Var ute og trente litt passeringer isted. Vi trener med den avstanden han trenger for å være rolig, ved å bare la han observere den andre hunden før den passerer forbi oss. Og når vi skal gå forbi dem bruker vi klikker og godbit. Det er vel litt sånn kindereggmetode vi bruker.

Det jeg lurer på er muligens ubetydlige ting, men spør likevel:
I passeringene så fokuserer jeg mye på å belønne han og gi han jackpotter når han frivillig uten noe kommando eller annet fra meg tar kontakt etter å ha sett hundene vi passerer. Dersom jeg har lav belønningsfrekvens og avstanden er så som så, så hender det han stopper opp,blir stående lenge og titte før han velger å gå videre. Men så lurer jeg på om jeg skal heller ha en hyppig belønningsfrekvens for å passere forbi hunden så han ikke rekker å stoppe eller skal jeg la han stoppe og lure litt, titte osv, og bare belønne han masse for når han da faktisk kommer til meg? Han er såklart rolig når han stopper opp og titter. Og rekker ikke å bli "stiv" slik som skjer rett før ett utfall.

Jeg føler at dersom jeg gir han hyppige belønninger er det såklart enklere å få han forbi. Men jeg vil helst slippe å møtte belønne han så mye for å passre andre. Men ja, har det noe å si?Noen synspunter rundt dette hvis noen har litt peil:)

Hvor lenge har dere trent? 

Hvis du føler du har så god kontroll / er så flink til å lese hunden din at du kan vurdere hvor lenge du kan vente med å gi godbit så er jo det greit. 

Du ønsker at hunden din skal feile minst mulig, så i starten bør du belønne relativt hypping for å sikre suksess, etterhvert kan du la hunden titte og selv finne ut at jeg heller vil ha godbit fra matmor, og så gi godbit og rose masse når hun velger å ta kontakt med deg. Avstanden kan dermed også reduseres, men hele tiden slik at hunden har mestring / lykkes. 

takk for svar. Ja, jegkjenner han temmelig godt i denne situasjonen. Jeg har nå fått ei tispe som kan trene litt med oss i nabolaget, og skal etterhvert få trent med flere også da det er her vi sliter mest. Å få trent med de hundene han utagerer på her er jo drømmen, og hadde gjort hverdagen vår mye koseligere:) Men starter først å trene med de hundene han ikke kjenner, og tisper, da er det større sjangs for å lykkes samtidig som avstanden kan minkes endel:)

Suksessen kommer mest pga avstanden, jeg går tillatter ikke avstanden som gjør at han utagerer at all. treningen skal være vellykka:)Det vigjorde i dag som fikk meg til å tenke var at vi iblant når den hunden vi passerte stod opp en innkjørsel, og vi skulle gå forbi mens de stod stille, så stoppet han endel opp, titta, og brukte god tid og var treg på å passere. Jeg fikk en følelse av at dette kanskje er bedre enn en evt høy belønningfrekvens, fordi han får da erfaring i å passere uten at avstanden er for kort, han titter, og kommer til slutt frivillig til meg. Og det er dette med å velge meg fremfor hunden jeg prøver å fokusere veldig på.

Så jeg har litt med vilje unngått hyppig belønningsfrekvens,fordi jeg ser det ikke ble utfall, men likevel så lurer jeg på om han bare skal lære seg til å passere kjapt, og ikke få muligheten til å stoppe opp, eller om det er like greit at han får slike type erfaringer? hvis du skjønner eksakt hva jeg spør om.hehe.

For jeg kunne valgt i noen av passeringene jeg beskriver å ha hyppig belønningsfrekvens, og passert uten at han stoppa,men valgt i dag å ikke gjøre det. så, hva er best/lurest/mindre lurt? Er ikke sikkert det har så fryktelig mye å si sålenge treningen er  vellykka,for det er d ejo uansett,men vil gjøre det som er aller best og gir best læring for han, så det kan jo hende de tankene jeg har har noe å si i fremgangen/treningen.

Jeg ville gjort omvendt. Hyppig belønning og overhodet ikke lov å stoppe og fokusere på den andre hunden.

Det er ikke passering for meg.

