Ingen vet. Og jeg personlig tror ikke at forekomsten av belastningsskader er mindre hos de ene enn hos de andre "rasene" her. Og slik jeg ser det så er slike skader en kombinasjon av ARV + MILJØ.  Og jeg er da -og igjen gjentar jeg meg selv - overbevist om at tidlig trening med belastning og drag, øker forekomsten av slike lidelser betraktelig.

I tillegg finnes det sikkert en del medfødte lidelser som ikke fanges opp før valpene og unghundene setter i bruk. Og som kommer frem etterhvert som kravene til fysisk ytelse øker.

De fleste gigantraser har en levealder på 12 år. For noen få rasers del kan det være nede i 10.

Det er ingen som har normal levealder på 6-7 år. Det er bare konsekvensen av før høy innavl i enkeltpopulasjoner. Og har ingenting med rasens levealder å gjøre.

Små raser har ofte en levealder på 15-16 år. Men også der er det populasjoner som har nedsatt levealder.

Mellomstore raser ligger omtrendt midt mellom. Men også der er det de samme endringene i populasjonene her og der. Som gjør at hvert land har sin "nåværende" levealder. Fra full til redusert til sterkt redusert.

Når rasene når "bunnoteringene" snur man de og får levealderen opp igjen til normalen. Og sånn går det i bølger hos mange av rasene. Opp og ned:)

Det finnes ikke noe som er stabilt innenfor dette. Annet enn årsakene:)

Bla. irsk ulvehund har forventet levealder 6-7 år, antagelig fordi de ble avlet for å jakte ulv, og ble ofte drept veldig unge, derfor ble ikke levealder eller helse når de blir noen år gamle spesielt prioritert i avlen...

Det er mange dyr som har en helt annen levealder i sitt "opprinnelige element" enn i fangenskap. F.eks. Nettopp fordi de blir drept av andre dyr ol.

Papegøyer har dobbelt så lang levetid i bur:) som i vill tilstand. Som et eksempel.

Der ER gjort en del studier vedr levetid for hund:

Høyde/vekt

Metabolisme

Restriktiv foring

Dansk studie

Svensk studie

Engelsk studie

Og mange fler.

Det gjøres stadig levealderundersøkelser i de forskjellige rasene. Men de gjelder bare for det landets populasjon, det året/ de nærmeste årene.

Jeg ble interessert i dette som tema i 1982 fordi jeg luftet en del sammen med en godt voksen dame med to Blodhunder. Ung og dum som jeg var:) så spurte og gravde jeg til det hun fortalte om hundene sine. Som var mye syke.

Og da hun svarte 5-6 år på hvor gamle de kunne bli måpte jeg til dama og sa: men hvordan kan du ville HA DE da? Og hun måpte omtrent like dumt tilbake til meg:) og sa som en selvfølge at det var prisen hun måtte betale for å ha de......akkurat her og nå. Og så fortalte hun om levealderen i andre land, hvilke sykdommer osv.

Og noen år senere fikk de jo høyere levealder igjen.

Så jeg snublet oppi en rase under "snuoperasjon" fordi jeg var nysjerrig. Og har fulgt med på fenomenet i enkelte andre raser senere.

Min egen rase har i likhet med mange andre en Union.

Og hvert år møter hvert lands representanter der. Og melder status.

Rasen er veldig stor i opprinnelseslandet Tyskland. Og enda større i Frankrike. Så er den relativt liten i mange andre land. Og skilkkelig knøttliten i andre land derigjen. Og i noen av disse knøttelandene, er de bygd opp på hovedsakelig Skandinavisk blod. Den er endel eldre i England, Nederland og Belgia f.eks enn i Skandinavia. Men siden den har vært avlet smalt der, før her. Og på andre linjer (delvis) har de andre helseproblemer enn vi har.

I de tre-fire minste landene har innavlsdepresjonen kommet veldig langt. Og da blir det Unionens oppgave å kartlegge fra de små, via de større (som oss) populasjonene opp mot de virkelig store. Der det selvsagt ikke finnes. Og hvor levealderen er nesten det dobbelte av vår. Altså samme som vår var for 8 år siden:)

Så dette går fort. Og er veldig lett å føre tilsyn med, i raser hvor omtrent alt avles innenfor klubbene og de gitte avlsreglene.

Så om et eller to år må de "snu" de Norske. Det gjør man når levealderen er på 5-6 år. På  gigantrasene:)

Men fra stramme avlsrestriksjoner til dagens forfall har senkede avlsregler vært innført i takt med den synkende levealderen. Til omtrent totalt fraværende nå i innspurten til "katastrofen".

Men det har ingen værdens ting med RASEN å gjøre. De blir fortsatt riktig gamle. Både i Frankrike og i Tyskland.

Helt upåvirket av dewt Skandinaviske "linjeavlshysteriet" som de er:)

Hvor og hvordan en studie er gjort står under metode og materiale-avsnittene i artikkelen. Og resultatet gjelder for det utvalget som er gjort fra denne populasjonen, og slik vil det alltid være i forskning. Men det slike studier kan fortelle oss mye om er hvilke faktorer som er med på å påvirke levealderen. Alt fra mitokondriemetabolismen som ene studien omhandler til ren kroppsVEKT som en av de andre studiene tar for seg. EN eller 10 vil aldri gi hele bildet, spesielt ikke for alle samlede populasjoner. Men det tror jeg de fleste forstår........

Og ved å forkaste også vitenskapelige studier som mulig referanse, står man kun igjen med synsing. Som sikkert er greit nok for de som ikke ser poenget med å se etter noe hardere og mer objektive fakta.

Når studiet omhandler levende materiale i konstant endring vil resultatene måtte speile de endringene.

Gode eksempler på avlsbreddens betydning for levealderen har du bla hos Puddel og hos Norsk Buhund, fra 60 tallets levealder til dagens. I Norge.

Zapp:

Når studiet omhandler levende materiale i konstant endring vil resultatene måtte speile de endringene.

Gode eksempler på avlsbreddens betydning for levealderen har du bla hos Puddel og hos Norsk Buhund, fra 60 tallets levealder til dagens. I Norge.

Studien speiler det den er konstruert for å vise. Verken mer eller mindre. En studie gjort i 1980 med mål å se på levealder for en bestemt rase de siste 10 årene, viser levealderen for det utvalget av denne populasjonen i denne rasen for dette tiåret som studen ble gjort på. Samme studien gjort i 2000 viser levelderen for det nye utvalget av den nye populasjonen av samme rase, i den nye tidsrammen. At det er gjort 20 år senere kan gi en pekepinn om tidsaspektet og forskjeller. Men ikke mer enn det. Så alle studier har sine begrensinger. Det bør forskerne selv ha en mening om, og bør stå under siste avsnitt i artikkelen, ofte kallt LIMITATIONS.