Heihei! 

Kunna ha trengt noe råd her..

Vet at når man skaffer hund er det et familiemedlem og fortjener å bli elsket livet ut.. Nå er min gamle blitt 10 år, sprek som bare det. Vi skal flytte til et større hus og jeg har hele livet ønsket meg en labradorvalp og har tilbud om en fantastisk liten frøken med flotte foreldre. Har en drøm om att før jeg får barn skal jeg vie all min tid til en labrador og få den skikkelig konkurransedyktig, og tidspunket er virkelig ganske godt nå.. men drømmen må vel bare vente sikkert :(:(

Men, så har jeg jo min kjære Cleo, hun er ikke glad i andre hunder og liker å slappe av å bli klødd. Ikke særlig glad i andre hunder hun møter en mot en og er veldig dominant å lar seg ikke pirke på nesen av noen. Er jo glad i henne av hele mitt hjerte.. Men samboeren min vil ikke att jeg skal ha både labrador og cleo, for han skal også ha seg en elghundvalp når vi har kommet oss i hus. Problemet da er at jeg ser for meg att jeg beholder cleo nå også kommer elghundvalpen og det blir stor kræsj og de må skilles og valpen vil få masse oppmerksomhet og cleo vil bli veldig missfornøyd og ikke få den oppmerksomheten hun fortjener.

Har en som er veldig intressert i gamlemor og helt sikkert vil gi henne et godt hjem, men samvittigheten min gnager veldig, men samtidig er jeg redd for att hun ikke skal få det hun fortjener om jeg beholder henne.. 

Helt ærlig...så syns jeg man skal ha ufattelig gode grunner, for å omplassere en 10 år gammel hund! Hun har antakelig maks 3 år igjen. DA kan du skaffe deg valp. Det kan umulig være så vanskelig å vente på? Jeg innrømmer at innlegget ditt skurrer veldig i mine ører....for hvordan kan man velge å plassere bort en hund man har hatt i 10 år, bare fordi man er blitt valpesjuk?

Beklager hvis dette høres krasst ut...men jeg syns det er fryktelig urettferdig mot den hunden du har nå, å tenke som du gjør.

..::Issa::..:
Har du en hund ifra før som ikke liker andre hunder, så bør du vise den hunden såpass respekt at dere venter til den har takka for seg før dere kjøper dere noen ny.. Det gjeld gubben din også!

Joda, det går an hvis du har en fryktelig god grunn.. Men bare fordi du har lyst på en ny valp duger ikke i mine øyne..

Har ikke hunden din fortjent sine siste år sammen me familien sin og ikke bare bli tilsidesatt?

Må bare signere her!

Omplassering skal ha en gyldig grunn, og det at man vil ha en ny hund er IKKE en gyldig grunn... Den gamle hunden har vell fortjent bedre enn dette? 

Man setter ikke bort hunden sin for å skaffe en ny, det er ikke en bruk og kast vare. Det er helt ufattelig i mitt hode :-/ Dere har nå et liv dere har tatt på dere ansvar for, hunden fortjener å leve sine siste år i ro og med mye gøy ilag med sine eiere :) Ikke bli en kasteball uten grunn! Flytting er stor omveltninger for en gammel hund!

..::Issa::..:
Har du en hund ifra før som ikke liker andre hunder, så bør du vise den hunden såpass respekt at dere venter til den har takka for seg før dere kjøper dere noen ny.. Det gjeld gubben din også!

Joda, det går an hvis du har en fryktelig god grunn.. Men bare fordi du har lyst på en ny valp duger ikke i mine øyne..

Har ikke hunden din fortjent sine siste år sammen me familien sin og ikke bare bli tilsidesatt?

Må si meg enig i dette. Bør vel litt tyngre grunn til for og omplassere en hund på 10 år....?

omplassere en hund du har hatt i 10 år fordi at dere bare har lyst på nye?

Det er IKKE en god nok grunn til omplassering spør du meg! Jeg blir generelt veldig provosert når jeg ser at det er gamle hunder til omplassering, uten noe grunn i det hele tatt. Man har hatt hunden i en evighet, og skal omplassere fordi at man er valpesjuk?  

Nei, vis den gamle hunden såpass respekt at hun får bli hos dere den tiden hun har igjen! :) 

Red: skulle skrive mer, gikk litt fort i svingene tydeligvis :p

Er enig med de som som sier at har man tatt på seg ansvaret for en et liv, så har man det ansvaret livet ut. Hunden din er 10 år.come on a. Dere kan fint vente.

På en annen side vil hunden din nå få den oppmerksomheten den fortjener, nå som tankene går i retning av andre hunder. Vil hunden din bli en stopper for deres drømmer, kan det vel kanskje skje at hunden din blir en svarteper og livet til hunden ikke blir så bra som det kunne ha blitt. Tror du å sambo må ta en prat. Vil dere dere oppgi hunden deres for nye drømmer eller kan dere vente. Det viktigste er at hunden har det bra, klarer dere ikke å slippe tankene om nye hunder bør dere gi hunden et nytt hjem før dere flytter.

Blir helt satt ut av innlegget ditt.

