myggfrid:

Samsung - DETTE kan bli en interessant diskusjon. Forklar gjerne litt videre hva du tenker på ang. hva vi selv kan gjøre. Jeg er lutter øre! Kjenner jeg blir sint av at kvinner ikke føler seg trygge, inkl. meg selv. Så hva kan vi gjøre?

I følge media, bør vi pakke oss inn i dundress og holde oss hjemme. /rant

myggfrid:

Samsung - DETTE kan bli en interessant diskusjon. Forklar gjerne litt videre hva du tenker på ang. hva vi selv kan gjøre. Jeg er lutter øre! Kjenner jeg blir sint av at kvinner ikke føler seg trygge, inkl. meg selv. Så hva kan vi gjøre? 

En slags frivillig gruppe som sakte men sikkert sprer seg på lands basis.litt likt som natteravnene.

KjellÅge - Når jeg sier at du skriver at det ikke finnes problemer, så snakker du for deg selv selvsagt. Jeg har aldri påstått at du snakker for fler. Jeg har kun reagert på at du gir uttrykk for at mine (Sånn for saklighetens skyld så snakker jeg kun for meg selv) problemer er bagateller. Det er nemlig nok for meg at du, som én person ytrer det. Jeg tar nemlig til meg det du skriver, da du har mye bra å komme med også, og jeg leser hva du har å komme med. Jeg er ikke så flink til å bare forkaste det jeg ikke vil lese. Jeg synes det er greit å gi en tilbakemelding. Ta nå det positive i dette til deg OGSÅ da!  Ikke kun det negative. Jeg ror meg ikke ut av dette med å supplere det negative med noe positivt. Jeg mener ALT jeg skriver nå. At jeg liker positiviteten din, og at jeg misliker bagatelliseringen din. (Som JEG har følt at du har representert i mange sammenhenger der jeg har gitt uttrykk for å ha et problem). 

Få noen på facebook til å lage en slik side.se om det er noen interesse.

Kan jo hende div kommuner norge rundt biter på ide´n å gir støtte av klær og andre midler som opplæring osv.

myggfrid:

Samsung - Ja, det er jo det mest konstruktive jeg også kan komme på. Jeg kommer stadig tilbake til natteravnene når jeg tenker på hva som kunne blitt gjort. Men de kan ikke være overalt, og tror du ikke bare forbryterne hadde gjort en litt større innsats for å skjule overgrepene sine, og klart det? 

Jeg kjenner jeg engasjerer meg ekstra mye i dette på grunn av MASSE fordommer fra hjemstedet mitt. Jeg er antirasist inn til beinet, og har inntrykk av at majoriteten er det. Men det er allikevel NOK av rasistiske holdninger, og jeg klarer ikke ignorere de. Så da blir jeg, kanskje litt som når vi irriterer over hensynsløse hundeeiere som ødelegger for alle oss andre, at de få, utav alle, som gjør slike ting, ødelegger for resten. Enkelte griper jo fatt i nyhetsoverskriftene med nebb og klør, og har dermed bestemt at det er slik alle er, og jeg kjenner jeg blir motløs og oppgitt...

Jo det er sant.

Den som vill skade noen andre får det til samme hva.men altfor mye av slike episoder som blindvold osv er rent impulsivt fra andre part.også voldtekt for den saks skyld.som fks på en kirkegård hvor det som regel ikke er noen.

Ikke for å snakke shit om natteravnene,men de har nok sett for seg en annen gruppe å holde styr på.

Det må være en annen gruppe som er lært opp til å lese div situasjoner på forhånd før det skjer noe.om noen blir forfulgt osv.ikke bare tussle opp og ned gågaten å titte ned i bakken.

Samsung - Sant, så sant. Ingen dum tanke du lufter her! 

Jeg er så glad for at jeg har en hund som ser skummel ut.
Personlig syns jeg det er kjempefint å ha en hund folk skygger unna, er midt oppi en voldsak akkurat nå og føler meg mye mer trygg når jeg har gamlemor med meg. 
Det er utrolig trygt og ha med seg en hund som kanskje ikke på noen måte er en trussel mot noen(har aldri opplevd at hun utaggerer mot mennesker) men folk går ikke til angrep mot folk med stor hund, det er hvertfall min erfaring så langt.
Det er ekkelt å gå rundt å være redd, men hun gir meg en viss trygghet som jeg føler jeg trenger akkurat nå.
Skjemmes ikke over å si at neste hund også blir en stor en, fordi jeg føler meg tryggere med en "beskyttelse" i nærheten.
Ville aldri funnet på å pusset hunden på noen, men jeg føler meg mye bedre med en backup som er stor og kraftig, i hvertfalll i situasjonen jeg er i nå.

