MariaGj:

Hei,

Har satt meg selv i en litt kinkig situasjon. Skulle ha en unghund på prøve for å se om den egnet seg for redningshundtrening. Oppdretter skulle egentlig ha henne til avl, men fikk ikke nok tid til henne og ville heller selge henne. Lovet gull og grønne skoger, men jeg tenkte det nok var best å se selv.

Oppdretter hadde dårlig tid ved overlevering, så jeg tok bare hunden med etter en kjapp hils. Måtte dra den etter hodet hele veien hjem - den hadde tydeligvis ikke sett så mye biler før. Vel hjemme oppdager jeg at den er alt annet enn husren - den har bæsja inne 5 ganger, inkludert i buret sitt. Den jamret og bjeffet halve natten i buret, så der kan jeg heller ikke ha den stakkars. I tillegg vil den ikke slippe meg med en meter når vi går tur, helst går hun bak meg. Om jeg ikke har med gamlehunden min, setter hun seg på bakbena og vil ikke gå. Jeg klarer ikke engang å få henne ut på gårdsplassen uten å bli med ut først selv.

Hun kan ikke navnet sitt, ingen kommandoer. Men det værste er at hun ikke virker helt håndtam. Når hun skjønner at jeg skal noe med henne, viker hun unna eller løper bort noen meter. Hun er ikke redd for å bli tatt i, og liker å kose, men hun smetter unna litt som en villhund ellers.

Problemet nå, er at oppdretter bor et godt stykke unna (10 timers tur) og viser seg å ikke være helt seriøs.

Jeg antar hunden er urenslig fordi den har stått mest i hundegård (tråkker til og med i dritten sin inne). Hun er nok skeptisk til å gå tur fordi hun er dårlig sosialisert, og lite vant til annet enn livet på gården sin.

Hvor mye av dette kan trenes bort? Da tenker jeg på sånne barn som har bodd hos ulver i skogen - når de har passert en viss alder så er det ikke mulig å lære dem å snakke. Er det litt det samme med hunder? At hvis de har gått glipp av riktig stimulering og sosialisering i faser i oppveksten, så får man aldri tatt det igjen? Hun viser ekstremt lite initiativ og nysgjerrighet når vi er på tur - tasser bare i føttene mine mens gamlehunden løper ekstatisk rundt og snuser. Det stemmer da ikke for en ettårig hund? 

Det er uaktuelt for meg å beholde hunden, for den må ha store mangler når det gjelder mot - ellers ville den ha tilpasset seg og blitt husvarm for lengst, men den kan sikkert bli en fin kamerat for en som bare vil ha en kompis.

Er det noen som har erfaring med slike hunder? Hvilket potensiale bor i dem og hvor mye jobb er det?

M.

Godt mulig hunden var som beskrevet hjemme hos oppdretter, men kombinasjon av dårlig sosialisering og dårlige nerver kan gi stor forandring i nytt hjem. For noen år siden var jeg i en situasjon lik din, ville ha brukshund (hovedsakelig til trekk) og ikke valp. Fikk tilbud om ei tispe på 3 år, hun var litt beskjeden men trygg og fungerte fint i spannet til eieren. Hjemme hos oss ble hun ett nærvevrak, ville ingenting og lå helst sammenkrøpet og skalv. Roet seg relativt bra i hundegården med de andre hundene, men det var eneste plassen også..Kunne bruke opp til ei halv time å få tak i henne, fra jeg gikk inn i hundegården til hun hadde kommet bort til meg og var såpass trygg at hun ikke hoppet unna for den minste bevegelse. Prøvde i 2 uker jeg, men gav opp og leverte hunden tilbake. Skal si det var gjensynsglede da hun kom hjem, hele hunden ble totalt forandret på sekundet, logret og løp rundt og var overlykkelig =)

Prøvde en annen, litt yngre hund på 6 mnd. Denne var ikke sosialisert i det hele tatt, bodd sammen med kullsøsken og mor til jeg hentet han, kun vært til dyrlegen å fått vaksine. Han gikk det mye, mye bedre med. Sosial og trygg ble han på ingen tid, ikke redd for noe annet enn å være alene, han slet skikkelig med seperasjonsangst. Men en flott brukshund til trekk, LP og AG, til tross for ingen sosialisering som valp.

Synes du skal levere hunden tilbake jeg, og finn deg en du trives og som oppfyller dine krav istedet. Er ikke rettferdig verken ovenfor deg eller hunden noe annet, hunden føler godt om eier ikke synes den strekker til. Og jo vanskeligere det er for dårlige oppdrettere å bli kvitt hunder jo mindre hunder produserer de.

