Venter på at min lille valp skal bli født neste uke og derfor har jeg gjort litt "detektivarbeid"

Siden rasen sliter med mye sykdom, har jeg prøvd å gå bakover i stamtavlen og finne ut om noen av forfedrene fikk sykdommer og hvor tidlig de døde. Bestefaren til den framtidige valpen ble bare 5 år, men finner ikke dødsårsaken. Bestemoren til valpen fikk hjerteproblemer da hun var 7 år men lever fortsatt i en alder av 12 år. Hva mener dere om dette? Er dette med hjerteproblemer i stor grad arvelig? For da burde de jo kanskje slutte å avle på akkurat den hunden?

Hjerteproblemene i rasen er vel så utbredt at de som når vanlig høy levealder med, må ansees som gode nok avlshunder. For situasjonen.

Det er vanskelig med Cavalieren. De mest typiske lidelsene den rasen har, viser seg nemlig ofte ikke før hunden er rundt 5 til 7 år. Som nettopp hjerteproblemene f.eks. Men da har hundene ofte vært brukt i avl allerede både en og to ganger for tisper, og hannhunder kanskje enda mer.

I dette tilfellet, der du har funnet hjertetrøbbel på to av fire besteforeldre til valpen din... vel, jeg ville vært bekymret. Men samtidig... etter hva jeg forstår er det snart umulig å finne en Cavalier uten noe slikt ganske nærme på slektstreet.

Kan ikke si meg annet enn enig med MonaO. Problemet er at sykdommene ofte dukker opp i voksen alder og da har hundene ofte hatt flere kull allerede. I tillegg er det flere som ignorerer og bruker hunden i avl på tross av påvist bilyd på hjertet.

Av en eller annen merkelig grunn ser det ut til at folk ikke synes det er så ille med litt bilyd på hjertet - og svaret en ofte får er at hunden lever uansett ganske lenge og har ikke noe vondt når den får medisiner. Min erfaringer er derimot en helt annen...

Eneste måten å få bukt på dette er vel å ikke kjøpe rasen. Da sparer man mange individer for forferdelige lidelser som SM og hjerteproblemer. Så lenge rasen nå er Norges mest populære så vil det avles i "hytt og pine" dessverre. Henviser forøvrig til BBC dokumentaren - Dogs exposed, som ble sendt for et par år siden og satte fokus på mye av dette. Og ikke tro at bare England driver med dette... selvfølgelig foregår det i andre land også. Dessverre.

Jeg tror det er bare et fåtall raser "vi" kjenner til helseproblemene på. Og at det å styre unna disse rasene kan være feil måte å "premiere" åpenheten om helseproblemene på.

Det er nok av raser som hemmeligholder helsestatusen og hvilke alvorlige sykdommer som er utbredt. Faktisk er vel det normalen. Det er ofte de mest tallrike si populære rasene som har kjent helse utad. Mens de fåtallige rasene lettere kan hemmeligholde situasjonen. Og de gjør det:)

Jeg hadde selv en blandingshund som fikk hjerteproblemer da han var 8 år. Og han levde fint på lavdosemedisinering i 8,5 år til.

Så sykdommer som enkelt kan medisineres og hunder som oppnår full levealder på tross av rasens helse er ikke akkurat verstingproblematikk:)

Meget mulig, men jeg har et personlig engasjement når det gjelder rasen Cavalier og snakker ut fra dette i denne tråden. Jeg synes heller ikke det på noen måte at det er riktig at vi skal akseptere at hundene må gå på medisiner og at dette blir normalen. Det er en veldig egoisktisk tankegang.

Jeg skjønner det. Men siden de fleste raser har alvorligere helseproblemer enn det? (Cavalieren også) så vil jeg tro vi ble raseløse om vi skulle eliminere enkelte raser for såpass bagatellmessige helseproblemer.

Hva da med en rase hvor 80-90% har råtne korsbånd og hvor voksne individer er en sjeldenhet?

Til sammenligning?

Hundene kan ikke snakke og fortelle om hvordan de opplever sine plager. Men det kan mennesker. Og hjertesvikt som sådan er en utrolig vond lidelse for mange som gir ikke bare store innskrenkninger i livskvalitet, men også smerter, angst, følelsen av å ikke få puste (hvilket de ikke får gjort skikkelig med lungene fulle av vann, og med redusert pumpekraft i hjertet slik at kroppen ikke får nok blod/oksygen). Og utfra de referater jeg har fått fra pasienter med hjertesvikt i ulike faser, må jeg si at jeg ikke forstår hvordan man har hjerte til å holde syke hunder i live, eller i det hele tatt avle på en rase/kjøpe en rase med så mye lidelse, omtrent garantert i.