Det er "måling" av den andre hunden. Og gir rom for kommunikasjon hundene mellom. Som i hilsing?

skjønner tanken din Zapp. Greia er at han er veldig usikker og utagerer. Så jeg prøve rå fokusere på at han skal tilvenne seg andre hunder på tur uten at dte skjer noe skummelt, og at han følelsesmessig skal bli komfortabel med dette. Jeg føler ved bruk av godbiter og klikker går vi inn i lydighetsmodus, og han passerer fordi han "distraheres". Dette er i og for seg mye bedre enn at det skal være utfall, og som ett god hjelpemiddel til å passere, men min tanke er å påvirkehan minst mulig ved bruk av gobiter.Men jeg har brukt dette for å bryte den onde sirkelen vi har vært inne i en god stund.

Tanken bak spørsmålet mitt er egentlig hva som gjør han mest komfortabel og gir han best læring langtidsmessig. Det jeg følte da han fikk lov å titte i turmodus, og fikk masse belønning for å komme til meg, var at han fikk utforske litt, uten noe spennende resultat og velger da meg fremfor hunden..og på en måte fokusere på dette fremover. Dersom jeg fokuserer på hyppige belønninger forbi er vi mer i treningsmodus. Så dte vil da si at den dagen jeg ikke har forberedt han på en passering, og trent litt kontakt i forveien for "varme" han opp så har jeg plutselig ett problem... (selvom ja, jeg skjønner at hunden etterhvert skal lære seg å gå fot med kontakt overalt osv, men mitt mål er han han skal faktisk være konfortabel i situasjonen, ikke at jeg lydighetsmessig fjerner redselen hans...) Mulig du er helt uenig i dte jeg sier, det er jo okei, men hvis du forstår forskjellene jeg påpeker, blir svaret ditt fortsatt det samme? :)

Thorbjørn:

Du ønsker at hunden din skal feile minst mulig, så i starten bør du belønne relativt hypping for å sikre suksess, etterhvert kan du la hunden titte og selv finne ut at jeg heller vil ha godbit fra matmor, og så gi godbit og rose masse når hun velger å ta kontakt med deg.

Ja, nettopp :) 

Knallgode og små godbiter gis hyppig. Når hunden din bare ser på den andre hunden, så går du inn med signal tvert og belønner lynraskt rett atferd (den utreagerer jo ikke, den bare ser) Jeg vet ikke om du bruker klikker, men klikkerlyden er en super sekundærforsterker (som du må bygge opp verdien av) og den er presis og klar. Hvis hunden da snur seg rundt i refleks for å få belønningen sin, da er du også på rett avstand, altså, at du ikke er for nære/miljøet er for sterkt. Når hunden din titter tilbake på den andre, da klikker du igjen før den rekker å vurdere for mye fram og tilbake. Helt supert verktøy i kindereggøvelsen :)

Riesenramp:

Thorbjørn:

Du ønsker at hunden din skal feile minst mulig, så i starten bør du belønne relativt hypping for å sikre suksess, etterhvert kan du la hunden titte og selv finne ut at jeg heller vil ha godbit fra matmor, og så gi godbit og rose masse når hun velger å ta kontakt med deg.

 

Ja, nettopp :) 

Knallgode og små godbiter gis hyppig. Når hunden din bare ser på den andre hunden, så går du inn med signal tvert og belønner lynraskt rett atferd (den utreagerer jo ikke, den bare ser) Jeg vet ikke om du bruker klikker, men klikkerlyden er en super sekundærforsterker (som du må bygge opp verdien av) og den er presis og klar. Hvis hunden da snur seg rundt i refleks for å få belønningen sin, da er du også på rett avstand, altså, at du ikke er for nære/miljøet er for sterkt. Når hunden din titter tilbake på den andre, da klikker du igjen før den rekker å vurdere for mye fram og tilbake. Helt supert verktøy i kindereggøvelsen :)

