Tenkte jeg skulle starte en tråd om dette da jeg synes det er interessant og høre hvordan de på Canis som trener ´positivt´ ble introdusert til dette.

For min del så skjedde ´paradigmeskiftet´ fra DU ER SJEFEN til Positiv trening på 90 tallet. Mye takket være min søster som gikk på Turid Rugaas sin hundetrenerskole og introduserte meg til en nyere filosofi enn den jeg var vandt med fra ulike lokale klubbers hundekurs med rykk og napp. (I og med vi begge hadde hund på hver vår kant ble det på den tiden mye debatt, uenighet og ikke minst lærdom da vi begge satt med ulike erfaringer. Men gradvis så jeg hunden på en litt annerledes måte kan man si, og jeg fikk gløden til og ville lære mer av hva jeg tidligere betraktet som en "alternativ retning".

Så hvordan ble dere kjent med ´Positiv´ trening?

Positiv trening av hund så jeg vel først hos bestefaren min da jeg var barn på 70-tallet. Men det kaltes ikke positiv trening på den tiden. Senere gikk jeg dressurkurs med familiens hund og lærte hvordan jeg skulle straffe ham. Jeg likte bedre bestefaren min sin måte bedre, fungerte gjorde det også...

Da jeg bestemte meg for hund i voksen alder leste jeg litt her og litt der, og endte med å kjøpe bøker om klikkertrening.

Jeg googlet masse om hund før vi fikk valpen i hus og endte ofte opp på Canis. Her leste jeg om positiv trening som jeg ikke hadde hørt om før og vi bestemte oss for å prøve. Meldte oss på valpekurs gjennom Canis og kjøpte bøker så det har vært klikkertrening siden. Er veldig glad jeg fant denne treningsformen

Jeg ble oppdratt selv med positive treningsprinsipper. Mamma hadde et ordtak på kjøleskapet, husker det gikk på fordelen av ros i forhold til ris, men husker ikke helt hva det var. Så for meg var det aldri aktuelt å bruke straff i den tradisjonelle betydningen. Min pappa har alltid lært meg at dyr skal behandles bra, og i mine øyne har aldri straff sett riktig ut. For meg har det alltid virket urettferdig å straffe noen som er vårt ansvar og som er dummere enn oss. På toppen av det hele har jeg alltid vært veldig engasjert av dyrevelferd. På tv hadde jeg sett klikkertrening, var vel den godeste Victoria Stillwell som brukte klikker i en episode av serien sin. Jeg hade helt dilla på programmet hennes og hennes metoder så riktig ut for meg. Før jeg fikk hund kikket jeg rundt etter gode bøker og snublet over canis.no på nettet. Her fant jeg bokanbefalinger som gjorde at jeg kunne trene på en måte som var riktig for meg, positivt :)

Da jeg fikk min første valp, var jeg grønn som en kruspersille på hund og trening. Valpekurs var ikke innen rimelig nærhet og oppdrive, så da var det rett i bokhandelen. Der sto valget til slutt mellom to bøker: "Lykkelige lydige hunder" av Hallgren, og "Du er sjefen" av Nordenstam. Valget var ikke vanskelig. Og så har jeg fått innlært positiv sauetrening, hønetrening, kattetrening og kutrening fra jeg kunne gå.

Så jeg har lært at man skal være snill med dyra fra skrætsj. Da henger det ikke på greip å kvele dem litt bare fordi  det virker liksom. Og man snakker om å ha kontroll. Jeg gikk for pokker tur med ei KU etter hovedveien da jeg var fem. Hun gikk fint i bånd tilogmed . Positivt innlært. Og turistbussene som var fulle av blåhåra amerikanske dameturister og deres menn med ett svæært fotoapparat på en like svær mage, stoppet så passasjerene kunne strømme ut og fotografere meg og Dagros. Vi gliste nok like blidt begge to.:) (Usj nei nå ble jeg OT igjen, men det kom bare så for meg som de sier på bedehuset.)

