Det var noe hun selv ikke klarte å kontrollere.

Her prøvde jeg både positiv straff, og nå i senere tid klikker/lokking. Ingenting nådde gjennom. Til slutt ble jeg enig med veterinær om å kastrere og fjerne alt som produserte hormoner. Problemet er nå borte, og vi slipper 6 måneder i året med frustrert tispe. Jeg sier ikke at løsningen alltid er å kastrere, men for noen vil det faktisk være det beste.

Og mye bedre for hunden, enn at vi mennesker skal leke sjef og prøve å vise ett poeng. Tispa mi hadde nok risikert avlivning i feil hender, istedenfor er hun kastrert og begynner å tilnærme seg eksemplarisk i oppførsel.

Hadde det samme med tispa mi, men utelot det fra denne diskusjonen. Men her var det to måneder før løpetid med aggresjon, og 2 måneder med seriøs depping etterpå... Så alt i alt 8 måneder med helvete og 4 måneder som fungerende hund i året... Hang med hodet i så stor grad at min bestemor lurte på om hunden ville legge seg ned for å dø. Vi GIKK bokstavlig talt agility, ingenting var motiverende nok. Hadde jeg sagt et strengt ord til henne da, så hadde jeg kunnet glemt alt som trening på lange tider. Og jeg som kjøpte meg tispe for å slippe alt det hannhundmaset da! Markere skulle hun også gjøre, på alt! Nesten 3 år gammel gikk livmora, og skal si det var deilig med stabilitet... Men, tok lang tid å avlære alt som hadde kommet på kjøpet, og enkelte ting hørte også til selve personligheten hennes (som bare ble forsterket 100%). Oppdretter ble rasende på meg, for hun ville gjerne ha valper etter henne, men den hunden der skal ALDRI ha en eneste valp etter seg (og det skulle vel strengt tatt ike moren heller, men det er en annen historie).

NaturFrik:

Hadde alt dette vært sandt er det ikke sikkert at hunden din har livets rett.. For masse av det du beskriver er mangel på impulskontroll, og det er det ikke mange hundene i Norge som har. Jeg har sett en. Den ble skutt igjennom et vindu av politiet.

Og når hun da er helt fin utenom løpetid, og nå etter kastrering ikke viser noen tegn til denne hormonelle oppførselen - så har hun ikke livets rett? Det var som jeg sa, i feil hender hadde hun fått avlivning servert. Hos meg fikk hun kastrering, og lever det gode liv. Hvorvidt dette var riktig valg, kan vi diskutere i det evige. Men hos meg er det ikke tvil om at hormonproduksjonen, og deres evne til å kontrollere det, hos noen hunder er betydelig verre enn "normalen".

Maya&Netti:

NaturFrik:

Hadde alt dette vært sandt er det ikke sikkert at hunden din har livets rett.. For masse av det du beskriver er mangel på impulskontroll, og det er det ikke mange hundene i Norge som har. Jeg har sett en. Den ble skutt igjennom et vindu av politiet.

 

 

Og når hun da er helt fin utenom løpetid, og nå etter kastrering ikke viser noen tegn til denne hormonelle oppførselen - så har hun ikke livets rett? Det var som jeg sa, i feil hender hadde hun fått avlivning servert. Hos meg fikk hun kastrering, og lever det gode liv. Hvorvidt dette var riktig valg, kan vi diskutere i det evige. Men hos meg er det ikke tvil om at hormonproduksjonen, og deres evne til å kontrollere det, hos noen hunder er betydelig verre enn "normalen".

Impuls kontroll er genetisk.

Ja noen hunder er betydlig verre en normalen. Men har du tenkt over hvor mange som er verre en normalen her inne? For det er mange av dem.

NaturFrik:

 

Se på hvor mange som proklamerer ekstremiteter her inne. Alle må kastreres, alle er ekstreme mm.

forhøyet ditt og datt. Alt dette er bare tull. Det handler om å ta ansvar og sett hunden på plass. Ingen rase eller raser har denne hypigheten som en møter her inne.

