Mac..:
Da har det tydligvist feilet hunden din noe psykisk galt Normanna.

Mjæei, tenker hormonforstyrrelser jeg da. Hormonene forteller hjernen hva hunden skal gjøre, og føle. Om man får si sånt om hunder da. Men kvitter man seg med hormonene i ubalanse er det ikke noe som forteller hjernen at hunden skal oppføre seg dust.

Jeg har helt normal belger med fine drifter som ble helt på trynet når JEG ble gravid. Hun hadde innbilt svangerskap i ni måneder mest.. Og det forsvant når ungen kom. Og så fikk vi løpetid på samme dagen igjen. Men hodet på bikkja er finfint det. Hun ble bare litt var på meg og hormonell.

Det var igrunn jeg også når jeg gikk gravid, men jeg ser nå på meg selv som normal, og mannen holdt ut så alt er fryd og gammen :p

Mac..:
Da har det tydligvist feilet hunden din noe psykisk galt Normanna.

Og slike tilfeller er i utgangspunktet ikkje sunne friske individer å vem er ikkje for behandling av "sykdom" liksom..?

Så hvordan forklarer du at ved fjerning av livmor blir hunden bra? Har selv måttet gjøre det samme med tispe, men der var det i tillegg 2 mndrs helvetes PMS også...

Mac..:
Da har det tydligvist feilet hunden din noe psykisk galt Normanna.

Og slike tilfeller er i utgangspunktet ikkje sunne friske individer å vem er ikkje for behandling av "sykdom" liksom..?

Christiina:
Jeg har både hester, hund og katter som er kastrerte ;) Det at hingster ser stolte og flotte ut, er det ingen tvil om. Men hvordan har disse hingstene det? Styrt av hormoner som kan få dem til å gjøre hva som helst for å komme seg til ei hoppe. De får ofte ikke gå sammen med andre hester, selv om de er flokkdyr. Utrolig mange hingster får såvidt lufte seg fordi det er mye enklere å la dem stå inne. Mange blir jult opp for at eieren skal klare å håndtere den. Det jeg har merket når jeg har kastrert hingstene mine, er at hesten er akkurat den samme, uten alt det stresset som hormonene forårsaker. Det samme gjelder hunden min. Jeg er ikke i tvil om at det er til det beste for dem. Jeg tror ofte mannfolk sammenligner med seg selv og derfor er i mot kastrering ;)

Mja. Jeg synes kanskje det er drøyt å argumentere med at hesten har det bedre med seg selv som vallak. Jeg tror naturen har skrudd dem litt bedre sammen enn det. At en hingst ikke har det bra fordi den er hingst og gjerne vil ha hoppene.. Nei. Det er helt naturlig. Mannfolk sammenlikner kanskje ja, og det blir ikke helt det samme. Men så nærme vi kommer; hva med guttunger som smugleser pornoblader for fornøyelsen? Har de det vondt? Burde vi funnet noen medikamenter som demper lystene så de ikke blir drevet til umoralske (?) handlinger av hormonene sine?

Jeg synes også det er drøyt å argumentere for kastrering fordi det finnes mennesker som lar hingstene stå for mye inne, og som banker hestene sine. Det har med hesteeierene å gjøre, ikke hestens ve og vel. At hesten i et slikt tilfelle har det bedre som vallak er jeg enig i, men det har ikke noe med hesten å gjøre. :)

Jeg har ikke noe greie på kastrering av hund, men jeg er uenig i at hingsten er den samme minus interessen for damer. Hingst og vallak er ikke det samme. Hingsten leker med tau og slanger i luftegården, er rampete i sitt samspill med mennesker, nysgjerrige, våkne. Ikke bare ivrige og ufokuserte når de går i baken på hopper. En vallak er for ofte ingen av delene. Eller, misforstp meg rett, FOR lite av noen av delene ifht. mine preferenser. Dempet. Dette er satt på spissen. Ingen regel uten unntak. Men ikke SÅ mange unntak at det blir en regel.