Da jeg som hundelufter oppdaget at hunder var korrupte  Da var jeg 12 år og hadde kun hørt om den "harde" måten av andre, men dette ble i mie øyne galt da jeg ikke ville gjort slik mot folk. Kjøpte en pose hundegodis og fikk raskt respons fra hundene. Så begynte jeg lett lydighetstrening med lokking. Gikk rimelig greit med den ene hunden jeg gjennomførte dette på(gikk med 3 hunder fast), da var jeg vel blitt 13. Etter dette leste jeg mye om positiv forsterkning og etter dette skjedde utviklingen relativt kjapt Da jeg var 15 fikk naboen ny hund og jeg fikk dra på valpekurs, der fikk jeg en skikkelig innføring. Da var det gjort. Trener nå på en blanding mellom klikking og lokking. 

I bunn og grunn bare skjedde det. 

Lå egentlig naturlig for meg da jeg aldri har likt at folk tok bikkjene i nakkeskinnet o.l, skjønte fra jeg var lita at det måtte være feil. Når den første bikkja kom i hus så var det kurs og der trente de positivt. Andre bikkja var en voksen omplasserings IU som var lydig som få og den var trent positivt, så når Gaia skulle i hus så var det å google positiv trening, kjøpe bøker og melde oss inn i hundeklubb som kun trener positivt.
Det elsker jeg med den klubben, alle trener positivt, står til og med i klubbreglene :D

Via en venninne. Som forsåvidt fikk meg ordentlig hekta på hund og viste meg at det var mulig å ha hund selv om jeg ville bli alene om ansvaret ^^

Så hun introduserte meg for positiv trening og canis opplyste meg om resten :)

Jeg var aldri kjent med "positiv trening". Men da jeg fikk Jaro var det første jeg tenkte "vi må på kurs!" så da så jeg på nettsidene til hundeklubbene i nærområdet. Ingen av dem hadde valpekurs før om noen måneder. Men jeg ville på kurs fortest mulig og lære om hundetrening! Så så vi en annonse i avisa som Canis Hundeskole hadde annonsert :) Jeg ringte til nr som sto der og melde oss på. 2-3uker etterpå var vi på vårt første kurs med Canis Hundeskole, og der fikk jeg lære om "positiv trening" :)

Vi ble kjent med positiv trening på et valpekurs. Det var Canis hundeskole som hadde det på bestilling av flere med shibavalper.

Gjennom boken "På Plass" av Jørn Mazarino. Da jeg lese den fant jeg for første gang ut hva positiv og negativ forsterkning var. Jeg syntes boken var helt fantastisk, og fyren og, og den boken var min "bibel" innen hund. Jeg lærte meg hvertfall hva positiv forsterkning var da =)
Så etterhvert lurer jeg på(så lenge siden) om det var her på canis jeg kom borti klikkertrening, og begynte på kurs, og var frelst etter det. Da lærte jeg også at alle lederskapshysteriet i "På Plass" egentlig ikke var så genialt likevel, og egentlig ganske feil. Husker ei av trenerne som jeg var en del med da(de var to år eldre enn meg, jeg var 14) lo av boken og lederskapsøvelsene, og jeg var overrasket, for jeg trodde jo at det var sånn ;P Boken beskriver de fleste lederskapsøvelser som feks å gå først ut døra, hunden skal ikke ligge høyere enn eieren, man kan holde den i kjakene og snakke til den ved ås tirre den i øynene for å markere lederskap osv.

Men den gjorde at jeg ble kjent med positiv forsterkning=) Tror ikke hunder har vondt av å bli trent med metodene i dem boka, er jo basert på positiv forsterkning. Ordet nei skulle læres inn med straff men.

Så leste jeg De dempende signalene, da jeg fant boken hos min farfar;)

Positiv trening og klikkertrening hørte jeg om (eller leste om, rettere sagt) her på Canis første gangen, faktisk. Siden har jeg lest ganske mange spaltemeter om det, via bøker, blader og på nett.

distré:

Gjennom boken "På Plass" av Jørn Mazarino.

