Jeg heter Bonzo, og er snart to og ett halvt år. Jeg har bodd litt overalt, men nå har jeg faktisk bodd i det samme hjemmet i snart ett år, ny personlig rekord! Blir stadig lengre mellom at matmor truer med å legge meg ut på finn.no, så jeg øyner håp om at jeg får bli her noen år til ;-) Og det er bra, der jeg bodde før var det kjedelig, dro aldri lengre enn til løpestrengen utafor døra. Nå drar vi på treninger, går på ski, sykler, og jeg får løpe med masse damer HVER DAG! Populær hos damene er jeg også, sneik meg til en date med Ida for noen uker siden, men ble ferska av matmor.. Dumme matmor...

Jobben min er å leke med ball. Noen ganger snø og pinner, og noen ganger enden av båndet. Jeg gir matmor kommandoer (matmor skjønner ikke noen når jeg snakker, så her går det på kroppsspråk) og hun leker med meg :-D Noen ganger tar jeg henne med meg til steder med masse andre hunder, da får vi en ring helt for oss selv hvor jeg viser fram triksene jeg har lært henne! Hun har ikke helt forstått det første da, hvor hun skal stå helt stille 20 meter unna imens jeg undersøker de andre hundene.. Men hun lærer nok etter hvert!

Ellers har jeg som sagt masse damer! Shira, Ida, Kira og Miss. Og så Mike da, han er ganske OK, han er mindre enn meg så han tørr ikke konkurrere med meg om damene alikevel. Ida, Kira, Miss og Mike trener samboeren til matmor. De er litt flinkere enn meg, for matfaren deres er MYE lydigere!

Shira trener også matmor da, men hun lærer matmor å jage sau. Synes det ser litt dumt ut jeg, vitsen med å løpe rundt sammen med de ulldottene da liksom. Shira synes det er det eneste som er gøy hun, ikke leker hun med ball eller noe. Gidder ikke noe hun, ikke løpe heller. Hun har forresten vært her kortere enn meg, kom hit i sommer og var sååå pysete! Trodde det var verdens undergang å kjøre bil feks, pingle-Shira. Men nå er hun tøff, nesten like tøff som meg. Men bare nesten!

Heihei.

Jeg er en dame på 7 år! Min mor var en cocker spaniel som het Pønky. Pappa aner jeg desverre ikke hvem er, noe matmor syns er kjempefrustrerende. Mamma må ha vært litt av ei tøs egentlig... Stikker av og finner en onenight-stand som har forblitt hemmelig i alle år! Eller ikke helt hemmelig, da jeg er resultatet, men hvem han pappa er, er det ingen som aner. Han kan jo være en blanding han og! Men matmor syns jeg ligner sånn på en annen fyr her på canis, som heter Junior(border cocker), som og er cockerblanding, og har da kanskje trodd mer at pappa er border collie, siden Junior sin pappa er det. Mamma vil svært at jeg skal møte Junior, for hun mener vi hadde sett så søte ut sammen. Menmen vet nå ikke jeg, regner med han er en barnslig guttunge som de fleste hannhunder er. Hannhunder pleier å like meg for godt... Da liker jeg altså ikke dem. Makan til irriterende hanner altså.Skal snusemeg i rumpa hele tiden. Greit nok for å hilse, men et sted går grensa, la meg være sier nå jeg!

Kom til mor da jeg var et halvt år, før det bodde jeg og søsteren min hos en dame i Finnmark. Før hadde jeg alltid søsteren min Lotta rundt meg, så når jeg flyttet så syns jeg ikke det var noe gøy at jeg mått være HELT alene! Kjempeskummelt! Lotta var jo alltid med meg før. Menmen, det går greit nå i huset hjemme - selvom det er kjedelig. Liker ALLER best å kose jeg! Det er best folk koser med meg, jeg gir meg ikke så lett. Jeg SKAL ha kos, en så fin dame som jeg er ;) Jeg er så søt at de fleste faller for smiskingen min. De pleier å kose med meg når jeg hopper og - men jeg skjønner ikke hvorfor de blir sure noen ganger når jeg gjør det, feks hvis jeg har vært ute i regnvær! De pleier jo å kose når jeg hopper liksom.

