Så hyggelig å høre at det er flere som sliter litt. Nå gjør ikke jeg det, men jeg får sikkert lov til å snakke for kjæresten min. Ho nekter å gå med Balder og hannes x antall kilo. For der er det jo også noen artige historier som sikkert gjør deg litt glad .-)

Men jeg husker Zapp ga meg ett tips da Balder var ung og faktisk begynte å legge på seg. Det var å bruke de hjelpemiddlene man hadde rundt seg på turen. Som i trær, lyktestolper etc. Poenget var å få hunden til å tro at du er sterkere enn den.

Og dette tror jeg virkelig på. For jeg, jeg er sterke enn Balder. Og han prøver seg ikke på meg, det er lost case. Men på kjæresten min, vel.. Det er en annen historie!

Så morro lesing! Fikk meg noen skikkelig morsomme bilder på netthinnen mens jeg las!

Tuva er heldigvis bare 13 kg. og ca. 50 cm mankhøyde og ser generellt veldig spinkel ut. I tillegg til mine knappe 60 kg. og 182 cm. så ser hun heller ikke særlig stor ut sammen med meg.

Hun har en blanding av usikkerhet og nysgjerrighet, der hun logrer og trekker mot den andre hunden, men om vi stopper eller den andre eieren slipper hunden sin mot oss, begynner hun å knurre og kanskje bjeffe. Hun er egentlig værre sammen med foreldrene mine. (Heldigvis går de sjelden tur med henne, så hun får ikke utagert så ofte) Jeg gjør meg rak i ryggen, øker farten og starmmer inn båndet, og da går det fint utenom litt trekking mot den andre hunden.

Jeg ser ikke på det som et stort problem siden hun er så liten, men klart noe vi jobber med. (Jeg kan heldigvis velge når jeg vil trene på dette. Har jeg ikke lyst å trene, går jeg bare et sted jeg ikke møter andre hunder enkelt og greit.)

En gang møtte vi en mann som hadde en løs boxer, han fikk ikke fatt på hunden sin før den så oss (jeg hadde imidlertid hørt dem og fått på båndet på Tuva) og da kom et stk. boxer løpende i fult firsprang mot Tuva (som var 3 ganger mindre) og skulle hilse. Jeg var ikke redd hunden, for den så veldig snill ut, men Tuva stakkar ble ganske redd dette store ville beistet. Kan tenke meg det så komisk ut der både jeg og eieren prøvde å få fatt i halsbåndet til boxeren mens den løp rundt meg for å få lukte på Tuva, Tuva prøvde å rømme rundt meg og endte med at hun surret oss alle sammen inn i hverandre XD

Jeg kunne ikke annet enn å le. Eieren av boxeren fortalte at de kjørte alltid til steder hvor de kunne slippe den løs for den var helt umulig å gå i bånd. Han hadde ikke fått noe som helst dressur. Hele greia minner meg egentlig veldig om "Marley and me" filmen.

er ikke noe probem for meg eller bikkja om vi møter viltre hunder, Jerko er full av fart og energi selv, om han får anledning til det og han er snart 7 år. Det er ikke så lenge siden jeg møtte en dame med en unghund som beklaget seg fordi hunden hennes var litt livlig av seg, jeg roet henne med at jeg elsker slike hunder det gjør også Jerko.

Som jeg sa til henne, den er ikke mer livlig enn den bør være i den alderen. Så spurte jeg om hun kunne slippe den litt så kunne hundene leke litt. Damen syns det var greit og vi slapp begge hundene på ett stort jorde, damen fikk litt hakeslepp og en ny erfaring da hun oppdaget at hennes unghund nærmest var bedagelig i forhold til min godt voksne energibombe:) Så det har ennå ikke hendt at vi er blitt uroet på noen måte når vi møter litt viltre hunder.

Men jeg forsøker innimellom å komme med noen konkrete råd og tips til hvordan en kan bidra til å holde kontroll på viltre hunder, som alt annet handler det om læring. Men samtidig må hunden få anledning til å være hund:)

KjellÅge&Jerko:

er ikke noe probem for meg eller bikkja om vi møter viltre hunder, Jerko er full av fart og energi selv, om han får anledning til det og han er snart 7 år. Det er ikke så lenge siden jeg møtte en dame med en unghund som beklaget seg fordi hunden hennes var litt livlig av seg, jeg roet henne med at jeg elsker slike hunder det gjør også Jerko.

