Er nok da vi var på  besøk hos oppdretteren for å hilse på valpene og så hun fikk møtt oss og valgt en valp som passet. Ble plassert i en valpebinge med 7 Tollervalper på 6 uker.  Det var herlig det. 7 myke, glade, lekne og søte tollervalper, på et sted! 

( Og såklart når vi dro tilbake og tok med gamlepels hjem :)  Han sov på fanget mitt hele turen og jeg var den stolteste i verden når jeg skulle "gå tur" med han på kvelden. ) 

Mmm... må være mine besteforeldres hund Dixie, en seriøst underbitt pekingneser..

Alle unga i nabolaget var sikker på at bikkja flekket tenner til dem, dette benyttet jeg meg hemningsløst av... ;o)

jeg og en veninne gikk tur med to elghunder når vi var små... hannhunden hoppet ut av vinduet av bilen i fart og brakk bakbeinet på tre steder - etter operasjonen ble han veldig apatisk og ville ikke spise. de som eide han ringte å lurte på om jeg og veninna mi ville komme på besök og muntre ham opp litt... husker når vi kom inn döra og han lå på gulvet og logret som en gal! resten av besöket lå han med hodet i fanget mitt og ble foret med hundemat...

ps de flytta et par år etter - ca fem seks år etter kom de på besök og jeg gikk tilfeldigvis forbi huset og hörer hunder bjeffe - stod det to veldig glade hunder der og husket meg godt!!!

..::Issa::..:
Det må nok være den helga hver sommer vi drog på spesialtreff, og første gangen jeg møtte et valpekull av dachs.. Da var jeg solgt ;)

Vi hadde Svensk lapphund da jeg var lita jente.  Og da jeg var ca 10 år skulle Raya få valper.  Dette var en spennende tid..  Og husker jeg var veldig spent da jeg la meg en kveld, fordi da hadde Raya begynt å vise tegn på at fødselen var i gang.  Jeg våknet på natta, og gikk ned i stua fordi jeg hørte lyder.  Og da fikk jeg se at Raya var igang.  Jeg fikk se siste valp komme til verden.  Det som skjedde var at den var full av slim og fikk ikke puste, så da tok pappan min et sugerør og sugde ut slimet fra halsen.  Denne valpen beholdte vi selv.  Han fikk navnet Ruffe, og var en skikkelig bamsete hund!  Han vant mye på utstillinger,,, men fikk dessverre sterk epilepsi da han var bare 3 år..og vi måtte skille oss med ham.  Raya, mamman, beholdt vi lengre.. og hun var ei nydelig tispe.. 

Så mitt barndoms hundeminne som står sterkest, er fødslen av Ruffe!!

Åååå for en koselig tråd! Jeg har mange, for meg fantastiske :D

Jeg husker veldig godt den gangen jeg var ute og lekte med noen nabounger, bikkja var med. Som vanlig. Så kom det ei dame forbi med sin lille hvite hund. Og hun sa; åååå for en snill hund som går tur med ei så lita jente! I ettertid ser jeg jo at det kunne tolkes på flere måter, men jeg ble veeeeeldig stolt der og da :)

Og så husker jeg nabosauene og sauenabomannen. Han kjeftet på meg for at hunden var løs, den kunne jo ta sauene! Helt til en gang sauene kom seg ut og inn i hagen vår. Pappa la bikkja midt i saueflokken, og gikk bort til naboen som spiste middag. "jeg ville bare si ifra om at sauene har kommet seg ut" naboen hoppet opp så sausen skvatt, så sier pappa "men ikke stress, bikkja passer på dem til du kommer".. Hehehe.. Det så sikkert litt sånn ut for ham når han kom for å hente dem da.. :p Koste meg stort husker jeg! Og han kjeftet ikke mer :)

Samme hunden møtte meg midtveis på vei hjem fra skolen hver dag :)

Og så var det lørdag og jeg skulle kjøpe lørdagsgodis på butiiken.. Bikkja var med, jeg ba henne bli på utsiden av butikken mens jeg sjekket ut godishyllene. Problemet var at jeg ble så opphengt i det at jeg glemte hele bikkja.. Så da pappa kom hjem om kvelden spurte han hvor bikkja var? OI..... Stakkars, der lå hun på utsiden av butikken lenge etter stengetid. Har dårlig samvittighet for den altså.

Og den gangen hun fikk valper. Ååååhh.. Så nydelige! For en opplevelse! Jeg var der fra fem om morgenen, og mamma skrev i meldingsboka at jeg hadde vært jordmor for bikkja, og da sa læreren at hun var helt enig i at det var verdt å skulke skolen for..