Mor har prøvd fælt med å få meg med på agility og lydighet, men jeg må innrømme at det finnes faktisk kjekkere ting å gjøre på. Jeg syns det er utrolig viktig å ha oversikt over hvem som har vært hvor, derfor er det viktig at jeg får undersøke og snuse masse! Det kan iblant være viktigere enn mors belønninger. Man må jo holde styr på ting! Men jeg har begynt å like treningen litt bedre de siste årene da - og å lære nye triks er jo kjempemoro! Avogtil må jeg tenke ut ting ganske mye, noe som er gøy når jeg først klarer det! Men kan være litt frustrerende iblant, når jeg ikek vet hva hun vil. Men vi har det stortsett kjempekos når jeg skal lære nye triks! Og så pleier jo folk å synes jeg er så søt når jeg viser dem fram, og jeg får mer kos^^ 

Andre hunder pleier veldig ofte å være irriterende syns jeg. Spesielt når de ikke hører på hva jeg sier! Jeg sier de skal la meg være i fred, men ofte er det ingen som vil høre... Makan til oppførsel altså. Og når vi har besøk hjemme tror de at de eier alt! herregud, de tror de kan komme her og late som de er hjemme! Nei slik oppførsel tåler ikke jeg, og jeg må gi beskjed om at HER er det JEG som bor. Da skal de holde seg slik jeg vil!

Men jeg har noen venner da. Er en skikkelig kjekk bichon frise i nabolaget her som jeg syns er litt søt, hehe. Vi pleier å leke masse. Ellers hadde jeg besøk av ei chihuahuadame en gang, og vi kom kjempegodt overrens og ble bestiser. Jeg har og en dachsevenninne som bor i oslo, som vi pleier å treffe iblant. Vi har hatt våre krangler, men stortsett koser vi oss med å leke hele tiden. Hun heter Emma:) Men ellers er mange andre hunder ganske teite. Jeg føler ofte litt for verdig til å leke med duster. 

Imorgen skal jeg og mor møte en hund som mamma vil jeg skal like. Voff på canis her sin hund. Hun er visst ganske ung. Får håpe hun ikke er irriterende som mange unggutter er. Mor er svært bekymra på hvordan jeg vil reagere, men jeg vet ærlig talt ikke selv, må jo treffe henne først! For jeg skal nemlig være med mor til Bergen. Nå bor jeg i Haugesund hos den ene eieren min(søsteren min og jeg deler på Dixie:P - Carina) , som funker greit. Der lever jeg livet og bare slapper av. kanskje litt for mye, pleier å få mer turer hos Carina. 

Ellers er jeg ganske pen. Mor sier hvertfall det. Jeg er flink til å smiske, jeg vet hva som skal til for at mor smelter;) Jeg har noen triks på lur. Men jeg pleier stortsett aldri å få noe gratis, må alltid litt triks først, men det er greit.