Som jeg sa til henne, den er ikke mer livlig enn den bør være i den alderen. Så spurte jeg om hun kunne slippe den litt så kunne hundene leke litt. Damen syns det var greit og vi slapp begge hundene på ett stort jorde, damen fikk litt hakeslepp og en ny erfaring da hun oppdaget at hennes unghund nærmest var bedagelig i forhold til min godt voksne energibombe:) Så det har ennå ikke hendt at vi er blitt uroet på noen måte når vi møter litt viltre hunder.

Men jeg forsøker innimellom å komme med noen konkrete råd og tips til hvordan en kan bidra til å holde kontroll på viltre hunder, som alt annet handler det om læring. Men samtidig må hunden få anledning til å være hund:)

Det er det jeg tenker mer og mer selv også nå. Og når jeg finner ut at det er ok å slippe henne, er hun ganske så bedagelig hun også. 

Vi hadde for 2 mnd siden en helg som var satt av til oss nybegynnere i rik-gruppa i klubben jeg går i. Jeg tok opp bl.a dette, samt den enorme iveren hennes når jeg tok henne ut av bilen...Vanskelig å få kontroll, syntes jeg. Ikke lett å få på selen og få gitt kommandoer. Hele gruppa av de erfarne ble med for å observer og se hvordan hun oppførte seg, og hva jeg gjorde. De så kun en hund som var superklar, og skjønte ikke helt hva jeg mente problemet var... hehe

Nei, jeg skal klare leve med å bli flau. Og så er det supert å treffe forståelsesfulle to- og firbeinte som deg og Jerko  

Lilli&Nemi:Og for min del, er det mye værre å være på den siden at det er jeg som "forstyrrer", enn å bli forstyrret.

Åh så deilig å høre om folk som opplever at andre med hund faktisk stort sett er trivelige mennesker. Det samme er mitt inntrykk. Jeg tror ikke jeg kan komme på å ha møtt på noen suringer på turer med hunden. Tvert imot:)

Nå har jeg vel heller ikke opplevd at bisken har dratt meg på snørra bort til andre. Flau har jeg likevel vært over det brølende uhyret. Men da jeg hadde første hunden så klarte hun å takle meg så jeg lå så pent plassert i en søledam med rompa i været. Og det akkurat da bygdas helter i form av A-laget i fotball jogget elegant forbi på vei til banen. Så man ble tidlig herdet i det å le av seg selv som nybakt hundeeier. Forresten så var det vel ikke meg som lo høyest akkurat da;)

Lilli&Nemi:

Angelcharm:

Jeg skjønner godt at dette kan oppleves som flaut...men.. jeg tror det er noe veldig mange hundeeiere faktisk kjenner seg igjen i :)

 

Det er mulig mange kjenner seg igjen ja...men jeg har irritert meg litt nå, at det virker som alle vi møter er så eksemplariske. Men har tenkt at det har noe med at andre hunder sikkert tar seg ekstra sammen når de møter en hund som spreller slik som Nemi...at det er vi som tvinger fram en slik eksemplarisk framferd... ;)

Jeg tror det ofte er sånn. :-)

Lille er aldri så flink og rolig og veloppdragen som når vi møter enten usikre gneldrebikkjer (store eller små) eller villbasser. Hun kan sannelig ta seg ut selv, når dem vi møter er det motsatte! Og er det villbasser og viltre sprellemenn som er nærgående, kan hun sannelig fortelle dem hvordan man SKAL oppføre seg, nemlig!

Jeg eeeelsker når hundene vi møter får frem inntrykket av at jeg har verdens mest veloppdragne og prektige frøken i bånd!

