Pelskåpa:

 

Rødhette&Ulven:

 

 

Det skal for øvrig sies, at jeg har sett folk omplassere verre individer. Så det kan jo gå. Hvor ansvarlig jeg synes det er skal jeg la forbli mellom linjene.

 

 

???

Hva da?

Jeg har til gode å se en hund som biter. På en side er det selvsagt bra, men på en annen side synes jeg det er litt synd, for erfaringens skyld.

Til forskjell har jeg ei lita her som er fryktaggressiv, men som ikke biter. Men hun flyr på(og det har du jo sett, forresten), og napper og skremmer. Selvom hun på den måten har røsket ut pels fra den andre hunden, mener jeg fortsatt ikke at det er å bite.
I tillegg kan hun lekebite med oss. Da har jeg opplevd å få røde merker på hånden idet jeg avslutter. Men hun biter ikke.

Så jeg har nok ikke et godt svar. Jeg tenker med meg selv at biting er det siste avstandsøkende signalet en hund har, omtrent som når en i poker tar en "all in". Da er det dumt dersom en tar en "all in" i en sitasjon hvor dette ikker var nødvendig eller hvor det ikke fungerer. Ergo er jeg naiv nok til å tenke at biting ikke er nødvendig i de aller, aller fleste tilfellene, og påberoper meg ønsket om å slippe å oppleve at mine hunder biter, for da har de før den tid sannsynligvis brukt opp alle "pokertriks", eller tørr ikke å legge inn noe svakere enn maks innsats. Og den dagen er en trist dag.

Ergo: jeg vet ikke helt når en hund biter, men jeg vet at hvis det skjer, er det  alvorlig;)

Jeg var tidligere opptatt av denne problematikken, siden vi da hadde en hund som kunne finne på å glefse etter barn i visse situasjoner. Vi hadde også huset fullt av barn i alle aldre på den tiden. Min tanke var da at hvis han biter så det blir sår / hull i huden, da kan vi ikke ha ham lenger. Vi ble også mye flinkere til å skjerme han, f. eks legge ham inn på soverommet når det var bursdagsselskap osv. Vi opplevde av og til allikevel at han glefset, men aldri ble det noe merke på noen. Så han fikk leve hos oss og døde 14,5 år gammel. En kjempegrei hund i de aller fleste situasjoner, men det var ikke en hund som barn kunne gjøre "hva de ville " med. Hvis han var ferdig å kose og gikk og la seg, da ville han ha fred!

faktiske bitt er alt annet enn lekebiting eller kosebiting.. enkelt å greit :P

Når en hund biter i forsvar er ting temmelig alvorlig og noe har gått aaaaltfor langt.. Lekebiting, stressbiting og generel gjeting/napping er i mine øyne noe heeeelt annet. Min rottisblanding har brukt myye biting som n måte å fortelle at det er noe han ikke takler.Han tok da tak i det nærmeste han fant og ble helt febrilsk. Jeg har ALDRI blitt redd pga dette, men det er veldig dårlig uvane. Så generell selvtillitsoppbygging og unngåelse av situasjoner der han ble slik ble løsningen. Får fikk han slike biteanfall daglig, nå er adferden omtrent fullstendig borte.

Mange kunne LETT kalt min hund aggressiv pga dette her. Og det synes jeg er synd. jeg synes og det er synd at lekenapping o.l. kalles ett bitt fra mange. Dette skaper mange misforståelse og vanvittig urettferdige dømninger og avgjørelser iforhold til hundene.. Hund som biter i forsvar er noe FULLSTENDIG annet enn det jeg nevner over. All form for biting er såklart uvaner som bør dempes eller fjernes, men det hadde vært temmelig urettferdig ovenfor Tellus om han skulle blitt krevd avliva fordi han som liten var driiiitengstelig og ble stressa av hver eneste lille ting. Og hadde dette gått utover feil person(f.eks en som pressa seg på han og skulle hilse på han uten lov) kunne han jo lett sakt at Tellus var aggressiv og beit! Og dette blir jo fullstendig feil! Ja, mitt ansvar at det ikke skjer, men når folk ikke overholder mine regler i treningen våres med en veldig usikker hund, så har man seg selv og takke.. dessverre funker ikke loven slik, og det er ikke mye som skal til før folk misforstår og tror at bikkja er farlig..