 At du i det hele tatt kan tenke tanken å omplassere en 10 år gammel venn for å anskaffe seg en valp, en beholder den gamle hunden til den dør av seg selv, DA er tiden inne til å evt. anskaffe seg en ny... men med din innstilling, så hadde jeg tenkt meg om to ganger...

Tankefull frøken...:.

Har en som er veldig intressert i gamlemor og helt sikkert vil gi henne et godt hjem, men samvittigheten min gnager veldig, men samtidig er jeg redd for att hun ikke skal få det hun fortjener om jeg beholder henne.. 

Det er det jo du som avgjør selv.

Tankefull frøken...: Har en som er veldig intressert i gamlemor.

Da foreslår jeg at denne personen får hunden din. En venn som har vært lojal til deg i 10 år fortjener intet mindre enn en som er veldig interessert i henne. 

For at jeg selv skal holde ut med alt ansvaret det er å ha hund, alle utgiftene, all ødeleggelsen som kan skje nå og da, og all tiden en bruker, samt alt ansvaret en må ta i forhold til omgivelsene, så skal jeg virkelig elske hunden min. Når en gjør det, blir nemlig ikke alle de nevnte tingene sett på som bryderi, men en gjør de med glede. Og om en har elsket hunden sin i 10 år, så kan jeg ikke fatte hvordan en kan vurdere å bytte den ut? Hva tenker du egentlig? Sånn av ren nysgjerrighet? 

Er det noe hunden din mangler føler du, siden du får mer glede av tanken på en Labbevalp?  Bestevenninnen min har noen mangler i mine øyne. Hun har for eksempel ikke noe til overs for hunder, og enda vi har vært bestevenner i 10 år, klarer hun ikke fatte hva noen kan se i det å ha hund. Jeg bytter henne ikke ut av den grunn. 

Signerer de over jeg også..

På en annen side, å anskaffe seg to jevngamle valper er ofte å be om problemer, ivertfall uten en voksen rollemodell! Det er lett at de blir mer knyttet til hverandre enn dere, de har ingen som stopper herjing før den går for langt (dere har ikke sjangs til ågjøre det på samme måte som en voksen hund), grunnene er mange.

HAr du prøvd tispa sammen med liten valp? Mange blir overrasket over gamle, grinete tisper , de kan ofte være gode oppdragere. Onkelen min har ei gammel BC-tispe som grisebanker alt av hunder som kommer til gården, med unntak av små kosehunder (hun ser nok ikke dem som noen reel trussel). Til og med valper vi har hatt med dit har hun sett stygt på.

Hun begynner å dra på årene, så onkelen min var nødt til å begynne å trene opp en ny gjeterhund så han hadde en arvtaker etter henne. Hun var utehund, så han var forbredt på at han måtte bygge to seperate hundegårder og holde hundene adskilt hele tiden. 

Valpen kom i hus, og etter kort tid ble den akseptert av gamla, utolig nok. Hun hadde klare grenser og tålte ikke at han stakk så mye som en klo over de grensene. Men rettferdig var hun. Det hjalp nok at nykommeren var av motsatt kjønn også.

Men man har aldri noen garanti for at det går så bra, og må alltid ha en backup-plan. For onkelen min var det ikke noe stort problem om han måtte holde dem adskilt så lenge gamla levde, han fikk bare dele tiden sin på dem etter hva han jobbet med på gården. For gamla ingen kjempestor omveltning, hun var ikke vant til å få være med på alt uansett. I en vanlig familiesituasjon blir det annerledes. Hunden er vant til å være der failien er, uansett. Kommer det en liten ypling hun ikke liker og stjeler den plassen blir det ikke rettferdig! Om om det ikke fungerer og hun blir omplassert kommer hun ikke til å ta det lett..

Vel, hun blir hos meg...! 

Hadde jeg bare vært valpsjuk så hadde jeg vel klart meg med hunden samboeren skal ha, men jeg tenker faktisk på hvordan det skal gå med gamlemor og valpen når han ikke er til å rikke.

Maks tre år tror jeg ingenting på, aldri møtt en så sprek å frisk hund før i forhold til alder. 

Jeg skjønner at det muligens var tøft å lese alle svarene her. Men det handler nok om at for de aller aller fleste, er hunden et familiemedlem man er følelsesmessig knyttet til. OG i det perspektivet virker innlegget ditt ganske kaldt. For meg handler det ikke om samboers eventuelle elghundvalp heller... dere har en hund på 10 år.. så det er HAN som burde vente..ikke hunden som skal være nødt til å gjennomgå en smertefull prosess med omplassering i høy alder.

Og det kan godt hende hunden din er sprek som fy, det er selvsagt umulig å spå hvor lenge den vil leve. Men tro meg.. fra 10 år og oppover kan utviklingen ift alderdom gå utrolig fort selv om hunden er sprek nå.

Men valget er selvsagt deres.. jeg kan bare ikke forstå, at du forventet å få andre svar enn de du har fått :)

Red: En av mine tidligere var nesten som en unghund da den var 10. Da den var 13.. var den virkelig blitt gammel...Så jeg syns du skulle la hunden din få det beste du har å gi den, de årene den har igjen...

