Neida, dette er langt fra en klagetråd på at folk ikke tar hensyn til meg og mine hunder. Helt motsatt, faktisk (t.o.m hvordan jeg terroriserer nabolaget).

Jeg vil si at jeg har ett eneste problem med min Rottweiler Nemi på 16 mnd, Mulig jeg overser noe nå, men skal jo ikke LETE etter problemer heller.

Nemi blokker ut, klikker i vinkel, hyler og spretter og diverse annet når hun møter andre hunder i bånd (så problemet er utfordrende nok det, om det er bare dette vi har å jobbe med). Jeg tenker at det m¨å være fryktelig skummelt og irriterende å møte oss de gangene hun er i bånd (hun er en drøm med andre hunder når hun er løs). Og når det var holke ute, hendte det av og til at hun i et byks dro henne og meg bort til eksemplariske hunder ute på tur med eierne sine....Med meg svett, rød og stotrende "beklager", enten i andre enden av båndet, eller jeg hadde glippet taket...

Jeg kan absolutt være en av de fryktelige jeg kan lese om her inne på forumet.

Det har blitt noen episoder ja. Og jeg må si jeg bøyer meg i støvet for måten andre huneeiere har møtt meg og Nemi på. èn gang har ei blitt redd og snudd (og jeg bagatelliserer ikke det altså, men det er en annen historie i denne sammenheng).

Nå har jeg overhodet ikke en aggressiv hund. Jeg tenker bare at for folk vi møter (med hund) må hun virkelig se slik ut. Samt at det virkelig må se ut som at jeg har null kontroll. Klarer som regel holde henne greit, men synet er nok fryktelig. Som sin mor er hun svært atletisk, og har sin helt egen eksplosive måte å forsøke å komme bort til andre hunder på når hun er i bånd.

Men nesten hver gang dette har skjedd, har folk stoppet opp like blide, og veldig ofte kommet med kjappe oppmuntrende kommentarer. Og like ofte kommet bort og hilst og pratet med meg. Heldigvis ikke trøstende, men faktisk virker det mer som de synes det er litt humoristisk (noe jeg finner mye bedre enn at de synes det er skremmende).

Mulig jeg kunne fortjent kritikk for å gå rundt med en hund med slik oppførsel...men DU så godt det gjør, og så mye lettere det er med folk som er mer forståelsesfulle enn jeg forventer :))

Btw så "jobber" vi med saken. Som sagt er ikke dette aggressivt, og det største problemet er at jeg blir flau

å herregud... det er som om jeg skulle skrevet det selv!!!

Jeg blir så utrolig flau hver gang min hund står på to bein da den ser en lekekamerat på flere 100 meters avstand. Enda mer flau blir jeg da noen andre prøver å passere oss på en smal gangvei og jeg må legge meg bakover i snøfonna med hunden over meg for at de andre skal komme seg "trygt" forbi!

Vi får vel bare leve med vår forlegenhet og trene videre... ikke så mye annet å gjøre tror jeg!!

Det er sjelden jeg blir så flau og føler meg så totalt inkompetent, som med disse episodene. Jeg satser på at mye roer seg med alderen... Unner deg det ikke, men det gjør veldig veldig godt å høre at det er andre der ute som har en hund som har samme evne til å drite ut eier, som jeg selv har.

Håper du har like forståelsesfulle og tolerante naboer som meg!!!

Måtte le litt når jeg leste innlegget ditt... mest fordi jeg fikk et veldig livaktig bilde på netthinna av beskrivelsen din..*ler*...

Jeg skjønner godt at dette kan oppleves som flaut...men.. jeg tror det er noe veldig mange hundeeiere faktisk kjenner seg igjen i :) De aller fleste har ett eller annet område, som trenger å jobbes ekstra med, og som kan oppleves som veldig vanskelig på løse. Det kan til og med være ganske befriende å se, at andre også har sitt å jobbe med ;) Hovedsaken er at du faktisk jobber for å løse det. Og det er jeg ganske overbevist om at du gjør :)

Selv om man kan få et annet inntrykk når man leser på canis, er det slik at veldig mange opplever unghunder som i pur glede og iver hyler og spretter for å komme bort som smått sjarmerende. Jeg gjør ihvertfall det :) Så lenge du beklager overfor de du møter, tror jeg neppe så veldig mange opplever det som særlig problematisk. Og det viser vel reaksjonene du har fått også :)

ekstremt glatte dager her i forrige uke.