Kooikerjenta:
Uten at jeg har lest alle innleggene her inne, så kan jeg jo begynne med å si at vår hund valgte vi å kastrere. Han ble ekstrem med en gang han luktet løpetid og det første vi tenkte da var at "det går over når løpetiden er over for nabotispa", men ei gjorde det det. Selv om hun var ferdig med løpetiden, fortsatte han å ule som en ulv, pipe, bjeffe og mase dagen lang. Jeg fikk ikke lenger stelle potene hans, han vred seg unna og gikk rett til skyveføren for å vise at han ville ut. Han hørte ikke lenger på meg, og når vi gikk tur, ville han rett opp til nabotispa. Den ene gangen var jeg uheldig og glapp kobbelet, og han begynte å klatre opp det utrolig bratte fjellet. Heldigvis fikk jeg bært han ned, men det var litt av en kamp! Vi trente så godt vi kunne før det skjedde, for vi så jo tendenser. Men han jukket på alle hundene han fikk kontakt med, og det førte til at jeg ALLTID måtte ha han avskilt fra andre hunder, og dette var tungvint.

Jeg husker han hver dag lå på gulvet ved døren og ulte som en ulv, peip m.m. En ting er sikkert: den hunden var deprimert og han TRENGTE å bli kastrert.

Etter kastreringen jukker han på NOEN hunder, men han er ikke like desperat. Han kan hilse på andre hunder uten å kaste seg over bakdelen dems, han kan trene igjen og vi lærte han å gå pent i bånd på nytt. Han har blitt mer kosen, og tross at han er kastrert, er han ikke noe matvrak - tvert imot. Naboene er også blitt mer fornøyde:)

Men ingen kan si at vi ikke prøvde, for det gjorde vi virkelig (grunnen til at vi ventet så lenge med å ta avgjørelsen som vi var utrolig i tvil om - for vi hadde jo hørt så mange negative (men også positive) ting om det). Men jeg angrer ikke et sekund på at vi gjorde det vi gjorde.

Men det kommer ikke til å bli sånn i fremtiden at jeg kastrerer med en gang - noe grunn skal det være, og litt masing og vise interesse overfor andre løpetisper er helt greit (det hunden min gjør nå, men på et MYE mer akseptabelt nivå), men det går da grenser.

Hehe! Han så jo ut som reneste hannhunden her om dagen da :p Nå ble jeg overrasket!

Jeg tenker da at hunden har vært hyperseksuell, og at dette var det riktige for denne hunden i denne situasjonen. Det er eieren som skal leve med hunden sin, og man kan ikke gjøre mer enn det man kan. Men fremdeles at hunden er dempet- han er ikke lenger slik han var. Takk og lov sier eieren? :p

belgerine:
Ang. rolige, feite kontra spreke og aktive kastrater så tror jeg det ikke har med noe annet enn hundens utgangspunkt. Kastrerer du en bruksmalle får du ikke engelsk bulldog. Kastrerer du engelsk bulldog får du ihvertfall ikke noe mer enn engelsk bulldog. Liksom? Men jeg tror at kastrering utelukkende demper individet. På godt og vondt. Så er det opp til den enkelte å vurdere hva som er godt og hva som er vondt.

Hvis man ser på tisper, så fikk jeg beskjed om at enkelte kan bli litt barnslige. Den bivirkninen fikk vi.  Hun fyller 11 år om 6 dager, og farer rundt som en tulling. 

Ofte så vil jeg påstå at tykkelse lett kan komme av økt matlyst. Her er det alltid en balansegang med kiloene, men det er de overflødige kiloene som taper hver gang.

belgerine:

 

Christiina:
Jeg har både hester, hund og katter som er kastrerte ;) Det at hingster ser stolte og flotte ut, er det ingen tvil om. Men hvordan har disse hingstene det? Styrt av hormoner som kan få dem til å gjøre hva som helst for å komme seg til ei hoppe. De får ofte ikke gå sammen med andre hester, selv om de er flokkdyr. Utrolig mange hingster får såvidt lufte seg fordi det er mye enklere å la dem stå inne. Mange blir jult opp for at eieren skal klare å håndtere den. Det jeg har merket når jeg har kastrert hingstene mine, er at hesten er akkurat den samme, uten alt det stresset som hormonene forårsaker. Det samme gjelder hunden min. Jeg er ikke i tvil om at det er til det beste for dem. Jeg tror ofte mannfolk sammenligner med seg selv og derfor er i mot kastrering ;)