Vet ikke helt jeg.. Han er så liten.. Ifølge venninna mi er han jo kjempeskummel, får håpe de syntes det også :)

Ja, for all del! Nå er ikke pelsen den skumleste å se på, men han er stor og han kan flekke tenner på komando (med litt flaks:P). Har faktisk hatt en litt ubehagelig opplevelse, da en tydlig beruset mann kom mot oss på tur, og begynte å rope til meg. Pelsen viste tydelig at han ikke likte dette, og jeg likte det heller ikke! Da mannen begynte å løpe etter oss, syntes han det var nok, og satte i bjeff/knurr mens han stupte i retning av mannen... Har opplevd lignende, og møtt fulle venner som roper, og da har han ikke reagert, så jeg føler meg mye tryggere med pelsen ved min side!

Men som bestyttelse av huset er han ikke mer verdt enn en dørmatte! Du må nok tråkke oer han for å komme inn døra, og du får nok en hilserunde, men det er alt Han reagerer ikke før jeg reiser meg opp for å lokke opp døra, og er totalt uten bekymringer!

Selv med min hund som kun er 40 cm på potelesten, så føler jeg meg ganske trygg. Ikke fordi jeg tror han kunne gjort så mye skade, men fordi han er potensielt ganske skremmende hvis det dukker opp noen/noe han ikke kjenner fra før i nattens mulm og mørke (eller om dagen for den saks skyld). Han er av typen som bjeffer først og spør etterpå, så jeg tror det måtte vært en svært dum voldtektsmann som skulle prøvd seg på oss...

Men det er klart jeg kanskje følte meg enda litt tryggere før når jeg gikk med vår gamle flat hannhund, som virkelig mente det hvis han først skjønte at det var alvor. Det var et par ganger han stilte seg mellom meg og fulle/skumle menn i mørket, og da var det ikke tvil om hva han ville gjøre HVIS de prøvde seg på noe. Og når han først gjorde noe sånt så mente han det. ikke sånn som han vi har nå, som er litt større i kjeften enn hva som godt er til tider...

Med min lille tass føler jeg meg faktisk mer sårbar med hund enn uten. Det skal bare et spark til, så er han ute av historien. På den annen side har jeg sett en dachs legge en voksen mann i bakken og veldig mange kvier seg sikkert for å gå forbi en hund som er "overalt" og knurrer og glefser. Og feige er de hvert fall ikke disse små skapningene... Østeuropere jeg har møtt sier faktisk at de er mer redd min lille nusserull enn det meste av vakthunder fordi dachser "sloss som katter" og i deres hjemland har et uberegnelig gemytt. Men men... Det gjør ikke meg noe tryggere!

Nå har jeg trasket gatelangs i Oslo i 15 - 20 år i både full og edru tilstand og fått de merkeligste henvendelser, og min redning har nok vært at jeg kan minne litt om en dachs; ser liten og uskyldig ut, men hiver meg rundt og slår og sparker uten hemninger hvis det trengs. (Det husker nok spesielt han som fulgte etter meg inn i oppgangen en natt jeg var på vei hjem fra jobb og skulle sette sykkelen inn i kjelleren...)

På den annen side er man kanskje tryggere med hund. Ikke fordi de nødvendigvis er så farlige, men fordi selv den minste hund medfører en del ekstra "bryderi" for en overfallsmann. Og så er man kanskje en smule mer observant når man har med seg hund og går litt rettere i ryggen.

Nå er ikke jeg jente, så jeg faller nødvendigvis ikke naturlig innunder denne kategorien. Men jeg vet at hvis det kommer en luring på døra når jeg ikke er hjemme, og bare barn og samboer er det, så er det null problem. For Balder er grov i målet når ukjente mennesker skal inn, selvom han ikke gjør noen annen nytte enn det.

Det beviste han fint da dem kom fra canal digital og skulle installere internettet. Og den stakkars installatøren var liveredd for hunder.

Joda jeg føler meg tryggere med Pelsen. Ikke fordi han med sine 7kg kunne beskyttet meg så voldsomt hvis en fyr på 80kg ville voldta meg, men fordi han ser og merker ting MYE før meg, og han bjeffer. Og han stopper ikke å bjeffe heller, så lenge en skummel fyr er i nærheten av meg.  Ikke går han heller, og ikke er det mulig for fremmede menn å få tak i han.   

Jeg har aldri tenkt over det å evt være utrygg ute i mørket,bor på landet :)  Men,det at hundene "passer" huset er en ekstra trygghet her ute. Her kan hvem som helst bryte seg inn uten at noen ser det,så det å ha tre store hunder,hvorav en som varsler er en trygghet syns jeg. Om vinteren ser jeg ofte ett sett fotspor inn til ingangene på enkelte hytter,og en vet jo aldri hva som reker rundt :)

KjellÅge&Jerko:

føler meg mer harmonisk med hund, det er det aller viktigste. 