Tror jeg sliter litt med eksakt hva jeg mener.hehe. Men nå har jeg fått endel svar, og da fokuserer jeg på hyppige belønninger fremfor andre ting:)så takk! Og ja, klikker er tilstedet, og den er helt super i passeringene. Klikker for både når han ser på den nadre hunden, tar kontakt med meg frivillig, og generelt når han har kontakt med meg. Litt for alt:)Er jeg på for liten avstand stopper han tvert opp og stirrer, så avstanden er ett must for å lykkes:) og dessverre trenger han ganske gode avstander, og møter der vi går mot hverandre er somregel alltid mislykka med mindre vi har eeeenda større avstand enn i andre tilfeller og jeg kan gå i gigantisk bue...men man må jo bare jobbe:)

tetty88:

Men så lurer jeg på om jeg skal heller ha en hyppig belønningsfrekvens for å passere forbi hunden så han ikke rekker å stoppe eller skal jeg la han stoppe og lure litt, titte osv, og bare belønne han masse for når han da faktisk kommer til meg? Han er såklart rolig når han stopper opp og titter. Og rekker ikke å bli "stiv" slik som skjer rett før ett utfall.

Jeg føler at dersom jeg gir han hyppige belønninger er det såklart enklere å få han forbi. Men jeg vil helst slippe å møtte belønne han så mye for å passre andre.

Jeg leste at du ikke heeelt hadde fått fram det du lurte på, så jeg leste nå startsinnlegget med lupe, og har kopiert ut en ny tekstbit fra det innlegget.

Du er nemlig inne på to forskjellige øvelser.

1) Kindereggøvelse. Du trener da på rett atferd (sladring/se på deg) når en annen hund er på avstand.

2) Gå i "kommando"  forbi en hund.

Det er kindereggøvelsen som bør stå i størst fokus når du trener på at den skal endre seg i passeringssituasjoner. Den andre delen er også kjekk å trene, men hunden vil ikke endre atferd (sladre) som et resultat av den sistnevnte øvelsen, men trene på å gå i kommando med forstyrrelser.

Var det dette du egentlig lurte på?

Jeg TROR jeg forstår hva du mener.

Da jeg trente lydighet med min usikre tispe kunne hun teknisk sett gå fot med kontakt. Men i møte/ passeringer med andre hunder så jeg det ble stor KONFLIKT for henne. Fordi hun ønsket signalisere : jeg er bare søt og snill til de møtende. Og det er uforenelig det:)

Med å gå med kontakt = hodet høyt:)

Så jeg sluttet kreve kontakt i passeringer på henne og lot henne bruke språket sitt i stedet.

Men. Hun var ikke utagerende til andre hunder. (Bare mennesker)

Jeg ville allikevel tatt passering uten stopp og kontakt med de hundene du passerer. For det er ingen TRYGGHET for hunden din i å kommunisere med de møtende. Tryggheten hans er å SLIPPE DET.

Så det var sånn jeg fikk vekk fryktaggresjonen hos min mot mennesker. Aldri la henne hilse. Eller forsøke å tilnærme.

Og da ble hun fort "frisk". For å si det sånn. Men i passeringstrening da hun utagerte på mennesker kunne jeg heller ikke kreve kontakt med meg. Det ble for vanskelig og blikket hennes søkte mot faren. I stedet snudde jeg henne med ryggen til og holdt en godbit foran nesa hennes. Den var visst trygg å vile blikket på:)

Hehe,på en måte :D bare at han kan ikke på plass eller noe,men har bare generelt bare fått belønninger for å gå hos meg, og nå begynt å bli litt vant til å gå ved siden av meg i passeringer, så da gjør han det:) det er kanskje sladreøvelsen det?hehe. Men litt av tanken min er at jeg ikke nødvendigvis føler man endrer en følelse selvom hunden sladrer... Derfor har jeg enda ett element med som ikke nevnes, nemlig gradvis tilvenning uten godbiter(god nok avstand er nøkkelen her og). Og dette fordi jeg føler at godbitene er en god hjelp, men det vil ikke nødvendigvis si at han er så komfortabel fordteom i situasjonen. Men velger å ta kontakt med meg fordi han får belønning. han velger ikke å passere den andre hunen uten poblem fordi han er så vant med å passere andre hunder og de ikke er skumle!slik forgår det i mitt hode da. Men mulig godbitene kan fornadre på tingtil en viss grad likevel?

