Du sier noe veldig viktig her! Det er et fåtall hanner som blir brukt i avl, og de som blir brukt blir brukt mye. Derfor har det blitt sånn at staffene i norden er i slekt (ikke alle da såklart, men mesteparten) Folk importerer jo i hue og ræva, men det hjelper jo ikke det sålenge importen har samme linjene som de som allerede finnes i Norge.

Folk vil vite hva de får, og tør derfor ikke importere ukjente linjer. Jeg er jo sånn jeg og, og de to jeg har nå har endel slektskap rundtomkring i verden, samme med den nye hunden jeg planlegger. det blir jo tanta til tispa mi ;) Og det er fryktelig dumt, man får ikke et mangfold av slik avl, men folk vil vite hva dem får...

Men uansett så er staffen en rase som har høye tall når det kommer til HD, så å utelukke hunder som har det i avl vil ihvertfall ikke føre frem. Så først må vi vel kartlegge hvor arvelig det egentlig er og hva som må gjøres for å få en bedre HD statistikk. Frem til det er gjort så er det helt ok for meg at HD hunder blir brukt ;)

Det finnes haugevis av GODE avlsverktøy man kan bruke for å regulere inn både Hd OG innavl under ett og samme avlsprogram:)

I Sverige kjører rasen min et dataprogram som gir grønnt, gult og rødt lys på innavlen og hvor FARGEN gir Hd-graden som tillates.

En grønn hund beriker avlsbasen så mye at den kan avles med C-hofter. En gul gjør ikke det og må være fri.- Mens den RØDE egentlig ikke bør brukes i avlen uansett Hd-status. Da den øker og ikke minker innavlsgraden i hele populasjonen.

Nå avles det selvfølgelig på de røde og friske hundene. Men da står det på at de er røde og derved ikke er noe GODE for avlen i landet. De gule er sånn sett et bra valg for populasjonen. Mens de grønne er så nødvendige for avlsbredden at de går i avl på DISP. På både Hd. Og annet.

Dataprogrammet er selvsagt tilgjengelig for alle raser:)

Så alle avlsråd har et hav av værktøy de kan regulere vekk både innavl og sykdommer med. Om de vil.

Det er viljen som er problemet.

Ikke hundene. Og ikke avlsværktøyene.

Takk for svar :) 

Er det samme greia med AD? A og B er best, C går med A men helst ikke og D og E er utelukket? :)

( Og er klar over at man må sjekke mer enn foreldre :) )  

er det vel samme greia:) men forekomsten av i rasene kan jo være veldig forskjellig på AD kontra HD da.

Så det kan være greit å først sjekke hva som er % i rasen på begge deler. Før man gir seg til å finstudere på linjene.

RRene:

 

bcBea:
RRene: Da må vi nok bare være enig om at vi er uenig!

 

Så du mener å innskrenke en avlsbase så man bare kan drive tett innavl etter en generasjon eller to er bedre enn å bruke en hund med C-hofter i avl? 

Jeg mener at er rasen så ødelagt av HD, så må en kanskje vurdere om den i det hele tatt har livets rett...

bcBea:

RRene:

 

bcBea:
RRene: Da må vi nok bare være enig om at vi er uenig!

 

Så du mener å innskrenke en avlsbase så man bare kan drive tett innavl etter en generasjon eller to er bedre enn å bruke en hund med C-hofter i avl? 

 

 

Jeg mener at er rasen så ødelagt av HD, så må en kanskje vurdere om den i det hele tatt har livets rett...

 

Jada, men det er en annen vurdering. 

bcBea:

RRene:

 

bcBea:
RRene: Da må vi nok bare være enig om at vi er uenig!

 

Så du mener å innskrenke en avlsbase så man bare kan drive tett innavl etter en generasjon eller to er bedre enn å bruke en hund med C-hofter i avl? 

 

 

Jeg mener at er rasen så ødelagt av HD, så må en kanskje vurdere om den i det hele tatt har livets rett...

 

På rase X mener jeg det riktige er først å få kjent status på "alle". Så avler bruker en den best egnet til hunden. Så går en deretter litt strengere og strengere etter vært som resultatene blir bedre.

Men først kjent status .. Dessverre er det mange oppdrettre som er seriøse som blir plaget av dette. Fordi folk heller kjøper fra hunder som ikke er røntget enn fra kull med C-A eller D- A.

En skal huske på at de fleste som ikke har offisiellt avlest resultat truligen er klar over at det er mye dritt på linjene, eller at dem har sjekket og ikke vil sende inn.

Stineogstaffene:

bcBea:

RRene:

 

bcBea:
RRene: Da må vi nok bare være enig om at vi er uenig!

 

Så du mener å innskrenke en avlsbase så man bare kan drive tett innavl etter en generasjon eller to er bedre enn å bruke en hund med C-hofter i avl? 