Jeg er ikke for å avle på noen rase som har helsemessige problemer jeg. Råtne korsbånd er helt sikkert like ille. Jeg forsår ikke helt hvorfor vi i det hele tatt skal diskutere hva som er værst? Å avle på syke dyr er etisk helt feil mener nå jeg.

Etter å ha sett hvor mye en hund lider, har vondt og hvor nedsatt livskvaltieten blir med "bare" bilyd på hjertet - har jeg tatt et standpunkt, og ønsker personlig ikke å med vitende vilje kjøpe en hund av denne rasen, så lenge jeg vet hvor mye bagatellisert dette er, og hvilke lidelse det er for dyret. Enkelt og greit. For meg "støtter" man en slik type avl når så mange ukritisk går til anskaffelse av disse søte små valper. Informasjon må til, og jeg er sikker på at mange ville valgt å ikke kjøpe hvis de visste hvilke lidelser disse sykdommene er for hunden. For ikke å snakke om det ganske så utbredte SM som også er på Cavalieren. Grusomt.

Likeså blir SM noe bagatellisert. Og til sammenlikning kan jeg underskrive på hvilke smerter det er når hjernevesken ikke får ordentlig sirkulasjon.

Så å diskutere hva som er en værre lidelse for hunden, blir i denne sammenhengen helt irrelevant for meg. Sykdom = smerte og nedsatt livskvalitet uansett hvordan en vrir og vender på det.

Edit: jeg er fullstendig klar over at de fleste raser har store helsemessige utfordringer, og mener at det er nettopp dette vi må ta tak i - og ikke bare akseptere dette uten videre, men bli mer kritiske til hva vi gjør og kjøper.

Jeg sier meg helt enig med innlegget ovenfor.

Skulle ønske det faktisk kom frem hvilke dyr/linjer/raser/oppdretter som har alvorlig sykdom, offentlig og åpent, tilgjengelig for alle! Da kunne nye potensielle kjøpere LETT finne den informasjonen og ta informerte valg.

Jeg er enig i at sykdommer ikke skal bagatelliseres. Derfor syns jeg det er fint at både Cavalieren, Boxeren og Schæferen er med i BBC-dokumentaren.

Men det som slår meg er at når man søker litt rundt på helsen på disse tre (eksempelvise) rasene så finner man opplysninger om det meste. Både de utbrede helseproblemene. Og de mindre utbredte.

Dette er raser som har vært populære over lang tid og hvor avlen er mulig å ettergås i relativt stor grad, for å finne årsakene og også kunne rette opp problematikken.

Og det er vel i viljen til å forbedre seg det skorter.

Jeg hadde en genetisk sykdom på en av mine som var kjent på tre (andre) raser. Og to av disse rasene hadde enkelt nok radert ut sykdommen. I den ene rasen da ca. 50% var bærere. I den andre da ca75% av alle var bærere.

De ble radert ut uten gentesting. Bare på papirarbeid fra stamtavlene. Og de fant den ENE hunden som var årsaken i rasen med 50%. Det hadde oppstått på 70 tallet:)

I min rase kjente "ingen" til sykdommen, hverken i Norge eller i Sverige. Men fra spesial-lab. i England fikk jeg antallet påviste i Norge. Og fra spesialistvet. her hjemme fikk jeg en viss pekepinn på lokaliseringen av de sist diagnoserte der på klinikken. Og kunne derfra med letthet finne rett hund på min sin stamtavle:)

vanskeligere var ikke det. Og der satt liksom eierne av forlengst avdøde hunder og løy så det rant av de for å slippe å ta et enslig barnebarn ut av avlen. Tilfelle.......

Så problemet er ikke sykdommene. Eller hundene eller rasen. Problemet er den holdningen som ligger så grunnfjellfestet i næringen.

Så det er selve næringen som bør under lupen og under restriksjoner:)

Det er ikke umulig å fjerne sykdommene.