Det får da være grenser for vissvass.

Jeg lurer på om jentene som ble overfalt og voldtatt i oslo i helgen ønsket de hadde med seg hund. For harmoniens skyld altså.

Jeg følte meg så absolutt mye tryggere når jeg gikk tur med en BC tispe, og når jeg tok med meg henne på jobb. Dessverre er hun ikke lenger...

Jeg går tur med andre hunder, men de føler jeg meg ikke trygg med... 

Nå er ikke grandiser kjent for sitt forsvarsvesen, og han ser ikke akkurat skummel ut med ørene som flagrer i vinden. I tillegg har jeg egentlig alltid følt meg trygg med bare meg selv, selv i Oslos bakgater midt på natta. Men jeg tror nok at evt angripere heller vil velge noen som går alene, uansett om man går med stor hund, liten hund, eller en annen person.

Jeg føler meg tryggere med hund ja. Jeg er ikke noe særlig redd for å gå rundt ute på kvelds tid i utgangspunktet, men jeg føler meg såklart tryggere når hunden er med! Jeg spaserer hjem hvis jeg har vært ute på byn, da vi bor ca 7 min unna sentrum. Og jeg har bestemt meg for at ingenting skal få lov til å skremme meg til å ta en taxi det lille stykket! Har alltid mobilen i hånda, og har noen ganger ringt venner hvis jeg har følt meg usikker! Jeg er nok mest husredd så her hjemme er det ekstra godt å ha han her hvis vi er alene :) Har opplevd at noen har tatt i dørhåndtaket ved to tilfeller om natten, og da er han i full fart mot døren og lager mye lyd! De som eventuellt var utenfor var bortevekk når jeg så ut døra! Regner med det er folk som har gått feil, siden vi leier ut til en kar nede i kjelleren, men alikevel! Jeg er også livredd for brann, da vi sover i annen etasje, så hvis det skulle skje engang, så håper jeg virkelig at enten kattene eller hunden vekker oss hvis ikke brannalarmen går :O

Må faktisk innrømme at jeg da i en alder av snart 18 år så er jeg faktisk mørkredd (a)

Men alikevell så føler jeg meg helt trygg når jeg går tur med Ira på ca. 20 kg klokken 9 om kvelden en mørk vinternatt :P

Før jeg fikk Ira så turte jeg ikke gå til postkassen og tilbake alene når det var mørkt (a) xD

Så ja, jeg føler meg helt klart tryggere :P

Venninnene mine er svært mørk- og husredde, de lurer fælt på hvordan jeg kan bo der jeg bor (på landet) og være alene hjemme. Samt gå turer på kvelden.

Tja, hvem med vettet i forstand ville gått bort til meg med onde hensikter når bikkja er med meg?

Greit, han sier ikke et pip og elsker alle, men hva vet vel andre om det?

Med eller uten hund er ikke jeg noe særlig skvetten av meg, men det er koselig med selskap :)

Jeg føler meg trygg på at gamlemor hadde forsvart meg, og jeg slapper generelt mer av med hund. Da tenker jeg også at de hadde laget masse lyd om noe skulle skjedd, og skremt bort eventuelle skumle typer :)

Joda føler meg trygg når jeg går med bikkja, men ikke tryggere enn aleine.

- Jeg vet at skulle noen overfalt meg så hadde jeg kjempa med nebb og klør, og livet på spill, enn å ha blitt voldtatt.

- Så en evnt. voldtektsmann måtte ha knocka meg ut for å fått viljen sin, hvis han hadde klart det da.

Føler meg veldig trygg sammen med Tassen. Bodde mange år i Trondheim sentrum og synes at det var veldig greit å ha med meg han hvis jeg hadde vært hos ei venninne og parkert bilen på kaia. Ulempen er at Tassen er mer mørkeredd enn meg så han innbiller seg at han ser mye merkelig. Nesten litt vittig å se på når han hisser seg opp over noe og kommer med de mørke bjeffene sine for så å oppdage at det bare var en bagatell. Det bare lyser flauhet av han!

Jeg har han stort sett med meg overalt hvor jeg ferdes så jeg har liksom ikke kjent på følelsen av å være skikkelig redd.

Nallenøffverdensbesteliksomtøffing....

Føler meg alltid mye tryggere med hund, uansett!! Hadde jeg ikke hatt med meg bikkjene, hadde jeg bekymra meg over hva de fant på hjemme alene...