Luckylove:

Gå til denne lenken her så får du se mange barnevennelige hunderaser

En "hundeside" med mer vranglære enn denne skal man lete lenge etter. Mitt råd: styr unna denne siden!

Den mest barnevennlige rasen jeg vet om er australsk terrier :-) Ja jeg vet, jeg har den rasen selv :-) Men jeg har å to andre raser, men de anbefaler jeg ikke :-)

Masse lykke til med valget :-)

Pelskåpa:

Luckylove:

Gå til denne lenken her så får du se mange barnevennelige hunderaser

 

En "hundeside" med mer vranglære enn denne skal man lete lenge etter. Mitt råd: styr unna denne siden!

Kunne ikke vert mere enig med deg!.

Jeg synes det er interessant at staffordshire bull terrier avvises så fort her.

Det er en rase som er særdeles vennlig innstilt mot barn.

De krever ikke særlig mye av eieren heller egentlig, men er ofte ugreie mot andre hunder av samme kjønn.

jeg holder fremdeles på at en liten labradortispe er noe av det mest gunstige å velge når man har såpass små barn som TS. Noen har nevnt samojed, og samojeder er bra familiehunder, men da bør barna helst være eldre enn 10 år, syns JEG. For samojeder har en stahet og en egenrådighet som ikke alltid er forenlig med mindre barns innfall.

Selv har jeg vokst opp med korthåret vorsteh, tisper, og hatt dem i sengen sammen med meg fra jeg var ca 7 - 8 år gammel. De var fantastiske familiehunder(vi ungen eherja med dem slik vi ville, stort sett, og de viste aldri noen form for verken angst eller aggresjon, gamlemor gikk bare og la seg i hundesengen når hun fikk nok av oss...),  men de krever mye mosjon.

Man kan velge nesten hva man vil. Men finn ett sosialt og trygt individ. Noe mitt i mellom i valpekullet for eksempel. Og gir man barnet god oppdragelse med tanke på hund så går det seg til. Barn skal ikke herje med hunden uannsett rase, synes nå jeg da.

Jeg har to små barn og en irsk ulvehund på nesten 80 kilo og en chinese crested på nesten 5 kilo. Begge fungerer like godt, men jeg har også samme regler med tanke på barna.

For det er det som virkelig betyr noe. Ikke rasen.

Collie, både korthår og langhår, bruker å fungere bra i barnefamilier.

som egner seg godt med barn. Det ene ytterpunktet er de glade og særs robuste, som f.eks Staff og Labrador og andre lignende "hardhauser".

Motsatt ytterpunkt er de myke litt forsiktige hundetypene, som Mynder, enkelte fuglehunder og kanskje Spanielene som er veldig vennlige men har vett på å gå unna og "berge" segselv i forhold til småbarn.

De som egner seg dårligst med små barn kan være Collie, BC og enkelte andre gjetere. Altså "snapperaser".

Dels fordi de har nærvene litt for langt ute under huden. og dels fordi de lett går inn i oppdrager-rollen.

Egentlig er ikke hund/ barn noe problem uansett hundetype. Det er uærfarne eiere med barn/ hund som er utfordringen. Og da spesiellt valp/ småbarn.

Så å velge en av de robuste rasene som tåler mye fra barna betinger at foreldrene klarer å skjærme valpen i veldig stor grad fra barna. Å velge en forsiktigere hundetype som klarer gå unna barna selv kan være lettere for uærfarne foreldre å håndtere.

Det vil alltid oppså konflikter mellom valper og små barn. Og foreldre vil alltid velge barnets "side" i konflikten. Selvom det ofte ikke er det riktige:)

Zapp:

De som egner seg dårligst med små barn kan være Collie, BC og enkelte andre gjetere. Altså "snapperaser".

Dels fordi de har nærvene litt for langt ute under huden. og dels fordi de lett går inn i oppdrager-rollen.

Unnskyld, men har du hatt collie selv? Om du har hatt det, sjekket du gemyttet til foreldrene før du kjøpte hunden? Det hadde vært interessant å høre svaret, siden du høres så skråsikker ut.
For meg høres det ut som at du kun har overfladisk kjennskap til gjeterne som gruppe, og at du grovt generaliserer. Det du sier her høres mer ut som vanlige fordommer enn reell kunnskap.

Om en gjør skikkelig forarbeide før en kjøper valp/hund, da er det ikke større fare for å få en hund med for mye nerver enn det er i en hvilken som helst annen rase.

Om hunden går inn i oppdrager-rollen, da har en ikke satt klare nok grenser som hunde-eier og/eller som forelder. Så fremt en har gjort jobben på forhånd og skaffet seg en hund som er bra i hodet. Om hunden ikke er bra i hodet, da kan problemer oppstå med alle raser.

Den største faren med collie og barn sånn jeg ser det, det er at mange går i den fellen med at både barna og hunden er så snille, de klarer seg fint sammen uten tilsyn. Da kan ulykker skje, uansett rase.