Typen har ødelagt broddene sine og gikk på holka med to av hundene da det kom en mann i mot. Vanligvis går han bare i en liten bue rundt. Eller han forteller hundene at de ikke skal hilse. Men det var så speilblank is at det eneste han kunne gjøre var å spørre mannen pent om hundene kunne få lov å hilse på han:)

Jo mente mannen. Det burde vel gå greit det:)

Så folk stiller seg til disposisjon:) og er veldig greie. Og det er veldig hyggelig når man trenger litt hjelp:)

Nå har jeg bare en 15 kg spirrevipp på 10 mnd, men når det er glatt så spiller det liten rolle hvor stor hunden er. Men han står på to bein, piper og uler og skal bort og hilse på både to-beinte og fir-beinte.

Vi har øvd litt, mest på andre mennesker. Når de er langt unna går han eksemplarisk ved min side, helt til akkurat i det de passerer, så tverrer han over og hopper enten mot de, eller vist de er nærme nok på de. Her i forrige uke skremte han nesten hjertestopp på ei stakkars dame på trimturen sin. Han gikk så fint ved min venstrefot at hun regnet med at han ville holde seg der når hun passerte, pluttselig så står han med labbene på hofta hennes og holder på og dytte hun ned i snøbaren. Jeg skvatt jo selv, og hylte unnskyld og gode greier, for jeg trodde hun var redd hunder. Det var hun ikke, men hun skvatt veldig.

Å passere andre hunder har vi ikke øvd på enda, da bare korter jeg inn båndet og haster kjapt forbi. Bør kanskje melde oss på et passeringskurs, må bare overtale økonomisk ansvarlig i familien først :/

I dag stakk han av og overfalt en mann med 4 hunder på tur. Og han nektet og komme når jeg prøvde og lokke han med godbit. Gjett om jeg var flau der jeg sirklet rundt den mannen med 4 hunder som også sirklet rundt og stresset pga min uhøffelige tettøra unghund :/

houdini:
Som jente tenker jeg at mange ser på meg som rimelig blond ( er blond ) med en så stor hund, kan jo ikke tenkes at jeg har kontorll i det hele tatt. 

Jeg er ikke veldig blond, men derimot veldig lav...Så jeg tenker at folk tenker det samme om meg. Men når jeg lå på alle fire med oppskrapte knær og lua trukket nedover nesen, og likevel holdt...så jammen ser de at jeg har kontroll! hehe (helt til eier av andre hund spurte om det ikke var like greit at de fikk hilse)

Angelcharm:

Jeg skjønner godt at dette kan oppleves som flaut...men.. jeg tror det er noe veldig mange hundeeiere faktisk kjenner seg igjen i :)

Det er mulig mange kjenner seg igjen ja...men jeg har irritert meg litt nå, at det virker som alle vi møter er så eksemplariske. Men har tenkt at det har noe med at andre hunder sikkert tar seg ekstra sammen når de møter en hund som spreller slik som Nemi...at det er vi som tvinger fram en slik eksemplarisk framferd... ;)

Lilli&Nemi:

Angelcharm:

Jeg skjønner godt at dette kan oppleves som flaut...men.. jeg tror det er noe veldig mange hundeeiere faktisk kjenner seg igjen i :)

 

Det er mulig mange kjenner seg igjen ja...men jeg har irritert meg litt nå, at det virker som alle vi møter er så eksemplariske. Men har tenkt at det har noe med at andre hunder sikkert tar seg ekstra sammen når de møter en hund som spreller slik som Nemi...at det er vi som tvinger fram en slik eksemplarisk framferd... ;)

 

Red: Jeg skjønner at dette oppleves som vanskelig for din del altså.. det er ikke meningen å fjase det bort. Jeg bare tenker at du kanskje kan gi deg selv litt mer slakke, ta folk som de er, og se det som positivt.. mens dere jobber med problemet :)

Zapp:

Så folk stiller seg til disposisjon:) og er veldig greie. Og det er veldig hyggelig når man trenger litt hjelp:)

Mi starter denne atferden lenge før andre hundeeier er i snakkeavstand til meg.