 

Mja. Jeg synes kanskje det er drøyt å argumentere med at hesten har det bedre med seg selv som vallak. Jeg tror naturen har skrudd dem litt bedre sammen enn det. At en hingst ikke har det bra fordi den er hingst og gjerne vil ha hoppene.. Nei. Det er helt naturlig. Mannfolk sammenlikner kanskje ja, og det blir ikke helt det samme. Men så nærme vi kommer; hva med guttunger som smugleser pornoblader for fornøyelsen? Har de det vondt? Burde vi funnet noen medikamenter som demper lystene så de ikke blir drevet til umoralske (?) handlinger av hormonene sine?

Jeg synes også det er drøyt å argumentere for kastrering fordi det finnes mennesker som lar hingstene stå for mye inne, og som banker hestene sine. Det har med hesteeierene å gjøre, ikke hestens ve og vel. At hesten i et slikt tilfelle har det bedre som vallak er jeg enig i, men det har ikke noe med hesten å gjøre. :)

Jeg har ikke noe greie på kastrering av hund, men jeg er uenig i at hingsten er den samme minus interessen for damer. Hingst og vallak er ikke det samme. Hingsten leker med tau og slanger i luftegården, er rampete i sitt samspill med mennesker, nysgjerrige, våkne. Ikke bare ivrige og ufokuserte når de går i baken på hopper. En vallak er for ofte ingen av delene. Eller, misforstp meg rett, FOR lite av noen av delene ifht. mine preferenser. Dempet. Dette er satt på spissen. Ingen regel uten unntak. Men ikke SÅ mange unntak at det blir en regel.

Hehe og jeg synes det er drøyt å sammenligne en guttunge som leser pornoblad med et dyr som ønsker å parre seg.

Hingster er  utstyrt med sitt "stell" for at den skal kunne formere seg. Og når vi mennsker hindrer dem i det, så synes jeg det er synd at de skal styres av unødvendig stress. Jeg har drevet med hest i mange år, og har både vallaker og hingst. At en vallak slutter å leke med ting i luftegarden når de blir kastrert er ikke tilfelle her. Og hingster er ikke mer rampete i sitt samspill med mennsker, den er mer ukonsentrert! Hingster med rampete oppførsel, er rampete som vallaker også. De blir ikke en annen hest. Mine vallaker er nysgjerrige, våkne og finner av og til på noen rampestreker ;) Og som jeg sier så har jeg drevet med hest i mange år, så vet at dette ikke bare gjelder mine hester ;)

belgerine:
Ang. rolige, feite kontra spreke og aktive kastrater så tror jeg det ikke har med noe annet enn hundens utgangspunkt. Kastrerer du en bruksmalle får du ikke engelsk bulldog. Kastrerer du engelsk bulldog får du ihvertfall ikke noe mer enn engelsk bulldog. Liksom? Men jeg tror at kastrering utelukkende demper individet. På godt og vondt. Så er det opp til den enkelte å vurdere hva som er godt og hva som er vondt.

Christiina:

 

 

 

Hehe og jeg synes det er drøyt å sammenligne en guttunge som leser pornoblad med et dyr som ønsker å parre seg.

Hingster er  utstyrt med sitt "stell" for at den skal kunne formere seg. Og når vi mennsker hindrer dem i det, så synes jeg det er synd at de skal styres av unødvendig stress.

Christiina:

 

 

 

Hehe og jeg synes det er drøyt å sammenligne en guttunge som leser pornoblad med et dyr som ønsker å parre seg.

Hingster er  utstyrt med sitt "stell" for at den skal kunne formere seg. Og når vi mennsker hindrer dem i det, så synes jeg det er synd at de skal styres av unødvendig stress. Jeg har drevet med hest i mange år, og har både vallaker og hingst. At en vallak slutter å leke med ting i luftegarden når de blir kastrert er ikke tilfelle her. Og hingster er ikke mer rampete i sitt samspill med mennsker, den er mer ukonsentrert! Hingster med rampete oppførsel, er rampete som vallaker også. De blir ikke en annen hest. Mine vallaker er nysgjerrige, våkne og finner av og til på noen rampestreker ;) Og som jeg sier så har jeg drevet med hest i mange år, så vet at dette ikke bare gjelder mine hester ;)

Hehe. Ja det er vel egentlig det. Men gutten er også styrt av drifter; les hormoner. :) Aller er utstyrt med "stell" for å kunne formere seg. Det er bare det at vi anser enkelte arters naturlige oppførsel som forstyrrende og uønsket, og så kastrerer man. Worst case liksom. :) Det er vel egentlig ikke så mange arter vi lar formere seg fritt? Ihverffall ikke husdyr? Man kan jo ikke kastrere alle sammen fordi det "sparer" dem for børen det er å være interessert i det morsatte kjønn?