Hallo, jeg heter Fia!
Egentlig er jeg litt sjenert og liker meg best bak beina til matmor eller matfar hvis jeg møter nye mennesker, men jeg skal våge meg til å si noen ord her inne.
Matmor og matfar sier jeg er skvetten og sky ovenfor folk jeg ikke kjenner. Det er ikke sant! Jeg synes bare at veldig mange mennesker på en gang er unødvendig, dessuten er de så himla høye i forhold til meg!
Men her om dagen satt det faktisk en hel skokk med unger på trappa vår da jeg skulle ta med muttern ut på tur (det er visst et busstopp rett ved inngangsdøra vår), og de bare så jeg på et par ganger for å få de til å flytte seg, også gikk jeg forbi de. 
Så ikke hør på de når de sier jeg er nervøs, jeg liker bare å ta mine forholdsregler. Ellers har muttern en sånn rar liten ting ved seg; av og til lager hun en høy klikkelyd. Skjønte ingenting av det der i starten, ikke nok med at hun skravler og styrer på, så skal hun lage klikkende lyder i tillegg? Nå har jeg begynt å lure på om hun ikke er blitt helt sprø, for jeg får godbit hver gang hun klikker! 
Lurer på om jeg skal begynne å benytte meg av det litt oftere, få henne til å klikke så jeg kan spise en saftig pølsebit istedetfor det halvkjipe tørrfôret hun gir meg.
Før bodde jeg i en hundegård med flere andre hunder, og jeg flyttet til matmor og matfar for halvannen måned siden. Det hender jeg savner å være mye ute i hundegården og det oppvarmede hundehuset, men vet dere hva, sofaen er et ganske godt alternativ..

En gang om dagen eller så, tar matmor eller matfar en tom pappkartong og legger på gulvet. Da er det mitt ansvar å rydde opp og sjekke at kartongen er i orden, så for sikkerhetsskyld river jeg den i fillebiter så ingenting slipper unna, og alltid ligger det noe snacks inni der! Er ikke det helt utrolig?! De bare legger ting med godis i på gulvet! Føler det er min plikt å spise den opp, de har ikke skjønt hvor digg det er med tørket vom eller et tørket griseøre. Rare mennesker..

I dag har jeg endelig kunnet slippe min o store hemmelighet til menneskene mine; jeg er nemlig drektig! Har prøvd å fortelle dette ved å drikke masse i det siste, være veldig kosete og selskapssyk, bli litt rundere over magen, laget masse grynte og koselyder, og få antydning til større jur. Tror dere de tok hintet eller? Nei!Så da fikk jeg de til å ta meg med til ei dame som tok sånn bilde av magen min, og endelig skjønte de det.
Matmor skjønte ingenting, hun trodde bildeting-dama snakket om en valp på venterommet da hun prøvde å fortelle matmor at det var en valp inni meg.
Matmor datt nesten i gulvet, men jeg tror hun har vendt seg til tanken nå. Jeg har da hatt små før, takler det fint jeg. Mer bekymret for hvordan menneskene mine skal takle det.. Jeg får vel bare vise dem at jeg vet hva jeg driver med.

Når det gjelder andre hunder synes jeg de er helt ok skapninger, men ikke mer enn det. Jeg har ikke behov for å prate med alle og enhver, det er tross alt muligheter for å finne en katt jeg kan bjeffe på eller en spurv å jage. Mange hunder blir snurt da, og gjør alt de kan for å få meg med på leken, men lek har jeg sluttet med for lenge siden. Det er bare for unger!
Holder meg til sofakos jeg, aller best er det når jeg kan krabbe oppå magen til matmor og stå der et par minutter mens jeg vasker henne i ansiktet, da spreller, ler og vrir hun seg - tydelig at hun koser seg! Så legger jeg meg paddeflatt ned oppå henne for å passe på at hun ikke går noen steder. Når jeg vil ha kos, så vil jeg ha kos!

Jeg er forresten mye kulere og bedre enn det matmor av og til fremstiller meg som her inne, dere skal bare vite det at hun har en tendens til å se det verste i situasjoner. Jeg jobber med saken.

Voff! :) 

Hei jeg heter Nei, Ikke, Pus, Søta, Åherregudhvahardugjort, og til tider Tai. Jeg er en blanding av sjøløve og fjelløve som er 4 år, selv om matmor hevder jeg er 11... Hun har tatt feil før, stakkars..

Jeg kom til min kjære matmor for mange år siden, da jeg var to, jeg hadde da i min unge alder allerede fått 15 valper, men sånt ble det slutt på når jeg flyttet til matmor altså, jeg hadde mye gøy i det gamle hjemmet mitt, jeg pleide å henge i trær og leke med pinner og oppdra valper helt til matmor en dag kom og hentet meg og tok meg med ut på landet.