Jeg har hatt en ca 150 hunder i hendene og Terje Østlie, Geir Nordenstam, Tryggve Kroken har heller aldri vært borti slik hypighet.

Jeg har aldri møtt en som ikke kan styre seg. Har også hilst passet på hunder som har fått diagnosen av vetrinær, og dem roet seg uten problem.  Det handler bare om å være konsekvent.

Det var nytt for meg. Jeg er enig i at man kan ta ansvar, metode må man da få velge selv.

Hormonforstyrrelser er også genetisk.

Og noe enkelte raser får mer og mer av. Antagelig pga for høy innavl i populasjonene.

Begrep som hyperseksalitet hos hannhunder er målbart. Og husker jeg riktig nå har disse hannene omtrent tre ganger så høyt testosteronivå som normalen.

Det er et nokså utbred problem hos bla Labradorer og Storpuddler. Og det gir altså et relativt uhåndterlig gemytt. Og er sikkert tilstede hos mange flere raser enn disse.

Hos tisper har man flere former. Du har de som har forhøyet nivå av kvinnelige kjønnshormoner (østrogen) (målbart) du har hormonelle livmorbetennelser som kronisk / arvelig sykdom og du har i siste instans innavlsdepresjon. Altså manglende forplantningsevne hos hele populasjoner.

Så den hormonelle statusen hos individene skyldes arv. Det er ikke et adferdsproblem. Det er et medisinsk problem.

Og det løser man da ved medisinsk behandling så langt mulig. Ikke ved dressurtrening.

Zapp:

Hormonforstyrrelser er også genetisk.

Og noe enkelte raser får mer og mer av. Antagelig pga for høy innavl i populasjonene.

Begrep som hyperseksalitet hos hannhunder er målbart. Og husker jeg riktig nå har disse hannene omtrent tre ganger så høyt testosteronivå som normalen.

Det er et nokså utbred problem hos bla Labradorer og Storpuddler. Og det gir altså et relativt uhåndterlig gemytt. Og er sikkert tilstede hos mange flere raser enn disse.

Hos tisper har man flere former. Du har de som har forhøyet nivå av kvinnelige kjønnshormoner (østrogen) (målbart) du har hormonelle livmorbetennelser som kronisk / arvelig sykdom og du har i siste instans innavlsdepresjon. Altså manglende forplantningsevne hos hele populasjoner.

Så den hormonelle statusen hos individene skyldes arv. Det er ikke et adferdsproblem. Det er et medisinsk problem.

Og det løser man da ved medisinsk behandling så langt mulig. Ikke ved dressurtrening.

Jeg har lest det og to av mine har fått dommen tidligere. Men det dempet seg selv. Vetrinær sklolen ville heller ikke benekte at det virket slik vi sa. Da vi var villige til og ha flere slike prøver. To andre gjenomførte det samme og med ypperlige resultater.

Men at noen er mer disponible en andre er en annen sak.

Det betyr bare at alle ikke ska ha alle hunder.

Hundebankeren:

En hund som vet dette, roer seg også ned. Den vet at selv om den har aldri så lyst, så er ikke muligheten til å parre til stede...fordi det sier DU.

Men jeg vet ihvertfall forskjellen mellom en hund som lærer å roe seg ned og en som er "rolig" av frykt.

Det er to vidt forskjellige ting, at ikke du klarer å se forskjellen på det overrasker meg ikke dersom du trener med fysisk korrigering.

Hundebankeren:

pokoli:
Men kastrering har likevel ingenting med valg av treningsmetode å gjøre.

Hadde man kunne fått en oversikt over hvor mange kastrerte hannhunder som er 100% pos. trent, ville du nok ha fått et annet syn.

Jeg ønsker meg heller oversikt over bittstatistikk over hunder som er trent med fysisk korrigering og CM-wannabe mennesker...

tetty88:

NaturFrik:

Heidi&Faiko:

NaturFri: Kan du forklare sammenhengen mellom problemet mitt og jakt på sau????

 

 

at når vi kommer til de sterkeste instinktene så er det bare en ting som  hjelper dresurmessig.