Jeg hadde en tanke til! :)

At om du skal bruke hunden aktivt så hadde nok kanskje et annet individ passet deg bedre, men neste gang bør du være mer nøye i ditt valg. Møt hunden FØR du tar den med deg hjem slik at du ser den i hjemmemiljø også... Observer den skikkelig!

Carlos&Chata:Kjenner jeg blir skikkelig provosert av å lese innleggene dine. du forventer jo at hunden skal være trygg fra dag en.. Nei, få noen andre til å ta hunden du. syns den fortjener bedre!.  

He, he,  så lett å provosere :)

Hvis det er normalt at valper er slik som MariaGj beskriver, så skjønner jeg at jeg var fantastisk heldig med min! Hun var 7 uker når jeg hentet henne, vi kjørte ca en halvtime med bil fra oppdretter, 1 t med tog, 1,5 t med fly og enda tre kvarter med bil før vi var hjemme + diverse venting på togstasjonen/flyplassen, og selv da var valpen min helt "normal" når vi kom til hennes nye hjem. Hun snuste rundt, drakk litt vann og lekte. Når vi skulle legge oss ville hun ikke ligge i senga sammen med oss, men heller i hundesengen sin og hun sov hele natten. (Jeg hadde alarm på to ganger den natten, men ingen av gangene ville hun ut av senga si en gang)  Selvfølgelig hadde hun uhell inne, (og har det enda i en alder av 4 mnd hvis vi ikke er flinke nok til å ha henne ut) men hun var ikke redd for å være ute med oss og lekte også ute, og å møte nye folk var (og er fremdeles) kjempestas. Er dette virkelig så uvanlig??

Tror nok det rette vil være å levere henne tilbake til oppdretter, evt kan du jo anmelde henne hvis såret er ubehandlet. Hvis hun ikke får solgt hundene hun har, så kanskje (forhåpentligvis!) slutter hun å avle og selge dem. Det er grusomt for denne hunden, jeg har all medfølelse(!), men i det lange løp så fører det jo til at flere blir behandlet på dette viset  hvis du/andre kjøper henne =/ Og å lyve til den andre personen som er interessert så h*n vil oppdage det samme er jo heller ikke rett! Om mulig kan du jo kontakte henne og forklare situasjonen, men hvis du ikke vet hvem det er, så er det jo verre... =/

Hvis du har forklart så godt til oppdretter hva du er ute etter, så forstår jeg utmerket godt at hunden er en skuffelse selv om det ikke er hundens feil =/ Men med rett trening og mye tid vil hun som du sier sikkert bli en bra hund for mer "hobbyinteresserte" der hunden jobber _med_ fører, og ikke selvstendig som det du trenger av en søkshund.

Lykke til! Håper hunden får et godt hjem til slutt og at du får den søkshunden du er ute etter! :)

Løve:

Carlos&Chata:Kjenner jeg blir skikkelig provosert av å lese innleggene dine. du forventer jo at hunden skal være trygg fra dag en.. Nei, få noen andre til å ta hunden du. syns den fortjener bedre!.  

 

He, he,  så lett å provosere :)

Ja, iallefall når folk forventer at en unghund som nettopp har blitt tatt fra alt hun kjenner og føler seg trygg rundt skal være like trygg på en ny plass, med nye omgjivelser, nye mennesker og en ny hund.

Tja - det finnes vel en mellomting? Har da vær borti endel omplasseringshunder - og aldri sett så ekstreme reaksjoner. Hun blir sikkert bedre etter noen uker, men lell... 

På meg virker jo dette som en hund som har lite mot, dårlige nerver. TS aner jo faktisk ikke hvordan hunden har hatt det i de 11 mnd i annet hjem. Enn hvis bikkja har nervebrist?  Jeg ville ikke brukt tid og krefter på å trene en slik hund når man er på jakt etter noe så eksakt som en redningshund. Da er det bedre for både Ts og hunden at bikkja blir levert tilbake. 

Og ja, jeg syns det er en smule teit å uttale seg om at man må prøve hunden, la den venne seg til og bla bla bla. 

Bikkja SKAL klare i en alder av 10-11 å bytte hjem uten slike ekstreme problemer Ts opplever her.