Nei..blir frustrert når jeg tenker på dette og alle misforståelsene som oppstår.

Min hund kan godt finne på å "bite" meg i hendene da jeg tørker han på potene etter en tur i sølevær eller etter et bad, men funnet ut at han er en smule kilen. Halen går nå som en proppel, og han prater som en gal. Men ville da aldri funnet på å si at han biter biter, for å være "slem". Da han endelig er ferdig med å tørkes, løper han inn i stuen og henter ballen sin, for da er han så giret at han gjerne vil ha mer morro.

Å tilbake sitter jeg å ser på en hund som oppfører seg som en tulling, og ler godt av hvor søt jeg nå synes han er.

Men tar han hardt i, og jeg sier Au eller noe. Slikker han hånden min. Som om det er hans måte å si: Sorry for at jeg ble så ivrig. Var ikke meningen at det skulle gjøre vondt.

Å klippe negler derimot er noe som ikke er stas.

Der han bodde før har de nok klippet feil noen ganger, for så fort jeg tok frem saksen gjemte han seg. Å han knurret og prøve å glefse etter meg. Men syntes da at det var ett tegn på at jeg er redd, fordi jeg har opplevd at det gjør vondt. La bort saksen og lånte en klosliper i stede, og da gikk det greit.

Tenker på hva hadde jeg selv gjort, vist noen hadde klippet mine negler og klippet feil. Det hadde jo sikkert gjort kjempe vondt. Å da man ikke kan fortelle med ord at dette gjorde at jeg fikk vondt, ble redd og det vil jeg ikke oppleve igjen. Hunder har kroppsspråk, men alle bryr seg ikke om det dessverre!!!

Ei jeg kjenner hadde en hund med lang pels, og hun drev å børstet henne da jeg kom. Pelsen hadde masse floker å hun halet og dro.

Flere ganger pep hunden og prøvde å hoppe unna.

Jeg sa til henne: Ta det litt med ro da, skjønner du ikke at det gjør vondt?!!

Hun svarte: Jo da, men må jo få det løs.

Det gikk ikke mer en 2min, og hunden fikk nok da det gjorde vondt en gang til.

Hun pep til og glefset etter eieren.

Eieren sier da: Så du det el? Hun bet etter meg.Trodde virkelig aldri at hun skulle bli aggresiv.

Men hva i allverden hadde du gjort selv da vist noen sto å dro deg i håret, og du skrek at det gjorde vondt,men ingen brydde seg å bare fortsatte sa jeg?!

En gang sier det jo stopp, selv for den mest tålmodige hund tenker nå jeg da. Å hvem sin skyld er det da egentlig?

Hunden min kan nok sikkert finne på å nappe/ bite etter noen, vist folk ikke trekker seg unna da han murrer/knurrer vist de kommer for nærme og han ikke kjenner de.

Men igjen, så han både blitt slått osv fra noen før han havnet hos meg. Å ser ikke på han som noen aggresiv eller slem hund fordet. Han blir bare redd, og sier i fra. Å lar du han komme til deg, og han får hilse litt på deg forsiktig, så har du fått deg verdens søteste venn for alltid etterpå:)

Max hadde sterkere matforsvar før, nå er det nesten borte, merker faktisk ikke så mye av det.. Du kan sitte ved siden av han, og kose med han uten at han reagerer, ofte kommer han og legger seg tett ved deg når han har bein også.

Kloklipping er grusomt, klarte å klippe feil en gang ( han bevegde på seg akkurat da jeg klippet)
Så han er litt redd for det... Tror jeg skal kjøpe en kraftig fil og lære han og være rolig og ha litt tålmodighet til det istedenfor, så får vi begynne på "nytt". Så får jeg heller bare få klippet klørne hans når han likevel må bedøves, ved feks. rensing av tannstein eller noe sånn. Nå blir det sommer, og klørne hans slipes veldig ned, så da går det bra.

biting for meg er når hunden biter uprovosert, eller hvor mye som skal til for å provosere den til å bite.