Så lydighetstreningen kan egentlig eleminieres, men kinderegg vs tilvenning uten godbiter. for når jeg passerte forbi den andre hunden, og tellus stoppet opp litt og kikka, og jeg belønna han maasse når han valgte å komme mot meg istedet, så følte jeg her at jeg belønnet litt mer riktig.. for dersom jeg har høy belønningsfrekvens blir han bare gående å titte opp på meg som en typsik "på plass", og da føler jeg vi ikke helt trener på å bli konfortabel i møtesituasjoner.. men belønner for å ha kontakt.ja kontakt er bra..men..

Kanskje dersom jeg har litt større avstand, så han kan gå forbi uten å stoppe, og jeg likevel kan belønne, men ikke trenger den hyppige belønningsfrekvensen for å få til passering, at det er mer postivt? for da blir det mer å titte på den andre hunden, passere rolig, gi litt godbit, men likevel ikke bare titte på meg?

Mulig jeg kompliserer ting veldig her og gjør ting mye vanskeligere enn det egentlig er, så bare å si hva dere mener:)  

Zapp:

Jeg ville allikevel tatt passering uten stopp og kontakt med de hundene du passerer. For det er ingen TRYGGHET for hunden din i å kommunisere med de møtende. Tryggheten hans er å SLIPPE DET.

Jamen, Zapp, hvis du skal kjøre kindereggøvelsen, da går man jo inn og bytter ut "utreagering" med at de "sladrer" istedet. Hvis hunden suser forbi og får belønning for å gå på plass, så endrer du lite når det kommer til de gangene de istedet velger (valgfritt eller ei) å fokusere på en annen hund.

Det er ikke snakk om å la hunden stå å signalisere, det er snakk om å gå inn og belønne de for å se bort på triggeren og mens den er rolig. Du skal belønne en ønskelig atferd istedet. Da på en slik avstand at hunden er trygg og ikke veklser språk i den forstand som du sannsynligvis mener. Ofte bruker man også figuranter på avstand, slik at man har full kontroll over miljøet du trener i. Etter hvert som treningen tar god form, så starter man med gradvis økning av vanskelighetsgrad sammen med hundens mestring. Målet er at hunden ser en hund på avstand, og så ser hunden på deg "jeg ser den hunden, mor - får jeg belønning nå"-stil. DETTE oppnår du ikke med å bare passere og drive hunden under kommando.

Det finnes flere veier til rom, men skal man kjøre kindereggøvelsen, så må man la hunden SE på momentet man trener på - for å jobbe mot en varig endring i mønsteret hunden da har hatt.

Hvis du ønsker å jobbe passeringer i form av at hunden skal få gå på plass uten å forholde seg overhodet til det du passerer, så er det sikkert bra og vel det også - men ofte vil du oppleve at du ikke klarer det - for man kan ikke alltid styre miljøet rundt deg. Derfor er kindereggøvelsen så utrolig kjekk, for da får du etter nøye trening en hund som blir overrasket i en uventet møtesituasjon, og så ser den tvert på deg for det er jo DET den har lært den skal.

Zapp:

Jeg ville allikevel tatt passering uten stopp og kontakt med de hundene du passerer. For det er ingen TRYGGHET for hunden din i å kommunisere med de møtende. Tryggheten hans er å SLIPPE DET.

 

litt vanskelig må jeg jo være, men det der låt riktig og fornuftig i mine ører;) Mitt mål er at han kan stole på at det ikke skjer noe i møter, og at han etterhvert kan følge meg i en bue rundt eller generelt følge meg i slike situasjoner. Andre bikkja demper som bare det i møter,men Tellus møter ikke andre hunder i bånd med "høflig" oppteden, han holder blikket sitt hardt, og viser ikke så mange dempende signaler akkurat, men det har sikkert noe med at avstanden til den andre hunden er for kort.. Men han er veldig rar, for dersom vi kommer brått på en annen hund, så demper han TYDELIG, men når han får tid til å forberede seg på møtet, setter/legger han seg ned og nistirrer, og thats it. Og er avstanden grei nok, blir det ikke utfall, men han demper fortsatt ikke.. så kanskje jeg burde fokusere på eeeeenda større avstand så jeg faktisk ser at han demper den andre hunden? for nå har vi jo en viss avstand som gjør at vi lykkes, men kanskje det hadde vært enda mer vellykka dersom jeg faktisk så at han viste dempende signaler og ikke bare stirra? eller skal jeg være fornøyd med at han titter og er rolig?