Men selvfølgelig, hunden kan få et kjempefint hundeliv den, bare ikke som redningshund! :)

Hun har begynt å tø opp fint nå og spretter og leker i hagen. Hun er helt flott med hunden vår, godt språk, fin med ungene og lærer relativt raskt. Ekstremt matinteressert. Lett å håndtere (kloklipp, bading, bæring inn og ut av bil/ned trapp - nei, hun tør ikke gå i lange trapper...). veldig kosete. Rolig og fin inne.

Jeg tror hun har hatt et godt liv hos oppdretter (ikke mishandlet el.l) men at milijøtreningen og sosialisering er forsømt. Hun har heller ikke "lært å lære", så hun har dårlig konsentrasjon og kan aboslutt ingenting.

Men treningsinnsats tror jeg det kan bli en god kandidat til lydighet, agility eller spor, men hun har uten tvil mangler på mot/nervefasthet, for det er ikke normalt å være så føreravhengig. Hun viker fortsatt ikke fra meg på tur, og selv når vi setter oss ned i skogen er hun ekstremt lite nysgjerrig. Utforsker bare noen meter rundt meg, og så står hun og venter ved siden av meg. Derfor vil hun neppe fungere til selvstendig søk langt fra fører, så hun er ikke noe emne for mitt bruk.

Mot er ikke noe  man kan trene opp hvis ikke fundamentet i hunden er der. Hunden hadde helt sikkert vært en annen hvis den hadde blitt sosialisert og miljøtrent godt fra starten av, men jeg tror ikke jeg vil klare å viske ut all den egenlæringen hun har bedrevet det siste året.

Vil bare takke for engasjementet og si at hunden nå blir omplassert til det helt perfekte hjemmet. Ungt par som har en ung tispe - skal flytte på landet og hun trener til instruktør og har flere kurs i hundementalitet osv. Kjempemotivert for å jobbe med henne, og kommer til å få fram det beste i hunden. Full informert om alle negative sider ved hunden, og var ivrige på å gå igang med utfordringen. Så nå er jeg veldig glad!

Hunden har heller ikke hatt flere ulykker inne, og har lært seg Sitt! på rekordfart. Blir litt trist å la henne gå i morgen, men det er rett avgjørelse for begge parter.

MariaGj:

Vil bare takke for engasjementet og si at hunden nå blir omplassert til det helt perfekte hjemmet. Ungt par som har en ung tispe - skal flytte på landet og hun trener til instruktør og har flere kurs i hundementalitet osv. Kjempemotivert for å jobbe med henne, og kommer til å få fram det beste i hunden. Full informert om alle negative sider ved hunden, og var ivrige på å gå igang med utfordringen. Så nå er jeg veldig glad!

Hunden har heller ikke hatt flere ulykker inne, og har lært seg Sitt! på rekordfart. Blir litt trist å la henne gå i morgen, men det er rett avgjørelse for begge parter.

Dette var godt å høre, det er nok det beste for både deg og hunden :)

Kjempebra at det nå har ordnet seg til det beste både for hunden og dere :D

Men jeg må bare si noe likevel...

Greit nok det at det tar lengre tid enn to dager å bli skikkelig trygg på ny eier og nytt hjem, der er jeg helt enig.

men det er da forskjell på å være litt usikker/ utrygg på nytt hjem/ny eier og totalt vrak da!

Jeg har holdt på med hunder i over 15 år og slik oppførsel er ikke normalt, skjønner godt oppdretter er blitt anmeldt! Denne hunden er blitt sviktet på det groveste med henhold til sosialisering og tidlig trening etter min mening. Det er ikke kun via slag og spark eller mangel på mat man kan misshandle en hund!

Har du ikke tid/ anledning eller kunnskap til å behandle igjenværende valper skikkelig så skal du ikke bli oppdretter!

MariaGj:

Vil bare takke for engasjementet og si at hunden nå blir omplassert til det helt perfekte hjemmet. Ungt par som har en ung tispe - skal flytte på landet og hun trener til instruktør og har flere kurs i hundementalitet osv. Kjempemotivert for å jobbe med henne, og kommer til å få fram det beste i hunden. Full informert om alle negative sider ved hunden, og var ivrige på å gå igang med utfordringen. Så nå er jeg veldig glad!

Hunden har heller ikke hatt flere ulykker inne, og har lært seg Sitt! på rekordfart. Blir litt trist å la henne gå i morgen, men det er rett avgjørelse for begge parter.

Jeg har fulgt denne tråden i smug, og jeg har syntes så synd på stakkaren. Derfor ble jeg glad når jeg leste dette  Hvilken fantastisk bra løsning for hunden.