 (Og om det er noen som gir inntrykk av at de hadde hatt godt av passeringstrening tilbyr jeg oss gjerne som figuranter - og prøver i det minste å la være å gå før den andre hunden har roet seg, hvis situasjonen ligger til rette for det. Det er noe jeg har ønsket meg selv i de periodene vi har hatt - og ikke minst Scott og jeg hadde - problemer med å passere andre hunder.)

scottsmor:

 (Og om det er noen som gir inntrykk av at de hadde hatt godt av passeringstrening tilbyr jeg oss gjerne som figuranter - og prøver i det minste å la være å gå før den andre hunden har roet seg, hvis situasjonen ligger til rette for det. Det er noe jeg har ønsket meg selv i de periodene vi har hatt - og ikke minst Scott og jeg hadde - problemer med å passere andre hunder.)

Hvor bor du? hehe

Sprello-Propello:
Heldigvis er det mange av oss! Men kan ikke se at vi møter så mange sprellende ponnier som oss ute på tur?

Kan ha noe med det flere har nevnt her nå...? At når vi kommer med vår, så blir andres hunder "tvunget" til å oppføre seg ekstra eksemplarisk hehe

Selv har jeg en stoooor svakhet for riesener (delte t.o.m seng med ei i oppveksten), så jeg hadde bare blitt lykkelig hadde jeg blitt "overmannet" av en slik :)))

Det enkleste og raskest fungerende er å kutte ut absolutt all hilsing til han har lært å "oppføre" seg. Hilser du på en av ti vil det ta ti ganger så lang tid å komme i mål.

Min forrige knuste en fortann på meg i et lite gledesutbrudd. Hjørnetanna hennes tålte mer enn min fortann gitt:)

Så det er en del ting som kan skje og som kan få litt for store konsekvenser om det er fremmede det går utover. Og da tenker jeg ikke bare på at regningen kan bli stor:)

Det værserte en avlivingsbegjæring på en stor hund som bare hadde lagd et lite rift under lek om det var på naboens barn eller hva.

Mener det endte godt. Men det var nære på for den hunden.

Mulig du også kan bruke en "hilseleke" ved behov. Altså ha med deg hilsesokken eller hva i lomma og stappe den inn og så hilse:)

Det er noe man kan bruke på hjemmebane på hunder med overdreven fokus på å ha noe i munnen:)

Med Nemi har jeg lurt på om passeringer har blitt slik, nettopp fordi jeg ikke har latt henne hilse i bånd. Jeg tenkte jeg skulle gjøre motsatt av slik jeg gjorde når Lilli var yngre, og var veldig konsekvent på ikke å hilse i bånd. Dette har jeg løst opp på litt nå, og ser at de gangene hun får hilse, går alt rolig for seg, og hun er lett å få med seg videre.

Det skal sies at hun har litt lav selvtillit (sier både de i klubben og ei veldig flink og positiv trener som hadde henne en uke etter jeg var skadet i.f.m en passering), og at det er noe av grunnen til at jeg tenker at av og til kan hun få sjekke ut de vi passerer.

Men i den forbindelse har jeg lurt på om en skaper et større problem ved aldri å la hundene få hilse på turer i bånd....?

Zapp:

Det enkleste og raskest fungerende er å kutte ut absolutt all hilsing til han har lært å "oppføre" seg. Hilser du på en av ti vil det ta ti ganger så lang tid å komme i mål.

Min forrige knuste en fortann på meg i et lite gledesutbrudd. Hjørnetanna hennes tålte mer enn min fortann gitt:)

Så det er en del ting som kan skje og som kan få litt for store konsekvenser om det er fremmede det går utover. Og da tenker jeg ikke bare på at regningen kan bli stor:)

Det værserte en avlivingsbegjæring på en stor hund som bare hadde lagd et lite rift under lek om det var på naboens barn eller hva.

Mener det endte godt. Men det var nære på for den hunden.

Mulig du også kan bruke en "hilseleke" ved behov. Altså ha med deg hilsesokken eller hva i lomma og stappe den inn og så hilse:)

Det er noe man kan bruke på hjemmebane på hunder med overdreven fokus på å ha noe i munnen:)

Jeg hilser aldri på mine egne hunder:) Dvs. jeg sier hei:) men jeg tar ikke på de og jeg lar de ikke få respons på noe. Desværre er jeg alene i familien om det. Samboeren hilser på de. Og for søskenparet mitt er det ensbetydende med konkurranse og når de først begynner kommer jo de to andre også. HERLIG med over 200 kilo hunder i fanget på en gang liksom?