Jeg har ikke hatt så mange egne hester, men har jobbet på noen staller og reiser rundt som hovslager så jeg har helst obsertvert andres hester. Og utifra det må jeg si meg uenig i konklusjonene dine om normalforholdet hingst vs. vallak. :)

Normanna:

belgerine:
Ang. rolige, feite kontra spreke og aktive kastrater så tror jeg det ikke har med noe annet enn hundens utgangspunkt. Kastrerer du en bruksmalle får du ikke engelsk bulldog. Kastrerer du engelsk bulldog får du ihvertfall ikke noe mer enn engelsk bulldog. Liksom? Men jeg tror at kastrering utelukkende demper individet. På godt og vondt. Så er det opp til den enkelte å vurdere hva som er godt og hva som er vondt.

Da går jeg utifa at du kun sikter til hanner? For de fleste som kastrerer tisper opplever vel det motsatte, altså at tispene blir like spreke som de vanligvis er mellom løpetidene.

Haha! Det var egentlig godt du påpekte det, for det hadde ikke jeg tenkt over. Ja, jeg tenker jo på hanner i utgangspunktet, det er jo som oftes de som blir kastrert for problematferd. Jeg vet ikke hvordan det blir å fjerne livmoren fra ei tispe, minsket østrogennivå har vel ikke så mye å si for slike problemer om det ikke dreier seg om hormonforstyrrelser?

jeg kastrerte min blandingshund da han var to og fikk som pelskåpa en normal hund med normal matlyst og mye mer normal tarm...

to ting jeg synes når det gjelder kastrering - det er ingen quickfix så du skal vite hva du gjör hvis du kastrerer for adferdsproblemer...

det andre er når det gjelder hingster, sånn man har hest idag så er det generelt bedre å kastrere synes jeg enn ikke, det er pga at nesten ingen stalleiere tillater deg å ha din hingst sammen med andre hester, derfor får ikke hingster på samme måte som vallaker tilgodesett sine sosiale behov. hester er tross alt flokkdyr og har derfor behov for å väre sammen med andre av samme art og det å se andre er ikke nok, den fysiske kontakten er viktig for hester... derfor synes jeg det er bra at de fleste kastrere hingster hvis de ikke har mulighet til å la de gå sammen med andre...

belgerine:

Kooikerjenta:
Uten at jeg har lest alle innleggene her inne, så kan jeg jo begynne med å si at vår hund valgte vi å kastrere. Han ble ekstrem med en gang han luktet løpetid og det første vi tenkte da var at "det går over når løpetiden er over for nabotispa", men ei gjorde det det. Selv om hun var ferdig med løpetiden, fortsatte han å ule som en ulv, pipe, bjeffe og mase dagen lang. Jeg fikk ikke lenger stelle potene hans, han vred seg unna og gikk rett til skyveføren for å vise at han ville ut. Han hørte ikke lenger på meg, og når vi gikk tur, ville han rett opp til nabotispa. Den ene gangen var jeg uheldig og glapp kobbelet, og han begynte å klatre opp det utrolig bratte fjellet. Heldigvis fikk jeg bært han ned, men det var litt av en kamp! Vi trente så godt vi kunne før det skjedde, for vi så jo tendenser. Men han jukket på alle hundene han fikk kontakt med, og det førte til at jeg ALLTID måtte ha han avskilt fra andre hunder, og dette var tungvint.

Jeg husker han hver dag lå på gulvet ved døren og ulte som en ulv, peip m.m. En ting er sikkert: den hunden var deprimert og han TRENGTE å bli kastrert.