 

 

Jeg mener at er rasen så ødelagt av HD, så må en kanskje vurdere om den i det hele tatt har livets rett...

 

Ødelagt?  Hvorfor ikke sette seg litt inn i en rase før du uttaler deg? Det er sjeldent hunder lider av en plain HD C, så nei, jeg vil ikke si at en rase er ødelagt kun fordi den har overvekt av HD C. Først må man begynne å røntge en stund før man kan sette seg ned å diskutere hva som må gjøres.

Hvis en må velge å avle på C-hofter for ikke å få for stor innavlsgrad, så må en jo begynne å tenke seg om!

bcBea:

 

Hvis en må velge å avle på C-hofter for ikke å få for stor innavlsgrad, så må en jo begynne å tenke seg om!

Kan du ikke gå inn og se på reggtallene til NKK før du uttaler deg. Da ville du sett at dette ikke lar seg gjøre på mange år innen for flere raser.

Med utgangspunkt i egen rase:

Hvis man bare tillater avl på A og B uten hensyn til indeks, kan og vil det ofte være den eneste eller en av få individer fra et kull med flere HD-tilfeller som blir brukt. Om en bruker C (mot A eller B) med indeks over (lengst mulig over!) 100, vil den gi under gjennomsnittlig arvelighet for HD. Altså - en C-hofte med indeks over 100 er BEDRE ENN gjennomsnittet for rasen, så lenge man snakker om at valpen "arver hele slekten"! Derfor har min raseklubb innført godkjenning av avl på C-hofter med indekskrav. Helst bør foreldredyrene til sammen ha en indeks på (lengst mulig) over 200. De som snakker om "avl på syke dyr" bør sette seg bedre inn i sakene!

Før HD-indeks ble innført i Norge ville jeg heller hatt valp fra en mor/far med C og ellers fritt på linjene, enn fra en enslig A i sin familie. Det gjelder som i alt annet når det gjelder å velge valp/kombinasjon: en må sjekke hel- og halvsøsken, foreldre og deres søsken (og evt. avkom av disse), og besteforeldre. For rasene hvor HD-indeks er innført (gjelder dette alle raser nå?) slipper vi selv å undersøke akkurat den biten.

Det beste er selvfølgelig at begge foreldre har A/B med indeks på hundreogørti! ;-)

bcBea:Hvis en må velge å avle på C-hofter for ikke å få for stor innavlsgrad, så må en jo begynne å tenke seg om!

Tenke seg om må man gjøre uansett. 

En gang i tida var jeg helt enig med deg...men så forsto jeg litt mer.  Det er et utrolig spennende emne, men et man kanskje bør sette seg litt inn i før man mener en hel masse.  På min rase er det for øvrig absolutt ingen gode grunner til å avle på verken C-hofter eller lav index.  På andre må og bør en ta et valg.

Jeg for min del skulle ønske NKK kunne skjele litt mer til OFA, og få fokuset over på generelt helsearbeid over hele fjøla og ikke bare røntging. 

scottsmor:

Med utgangspunkt i egen rase:

Hvis man bare tillater avl på A og B uten hensyn til indeks, kan og vil det ofte være den eneste eller en av få individer fra et kull med flere HD-tilfeller som blir brukt. Om en bruker C (mot A eller B) med indeks over (lengst mulig over!) 100, vil den gi under gjennomsnittlig arvelighet for HD. Altså - en C-hofte med indeks over 100 er BEDRE ENN gjennomsnittet for rasen, så lenge man snakker om at valpen "arver hele slekten"! Derfor har min raseklubb innført godkjenning av avl på C-hofter med indekskrav. Helst bør foreldredyrene til sammen ha en indeks på (lengst mulig) over 200. De som snakker om "avl på syke dyr" bør sette seg bedre inn i sakene!

Før HD-indeks ble innført i Norge ville jeg heller hatt valp fra en mor/far med C og ellers fritt på linjene, enn fra en enslig A i sin familie. Det gjelder som i alt annet når det gjelder å velge valp/kombinasjon: en må sjekke hel- og halvsøsken, foreldre og deres søsken (og evt. avkom av disse), og besteforeldre. For rasene hvor HD-indeks er innført (gjelder dette alle raser nå?) slipper vi selv å undersøke akkurat den biten.

Det beste er selvfølgelig at begge foreldre har A/B med indeks på hundreogørti! ;-)

Så enig med deg Scottsmor! Man må se på HELHETEN når det kommer til arvelige sykdommer, ikke bare individ!

Mora til BC-tispa mi har HD C på den ene hofta. Hun har kull nr 2 nå. Ser ikke noe galt i det jeg. Stammen hennes er så godt som fri for HD (nå husker jeg ikke indeksen), og hannhunden som blir brukt har en indeks på 120 om jeg ikke husker feil. Tror miljø har hatt stor innvirkning på hennes HD, kom til norge 9 mnd gammel, underernært og på str med en 4 mnd gammel valp.. At det er kun på ene sida sier meg også at det er stor sjangs for at miljøet har spilt inn her, genfeil hadde vel sittet i begge hofter.