Forresten å har jeg ikke hatt henne i mer enn tre år. 

Hun ble egentlig "lurt" til meg gjennom ei som drev med omplassering, tror hun bare ville få henne unna lista. Men jeg ble jo glad i dyret og valgte å beholde henne. Jeg får bare håpe hun klarer å overleve med den lille valpen. Har møtt noen på gata og litt sånnt, og det har ikke akkurat vært positivt utfall

Tankefull frøken...:

Forresten å har jeg ikke hatt henne i mer enn tre år. 

Hun ble egentlig "lurt" til meg gjennom ei som drev med omplassering, tror hun bare ville få henne unna lista. Men jeg ble jo glad i dyret og valgte å beholde henne. Jeg får bare håpe hun klarer å overleve med den lille valpen. Har møtt noen på gata og litt sånnt, og det har ikke akkurat vært positivt utfall

Du sier du håper hun vil overleve en valp... unnskyld meg.. men jeg blir provosert av sånne uttalelser! Det er da dere som er i en valgsituasjon her.. dere kan fint velge å vente med valp. Hunden din har ingen valg.. hun må bare ta imot det dere byr henne. Og det høres ikke ut som hun kan forvente seg allverden.... Kanskje er omplassering faktisk en god ide...

Tankefull frøken...:

Forresten å har jeg ikke hatt henne i mer enn tre år. 

Hun ble egentlig "lurt" til meg gjennom ei som drev med omplassering, tror hun bare ville få henne unna lista. Men jeg ble jo glad i dyret og valgte å beholde henne. Jeg får bare håpe hun klarer å overleve med den lille valpen. Har møtt noen på gata og litt sånnt, og det har ikke akkurat vært positivt utfall

Enda større grunn til å ikke omplassere henne. En gammel hund som har vært omplassert mange ganger og atpåtil har adferdsproblemer har det ofte bedre i hundehimmelen.

Men er hun aggressiv mot andre hunder eller har hun bare ikke særlig lyst til å være sammen med dem? Stor forskjell på de to.. Er hun aggressiv synes jeg synd på valpen din samboer absolutt skal ha, den kommer til å få ett merkelig syn på andre hunder om hun ikke godtar den.. Egoistisk av din samboer, ikke bare ovenfor deg og gamla, men også den nye valpen.

Har tenkt på saken og i forhold til hva du skriver så fortjener hunden din så mye mer og bedre! Du bør omplassere henne om hennes ve og vell ikke betyr mer for deg og samboeren...

Men dere bør kanskje tenke dere godt om! Dere begge to skal ha en valp hver? Samtidig? Hva skal dere gjøre om det ikke går bra, når hundene f.eks ryker sammen pga for jevn alder o.l? Skal dere bare sette bort den ene da også å tenke tanken "jaja, kan jo bare få en ny om et par år?" Hva skjer når disse blir gamle og du nok en gang blir valpesyk?

Blir fortvilet over det du skriver :/ 

Tankefull frøken...:Jeg får bare håpe hun klarer å overleve med den lille valpen.

Hmm... utfallet av dette kan du jo være med på å avgjøre selv. Det kommer helt an på hvordan du legger opp løpet, og hvor mye du velger å ta hensyn til og prioritere den gamle hunden.

Det var ikke meningen å virke så kald, og det kom kanskje litt feil.... 

Men jeg har nå funnet ut att der beste er att hun får være med meg og det får hun, åsså får dere heller gi meg noen tips på hvordan jeg kan få henne til å bli litt mer vennlig mot andre hunder og hva i all verden jeg skal gjøre når valpen kommer i hus...

 takk for svar 

Tankefull frøken...:

Det var ikke meningen å virke så kald, og det kom kanskje litt feil.... 

Men jeg har nå funnet ut att der beste er att hun får være med meg og det får hun, åsså får dere heller gi meg noen tips på hvordan jeg kan få henne til å bli litt mer vennlig mot andre hunder og hva i all verden jeg skal gjøre når valpen kommer i hus...

 takk for svar 

Jeg tror det kan være smart å la tilvenningen til valpen skje på gamlemors premisser. Skjerm henne for de verste raptussene, og bruk om nødvendig fysiske stengsler for å holde dem atskilt. La henne bli kjent med valpen gradvis og i veldig kontrollerte former. Hun kan komme til å overraske dere positivt der. Men det vil kreve litt aktiv jobbing fra deres side.

Hva andre hunder angår.. er jeg redd du bare må holde henne unna, og skjerme henne. Nå vet ikke jeg hva som er årsaken til at hun utaggerer, men sannsynligvis er det en grad av fryktaggresjon idet. Og det får du ikke bort i en alder av 10 år. Men valpen kan hun godt komme til å både akseptere og venne seg til :)

Men fortsatt mener jeg det aller beste ville vært å vente med valp ;)

Tankefull frøken...:

hva i all verden jeg skal gjøre når valpen kommer i hus...

 

Få gubben din til å droppe den elghundvalpen,er det virkelig såå om å gjøre å få en valp i hus nå? Er det en spesiell grunn til at han "må" skaffe seg den?

Jeg bare rister på huet av dette dere driver med.