Har fått meg en lekse, etter jeg selv var veldig obs på andre hundeeiere når det gjaldt Lilli, som en lang periode var veldig skeptisk til andre hunder. Jeg var IKKE like forståelsesfull og grei...

Angelcharm:

Lilli&Nemi:

Angelcharm:

Jeg skjønner godt at dette kan oppleves som flaut...men.. jeg tror det er noe veldig mange hundeeiere faktisk kjenner seg igjen i :)

 

Det er mulig mange kjenner seg igjen ja...men jeg har irritert meg litt nå, at det virker som alle vi møter er så eksemplariske. Men har tenkt at det har noe med at andre hunder sikkert tar seg ekstra sammen når de møter en hund som spreller slik som Nemi...at det er vi som tvinger fram en slik eksemplarisk framferd... ;)

 

 

*ler*.. tror det blir litt som når man har kjærlighetssorg jeg.. da ser man forelskede par over alt ;) Og kanskje fordi du kjenner på at dette er et problem, virker det som om alle andre er så eksemplariske. Men som sagt.. de fleste har ett eller annet de må jobbe ekstra med.. om det ikke er akkurat dette, så er det noe annet :)

 

Red: Jeg skjønner at dette oppleves som vanskelig for din del altså.. det er ikke meningen å fjase det bort. Jeg bare tenker at du kanskje kan gi deg selv litt mer slakke, ta folk som de er, og se det som positivt.. mens dere jobber med problemet :)

Jeg tar veldig mye lettere på det nå. Men hadde en periode hvor jeg ikke så fram til å gå tur med henne. Har kommet dit nå, at jeg godtar det. Derfor skrev jeg "jobber" i hermetegn. Jeg stresser hverken henne eller meg med det. Men vi er med jevne mellomrom på områder hun kan være løs med andre. I tillegg trener vi mye, og har trappet opp litt...og jeg tenker at dette har en del med alder å gjøre...

*ler* Godt det er fler i klubben...

Jeg også synes det er dødsflaut når mine mynder hopper som gaseller i lykkerus når de ser 2 og 4beinte. Og gud bedre så sterke de blir. Ikke noe gøy på hålka. Adskillig bedre når jeg går med en og en. Jeg er kjent i gata, og de sier bare at der kommer hun med de lykkelige myndene. Den yngste uler også ulykkelig hvis hun ikke får hilse på.  

Veldig, veldig mange mennesker og hundeeiere er veldig forståelsesfulle, heldigvis, når man prøver å passere med hunder som hyler og bjeffer og drar som noen gale i båndet.

Mine to lapske veier hhv. 27 og 25 kg. Han på 27 er yngst, og en skikkelig muskelbunt. Begge to er veldig store og kraftige i forhold til rasestandarden. Og det er yngstemann som fyrer opp når vi møter andre hunder, han andre er stort sett bare med på å bjeffe og bråke det beste han kan...

Jeg går veldig mye tur med begge sammen. Og har funnet et par løsninger som fungerer rimelig bra, når jeg må prøve å holde igjen 52 kg med hund, enten det nå er andre hunder, katter eller andre firbente vi må passere.

- Det finnes en sele som heter Sense-Action. Den har feste for båndet i en ring på brystet. Man hekter båndet på både halsbånd og sele, da får man veldig god kontroll, - og hunden klarer ikke å dra seg framover. Jeg klarer faktisk å holde igjen begge hundene med én hånd når de fyrer seg skikkelig opp! Dermed er jeg i stand til å smile (litt anstrengt) til forbipasserende hundeeier og samtidig beholde balansen og begge hundene... 

- Det andre er å sko seg godt. Enten piggsko eller hel såle med skruer under. 

Verre er det når vi går på ski... 

To stk. lapske får på seg nomesele, jeg tar på meg kjørebelte og strikk med hanefot, og så er det ut på tur... To stk. lapske  gutter er ikke veldig ivrige trekkhunder, sånn i utgangspunktet. Det er viktigere å kartlegge alle hunder som har gått der før dem, og sørge for å legge igjen sin egen lukt på samme sted som forrige hund. Mao. ganske vimsete oppførsel. Helt til de ser en annen hund der borte i horisonten... DA setter de på 8-hjulstrekk, turbo og lyd! Og plutselig har jeg to trekkhunder som drar for fire! Hvis de bare hadde fortsatt rett fram og forbi møtende hunder, hadde det vært en deilig opplevelse, masse hundekrefter i sving! 