Jeg kjøpte også denne da den kom ut. Jeg har den ennå bokhylla. Det er så fine bilder av Riesenschnauzere inni..hehe. Eneste grunnen til at boken har stått der. Snakk om rotehode, for jeg ser jo aldri inni den boken likevel ;)

Indirekte, via jobben min. Jobbet i flere år med opptrening av alvorlig hjerneskadde, og nøkkelen til suksess der er å finne MOTIVASJONEN til den enkelte pasient. Uansett kognitive evner har de fleste NOE som motiverer til trening, læring og innsats. Det gjelder bare å finne denne nøkkelen hos den enkelte. Og kan det virke på mennesker, tenkte jeg, så må det da virke på hund også.....

Via en blogger som holder på med klikkertrening, som fikk meg til å lese Klikkertrening for din hund :)

Når jeg kom over positiv trening kan jeg ikke huske... jeg må ha vært veldig liten.. for hjemme hos oss har det alltid vær positivt:)

Men klikkertrening derimot! Første gangen jeg kom over det var utrolig nok på HUNDEVISKEREN!!! hahahaha

Det var en dame som trente agility med en aussie som var redd barn. Hun brukte klikker:) (Men jeg kan ikke huske om hun brukte prinsippene i klikkertrening da, bare at jeg ble nyskjerrig på denne klikkeren hun hadde og undersøkte mer hva det var).

Jeg ble kjent med positiv trening når jeg skulle velge valpekurs med den forrige hunden min.  Canis valpekurs.

Da jeg fikk min første hund meldte jeg meg på valpekurs hos Hund i sentrum og lærte om positive forsterkere her. Det var ikke 100% positivt/shaping basert men jeg kan ikke huske noen av oss fikk beskjed om å kjefte på hunden, nykke i halsbåndet eller lignende. Det jeg husker best er hvor flink jeg og Bella ble fordi instruktørene var uber flinke å hjelpe hvert individ.

100% positiv trening ble jeg først kjent med gjennom Siddis hundeskole for 2 år siden da jeg tok kontakt med Arne Aarestad i forbindelse med hannhunden min som var et lite problembarn.

Men i begynnelsen da jeg fikk min første hund trente jeg aldri med straff, brukte kun a-a lyd eller noe lignende.

Det er litt vanskelig å forklare, jeg har liksom antatt at det skal være sånn? Selv da jeg var livredd for hund i over 20 år, følte jeg at det var "slemt" å sette hundene vekk i andre rom bare fordi jeg var på besøk. Så jeg kunne klare å være i samme rom som dem, så lenge eieren fulgte med. Jeg "overlevde" å bli snust på, så lenge jeg kunne holde litt avstand etterpå. Det var nok mye av den holdningen og hjelpen jeg fikk til å fortsatt ha kontroll over situasjonen fra eierene, som hjalp meg med å komme over frykten. Har til dags dato klart å stå midt i en slosskamp mellom to store hanhunder, + min lille, uten å føle frykt. Bare veldig mye adrenalin! *ler*

Da familien fikk hund, fikk de også slengt i fleisen at man må være sjefen. Det følte og visste jeg at ble feil, siden det jo innebar maktmisbruk, om det kan forklares på den måten. Jeg leste jo en del her inne og hadde allerede kjøpt meg bøker om hundespråk osv, så jeg kunne vise til det når jeg snakket. Heldigvis gikk det greit også! :)

jeg har egentlig hele veien trent med postiv forsterkning og med postiv straff. Men da jeg begynte å forandre hundeholdet mitt totalt var vel radvis noe som startet for 4 år siden ca. Jeg har gått fra å være forguder av Cesar Millan til å bli forguder av Turid Rugaas. Jeg har stilt på heftige hat diskusjoner FOR CM, og LEDD av  klikkerfolk, men nå er jeg både klikkertrener og ikke akkurat CM fan(for å si dte mildt!)Man kan si at spriket er temmelig stort;)

Det startet med at jeg tok med Luna til dyretolk. Og der dukket det opp såpass mage ting som tyder sterkt på hvor bredt følelsesliv hundene våres har. Jeg leste også boka til Sissel og ble her introdusert for endel nye ting innen dyrevelferd. Og her startet vel det hele. Jeg kom og da tilfeldigvis over boken til  Turid Rugaas - de dempende signalene, og etter det balla bare ting på seg. Jeg begynte å ta mer og mer hensyn til hunden generelt, ta mer hensyn til hundens følelser og vise større respekt. Og jeg innså og sakte men sikkert ved hjelp av masse ny kunnskap at måten jeg behandlet hundene på(med å legge i bakken, bite i øret, riste i nakken osv) er jo absolutt IKKE slik hundene behandler hverandre(og dette var mitt argument for hvorfor det jeg gjorde var riktig). Så da forsvant jo mitt grunnlag til å ha hund på, og jeg lærte mer og mer om dmepende signaler og generelt hundens naturlige adferd, språk, kommunikasjonsmåter og ja! jeg var i HIMMELEN!