Jeg og matmor liker å være ute, vi liker oss veldig godt i høyden og jeg har lært matmor å gå på toppturer og å klatre små klyveruter sammen med meg, jeg er nemlig ganske flink til å klattre til matmors store overaskelse, det skal visst være amstaffen i meg og ikke sjøløven som gi meg denne egenskapen.. Når vi kommer opp sitter vi og ser på utsikten sammen, spiser den mest fantastiske mat sammen og peker på topper vi skal erobre på neste tur. Matmor blir litt sentimental på disse turene, spesiellt i fjor sommer da hun mener at det får være nok topper på meg nå.. Vissvass!

Min andre store lidenskap er  svømme siden jeg delvis er sjøløve, jeg kan stupe og dykke hele dagen om jeg hadde fått lov, men matmor er bekymret for at jeg skal stresse, noe jeg altså aldri gjør... Når jeg ikke er på fjellet eller i vannet synes jeg det er morro å finne godteri og leker i skogen, matmor sier at jeg har nese for mat og er veldig flink til å finne det jeg liker.

Når vi ikke er ute er vi inne, matmor pleier å sitte å bla i papirer mens hun klør meg og drar meg i ørene, noe som er det beste jeg vet. Tidlig på dagen er matmor borte i noen timer hver dag, da liker jeg å jakte på mat også skylder jeg på lillebror som er en liten staff som bor sammen med oss, han har en matfar som er veldig snill og som er lett å lure til å gi oss litt ekstra mat og kos.

Også er jeg verdens beste visstnok:)

Hei, jeg er meg. I passet mitt står det at jeg er en border collie, men jeg er egentlig en krokodille. En av mine forfedre må ganske sikkert ha vært leopard, for jeg er lynrask til å løpe.

Jeg bor sammen med menneskene mine, matmor, bondefar og en skokk skrikerunger. Her har jeg en stor hundegård som jeg eier helt for meg selv. Jeg kan bare ikke være inne, iallefall ikke når skrikerungene er hjemme. De liker ikke når krokodillegenene mine slår til for fullt, når jeg bare mååå bite i en arm eller en lilletå. Og da hyler og skriker de og alt blir bare fælt. Skjønner de ikke at krokodiler er kommet til verden for å bite?

Krokodillegenene mine har også ført til at jeg elsker å bade. Eller, kanskje det er noen bortgjemte retrievergener også i meg?

Som krokodiller flest så hater jeg å kjøre bil. Da spyr jeg. Kan krokodiller spy, forresten, de som lever i Afrika og i dyreparken?

Ellers er det noe som jeg ikke skjønner helt. Her på gården bor det mange, mange hvite, hårete dyr. Når jeg ser dem, rykker det sån til i dansefoten min, da bare MÅ jeg løpe rundt og samle dem inn. Det trener jeg mor og far til også, og de er litt flinke, men ikke sånn som jeg. For de tror de kan bestemme når den samleleken er slutt, men jeg må jo vise dem at vi må løpe rundt og rundt de hvite, dumme dyrene. Og da roper far og mor "nei" og "dekk" og mye sånn rart. Jaja, de er vel litt dumme de også.

Jeg bor sammen med to feite hannkatter. De skjønner ikke selv at de må trimme, det er jo bra for hjertet deres, så derfor driver jeg og løper etter dem. Jeg er ikke redd for nålene deres, jeg. Og så hjelper jeg dem med å slanke seg, derfor spiser jeg opp maten deres. Og små kattetørrfor er mye bedre enn krokodillemat!

Det bor en gammel, sær damehund også her. Hun holder jeg meg for det meste langt unna, for hun er som gamle frøkner flest, sur og grinete. Iallefall mot meg. Hun elsker også å løpe med de hvite hårete dyrene, men hun er mye dummere enn meg, for hun skjønner ikke at hun må lære mor og far at de skal løpe rundt og rundt. Av og til biter hun meg, det er når jeg glemmer at hun ikke liker meg. Kanskje hun også har krokodillegener i seg?