Moren min er en eldre skrøpelig sak på 48 kilo så jadda, det er så trygt at faren min overhilser hver gang de kommer så:) Han tror nemlig at det bare er å gire opp 70 kiloshannen og så grabbe tak i halsbåndet når han får hele hunden over seg. Og DA skal hunden slutte liksom.

Men DA går jo beistet vidre til neste "offer" og ofte forsøker han å sitte på fanget til moren min da. Fordi stemningen jo er så hyggelig blitt:)

Men helt konsekvent klarer ikke jeg heller å være. Så poden får i blandt lov til å holde litt på hånden min. Han har liksom så veeeldig behov for å putte litt av meg i munnen:) og han er ikke veldig forsiktig. Så det er viktig at han ikke begynner å gjøre sånn på andre kjente også:)

Søsteren hans spenner bein på meg. Hver dag. Og syns det er fryktelig morro. Og det er jo også noe jeg egentlig ikke burde la henne......for tenk om hun grapper tak i ankelen på moren min?

Hun har flere teknikker. Enten hun sniker seg umerkelig innpå bakfra og langer ut en krok av forbeinet. Eller hun tramper inni skoene mine når helen er oppe i kippeskoene. Den er faktisk lett å gåpånesa av:)

Og så "gliser" hun for segselv da. Om jeg snubler.

Så alt er jo eierens valg:)

Og helt konsekvente er vel de færreste av oss? For en ting er hva som lønner seg. Og en ting er hva som er litt koselig:)

Zapp:

...

*Fnis*

Nå fikk jeg veldig lyst til å være flue-på-veggen hjemme hos deg en dag:D

Her hilser ikke hunden på meg når jeg kommer hjem, men overfaller isteden ene sambo, om han er tilstede. Dvs, hunden kommer løpende når jeg går inn døra, får et "hei" av meg, løper 4 ganger rundt seg selv, og deretter inn på stua til han som sitter der. For han klør og klapper og ojer, han! Så da er det jo naturlig å hilse på ham istedet, selv om de har vært hjemme sammen i flere timer... Matmor er jo dønn kjedelig. Hihi:)

Ja:)

Det du forteller der sier jo det meste om hva hilsing handler om:)

Så det aller lureste er å overhodet ikke drive med denne "hilsingen" for det  er faktisk ikke hundene som overhilser. Det er eierne. Og sånn lærer de hundene å gjøre likedan:)

Har selv en ganske "hilsesjuk" unghund..

Men dere snakker om å trene på det, og dette blir sikkert et veldig dumt spørsmål, men hvordan gjør dere det? Som regel så sleper jeg han bare med meg, går kanskje på den andre siden av veien, og sier flere ganger "Nei". Ikke så effektivt..:P

Aylo:

Har selv en ganske "hilsesjuk" unghund..

Men dere snakker om å trene på det, og dette blir sikkert et veldig dumt spørsmål, men hvordan gjør dere det? Som regel så sleper jeg han bare med meg, går kanskje på den andre siden av veien, og sier flere ganger "Nei". Ikke så effektivt..:P

Jeg har trent litt på dette sammen med min søster og hennes hunder. Hvor vi har passert nærmere og nærmere hverandre, til slutt med hundene nesten borti hverandre (brukte godbiter), hvor de hadde kontakt med oss. Men vet ikke helt om dette gjaldt, da hundene hadde "møtt" hverandre før (ikke lekt sammen, men trent sammen med god avstand). Mi skjønner ofte når vi trener, så hun gikk som en prinsesse. Det er bare at jeg klarer ikke å få henne til å skjønne det samme på tilfeldige turer. Og jeg vil ikke at hun skal gå fot på vanlige turer (med min søster, så startet vi med å ha de i fot, og tok en mengde passeringer...til liten nytte, men kanskje det kan være nyttig for andre?).