Så nå har jeg fått hundetrenerutdannelsen hos Turid rygaas i ryggsekken, og har aldri før satt pris på kunnskap på denne måten jeg gjør med det jeg har lært av henne(og gjennom de andre tingene som har inspirert meg gradvis til å forandre hundesynet mitt veldig). Og jeg er jo nå temmelig aktiv innen klikkermiljøet og har blitt bitt av basillen der. Supergøy!

I og med at jeg har både vært CM elsker og misliker, så merker jeg at forståelsen for at folk elsker mannen er stor hos meg. Fordi jeg visste ikke bedre da jeg elsket han. Og dte var en veldig GRADVIS utvikling hos meg over lengre tid som gjorde at jeg skiftet syn. Så jeg tror ikke man kan presse på folk treningmetoder osv. Det er noe folk må erfare og lære sakte men sikkert gjennom kunnskap man tilegner seg selv(sålenge folk er åpne for forskjellige måter å ha hund på da.)

Jeg har lært det av moren min og har vel knapt prøvd noe annet!  Modern har vel knapt nok lest en stavelse om hundedressur, men hun har vært lærer og spesialpedagog i over 40 år og er veldig glad i og har erfaring med mange slags dyr. Deriblant en hel del hunder etter hvert.

Havnet tifeldigvis på et valpekurs basert på likkertrening, sånn gikk det til.

Men det har vel alltid vert unaturlig å straffe dyr for meg

Jeg hadde ikke hund den gang, men på en reise kom jeg helt tilfeldigvis over en boktittel jeg synes var kul, og kjøpte den: "Don´t shoot the dog" av Karen Pryor. DET var en øyeåpner, det!

Canis´ eksistens hadde jeg ikke peiling på før jeg fikk hund, flere år senere, og googlet rundt for å finne valpekurs.

Ganske morsomt egentlig! Jeg bodde i et halvt år sammen med en mann som hadde en border collie- mix, og som var veldig på det der med lederskap og dominans og å "ta hunden" osv. Jeg tenkte ikke noe videre over det for jeg visste ikke om noe annet, og hadde heller aldri hatt kjennskap eller vennskap med hund fra før. (Jeg hadde heller ikke i min villeste fantasi forestilt meg at det gikk an å bli så hodestups forelska, og senere kjærester reagerer litt rart hver gang jeg kaller dem for navnet til ex- bikkja)  I hvert fall syntes jeg det var skrekkelig gøy å drive og trene den der vakre hundeskapningen, og dro på biblioteket og lånte den første boka jeg kom over om hundetrening. Tilfeldigvis var det "Lydighetstrening i teori og praksis" av Morten og Cecilie. Ble ikke å lese den mursteinen før det ble slutt mellom meg og gubben og jeg flytta ut, men ble heller ikke å levere den tilbake. (Dette var i fjor sommer). Etter jul holdt jeg på å bli gal av savn (etter bikkja altså, gubben ofra jeg ikke en tanke) og jeg bestemte meg for å prøve å komme meg inn i et nytt forhold. (Med en hund altså). Så kom jeg på boka til Canis....

Jeg satte med ned, åpnet den, og leste fra perm til perm mens haka datt lenger og lenger ned mot gulvet. Og jeg tenkte, det var ikke rart den hunden likte meg bedre enn ham! Jeg hadde egentlig praktisert mye mer positivt enn han, og bikkja likte meg mye bedre enn han (haha mfcka) uten at jeg visste om det. 

Det var uansett sånn det startet. Og fra jul og til jeg fikk den lille ulven min for to uker siden, så har jeg lest alt jeg har kommet over om positiv forsterkning.