Hvis du ser til en ulvflokk undertrykker alfahannen de andre så dem roer seg osv.. alfatispa undertrykker de andre så dem ikke kommer i løp.. press er godt inni mellom. Den en gjør er å korrigere hunden på det sett en mener at den blir litt undertrykt i slike settinger. hunden roer seg og normal tilstad kommer.

Men som sakt. Det er du som sover dårlig ikke jeg ;)

 

 

 kan jeg spørre hvor du har dette fra? hva er kildene dine liksom? og angående pulsprosjektet ditt, kan jeg spørre hva pulsen til bikkja lå på? bare lurer av nysgjerrighet...

 jeg prøver igjen å få svar jeg, Naturfrik?

Og tilbake til kastrering, så er jeg helt for det, sålenge bikkja ikke er nervøs.. Da jeg har en nervøs hund med  sterke drifter, som jeg gjerne har villet kastrere pga seksualadferden hans, men vært skeptisk fordi mange engstelige kastrerte hannhunder blir mer nervøse ved kastrering. Og jeg skal bare underskrive på at JA, det blir de.. Derfor prøvde jeg Chip før jeg gikk rett på å kutte ballene hans, da jeg gjerne vil vite om jeg risikerer å ødelegge gutten fullstendig psykisk, noe jeg ikke ville ta sjangsen på. Men alle problemene som nå har blitt tydelig forværret på alle plan etter chippen, er ting vi har jobbet vekk før, så vi skal nok klare det igjen..med veldig mye trening og selvtillitsoppbygging. Vi har klart det før, og skal nok klare det igjen, men vil likevel ikke anbefale folk å kastre bikkja pga adferdsproblemer, eller dersom de er nervøse... meeen pga seksuelle drifter som tar litt av, slik som det virkelig tydelig som at ts sin hund sliter med.

NaturFrik:

Hvis en aksepterer slikt fordi den aldri skal brukes i avel, er vi ikke da i gang med å gjøre oss selv en bjørnetjenste i den form og ha hund på? Vi sier till oppdrettre at drift, mentalitet og steiner med mer ikke er viktig, vi "bare" kastrerer.

Vi setter mer søkelys på de som vil jobbe med problemet.. fordi at dem må korrigere..

Vi glemmer å ta hennsyn til de innlærte adferder som er der videre hvis ikke hunden blir kastrert i tidlig alder. Altså før den uanskede adferden inntrer.

Jeg synes ikke argumentet ditt holder. Tvert imot så synes jeg vi gjør en bra ting om vi forsikrer oss om at hunden ikke avles videre. Man sender absolutt klart signal til oppdretter om at linjen ikke bør avles på ved å kastrere. Sikrere blir man ikke på at dårlig linjer ikke videreføres.

Innlært adferd kan selvsagt repareres med god trening. Og innlært adferd vil ofte ikke forandres selv om man kastrerer. Så adferd må jobbes med okke som. Men jeg synes at om man har en hormonbombe som mistrives i seg selv hver gang det er løpetispe i mils omkrets så har hunden allerede fysiologi på bærtur. Hvis man kan gi hunden et bedre liv ved en rask og liten operasjon...hvorfor ikke? Fokusen må jo ligge på hva som gir nettopp denne hunden et best mulig liv.

Men nå mener jeg også at ikke alle som har fordel av å kastreres kommer fra uegnede linjer. Flotteste hunden jeg vet om både fysisk helsemessig og i mentalitet måtte kastreres fordi han var cryptorchid. Jeg synes fortsatt hans linjer er verdt gull!

herregud.. har da virkelig aldri sagt at jeg tror at kastrering løser alle problemene våre. Mener ikke at hunden min kommer til å bli et prakteksemplar bare jeg kastrerer den. Og tro meg, jeg greier å holde ut masingen og hylingen, det jeg blir mest frustrert over er at jeg vet at hunden overhodet ikke har det bra. Så hvis det KAN hjelpe hunden, så ser jeg ikke helt problemet.

Og jeg kunne sikkert ha korrigert så mye at han lå på plassen sin og ikke sutret, men hunden er fortsatt like frustrert, i alle fall min hund.