Men; - jeg står og ploger og bremser alt jeg kan, på flat mark. Prøver å endre retning, ut mot høyre, i løssnøen, forbi de møtende hundene og menneskene. Mens to stk. lapske drar i motsatt retning, mot hunder og mennesker. Jeg prøver å stoppe, de fortsetter etter eget forgodtbefinnende og rullgardinen har gått helt ned, ingen kommandoer når inn lenger. Vi må være litt av et syn! Ferden ender alltid med at jeg enten setter meg ned for å stoppe den ville ferden, eller at jeg tryner så snøspruten står... Heldigvis er de fleste vi møter forståelsesfulle, smilende, litt lattermilde og fulle av sympati. Når jeg ligger der og kaver og skal reise meg opp pleier alltid mine hunder å roe seg ned. De skjønner de har gjort noe dumt når jeg går på trynet.... 

Det er litt trøst å lese at jeg ikke er den enste som strever med forbipassering... Skulle gjerne hatt noen å trene sammen med som strever med det samme!

Lilli&Nemi:

Angelcharm:

Jeg skjønner godt at dette kan oppleves som flaut...men.. jeg tror det er noe veldig mange hundeeiere faktisk kjenner seg igjen i :)

 

Det er mulig mange kjenner seg igjen ja...men jeg har irritert meg litt nå, at det virker som alle vi møter er så eksemplariske. Men har tenkt at det har noe med at andre hunder sikkert tar seg ekstra sammen når de møter en hund som spreller slik som Nemi...at det er vi som tvinger fram en slik eksemplarisk framferd... ;)

Mi er faktisk sånn!

Til vanlig er hun veldig gira på å hilse på alle hunder vi møter, selv om det nå har blitt så bra at hun går pent forbi. Det vises derimot godt at hun har lyst til å bort, og dersom de andre stanser, oppfattes det som en invitasjon...  ;)

Møter vi hoppe/bråkehunder derimot, viser hun ingen interesse (selv om de ser ut som de vil leke, ikke spise henne), og passerer som en engel... Jeg kobler det til at hun aldri får hilse på disse, og at de da ikke er interessante. Ikke sånn at jeg ikke vil at hun skal hilse på hunder som bjeffer, men situasjonen blir litt automatisk til at den andre eieren forsøker å lage større avstand, så da gjør jeg det samme. Hadde jeg blitt spurt om å hilse hadde jeg jo sagt ja, men dersom de forsøker å passere prøver jeg automatisk å "hjelpe til."

Så om du noen gang skulle møte oss - vi går ikke så pent til vanlig! ;)

Når hun først får hilse lever hun dessuten stadig mer opp til at hun faktisk er en "bitch" ettersom årene går, men det er en annen diskusjon (dog minst like flau)... Tullehunden. :P

Takk og lov at du setter ord på det flere "sliter med". Vår overbegeistrete hund vil helst hilse på og leke med alle. Jada- vi trener- men ..........

Litt flau blir jeg stadig vekk. Går mye på tur der jeg slipper å treffe så mange..........

Synes det er mer irriterende med disse som slipper bikkja si nesten, nesten helt bort til min hund når vi passerer, bare sånn akkurat at de ikke får snutekontankt, uansett hvor tydelig jeg gjør det at det ikke skal hilses, går jeg en meter til siden slipper de hunden ut slik at de kan gå en meter til siden, går jeg to meter til siden, osv.. Om jeg ser en vimsete rottis med eier på slep, kan jo idet minste det være underholdene ;) Og, det kan jobbes med, disse snik-slipperne innser jo ikke at de trenger å jobbe med noe som helst..

Dette tok en annen vending enn først tenkt. Vi er tydeligvis en god del i klubben med hunder som driter oss ut.