Etter kastreringen jukker han på NOEN hunder, men han er ikke like desperat. Han kan hilse på andre hunder uten å kaste seg over bakdelen dems, han kan trene igjen og vi lærte han å gå pent i bånd på nytt. Han har blitt mer kosen, og tross at han er kastrert, er han ikke noe matvrak - tvert imot. Naboene er også blitt mer fornøyde:)

Men ingen kan si at vi ikke prøvde, for det gjorde vi virkelig (grunnen til at vi ventet så lenge med å ta avgjørelsen som vi var utrolig i tvil om - for vi hadde jo hørt så mange negative (men også positive) ting om det). Men jeg angrer ikke et sekund på at vi gjorde det vi gjorde.

Men det kommer ikke til å bli sånn i fremtiden at jeg kastrerer med en gang - noe grunn skal det være, og litt masing og vise interesse overfor andre løpetisper er helt greit (det hunden min gjør nå, men på et MYE mer akseptabelt nivå), men det går da grenser.

Hehe! Han så jo ut som reneste hannhunden her om dagen da :p Nå ble jeg overrasket!

Jeg tenker da at hunden har vært hyperseksuell, og at dette var det riktige for denne hunden i denne situasjonen. Det er eieren som skal leve med hunden sin, og man kan ikke gjøre mer enn det man kan. Men fremdeles at hunden er dempet- han er ikke lenger slik han var. Takk og lov sier eieren? :p

Aller er utstyrt med "stell" for å kunne formere seg. Det er bare det at vi anser enkelte arters naturlige oppførsel som forstyrrende og uønsket, og så kastrerer man. Worst case liksom. :) Det er vel egentlig ikke så mange arter vi lar formere seg fritt? Ihverffall ikke husdyr? Man kan jo ikke kastrere alle sammen fordi det "sparer" dem for børen det er å være interessert i det morsatte kjønn?

Jeg har ikke hatt så mange egne hester, men har jobbet på noen staller og reiser rundt som hovslager så jeg har helst obsertvert andres hester. Og utifra det må jeg si meg uenig i konklusjonene dine om normalforholdet hingst vs. vallak. :)

Normanna:

Men i vurderingen av om man er for eller i mot må man vel også vurdere om det er en FORDEL for hunden å være intakt? Eller gir det bare eier en god følelse? Jeg er enig i at det sannsynligvis ikke er til noen skade for en normal hanne at han går livet gjennom uten å få "gjort" det. Men har han det bedre, sånn i det daglige, enn en kastrert hanne? Det er så lett å si at man er i mot unødvendig kirurgi osv, men borsett fra selve inngrepet? Er de intakte hannene lykkeligere? Er det ikke lett å menneskeliggjøre en smule, og dermed tenke at det er så forferdelig å gjøre noen til kastrat? Men er det egentlig det? På hvilken måte lider de under det? Jeg har ofte hørt argumentet med at de blir mobbet, men der ser jeg jo også litt forskjellig. Og har en ørliten mistanke om at NOEN blir mobbet fordi de har en dusteoppførsel. Som antagelig var grunnen til at de ble kastert in the first place, noe som selvfølgelig ikke bedret seg. De er like duster enda, og blir derfor møtt deretter av andre hunder. Min tispe har som nevnt aldri lekt så godt med noen hanne som med den kastrerte førerhunden. Men så var han en fin hund med et godt språk.

Javisst er det det. :) Og jeg tror ikke hunden selv merker stort forskjell. Vi eierene er de som merker det. Hunden tenker verken; åh guuuud jeg har så lyst på den tispa at jeg holder på å døøøø på meg, skulle ønske jeg ikke ble så streeeeeessaaaaa!! eller; åh, back in the good old days da denne lukten ville fått det til å vibrere helt ut i ørene.. Bikkja er jo bare bikkje liksom. :)

Og som sagt har vel de fleste av oss hund for fornøyelsens skyld, og ved å kastrere mine (la oss si de var hannhunder) for å få bort interesse for tisper tror jeg at jeg hadde mistet egenskaper, eller ihvertfall intensiteten i egenskaoer jeg setter så stor pris på, og gjerne prøver å stimulere. Om det gir noen logikk?