Jeg trener positivt, gir greit f*** i hvordan mannfolk med deres perfekte hunder trener.


Red; jeg har heller ikke sagt at jeg skal kastrere han, har fortsatt ikke satt meg inn i evt ulemper.  

tetty88:

tetty88:

NaturFrik:

Heidi&Faiko:

NaturFri: Kan du forklare sammenhengen mellom problemet mitt og jakt på sau????

 

 

at når vi kommer til de sterkeste instinktene så er det bare en ting som  hjelper dresurmessig.

Hvis du ser til en ulvflokk undertrykker alfahannen de andre så dem roer seg osv.. alfatispa undertrykker de andre så dem ikke kommer i løp.. press er godt inni mellom. Den en gjør er å korrigere hunden på det sett en mener at den blir litt undertrykt i slike settinger. hunden roer seg og normal tilstad kommer.

Men som sakt. Det er du som sover dårlig ikke jeg ;)

 

 

 kan jeg spørre hvor du har dette fra? hva er kildene dine liksom? og angående pulsprosjektet ditt, kan jeg spørre hva pulsen til bikkja lå på? bare lurer av nysgjerrighet...

 

 

 jeg prøver igjen å få svar jeg, Naturfrik?

Og tilbake til kastrering, så er jeg helt for det, sålenge bikkja ikke er nervøs.. Da jeg har en nervøs hund med  sterke drifter, som jeg gjerne har villet kastrere pga seksualadferden hans, men vært skeptisk fordi mange engstelige kastrerte hannhunder blir mer nervøse ved kastrering. Og jeg skal bare underskrive på at JA, det blir de.. Derfor prøvde jeg Chip før jeg gikk rett på å kutte ballene hans, da jeg gjerne vil vite om jeg risikerer å ødelegge gutten fullstendig psykisk, noe jeg ikke ville ta sjangsen på. Men alle problemene som nå har blitt tydelig forværret på alle plan etter chippen, er ting vi har jobbet vekk før, så vi skal nok klare det igjen..med veldig mye trening og selvtillitsoppbygging. Vi har klart det før, og skal nok klare det igjen, men vil likevel ikke anbefale folk å kastre bikkja pga adferdsproblemer, eller dersom de er nervøse... meeen pga seksuelle drifter som tar litt av, slik som det virkelig tydelig som at ts sin hund sliter med.

 

Pulsen til hunde lå på ca 50 husker ikke hvor notatene fra prosjektet ligger nå. Men når det gjelder pulsmåling så er Jan Reinertsen www.seleverkstedet.no den rette.

Ellers har jeg problemer med å se hva du skal frem til i innlegget ditt.

Isabelle&Co:

Hundebankeren:

En hund som vet dette, roer seg også ned. Den vet at selv om den har aldri så lyst, så er ikke muligheten til å parre til stede...fordi det sier DU.

Men jeg vet ihvertfall forskjellen mellom en hund som lærer å roe seg ned og en som er "rolig" av frykt.

Det er to vidt forskjellige ting, at ikke du klarer å se forskjellen på det overrasker meg ikke dersom du trener med fysisk korrigering.

jeg så forsåvidt selv at det jeg skrev ang kastrering ble litt rotete, men når det kommer til det jeg spør deg om, er det kun av den grunnen at jeg syns du har endel meninger som er det motsatta av hva jeg har lært, og du utgir deg for å være svært kunnskapsrik, og at du kan løsningen på veldig mye rart(som bunner mye i korrigeringer), og derfor lurer jeg på hvor du har dine ulvekunnskaper fra som du nevnte noe om i begynnelsen av tåden. Jeg pleier vanligvis ikke spørre folk om det, men du har tydeligvis veldig gode løsninger, og jeg kan gjerne høre på det og lære, sålenge det er dybde og beviste fakta rundt det?