Jeg hadde litt i tankene alle tråder med sukk over de som har møtt noen på tur som ikke bryr seg om å få skikk på hundene, og vise det litt fra min side (for det kan nok se ut som jeg er en av dem for utenforstående, og tydeligvis mange andre og). Ikke minst tankte jeg på tråder jeg har lest om lite forståelsesfulle folk en møter på tur, og ville komme med en motvekt ;)

Ikke for å være belærende...Tror jeg har lært mest selv. For noen uker siden mistet en eier hunden sin (tankeløse hun gikk med hund og barnevogn!). Pluttselig reiste Nemi seg fra dekken, fra jordet der jeg hadde en treningsøkt med henne... Og du så lettet jeg ble! For lang tid tilbake hadde jeg et innlegg her om hvor forstyrret jeg var blitt av folk som ikke respekterte at jeg drev trening med Lilli, og at da var hverken hun eller jeg interessert i å bli forstyrret...

Og for min del, er det mye værre å være på den siden at det er jeg som "forstyrrer", enn å bli forstyrret.

Hehe. Jeg synes det er helt ok, faktisk ganske kjekt med episoder som nevnt, der eieren gjør alt de kan for at det ikke skal skje og beklager. For da føler jeg meg nemlig driiitflink som kan ha mine løse, jeg blir MINST fem cm høyere, rak i ryggen og stolt over bikkjene mine som ikke finnes sosiale og ikke har det minste lyst til å hilse. For det ser jo ut som jeg har vært sååå flink å trene dem.. Hehe :p

Forstår deg godt jeg, har en slik utagerende ape selv, men han er aggresiv da, noe som gjør at jeg kan reagere med irritasjon om noen kommer på slep etter hunden sin bort til oss. Ikke at det hjelper og ikke at det nødvendigvis er veldig konstruktivt, men det er jo desverre den reaksjonen som kommer da når jeg blir litt usikker på situasjonen. Hadde jeg selv hatt en trygg hund hadde det vært helt greit.

Greier heldigvis og holde mine da, men har sikkert blitt observert i diverse gøyale(for andre) positurer der jeg står og gjør mitt beste for og holde 100kg hund under kontroll:p Antagelig mange som ikke føler seg helt trygg når de passerer oss i det moduset da jeg er drøye 60 kg og 160 høy og har to ganske store mutter :p

Gjør det som regel enkelt og stikker inn en sidevei ellerinn i noens innkjørsel om det kommer andre, slik at det blir nok avstand til at de klarer og holde sitt og ikke bli helt ape. Best for alle parter tenker jeg :)

Jeg har også en sånn supersosial hopp-sprett-hund i møte med andre, men størrelsen gjør sitt til at jeg bestemmer :) - hun er 10 mdr og elsker alle. Vi leier henne bevist utenom ved tilfeldig treff av folk med hunder - vil ikke trenge oss på eller irritere andre hvis de har som prinsipp at hundene ikke skal hilse, men noenganger spørr vi hvis vi føler at denne personen virker til å synes det er greit. Ser det litt an med andre ord. 

Vi er flinke til å trene på folk og hun er blitt veldig god på å hilse etterhvert. Vi benytter anledningen til å hilse på alle ved busstoppet når vi følger barna i familien til skolebussen. Verre er det å trene med andre hunder. Vi bor så langt utenfor alfavei at treff må arrangeres - det blir sjelden tilfeldig, og har meget få venner med hund. Vi har møtt opp på hundetreff med jevne mellomrom, og det har vært stor suksess - skulle ønske vi kunne arrangere flere treff, men inntil nå har det vært liten respons. Men vi har begynt å trene i forhold til å møte andre dyr og det er jo en begynnelse.  

belgerine:

Hehe. Jeg synes det er helt ok, faktisk ganske kjekt med episoder som nevnt, der eieren gjør alt de kan for at det ikke skal skje og beklager. For da føler jeg meg nemlig driiitflink som kan ha mine løse, jeg blir MINST fem cm høyere, rak i ryggen og stolt over bikkjene mine som ikke finnes sosiale og ikke har det minste lyst til å hilse. For det ser jo ut som jeg har vært sååå flink å trene dem.. Hehe :p

Hehe, sånn var familiehunden vår også, fantes ikke interissert i andre hunder, folk eller dyr, bortsett fra katter da, de jaget hun gjerne. :P