Så bor det noen digre, brune dyr her. De er noen rare innretninger, for to ganger til dagen henger det noen rør ned fra bollene de har mellom bakbeina. Og der renner det noe hvitt som skrikerungene kaller melk. (Dette må dere ikke si til noen, altså: Men de brune dyrene lager noe annet også, noe brunt som kommer dettende fra langt oppe, og det smaker helt deilig. Mor og far liker ikke at jeg smaker på det, de børster det ned i noe som heter renna). Og så er maten til de dyrene like god på smak som den kattene får.

Nei, nå må jeg slutte her, for matmor kommer og da må jeg logge meg ut så hun ikke ser hva jeg har skrevet!

Hei!

Jeg heter Lady og er 4,5 år, er en staffordshire bull terrier... Jeg lever det gode liv med masse turer og stor flokk. Bestemamma og bestepappa har en stor svart tispe som er kjempesjef, og en tervueren som jeg skal klare å overgå i rang. Tante har en dumsnill Labrador og en ellevill dansk-svensk gårdshund, og onkelen min har sønnen min. Ellers så har matmor beholdt en av valpene mine (Nova) og det er jo jo gøy så jeg får noen å herse med!  Jeg går agility, og i 2010 så fikk jeg veldig god plassering på nybegynnerlista til Agipro :O) Agility er det gøyeste jeg veit!!!! Er så gøy at jeg ikke klarer å styre meg, bare må starte før jeg får lov! Jeg sier høyt og tydelig at det tar for lang tid, men når mor ikke hører så bare starter jeg! Det hender jeg får kjeft da..  Og da må jeg gå helt tilbake der jeg begynte....  Men nå har vi trent noe nytt, og det hjelper litt :O) Nå skjønner jeg litt mer når jeg får lov å starte. Vi får se i Bø ;)

 Jeg heter da Kira, "lillebror" får skrive selv. Men JEG først! Viktig! Jeg er ei Alaska Husky frøken på snart 5. Synes livet er helt topp, mor sier jeg virrer litt, men svarte jeg har jo så mye energi i meg!! Får aldri nok! Min lidenskap er selfølgelig og løpe og trekke! Finnes det andre gleder i livet? Joo, liker og kooose, men igjen klager mor.. Sier jeg blir litt vel intens! Hørt slik? Lydighet synes jeg er litt kjedelig igrunn. Terping er noe herk , så jeg slipper og bli mast på når mor og "lillebror" reiser og trener sånn kjedelige greier på hundeklubben. Da er jeg hjemme og lader opp energi! Hihi! Jeg synes det er kjempe stas og spise litt på klær og div. Spesielt om mor har vært sløv med og la meg få ut energi--> min straff til henne! Dyr smak har jeg å! Tar bare de fineste og dyreste tinga. Mitt første leveår bodde jeg bare i kjetting og fikk ikke lov til og bruke hverken hue eller kroppen min :/ Så jeg var veeldig vilter og stressa når jeg kom til mor og flokken, meen ble da hund av meg å ! ;-) Mor sier jeg er den gladeste hunden hun har hatt og at jeg er litt av en solstråle!!