Jeg ser at faktiren er der- at jeg føler bra ved at bikkja er intakt, men jeg tviler veldig sterkt på at de har det vondt sånn naturen har skapt dem. Livet til hunden bør ha større innhold enn det liksom. Med mindre man har ekstreme hunder som selv velger at livet kun dreier seg om formering selvsagt. :)

Og når man diskuterer hingster:

Det er ganske mange av dem som ikke er for hvem som helst. Hva skulle man da gjort med alle disse hingstene? Slakte dem? For plutselig var det ikke et marked for disse lenger.

 Våre hest lever ikke slik den er skapt lenger. Så vi har jo allerede tuklet med naturen! Hvor ofte får hingsten gå med en flokk hopper? En og annen hingst får leve sine gode sommerdager i Sikkilsdalen og enkelte andre plasser, men utover det er det ytterst sjelden. Har selv jobbet på litt stutteri, og da det en gang var flere hingster enn vanlig innom der, var det et svare stev med lufting osv, for enkelte av de gutta der var ikke til å spøke med (nå var dette travere som var brukt endel i avl)!!!Det kunne være rett og slett livsfarlig om den ene så en annen hingst. Så nei, tror nok verden har det bra med vallakene jeg. Var også på hingsteskue med min søsters hingst for et par år siden. Mye testosteron ute og gikk der, selv gode og rolige dølagutten vi hadde med oss gikk det lett rundt i hodet for da ja.Han er kastrert nå, og er en veldig stabil arbeidshest. Hun har også en annen vallak, og ingen tør å tenke på hvis den karen der hadde fått bli inntakt. I live hadde han ikke vært i allefall...

Og når man er inne på naturens side: Hvilke hunder lever i dag et naturlig liv? Løpetid er noe som skal komme hver vår, hundene ville levd i flokker/territorier. Nå er alt et eneste kaos, så at enkelte individer ikke takler det, er det egentlig så usannsynlig? Det har jo tidligere vært diskutert avlen på veldig utpreget hannhunder innenfor noen raser, som har veldig sterk kjønnsdrift. En har sett en negativ utvikling innenfor disse rasene (mins å huske snakk om rottweiler, men skal ikke påstå noe bastant der).

Normanna:
Men i vurderingen av om man er for eller i mot må man vel også vurdere om det er en FORDEL for hunden å være intakt? Eller gir det bare eier en god følelse? Jeg er enig i at det sannsynligvis ikke er til noen skade for en normal hanne at han går livet gjennom uten å få "gjort" det. Men har han det bedre, sånn i det daglige, enn en kastrert hanne? Det er så lett å si at man er i mot unødvendig kirurgi osv, men borsett fra selve inngrepet? Er de intakte hannene lykkeligere? Er det ikke lett å menneskeliggjøre en smule, og dermed tenke at det er så forferdelig å gjøre noen til kastrat? Men er det egentlig det? På hvilken måte lider de under det? Jeg har ofte hørt argumentet med at de blir mobbet, men der ser jeg jo også litt forskjellig. Og har en ørliten mistanke om at NOEN blir mobbet fordi de har en dusteoppførsel. Som antagelig var grunnen til at de ble kastert in the first place, noe som selvfølgelig ikke bedret seg. De er like duster enda, og blir derfor møtt deretter av andre hunder. Min tispe har som nevnt aldri lekt så godt med noen hanne som med den kastrerte førerhunden. Men så var han en fin hund med et godt språk.

En ser ofte at endel kastrerte hannhunder kan bli "mobbet" av andre hunder, dvs. andre hannhunder oppfører seg som om de er løpetisper... Det har ikke skjedd med oss, men som jeg nevnte tidligere, så er han mer som en normal hannhund nå. Gry Løberg fortalte om studier hvor de hadde undersøkt hannhunder som hadde ligger mellom to hanner i livmoren, og at de kunne få et mye sterkere kjønnspreg og at testosteronet var mye høyere hos slike hunder (husker ikke helt ordlyden i det). Den beskrivelsen kan passe veldig på min hund i allefall, og kan også være årsaken til at han fortsatt er som en inntakt normal hannhund uten spesielt høy kjønnsdrift.