Og så var hun sykelig redd for at det skulle tilstøte min mor noe. Oss andre vi kunne greie oss selv, men ikke mamma. Om vi gikk på litt ulent fjell når vi skulle fiske, eller om vi badet så løp hun i ring og pep rundt mamma når hun kom til vanskelige partier, eller svømte for langt ut.

Ellers husker jeg mange lange fantastiske turer på akebrett etter henne :)

Minnene vil ingen ende ta. En utrolig fantastisk hund som jeg aldri vil glemme, og ikke alt hun lærte meg. Nå kjenner jeg at jeg blir riktig sentimental :p

Red. kanskje jeg også skulle opplyse om rase, schæfer av brukslinjer. Selvsagt var det pappa som tok seg av henne og oppdragelsen, og har æren for at hun var så grei å ha med å gjøre. :) Han mente i ettertid at han hade trent henne for mye, hun ble litt sykelig opptatt av å følge med på en og følge med på ens minste vink. "slave" er ordet han bruker. Sånn vill han ikke ha neste, og det ble det ikke heller. Han ble en "bare vent litt" som pappa var såre fornøyd med, og som irriterte meg grønn hehe..

var 6/7 år gammel hadde vi en blandingstispe, Beagle og buhund. Jeg er oppvokst på gård og hunden gikk altid løs, på den tiden hadde den nådd en anselig alder, var vel rundt 10/11 år gammel og den var litt sånn smågretten, det vil si den fant seg ikke i hva som helst:)

Den viktigste oppgaven den hadde ifølge den selv var å holde oppsyn med gården og passe på saker og ting. spesielt var traktoren viktig, om noen ukjente nærmet seg den eller gud forby var borti og tok på den våknet villdyret. Ofte la den seg oppi setet på traktoren der den hadde oversikt over hva som foregikk, hvem som kom og gikk osv.

Min bestekamerat var ofte innom og vi herjet omkring både med klatring i låven og mange andre ting foreldrene våre helst ikke skulle vite så mye om;) Kameraten min syns det var litt skøy og terge bikkja og han snek seg bort mot traktoren for å se hvor mye det skulle til før den reagerte. Bikkja reiste seg opp knurret og sa klart ifra at her har du ingenting  gjøre. Men han ga seg ikke og måtte bare forsøke å komme helt bort til traktoren, bikkja knurret frenetisk men han fortsatte nærmere og nærmere.

Til slutt var han tett ved traktoren og da skjedde det. Bikkja jumpet ned fra traktorsete mens kameraten min bråvendte og sprang det han var kar for. Det gikk ikke mange meterne før bikkja hadde nådd han igjen, gjorde ett elegant byks tross sin alder og satte tennene i buksebaken til stakkaren. Det resulterte i en opprevet buksebak og ett lite blåmerke der bak. Kameraten min var ikke forberedt på dette og løp gråtende hjem til sine foreldre for å fortelle om fadesen. I etterkant fikk jeg høre at han ikke fikk særlig mye trøst, men klar beskjed om å respektere bikkja når den sa så klart ifra:)

Må også nevne at når bikkja lå i traktorsete var vi svært forsiktig når vi nærmet oss, vi måtte nærmest spørre om lov, den eneste som kunne gå rett bort til traktoren når hunden lå slik var min far. 

Nå mange år senere med langt mer erfaring og kunnskap om hunders atferd, har jeg tenkt mye på denne hunden som på mange områder ellers også var en svært spesiell bikkje:) 

Tanten min og onkelen min hadde kjøpt en blandingshund hver. Jeg vet ikke blandingen, men de lignet på mindre, kraftigere og enda mer rufsete irske ulvehunder. De var utrulig sosiale og barnekjære.

Jeg satt midt på kjøkkengulvet hos bestefar, og de lå i hver sin utgang fra kjøkkenet og gjorde sitt ytterste for at jeg skulle kose med dem. De var alltid så glade.

Jeg tror de to var med på å bidra til at jeg endte opp med en irsk ulvehund, sånn i underbevisstheten. Jeg ser mange likheter når jeg ser på Balder og tenker tilbake på dem.

Vår Golden Retriever som het Nick.

Fikk han vel da jeg var en 5-6 år gammel.
Da jeg var 9, flyttet vi til Andøya i forbindelse med jobben til pappa.

Det hendte pappa hadde med seg bikkja på jobben, han var flymaskinist på P-3 Orion overvåkingsfly på den tida. Bikkja var noen ganger med på "tokt" i Barentshavet.