Endelig kom jeg å til ordet.. Aiko, det er meg! Jeg er en 17 mnd gammel Siberian Husky. Mor kjøpte meg i aug for og få en ny tur og trekk kompis. Liker jo for all del og trekke.. Men hvorfor så styr? Mor og Kira liker mer fart! Liker og snuse og kose meg jeg.. Har ikke så dårlig tid. Skjønner ikke det der stresset? Ellers er jeg en stor kosegris! Jeg vet hva jeg vil og prøver og oppdra mor så godt jeg kan. Vi begnner og skjønne hverandre mer og mer da. Positiv trening funker best på ho mor! Mor pleer og ta meg med i hundeklubben og trene sånn der lydighet. Er gøy det , men kjeder meg litt fort. Men får jeg leke mye  og fristende godbiter er jeg klar! Synes det ser så teit med de som følger eieren sine så flott! Hallo? tenke selv? Men det gøyeste er når mor skal slippe meg! Spes. om det er konkuranse for da kan hun ikke bli så sur og får ike lov til og bruke langline på meg.! Hehe, er jo kjempe gøy og løpe til de andre og gjerne brumme litt. Ingen skjønner at jeg mener jo ikke noe vondt med det. Vil bare leke. Men jeg får litt vondt av mor så har skjepet meg litt.  Har noen katte krek her i huset å.. De liker jeg ikke!! Så gjør mitt beste for og vise de det. For all del, vi er jo snille med hverandre.. men den ene klenger så , og det synes jeg er såå ekkelt!!

VOFF fra oss!!

Heysann:)

Eg er en blandingshund av shæfer,labrador og goldenretriver:)

Bruno er mitt navn:)  i april blir eg 5 år:)  Når eg såg matmora mi føste gang sprang eg i frå mine 8 andre søsken. For hu matomora der sku eg ha! Eg var 7 uker da eg blei med mat mor heim å eg angre ikkje. Eg vokste opp på gård der da var mangen dyr å hunder:) gu kor kjekt det var å springe etter sauer,høns å alt muligt. Men lærte meg fint at dette ikkje var lov! Eg ELSKeR  å dilte etter matmor,kor en hu er skal eg ver.  Når eg er ute å løper i skogen so elsker eg å drive med søk. å bruke nasen min er noe av kjekkaste eg veit å ofte loke øyrene når matmor kalle på meg:) Å ikkje minst svømme , spille fotball og agility:)

Fekk meg en bror da eg var 1 år gammel og synes ikkje det var nåke kjekt. Men etterstund so synes eg den merklige,plagsomme vesene var noe spesielt. Han blei perlevennen min=) vi 2 har opplevd mye. Vi har vore med matmor når hun har redde hunder fra i å bli avlivet ,so vi måtte dele på oppmerksomheten en stund.  Så blei matmor putselig større å større. Låg ofte å bare glodde på hu med mine nydlige brune auge å lure på korffor hu hadde blitt så svær. En dag kom hun heim med en rar skaping som virka som minatyr av det matmor er. Men synes å den lille vesene var herligt og da:) so blei eg med på alt det lille vesene gjor ,matmor kaller det baby:) Eg følte meg veldi sjalu i begynnelsen for matmor har altid vore min! Men  kvar dag som gjekk har eg følgt godt med den skjønne babyen å passet godt på den. Men eg kjenner på min alderen nå når den vesene kryper rundt på gulve her , er eg litt smågretten om han skulle plage meg i min dypeste søvn. so var det ikkje NÅKK med babyen som kom mamor heim med en schæfer/bordercollie på  6 mnd å jadda den var jaggu meg høyt opp. Får jo aldri fred i frå han gu for en kavete hund med masse energi:) men han er blitt bedre nå, men vi har det jaggu kjekt ut i hundegård når eg ikkje står å giner etter matmor:)

Ja matmor har kastrert meg. Eg lurte meg å hoppe på vennina mi:) jaggu meg var hu sexy:) kunne ikkje få augene vekk i frå ho! Etter en stund blei eg deprimert ,fekk jo aldri oppleve noe so godt igjen. Eg låg berre her inne på golve ellers når vi sko ut måtte eg tisse på kvar enste busk. Matmor ville ha meg med til å leke  men det hadde eg ikkje tid til. Nå takker eg for matmor som tok meg med til dyrlegen! Gu so kjekt eg har det igjen i live mitt:) nå har eg so mye tid å leke å ha det kjekt! Eg kunne fortalt dere en hel historie om dei 3 ulykkene mine å videre. Men eg kjenner potene mine er leie av å skrive nå! savner matmor. så må legge meg:)  Natta:)

Jeg ser at Balder har stelt i stand en hyggelig tråd for oss med fire bein. Så da vil jeg gjerne slenge meg på jeg også.