tetty88:

Mulig jeg kompliserer ting veldig her og gjør ting mye vanskeligere enn det egentlig er, så bare å si hva dere mener:)  

Kanskje du kan få noen til å vise deg kindereggøvelsen ute i praksis, som kan fortelle litt mer presist samtidig som de viser deg med hunden din? Eventuelt et passeringskurs hvor alt er tilrettelagt for dere?

Det høres ut for meg at du jobber med to forskjellige ting, noe som er vel og bra det også - men det er kinderegget som gjør susen når det kommer til utreagering ;)

Vedrørende usikkerhet, så er det viktig med god avstand, og at hunden din til enhvert tid føler mestring. Gå gjerne to steg tilbake i treningen, slik at hunden din opplever at treningen blir lett og hunden får økt selvtillit. 

Jeg tror et kurs med tilrettelegging hadde vært midt i blinken for dere! :)

LAGT TIL: Jaaa, avstand er viktig. Veldig, veldig viktig.

tetty88:
Etter riesenramps svar, leste jeg på nytt, og nei, konstant kontakt er ikke mittmål med passeringene:)

Nå begynner jeg å bli trøtt, men jeg mener ikke at konstant kontakt er et mål med kindereggøvelsen. Har jeg skrevet det, da har jeg skrevet veldig feil.

Konstant kontakt passer fint når du går lydighetsprogrammer, og fungerer flott på avledningsmanøver.

Ønsker deg lykke til med treningen framover. Jeg håper du få endret på atferden slik at du får en hund som takler litt mer i miljøet med større ro! :)

Tror du missforstår.

Metoden jeg brukte var en avart av kinderegget. Men dette var før egget kom:)

Jeg snakker ikke om å passere under kommando:)

Da min "klin kokos" digre bulldoser utagerte på mennesker måtte jeg gripe tak i nærmeste lyktestolpe og få slått båndet rundt. FØR hun rakk å ta meg på nakken og bite mennesket som passerte:)

Så å passere henne var ikke mulig. Hun stod på tjor så langt unna som jeg kom forstyrrelsen.

Og kinderegg i vanlig forstandmed godbitbelønning ville ikke fungert på henne da hun ikke var belønnbar. Og da snakker jeg ikke om i utagering men i normalen.

Hun var heller ikke trygg nok til å holde øyenkontakten medmeg i særlig grad.

Men et av poengene i kinderegget er at du lar den usikre hunden se på, så får du inn kontakt (frivillig) fra hundenfør den gjør mer enn det nærvøse blikket. Kall det sladring eller ikke.

Du kan ikke kreve kontakt av en redd hund i passering, fordi kontakten vil måtte "briste" pga hundens dårlige nærver. Den "må" bare kikke fort bort på......

Og i vanlig lydighet bryter du øvelsen fordi kontakten brytes.

Så ikke i kinderegg og i trening med nærvøs hund. Da lar du blikket feie over og fortsetter trene når hunden opptar kontakten igjen.

Så jeg hadde ikke hunden min påplass:) og jeg hadde ikke kontakt. Men jeg brukte synsbelønning fremfor mengdebelønning. Fordi hun turde stirre på godbiten og fordi den kunne spises i sit. fordi hun i blandt tok belønning av høflighet når hun selv visste seg den særs fortjent.