På en helt vanlig dag som dette skulle pappa sykle hjem fra jobben.
På veien passerer han den sivile luftterminalen.
Han skal innom og kjøpe avis, og parkerer sykkelen med bikkja utenfor.
Båndet var på han, men det ble ikke festet i noe.

Husk at dette er INNENFOR gjerdet, og ca 50 meter fra oppstillingsplassen for de sivile flyene.

Etter 10 min kom pappa ut igjen og bikkja var borte...

Etter litt leting, kommer plutselig en Widerøe-pilot tauende med bikkja og lurte på om det var hans hund.

Da pappa lurte på hvor han hadde funnet ham, svarte flygeren:

"Han satt inne i Twin-Oteren vår. I midtgangen, helt fremme ved cockpit. Det så ut som om han var rimelig klar for take-off..."

Den episoden er en av mange artige med den bikkja som vi aldri glemmer.  

Så utrolig mange fine jhundeminner dere har! :)

Hundebankeren: 

"Han satt inne i Twin-Oteren vår. I midtgangen, helt fremme ved cockpit. Det så ut som om han var rimelig klar for take-off..." 

haha, der måtte jeg le :) 

Håper tråden fortsetter! er jo virkelig gøy å lese her for alle mann! 

Det første jeg kan huske er vel hunden vi hadde slv, en nydelig tibetansk spaniel gutt. Han var blind, stakkars. Tanta mi hadde en shæferhund som var min aller beste venn da jeg var liten. Den hunden skal man lete lenge etter, vi spiste sammen, sov sammen, lekte sammen. Ho godtok alt den hunden der, jeg mata henne med en og en kule og stakk den langt ned i halsen til tider, men ho var like snill.

Er så glad jeg fikk vokse opp med hunder rundt meg, eller dyr generelt.

Åh,det er vanskelig! Har hatt hund hele livet,så er vanskelig å velge.

Husker godt når vi fikk gamletøtta vårres første gang, lå rolig på fanget og var verdens søteste. Når vi ropte på henne første gang, da kom hun. Og når vi fikk levert tilbake gutten min, og familien bestemte at vi skulle beholde han. Åh,lykke sier jeg.

Og må fortelle om dalmatineren som tanta mi hadde, som var verdens snilleste hund. Den trodde nok den var mindre enn den det var,og hadde til vane å kose meg flat. Og alle de turene vi hadde, når den "flekka" tenner og alle trodde den va sint ;) Haha,flirte godt når alle hoppa bak og var bombesikker at den var mannbisk!  

Da jeg var i 9-10 års alderen brukte jeg å gå tur med 2 cavaliere, husker jeg gikk tur med begge to samtidig (med flexibånd!!). Husker godt at vi en dag gikk forbi noen som hadde en schæfer stående ute i bånd, og da han så oss komme forbi, slet han seg og kom springende etter. Begge hundene jeg gikk tur med rykte hardt til i båndet så jeg mista begge to og la på fullt firsprang. Så de sprang først, jeg etter dem, og schæferen bak meg igjen. Var overbevist om at han ville spise dem hehe, visste lite om hunder da :) De stoppa endelig etter et langt stykke, da gikk schæferen bort og snuste på dem, så gikk han igjen..Det er det minnet som kommer opp først når jeg tenker på hundeminner i barndommen :) 

Jeg har hatt hund rundt meg så lenge jeg kan huske.

Mitt første møte var med besteforeldrene mines Papillon Sussi, svart og hvit. Jeg husker at når jeg var på besøk var hun bestandig i nærheten av meg, og jeg fikk lov til å gjøre det meste med henne. Jeg husker jeg satt ved siden av henne da hun spiste, noe de sier at det var bare jeg som fikk lov til. Det var utrolig fælt når de måtte ta henne...

Da jeg ble eldre fikk vi schæfer hjemme, og vi hadde kosestunder sammen. Hun sov på fanget mitt da hun var lita, og jeg sov med hodet på magen hennes da hun ble stor.

 Vi har også hatt en irsksetter, som jeg husker var fornermet på meg når jeg hadde vært borte en stund (på skole), men så skulle det så lite til for at han tilgidde meg og vi hadde supre stunder sammen. Han ble også perlevenner med min birma hannkatt, og de vasket hverandre og sov sammen.