Jeg synes ikke man burde avle på syke dyr. Punktum. Hvis det betyr at det er veldig få brukbare avlsdyr i en rase, så får det bare være. Bedre med en liten rase (i antall), men frisk, enn kjempepopulær og syke "alle sammen".
For noen raser vil det kanskje bety at man må velge de friske individene og til og med blande litt med andre raser, hvis man på død og liv skal holde liv i en rase som ikke har nok friske hunder til å overleve. Da mener jeg at valgene man har er enten litt innkryssing med passende andre raser eller å la rasen få dø ut. Det er IKKE forsvarlig å avle på syke dyr og fortsette å produsere levende vesner til et liv med lidelse. Det er bare ikke etisk riktig.

Cavalieren er da en såpass stor rase (igjen, i antall) at det burde finnes NOEN som er friske vel?
Men tror jeg ville tenkt meg om et par ganger før jeg bestillte valp som har sykdom i nær familie, for "bare en liten hjertesvikt" kan føre til enormt press på hele resten av hunden, væskesamling div steder bl.a. i lungene (det er ikke kjekt å føle at man drukner/blir kvelt!), dårlig hjerte kan føre til at andre deler av kroppen ikke får nok blod, den kan få for høyt blottrykk, og en hel haug andre plager. Dette kan bl.a. Pelskåpa uendelig mye mer om enn meg :)

Jeg synes det er forferdelig trist at man har klart å avle (i hvert fall omtrent) ihjel en så kjekk rase :( Men nå er det en gang sånn, og da må man sjekke NØYE før man skaffer seg cavalier, som med en del andre raser.
Hvis du mener de ikke burde avle på hundene som er din kommende valps opphav, så burde du kanskje ikke kjøpe den valpen?

Ville aldri kjøpt en valp av syke besteforeldre, og synes det hjelper lite å si at "rasen har så mye sykdom at du kan ikke unngå hjertefeil i sleta". Da ville jeg valgt en annen rase. Hjertefeil er potensielt dødelig. Si nei takk til valpen, selvom jeg skjønner at du gleder deg mye. Og finn tak i en seriøs oppdretter som ikke avler på dyr som har hjertefeil i slekta.

For det første vil jeg applaudere for deg som har undersøkt i forkant angående valpens forreldre-dyr. Jeg som oppdretter ønsker at mine valpekjøpere også skal være kritiske og stille krav til det dem betaler penger for. Alt for mange ser seg blindt på den lille søte valpen som de "bare" skal ha som en familiehund.

Hvorfor tror du hjertefeil har blitt en utbredt sykdom hos cavalier? Jo, det er jo fordi noen mener at selvom hunden har en liten suselyd kan de jo sette et valpekull på den fordi den er søt og snill. Det finner veldig mange individer, og det er absolutt ikke noe mangel på avlsmateriale. Det er derfor ingen grunn til å si at man kan like gjerne kjøpe en valp med forreldre/besteforreldre som har vært rammet av hjertefeil. Mange hunder lever med sin hjertefeil/suselyd resten av livet og har ingen plager i det hele tatt. Det kommer helt ann på hvor feilen i hjertet ligger. Noen få veterinærer er spesialisert seg på ultralyd på hjertet, og kan gi svaret på det.

Jeg hadde selv en Mudi, 13stk individer i Norge, som viste seg å ha suselyd på hjertet. Det ble oppdaget ved 2 års alder. Jeg skulle selge denne tispen til en annen oppdretter p.g.a. allergi, og ville finne ut om denne hjertefeilen var av betydning. Vi var på Groruddalen dyreklinikk hos en som var spesialist i kardiologi på dyr. Det viste seg at hennes suselyd på hjertet skyldes ikke en feil i hjerteklaffene, og det var derfor helt uproblematisk. Det skal jo sies at denne mudi´n løp 8 timer på fjellet uten problemer og var meget aktiv. Hun trenes idag som agillity-hund.

Jeg vil råde deg til å undersøke litt rundt oppdrettere av cavalier, for det finnes oppdrettere som tar dette med hjertefeil seriøst, og kjøp heller fra dem. Det er utrolig kjedelig å miste en hund i ung alder p.g.a. hjertesvikt.

Enig med de over.. Skulle ønske jeg var like flink som deg når det gjelder å sjekke sånt - til "takk" for at jeg ikke gjorde det, er jeg redd for at cavalieren min skal ha hjerteproblemer eller annen sykdom. Kan du sende en PM om hvilken oppdretter det er?