Jeg heter Zara, og er en absolutt helbarbert kinesisk nakenhund. Jeg er ikke særlig stålt over at mitt feminine "look" ble revet fra meg da sjefen sjøl skulle imponere matmora mi med barberingskillsa sine. Så nå venter jeg på sommer og sol, og langt flagrende hår igjen! Jeg er bare ei lite tispe, og bor i lag med den nevnte familien. Jeg var litt usikker og nervøs da jeg kom, men da var jeg jo bare 7 måneder. Nå er jeg ett år og vant med bråket. Og jeg ser fordelen i den nye babyen som har kommet i huset, for den får matmor til å slippe vaskekosten og sette seg ned i sofaen litt ho også. Slik får jeg enda mer kos mens ho koser med babyen. Jeg hører sjefen sier at jeg er en enkel bikkje. Vel, jeg liker meg best på saueskinnet. Men hvis vi absolutt må gå disse turene så løper jeg i fra meg. Og bare spør Balder om han har klart å få tak i meg! Jeg er raskt som ett lyn! Jeg hørte at søsteren til sjefen, og hennes mann inviterte oss på tre dagers telttur til sommeren. Og ut i fra hva Balder har sagt, så er dette helt supert. Vi får være løse hele dagen og hele natten, de har så stort telt at vi kan velge mellom å ligge i teltet eller utenfor. Og det var uendelig med bein, kjøtt og annet snacks hele turen Balder var på i fjor sommer. Det var hannes beste opplevelse så langt, så DET gleder jeg meg til. Det er mange som tror at hunder som meg er ganske fisefine. Men det er vi ikke. Selvom jeg trives veldig godt på ett eget sauseskinn på en fast plass i sofaen, og matmor må mate meg når jeg ikke gidder å spise fra skålen. Og sjefen pleier blir alltid oppgitt når jeg tripper unna sølepyttene. Men sånn ble jeg skapt, beklager at jeg lever..

Jeg håper jeg får høre om flere av dere. Det er kjempeartig å se at responsen på noen Balder har gjort. Sist gang han fikk sikkelig respons så hadde han spist opp sofaen og revet to dunputer utover hele stua, og det har jeg hørt ganske mye om. Han elsket det, i det minste.

Ja, altså, jeg er "storesøster" til den ekle Krokodillen. Jeg hater andre hunder, inkludert henne. Selv om jeg prøvde å ta livet av henne da hun var valp, prøver hun å innynde seg hos meg av og til, og da smeller det.

Jeg er nokså gammel, og mitt arbeid består av å hjelpe til med de dumme sauene. Jeg tar jobben min alvorlig. Jeg bryr meg ikke om noen av de andre dyra på gården, men jeg kan nok drepe ei rotte eller to.

Når bondefar melker kuene, er det så gøy å se på alt det som beveger seg at noen ganger bare MÅÅ jeg bite ham i leggene. Det kjennes akkurat som når jeg var valp. Matmor vet ikke om jeg bet da, for jeg bodde de første 10 månedene hos mamma.

Kommer det fremmede til gården, legger jeg meg på ryggen og kroer meg og logrer med halen slik at de skal skjønne at jeg vil bli klødd under magen.

For etpar år siden hadde jeg mitt livs bytur. Da hadde jeg så veldig vondt i ansiktet mitt. Jeg greide simpelthen ikke å tygge. Jeg fikk ei sprøyte så jeg sov, og etpar fremmede kjente på meg, koste med meg og sjekket meg alle veier. Til og med blodprøver tok de. Etterpå fikk jeg medisin. Mange tabletter. Da ble jeg mye, mye bedre, og nå er jeg som en valp igjen. Jeg får enda tabletter, men bare en til dagen. Matmor sier jeg er en perfekt gammel hund. Men hun hadde nok ikke sagt det hvis jeg bet henne bak i tjukkleggen!