Under passering (uten tjor) og hvor jeg bestemte avstanden gikk hun vanlig i bånd og ble belønnet  for å mestre uten utagering. Men det var et stykke fra lyktestolpen til hun kunne gå selv:)

takk for svar:) men joda har gått passeringskurs, og dette funka kjempefint. Og passeringene vi driver med er kontrollerte som jeg har avtalt i nabolaget. derfor jeg bare lurer på eksakt hva som er best når vi faktisk først trener.. Men kurset baserte seg jo på å generelt belønne all rolig adferd i en passering med annen hund, og den er jeg jo enig, men så var det den lille skepsisen igjen i hodet mitt om at "kurerer faktisk kinderggøvelsen noe av redselen hans eller hjelper den oss bare til å komme gjennom situajsonen?) vet det ikke blir det samme lydighetsmodus, men ja? det lager jo en postiv assosiasjon, noe som trengs, men sånn i det store og lange løp, er det egentlig best å la han passere der hvor jeg faktisk ikke trenger at han sladrer til meg? da jeg tenker at jeg tror det er en større belønning for han å faktisk mestre en situasjon og føle seg rolig(ved hjelp av gradvis tilvenning og god avstand som minkes etterhvert), fremfor at han må få godbit i slike situasjoner?Det idielle erjo at hankan passere andre hunder i bånd ved å dempe forbi dem, DA vil jeg si ha er kurert...men det er kanskje litt høyt mål?

nå føler jeg at hodet mitt tenker litt større og vanskeligere enn nødvendig. Jeg burde jo egentlig bare være fornøyd med å kunne passere en annen hund uansett hvorfor og hvordan:p

RED: og nei,riesenramp du har ikke skrevet det med konstant kontakt, det var siktet til Zapp. Men hun mente heller ikke konstant kontakt så det er ikke noe å bry seg om..hehe

og Det idielle er jo at han kan passere andre hunder i bånd ved å dempe forbi dem, gå i liten bue vekk, snu hodet vekk osv sålenge jeg lar han gjøre dette og tilrettelegger for han så dette er mulig.altså at han fikser det selv med sitt språk. DA vil jeg si han er kurert...men det er kanskje litt høyt mål for en usikker hund? det er vel egentlig det siste punktet jeg skrev her som jeg har prøvd å forkalre men ikke har klart å sette ord på...

Zapp:

Du kan ikke kreve kontakt av en redd hund i passering, fordi kontakten vil måtte "briste" pga hundens dårlige nærver.

Kreve kontakt av en redd hund i passering?? Nervøs hund som brister i kontakt fordi nervene er dårlige?? Hva i all verden?

Nå begynner vi å prate ganske elendige hundetrenere her, og/eller jeg tror vi to prater vidt forskjellige språk ;)

Benytter muligheten til si god natt! :)

Nei. Redsel og dårlige nærver har ingen værdens ting med dårlige hundetrenere å gjøre:)

Det kan være fullstendig medfødt:)

Når du bruker begrepet "usikker" hund er det gradert.

Og den usikre hunden i mitt eksempel var ikke i den "gode" enden av den skalaen.

Hunder som utviser fryktaggresjon har stort sett ikke helt gode nærver:)

Hos noen hunder kan redslen være påført og dermed noe begrenset til enkelte forstyrrelser. Men når det ikke er påført men skyldes medfødt for svakt gemytt vil hunden neppe være "sterk" på noen fronter. Selvom svakheten kommer mest til syne under en type forstyrrelse.

Mulig du missforstår hva jeg mener med å "kreve" kontakt. Siden begrepewt kanskje henger litt fast i trad. treningsterminologi. Som i krav og kravfase etc.

Med å "kreve" kontakt i denne teksten mener jeg å skulle kunne ville bruke.

Siden jeg trener positivt er mine kontakter basert på frivillig kontakt. Men. Alikevel har jeg kunnet kreve som i utbe og få......kontakt når hunden har lært det. Om hunden nærvemessig har godt av å skulle passere f.eks i kontakt.

En nærvesvak hund har ikke nødvendigvis det. Av flere grunner som jeg trodde jeg hadde forklart i eksemplet med hundepasseringer. Som hun overhodet ikke var redd. Men som hun alikevel var for myk til at var hensiktsmessig. Fordi det kom i konflikt med HENNES signaler. I den sit. bruker nærvesterke hunder ofte kontakten motsatt. De unngår trøbbel med møtende ved å viseseg under kommando. Eller kall det jobb:)

Dønn frivillig og selvalgt:) men alikevel på kommando.

Zapp:

Nei. Redsel og dårlige nærver har ingen værdens ting med dårlige hundetrenere å gjøre:)

Det kan være fullstendig medfødt:)

Vel. Misforstått tolkning av mitt innlegg.