Grunnen til at jeg tar meg tid til å undersøke alt det her er jo selvfølgelig fordi jeg vil ha en frisk hund. Det tar utrolig lang tid å finne ut slike ting (står ingenting om hjertefeil på dogweb for eksempel) og mange oppdrettere kan jo også finne på å lyve.. dessverre. Så har det utrolig vanskelig med å finne en oppdretter jeg synes er bra (tro meg jeg har sjekket de fleste du kan tenke deg) har tilogmed sjekket internasjonale register for å finne ut hvem som MR scanner hundene sine her i Norge. 
Det triste er at jeg mistenker litt at oppdretteren der velger å fortsatt avle på den hunden med syke foreldrene fordi det den som er høyest premiert av alle hundene de har....

Jeg har vanskelig å for å tro at man kan finne noen som ikke har hatt noen form for problemer i slekta.. MEN jeg er jo hovedsaklig medlem her på Canis fordi jeg søker hjelp, så er det noen med cavalier/erfaring som kan sende meg PM og anbefale en oppdretter? 

Eller kom med tips til en rase som ikke sliter med like mye sykdom som cavaliere men fortsatt ligner (størrelse, gemytt, utseende)?

Forstår deg godt.. Føler at når det gjelder cavalier tenker de fleste oppdrettere på utseende/utstilling, og ikke helse.... Lykke til :)

Alternative raser er det vel en del av. Men helt like blir de jo ikke.

Pappilon/ Phalene er faktisk en Spaniel, så selvom den ligger litt høyere på aktivitetsbehov og kanskje er litt livligere. Så er det mye hund i lite format.

Cockeren ligner kanskje mer i væremåte og trenger vel også litt mer aktivisering enn Cavalieren.

Tibben er kanskje ikke like formbar og lett å jobbe med. Men det er jo trivelige hunder. Som ikke krever så mye.

Nå er ikke jeg noen ekspert på avl, men etter min mening skulle oppdretteren ha sluttet å avle på ´barna´ til besteforeldrene med en gang de fant ut at besteforeldrene hadde hjerteproblemer. Er vel egentlig eneste muligheten å få minimalisert sykdommene på og heller bringe inn litt friskt blod fra andre land hvis (nesten) alle Cavalierene i norge sliter med det.

Men hvis ikke bare nesten alle har det? men alle da?

Må man ikke da avle på de med senest debut og svakest grad av?

Zapp:

Men hvis ikke bare nesten alle har det? men alle da?

Må man ikke da avle på de med senest debut og svakest grad av?

Hvis ALLE har hjertesykdom bør rasen få dø ut!

Pelskåpa:

 

Zapp:

 

Men hvis ikke bare nesten alle har det? men alle da?

Må man ikke da avle på de med senest debut og svakest grad av?

 

 

Hvis ALLE har hjertesykdom bør rasen få dø ut!

Enig med over. Og ikke så opptatt av valpekjøper - men hunden! Ikke bra for hundene altså!!! Valpekjøpere kan alltids finne en annen rase - hundene har ikke samme mulighet :-(

Zapp:

Men hvis ikke bare nesten alle har det? men alle da?

Må man ikke da avle på de med senest debut og svakest grad av?

Da synes jeg man skal hente inn fra andre land hvor de har flere friske individer og avle på dem istedet for de vi har i Norge. Har selv hatt Cavalier og synes de er en fantastisk rase og det er synd å se at helsen har gått sånn nedover.

SK:

Jeg har vanskelig å for å tro at man kan finne noen som ikke har hatt noen form for problemer i slekta.. MEN jeg er jo hovedsaklig medlem her på Canis fordi jeg søker hjelp, så er det noen med cavalier/erfaring som kan sende meg PM og anbefale en oppdretter? 

 

 

 

Eller kom med tips til en rase som ikke sliter med like mye sykdom som cavaliere men fortsatt ligner (størrelse, gemytt, utseende)?

Mener selv at Cocker´n er et godt alternativ, alle raser har sykdommer, noen har bare mer enn andre. Evt kanskje en dachs? en helt annen type hund, men lik i str og "happiness" hehe :P

Om jeg var deg ville jeg kontaktet en person evt valpeformidler/sunnhetsrådet i raseklubben til cavalier om du fortsatt vil ha rasen, http://www.cavalierklubben.no/

Her vil du nok få hjelp :)