 Masse gode minner <3<3

Det må være da vi kjøpte ny valp etter to år uten Chow Chow. Jeg var 10 år gammel. Først dro vi til Oslo, mamma og jeg, og det er skikkelig stas når man bor i Nord-Norge. Vi koste oss i byen fredag kveld og lørdag formiddag, gikk i butikker og var voksne damer på café. Jeg hadde ingen anelse om at vi skulle kjøpe valp, jeg trodde vi bare var på tur. Så da jeg forelsket meg i en tøyhund på lekebutikken klarte ikke mamma å komme på noen gode unnskyldninger til å la være å kjøpe den - jeg argumenterte jo med at jeg ikke hadde noen ordentlig hund å kose med...

Lørdag kveld besøkte vi oppdretter, og jeg hadde med tøyhunden min. De to tispevalpene som var igjen hadde umiddelbart drakamp om tøyhunden min, og vår valp vant - heldigvis ;) Søndag dro vi tilbake til oppdretter, og stor var gleden da jeg fikk ta med TO hunder hjem - både tøyhunden min, og en ekte! Særlig stolt var jeg siden mamma hadde tatt ut penger fra min sparekonto for å betale valpen med, så jeg fikk overrekke mine egne sparepenger til oppdretter og derved kjøpe min første egne hund. Og det ble hun jammen også, jeg har aldri stått så nært en hund som den tispa.

Tøyhunden ble for øvrig aldri min igjen, valpen mente hun hadde vunnet den fra sin søster, så den beholdt hun i flere år, det var hennes yndlingsleke som hun bar med seg så ofte hun klarte, til tross for at den lenge var større enn henne.

________________________________

Og så da vi kom hjem etter en lang reise, valpen var sliten og trøtt, og jeg satte meg på gulvet og lente meg frem slik at jeg laget en hule med det lange håret mitt - og valpen krøp inn og sovnet tvert. Der inne var det bare oss to som eksisterte.

Og herregud, som jeg savner den hunden. Vi var heldige og fikk beholde henne i tretten år, hovedsakelig ved god helse, men ikke engang åtti år ville vært nok med henne.

Mitt første hundeminne: jeg var vel 2 år, vi var på ferie på en bondegård. Der bodde det en eldgammel bikkje av ukjent blanding, men sikkert mye collie i den. Den var dårlig til beins, fet, rufsete, uflidd og blind. Og lå pal i vindfanget. Der måtte vi gå gjennom for å komme ut. Og jeg var livredd den hunden. Den var sannsynligvis ikke større enn en buhund, men jeg syntes den var kjempediger og skummel.

Senere fikk de en dunker på den gården. Den gikk jeg tur med sent og tidlig når vi var på ferie. Det var nok da min hundeinteresse ble vakt.

Jeg har noen!

Rett etter at jeg ble født, fikk vi en buhund på 2år (1år eldre enn meg) For meg var han broren min og jeg husker at vi gjorde ALT sammen. Vi leide hus på en gård til en billig penge, i bytte mot at vi tok av oss gården og sauene. Jeg husker at jeg og Balder (som bikkja het) gikk rundt på gården, jeg krabbet og han gikk siden av meg og passet på meg. Også gikk vi inn i fjøset og spise sauefôr (kraftfôr?) da fikk vi kjeft av mamma begge to... :P

Noen år senere fikk vi en rottweiler/dober mix. som vi kalte Sjakko. Husker at jeg elsket å ta med meg Sjakko i sofaen når han skulle sove. Vi har noen bilder her hjemme der jeg og Sjakko ligger i sofaen og sover sammen. Og det er ganske rørende når jeg ser på det bildet hehe... Sjakko var utrolig rolig og tolmodig rundt meg til valp å være. Men uheldigvis måtte vi omplassere han da mamma og pappa ikke klarte å ta hånd om Sjakko når han ble unghund. Ble litt mye med meg, Balder og Sjakko da.

Det siste minne jeg har fra Sjakko før han ble "tatt" ifra meg var: vi hadde vært på butikken og handlet, når vi kom hjem så var det hvite fotavtrykk over alt i hele huset. Og det hadde vært Sjakko som hadde klart å fått opp malingsspannet. Og såklart fått den ene forlabben sin oppi bøtta :P

En litt mindre hyggelig opplevelse. Var engang da jeg leket ute med noen venner. Plutselig kommer en svær langhåra schæfer løpende mot meg og bjeffet! Jeg var rundt 8år og var drit redd. så jeg begynte å hylgrine :P Senere fikk jeg vite at schæferen bare sto og slikket meg i ansiktet og bare ville leke. Men jeg var opptatt med å være redd for det hårete beiste der... :P Etter den opplevelsen har jeg alltid vist respekt for Schæferen, og merklig nok har det blitt en av mine favoritt raser. Selvom jeg hadde den opplevelsen med nabobikkja som liten :)