Og når det kommer til pulsmålingen spør jeg også av nygjerrighet, fordi vi har nå i det siste drevet litt med testing rundt dette med puls... og at hundene dine har fornuftig puls dersom den har store seksualdrifter og den ikke slapper ordentlig av pga løpetid, og selvom den ligger stille etter dine korrigeringer, så har jeg veldig vanskelig for at den hunden egentlig slapper av innvendig selvom den ligger rolig utad.... jeg var ikke så interessert i jan R. sine resultater, men når du henviser til at dere tok pulsen, så tok jeg meg friheten til å spørre hva pulsen lå på etter du hadde korrigert og fått hunden din til å miste sine instinkter ved hjelp av menneskekraft?

er helt klart ulike, men hundens generelle evne til mestring, dens ro og trygghet jamfør eier osv., vil også kunne ha en stor innvirkning på dens evne til også å takle sine drifter. Vær enkelt hund er på sin måte i utgangspunktet både med tanke på arv og miljø og dens lærings-erfaringer som gjør den mer eller mindre istand til å takle tilværelsen.

Om noe kommer i tillegg hos en hund som i utgangspunktet ikke mestrer så godt, da mener jeg alle hverdags-ferdigheter inkludert det å kunne stresse ned, vil det få større utslag enn hos en hund som mestrer godt.

Simpelthen fordi den hunden som i utgangspunktet ikke mestrer så godt har mindre ressurser /mestringsstrategier å ty til ved økt belastning.

Av den grunn er jeg også i utgangspunktet noe skeptisk til en "løsning" som innebærer kastrering, kjemisk eller ikke.

Jeg har for tiden selv en tann-klaprende hannhund, men det medfører ingen problemer verken inne eller ute.

Å se om en hund er rolig pga frykt er ikke så lett. Om hunden har gjenlukkede øyne kan du antagelig se frenetisk bevegelse under øyelokket. Er øynene åpne kan du muligens se at øye-eplet ligger helt oppe i skallen og at det hovedsakelig er det hvite i øyet du ser. Det blir også relativt fort rødt med slappe (vide) underlokk.

Så å SE det er ikke så enkelt. Men åpåvise det ved å ta pulsen er nokså bankers:)

Du vil også merke at hunden avreagerer elendig etterpå ved hurtige hjerteslag og ev høylydt pesing:) desto lengre det vedvarer etter redslen. Desto sterkere var den.

Her har 3 av tispene i nærmeste nabolag løpetid, lillegutt prøver å være masete, men han blir sendt inn i "sove-verden", veldig sjelden at han er uvillig til å høre. Han får IKKE lov til å gå fra dør til dør og mase om å komma ut hvert 5 minutt. Eneste gangen han er litt plagsom er når frøkna her i huset er høyløpsk, men da roer han seg relativt bra når han får være i samme rom som henne, frøkna ligger i bur.

Så det er fullt mulig å lære disse hormon-gutta at vi skal ikke bare stresse rundt selv om det lukter godt i nabolaget, men en må jo begynne med dette alt ved første gang han "oppdager" at jenter er kuuuult

KjellÅge&Jerko:

er helt klart ulike, men hundens generelle evne til mestring, dens ro og trygghet jamfør eier osv., vil også kunne ha en stor innvirkning på dens evne til også å takle sine drifter. Vær enkelt hund er på sin måte i utgangspunktet både med tanke på arv og miljø og dens lærings-erfaringer som gjør den mer eller mindre istand til å takle tilværelsen.

Om noe kommer i tillegg hos en hund som i utgangspunktet ikke mestrer så godt, da mener jeg alle hverdags-ferdigheter inkludert det å kunne stresse ned, vil det få større utslag enn hos en hund som mestrer godt.

Simpelthen fordi den hunden som i utgangspunktet ikke mestrer så godt har mindre ressurser /mestringsstrategier å ty til ved økt belastning.

Av den grunn er jeg også i utgangspunktet noe skeptisk til en "løsning" som innebærer kastrering, kjemisk eller ikke.

Jeg har for tiden selv en tann-klaprende hannhund, men det medfører ingen problemer verken inne eller ute.

Matmora:

Nei, det er jeg ikke enig i. Det er ikke alltid at det er muli å "lære" dem at de må spise og drikke og slappe av selv om det lukter deilig dame....