Ja. Det er helt riktig dette her. Og indexen gir jo de klubbene som ønsker et bedre verktøy mulighet til å bruke det.

Problemet med fri som avlsregel er jo alle de oppdretterne som skjuler seg bak reglen og later som at da er alt i orden:) selvom det kanskje langt derifra er det.

KristinR:

bcBea:

Hvorfor i all verden skal en parre på en C-hofte? Må da gå an å ta HD problematikken på alvor å avle på FRISKE hunder!

*grumf*

 

 

Hvor står det at ikke en hund med HD-C er frisk? De fleste med C er nemlig det.

 Friske er de nok, men ikke friske nok til å brukes i avlen. 

Jeg håper oppdrettere som velger å avle på C-hofter gir sine valpekjøpere gode erstatningsordninger dersom valpene skulle få behandlingstrengende HD. Forsikringsselskapene har gjerne klausul om at behandling av HD ikke dekkes dersom en av foreldrene har dårligere enn A/B. Operasjon kan fort bli DYRT. 

Så kan man diskutere hvorvidt det er en rimelig begrensning, om det -egentlig- har noe å si at én enkelt HD-C-hund  i en linje med bare A brukes i avl osv, men det argumentet kommer man ingen vei med forsikringsselskapet med.  

jadetvardetda:

Jeg håper oppdrettere som velger å avle på C-hofter gir sine valpekjøpere gode erstatningsordninger dersom valpene skulle få behandlingstrengende HD. Forsikringsselskapene har gjerne klausul om at behandling av HD ikke dekkes dersom en av foreldrene har dårligere enn A/B. Operasjon kan fort bli DYRT. 

Så kan man diskutere hvorvidt det er en rimelig begrensning, om det -egentlig- har noe å si at én enkelt HD-C-hund  i en linje med bare A brukes i avl osv, men det argumentet kommer man ingen vei med forsikringsselskapet med.  

Men så er det nå sånn at på de rasene hvor det er forsvarlig å avle på C utifra avl på de 50% friskeste individene, så er en eller annen grad av HD å forvente når man kjøper hund.  Det gjelder blant annet begge bulldoggene og en del andre raser.  Gidder man å undersøke litt, så er det en risiko man går inn i med åpne øyne, og som man uansett neppe kan påstå i ettertid at er skjult feil.  ...og undersøke litt før man kjøper hund bør man.

Godt poeng RRene :)

Research er viktigere enn mange tror.  

jadetvardetda:

Jeg håper oppdrettere som velger å avle på C-hofter gir sine valpekjøpere gode erstatningsordninger dersom valpene skulle få behandlingstrengende HD. Forsikringsselskapene har gjerne klausul om at behandling av HD ikke dekkes dersom en av foreldrene har dårligere enn A/B. Operasjon kan fort bli DYRT. 

Så kan man diskutere hvorvidt det er en rimelig begrensning, om det -egentlig- har noe å si at én enkelt HD-C-hund  i en linje med bare A brukes i avl osv, men det argumentet kommer man ingen vei med forsikringsselskapet med.  

Jeg vet egentlig ikke hvor relevant det egentlig er. Jeg vet ikke, men tror at det er ekstremt få hunder med grad C som trenger veterinærbehandling som forsikring ville dekket uansett. Det kan ikke være mange med C som må skifte hofte, få lagt inn gull eller annet operativt. Og smertestillende og fysioterapi er det vel ikke så ofte at det dekkes uansett.

KristinR:

jadetvardetda:

Jeg håper oppdrettere som velger å avle på C-hofter gir sine valpekjøpere gode erstatningsordninger dersom valpene skulle få behandlingstrengende HD. Forsikringsselskapene har gjerne klausul om at behandling av HD ikke dekkes dersom en av foreldrene har dårligere enn A/B. Operasjon kan fort bli DYRT. 

Så kan man diskutere hvorvidt det er en rimelig begrensning, om det -egentlig- har noe å si at én enkelt HD-C-hund  i en linje med bare A brukes i avl osv, men det argumentet kommer man ingen vei med forsikringsselskapet med.  

 

 

Jeg vet egentlig ikke hvor relevant det egentlig er. Jeg vet ikke, men tror at det er ekstremt få hunder med grad C som trenger veterinærbehandling som forsikring ville dekket uansett. Det kan ikke være mange med C som må skifte hofte, få lagt inn gull eller annet operativt. Og smertestillende og fysioterapi er det vel ikke så ofte at det dekkes uansett.

problemet er vel om du kjøper en hund etter en hd a hund og hd c hund, så dekker ikke forsikringen noen ting om hunden får hofteproblemer. noen som vet mer om dette?