Når en hundeeier leser hunden så dårlig at de tar med sitt nervevrak av en hund, og setter den i situasjoner den ikke takler slik at den brister - samtidig som man innbilder seg at man skal "kreve" kontakt og den der duren. Da prater vi dårlige hundetrenere, genetisk ballast eller ei ;)

tetty88:
god natt, og takk for svar;) også kan du jo prøve å svare på når du våkner(om du orke mer,hehe) ang det siste jeg skrev i mitt forrige innlegg;) sov godt!

Jeg legger med to linker til deg:

Veldig informativ og grundig artikkel om kindereggtreningen.

En kjekk liten filmsnurt fra ei jente som ønsker å endre på atferdsmønsteret hos hunden sin i møter. Hun viser kindereggøvelsen.

:)

Tror du missforstod hele smørja jeg.

Noen av oss trener innalle øvelser MED kontakt. Derfor er "påplass" alltid med krav om kontakt:) som sitt og alt annet. Uten kontakt på er det ikke sitt.

Det jeg forsøkte formulere om enn sikkert for dårlig:) er at selvom man har en hund som lydighetsmessig kan ta passeringer (med kontakt) i forstyrrelsene BØR man IKKE utøve det med hunder som er usikre, nærvøse eller endatil redde for den forstyrrelsen.

Fordi man da passerer hunden teknisk, uten at hunden får jobbet med segselv og blir tryggere i forstyrrelsen.

Så usikre hunder bør få ta "sladretitten" uansett om man trener kinderegg eller ei.

Fordi sladringen ikke er et teknisk signal til eieren. Men et utslag av den usikre hundens behov for å "orientere" seg i forhold til det som skremmer.

Og hvis du ikke skjønner at tilrettelegging av avstand er en umulighet i enkelte situasjoner i en hunds treningsperiode bor du virkelig i ødemarken:)

For de fleste av oss er fysiske stengsler for økt avstand tilstedet på deler av turområdene.

Og man kan ikke sette hele den utagerende hunden på VENT til den blir "frisk" uten å ha den med seg ut å lufte hjemme etc.

At man kan putte hunden i bilen et par dager i uka og kjøre til treningsbanen sin er ikke nok til å få hunden til å fungere også i nærmiljøet. Det må trenes også i normaltilværelsen.

Så det er fint å få trent riktig i tilrettelagte miljøer. Men det må også jobbes i hverdagen.

tetty88:<"kurerer faktisk kinderggøvelsen noe av redselen hans eller hjelper den oss bare til å komme gjennom situajsonen?) vet det ikke blir det samme lydighetsmodus, men ja? det lager jo en postiv assosiasjon, noe som trengs, men sånn i det store og lange løp, er det egentlig best å la han passere der hvor jeg faktisk ikke trenger at han sladrer til meg? da jeg tenker at jeg tror det er en større belønning for han å faktisk mestre en situasjon og føle seg rolig(ved hjelp av gradvis tilvenning og god avstand som minkes etterhvert), fremfor at han må få godbit i slike situasjoner?Det idielle erjo at hankan passere andre hunder i bånd ved å dempe forbi dem,

Zapp:

At man kan putte hunden i bilen et par dager i uka og kjøre til treningsbanen sin er ikke nok til å få hunden til å fungere også i nærmiljøet. Det må trenes også i normaltilværelsen.

Så det er fint å få trent riktig i tilrettelagte miljøer. Men det må også jobbes i hverdagen.

Selvfølgelig. Kjempeviktig :)

Det er nettopp det man gjør, all trening må så klart og selvfølgelig generaliseres, spesielt passeringer.

Hvis du har vært på et passeringskurs så vet du at gruppen beveger seg rundtom i flere forskjellige miljøer, og det informeres om at man skal generalisere, generalisere og generalisere enda mer! :) Ganske så vanlig er det også at kurselevene møtes for å trene sammen i forskjellige miljøer utenom og/eller etter kurs. Passeringskurser er bare helt supre for dem som har behov! :)

Ellers så melder jeg meg av diskusjonen med deg, Zapp. Jeg ser vi diskuterer ganske forskjellige ting og type trening.