Anja_S:

Og når man diskuterer hingster:

Det er ganske mange av dem som ikke er for hvem som helst. Hva skulle man da gjort med alle disse hingstene? Slakte dem? For plutselig var det ikke et marked for disse lenger.

 Våre hest lever ikke slik den er skapt lenger. Så vi har jo allerede tuklet med naturen! Hvor ofte får hingsten gå med en flokk hopper? En og annen hingst får leve sine gode sommerdager i Sikkilsdalen og enkelte andre plasser, men utover det er det ytterst sjelden. Har selv jobbet på litt stutteri, og da det en gang var flere hingster enn vanlig innom der, var det et svare stev med lufting osv, for enkelte av de gutta der var ikke til å spøke med (nå var dette travere som var brukt endel i avl)!!!Det kunne være rett og slett livsfarlig om den ene så en annen hingst. Så nei, tror nok verden har det bra med vallakene jeg. Var også på hingsteskue med min søsters hingst for et par år siden. Mye testosteron ute og gikk der, selv gode og rolige dølagutten vi hadde med oss gikk det lett rundt i hodet for da ja.Han er kastrert nå, og er en veldig stabil arbeidshest. Hun har også en annen vallak, og ingen tør å tenke på hvis den karen der hadde fått bli inntakt. I live hadde han ikke vært i allefall...

Og når man er inne på naturens side: Hvilke hunder lever i dag et naturlig liv? Løpetid er noe som skal komme hver vår, hundene ville levd i flokker/territorier. Nå er alt et eneste kaos, så at enkelte individer ikke takler det, er det egentlig så usannsynlig? Det har jo tidligere vært diskutert avlen på veldig utpreget hannhunder innenfor noen raser, som har veldig sterk kjønnsdrift. En har sett en negativ utvikling innenfor disse rasene (mins å huske snakk om rottweiler, men skal ikke påstå noe bastant der).

Godt innlegg. :) Og igjen er det opp til hver enkelt å avgjøre det som passer seg selv best. :) Jeg er enig i at hvis alle hngster skulle være hingster, da hadde vi hatt et aldri så lite overskudd av hester som ikke hadde noen vei å gå utenom slakteriet. Og det er heller ikke riktig! Som at man ikke skal måtte slå ihjel kattunger og dermed kastrerer. Om du skjønner? Men JEG vil ikke kastrere når jeg kan håndtere og gi dem et godt liv, når kastrering ikke er nødvendig. Jada, avlshingster kan være skumle nok de, den ene varme traveren min er i avlen, jeg sier ikke at det er noe for alle. Venninna mi har ei hoppe vi er sjeleglade for ikke kom ut som ingst for å si det sånn :p

De fleste hunder i dag lever naturlig. Fordi de er hunder, og vet ikke om noe annet. At omgivelsene er naturlige er noe annet. Mener du det er tukling med naturen at tispene får løpetid ca. to ganger i året? :) En normal hannhund takler både løpetid og busstur. Selv om sistnevnte er unaturlig. :) Men det er ikke et eneste kaos. Ikke for hunden. For oss kanskje?

TS spør om hvorfor man ikke skal kastrere hannhunder, da er det helt naturlig i min verden å snu spørsmålet andre veien. Hvorfor kastrere en frisk og normal hannhund? For jeg ser ingen grunn til det.. Verre er det ikke i min verden ;) Må man, så må man... Hvis ikke, hvorfor i all verden dra hunden gjennom en operasjon med den risiko og ubehag som kan følge med?

Hvis man får slike tilstander i Norge som USA (som så mange refererer til når det kommer til kastrering), ønsker man også å få et smalt avlsperspektiv og tilnærmet slike valpefabrikker også da eller?

Når det kommer til å holde arvestoffet unna blandingsavl, så hjelper det lite å få ned statistikkene på "uhell", når så utrolig mange kull stammer fra bevisst blandingsavl... noe som sikkert er bra og vel på sine områder - når det står litt mer seriøse aktører bak.
Man kan heller ikke sammenligne dette med katter, da katter spaserer rundt uten tilsyn, og hunden er man forpliktet til å ha kontroll over. Når det kommer til kasterings av hund, la oss diskutere det å kastrere HUND, det blir ikke det samme å sammenligne det med andre arter med helt andre levevilkår og funksjoner i samfunnet vårt.