Galningen her er kvikk nok til at han fikk tatt en kråke i hagen her. Den var litt vel frekk og undervurderte hunden. Så å hindre at han får erfaring i å ta smådyr er for vidrekomne :)

yurij:

Jeg har lært den harde veien :) Når jeg var 19-20 år så kjøpte jeg min aller første borzoi,ei lita tynn blond veldig snill tispe. Hun var som eldstemann her som "kan" være løs overalt,diltet stort sett i hælene mine og gikk mest uten bånd. Jeg var ung og naiv og undervurderte det lille fabeldyret. En morgen hun var med i stallen kom en kamerat kjørende med et rådyr i traktoren som hun hadde drept foran øynene hans mens han satt og pløyde på et jorde ca en km vekk. Det hele gikk så kjapt at jeg ikke merket at hun var borte engang,og det var et voksent dyr på hennes egen størrelse.  Lille unselige fillifjonka stod ved siden av meg som ingenting-. Så jeg vet hva de er kapable til......

Jeg hater å lese sånt! Pelsen her kommer på innkalling, han har til og med avbrutt jakt (på en fugl) da jeg kalte han inn. Men jeg sitter med skrekken om han en dag skulle lukke øra. Han går nesten aldri løs, og de få gangene han gjør det er det kun i områder som jeg er sikker på at det er LANGT til eventuelle middager... Men hver gang jeg hører om skrekk historiene blir jeg mer og mer i tvil! Begge foreldrene og flere av søsknene går løs, så det er sannsynlig at han hører til unntakene. Men det er noen ting jeg ikke er villig til å risikere, og Pelsen er på toppen av den lista!

Nå har jeg bare skumlest tråden.. så beklager om jeg gjentar noen.

Men jeg mener jeg engang leste om en som hadde store problemet med jakt på rådyr. Hunden ble helt i fullstendig transe ved lukten av vilt og eier turte aldri ha denne løs.

Det h*n gjorde var å skaffe et eller annet med lukt av rådyr. Og betinget dette med klikk og godbit. Dreiv sikkert med dette i evigheter. Presenterte lukten, klikket, og ga hunden favorittgodiset. Deretter begynte h*n på tur, med en gang h*n så hunden "fryse" da den luktet vilt (noe som tydeligvis var veldig lett å se på hunden), så klikket h*n med en gang, og utrolig nok så fanget dette hundens oppmerksomhet.

Det hele endte hvertfall med at hver gang hunden luktet rådyr, så kom den til eieren for å få godis.

Om dette er mulig å få til på en hund som har så ekstrem jaktlyst som du beskriver aner jeg ikke. Men det kunne være en idé å prøve det. Kanskje det i beste fall blir lettere å få stoppet hunden OM det skulle være rådyr i nærheten av hagen, når du er der, og hunden må forsere hinderet (gjerdet).

yurij:

 Jeg er sikker på at min har mot nok i en jaktsituasjon til å gripe og nedlegge ulv,så du er hjertlig velkommen til å få ham om du syns han er pen nok :)  Pelsen kommer,han er bare 2 :)

Ja, men da sender du vovven hitover, da;-)

tyri: Ja, men da sender du vovven hitover, da;-)

Hjæælp! Jeg har vel nok med å tenke på ulv, elg og ørn når jeg slipper bikkja! Eller synes du det har blitt for mye dachs i området??? LOL

tyri:

yurij:

 

 Jeg er sikker på at min har mot nok i en jaktsituasjon til å gripe og nedlegge ulv,så du er hjertlig velkommen til å få ham om du syns han er pen nok :)  Pelsen kommer,han er bare 2 :)

 

 

 

 

 

Ja, men da sender du vovven hitover, da;-)

Gjerne det :) Så nå må du passe deg for hva du sier,plutselig sitter det en zoi på toget med enveisbilett :)

Sprello-Propello:

Nå har jeg bare skumlest tråden.. så beklager om jeg gjentar noen.

 

 

 

Men jeg mener jeg engang leste om en som hadde store problemet med jakt på rådyr. Hunden ble helt i fullstendig transe ved lukten av vilt og eier turte aldri ha denne løs.

 

 

 

Det h*n gjorde var å skaffe et eller annet med lukt av rådyr. Og betinget dette med klikk og godbit. Dreiv sikkert med dette i evigheter. Presenterte lukten, klikket, og ga hunden favorittgodiset. Deretter begynte h*n på tur, med en gang h*n så hunden "fryse" da den luktet vilt (noe som tydeligvis var veldig lett å se på hunden), så klikket h*n med en gang, og utrolig nok så fanget dette hundens oppmerksomhet.

 

 

 

Det hele endte hvertfall med at hver gang hunden luktet rådyr, så kom den til eieren for å få godis.

 

 

 

Om dette er mulig å få til på en hund som har så ekstrem jaktlyst som du beskriver aner jeg ikke. Men det kunne være en idé å prøve det. Kanskje det i beste fall blir lettere å få stoppet hunden OM det skulle være rådyr i nærheten av hagen, når du er der, og hunden må forsere hinderet (gjerdet).

Hunder med mye jakt skiller de døde fra de levende ;) Og en av de tingene som gjør polarhunder og mynder mindre trenbare, er det at de er vanskelige å belønne. Ikke hjemme på stuegulvet, men har de valget mellom ett rådyr eller en katt, så hjelper det ikke komme med en ball eller en nystekt kylling. Ikke fungerer det med hard straff heller, da de blir utrolig harde i jaktsituasjoner.  Det er ikke uten grunn at de ikke får godkjent sauerenhetsbevis. :)

Kaizers:

 

Jeg hater å lese sånt! Pelsen her kommer på innkalling, han har til og med avbrutt jakt (på en fugl) da jeg kalte han inn. Men jeg sitter med skrekken om han en dag skulle lukke øra. Han går nesten aldri løs, og de få gangene han gjør det er det kun i områder som jeg er sikker på at det er LANGT til eventuelle middager... Men hver gang jeg hører om skrekk historiene blir jeg mer og mer i tvil! Begge foreldrene og flere av søsknene går løs, så det er sannsynlig at han hører til unntakene. Men det er noen ting jeg ikke er villig til å risikere, og Pelsen er på toppen av den lista!

Alle mine hunder har hatt relativt lite jakt på fugl som voksne. Kjenner flere med hundegårder hvor skjærene kan komme på besøk å lete etter mat, uten de store reaksjonene. (Selv om man noen ganger finner rester av det som engang var en fugl) Så jeg hadde ikke vurdert jaktinnstinktet etter fugl :)

Mange slipper hundene på steder de har god oversikt. Og har man en hund som fremdeles løper rundt deg når valpestadiet er over, så har man ofte en hund som kan være løs på egna plasser. Problemet med huskyen er at de kan begynne løpe uavhengig av lukt, de bare løper. En vei. Og da kan de finne dyr etterhvert.... Eller bli så sky at de ikke er mulig å hente inn igjen. Om de har anlegg for det. 

Problemet er jo at det går bra helt til den dagen det ikke går bra :) Og da må man jo håpe at skaden er liten, og at eventuelle vitner ikke reagerer. For mange er ett rådyr eller katt drept av hund naturlig, for andre er en slik hund livsfarlig for omgivelsene....