Alle rasetyper går godt sammen med barn:) Men ikke alle rasetyper er egnet for førstegangseiere med små barn.

Collie og BC var eksempler på den type hunder som foreldrene ofte ikke aksepterer oppførselen med barna på. Som at de har veldig kort lunte for å snappe. Og snapping er ikke noe problem i forhold til barn. De lærer å la hunden i fred:) men foreldre uten hundeærfaring har ikke alltid så god forståelse for hunder som lett lager små hull i barnekinn. F.eks. Og der er gjeterne de som oftest må bøte med livet. Pga manglende hundeærfaring hos foreldrene.

Rasene har ikke samme nærvestyrke. Så avl har ikke noen betydning for hvordan normalhunden i rasen skal være. De unormale finner man i alle typer. Men det var ikke poenget mitt:)

Man må jo anta at vi snakker om de relativt normale?

Zapp:

 

Alle rasetyper går godt sammen med barn:) Men ikke alle rasetyper er egnet for førstegangseiere med små barn.

 

Collie og BC var eksempler på den type hunder som foreldrene ofte ikke aksepterer oppførselen med barna på. Som at de har veldig kort lunte for å snappe. Og snapping er ikke noe problem i forhold til barn. De lærer å la hunden i fred:) men foreldre uten hundeærfaring har ikke alltid så god forståelse for hunder som lett lager små hull i barnekinn. F.eks. Og der er gjeterne de som oftest må bøte med livet. Pga manglende hundeærfaring hos foreldrene.

 

Rasene har ikke samme nærvestyrke. Så avl har ikke noen betydning for hvordan normalhunden i rasen skal være. De unormale finner man i alle typer. Men det var ikke poenget mitt:)

 

Man må jo anta at vi snakker om de relativt normale?

 

Siden du ikke svarer på om du har personlig erfaring med collie, er det da rimelig å anta at du ikke har det? Det stemmer med det kunnskapsnivået du gir inntrykk av å ha/ikke ha her...

Det du sier her er jo bare tull. Avl har absolutt betydning for nervestyrke. Det vet alle som har brydd seg om å sette seg litt inn i det. Kansje du skulle prøve å lære litt om de ulike rasene før du uttaler deg om de?

Om du ser på rase-snitt (MH) i Sverige, så er en normal collie en helt grei hund. En normal korthår er en anelse mer robust enn langhår mentalt sett. Gå inn og sjekk MH-resultatene for de ulike gjeterne. De er myke, men det er så langt i fra det samme som nervesvake.

Har du forstått hva det vil si å snappe? Når en gjeter snapper innebærer det ingen fysisk kontakt. Det er ikke vanlig at collier biter mennesker, og et bitt må til for å lage hull i barnekinn. Som sagt, det høres ut som en masse fordommer det du sier her.

blir det ofte treff fra en tann. Det er ikke et bitt, men  det blir i blandt en grop eller si tannmerke på et barnekinn. Og det blir fort blod av det når snapperne treffer nesa på andre hunder. Selvom de ikke biter:) bare snapper. Og det gjelder selvfølgelig flere gjetere en  de to nevnte. Belgerne er ofte nokså makne. Schæfere kan være det og Bearded og lignende er veldig representative for den typen munnbruk.

Zapp:

blir det ofte treff fra en tann. Det er ikke et bitt, men  det blir i blandt en grop eller si tannmerke på et barnekinn. Og det blir fort blod av det når snapperne treffer nesa på andre hunder. Selvom de ikke biter:) bare snapper. Og det gjelder selvfølgelig flere gjetere en  de to nevnte. Belgerne er ofte nokså makne. Schæfere kan være det og Bearded og lignende er veldig representative for den typen munnbruk.

Om et snapp skulle være nok til å lage hull eller merke på huden, da snapper i så fall ikke en normal collie. Det er ikke vanlig at de lager hull eller merke på folk. Det er bare det at når tennene treffer er det et glefs, ikke et snapp. De har god nok kontroll til å skille.
Men som sagt, normale collier bruker ikke å snappe etter folk. De ser faktisk forskjell på folk og dyr.

Siden du også her lar være å kommentere personlig erfaring går jeg ut fra at jeg har rett i at du ikke har personlig erfaring med collier, og at du bare vidrebringer usaklige fordommer.
Så dette er fremdeles bare tull.

At jeg mener at typiske snapperaser er et dårlig vag for småbarnsforeldre uten hundeærfaring har lite med Collien spesiellt å gjøre. Utover at den inngår i snapperasene. Som er en del fler enn den og BC.

At du mener snapperaser er gode hunder med små barn er det jo fint at du skriver. Og forhåpentlig greit at jeg er uenig i?

Collien var bare et eksempel jeg tok med, fordi du skrev som du skrev. Min ærfaring er bare 14,5 år med en BC-blanding og små barn. Og en relativt bred ærfaring på snapperaser i kursammenheng. Uten veldig små barn tilstede. Men snapperne snapper de, både under tannvisning og i hilsesit. med andre hunder. Så det er liksom ikke så veldig vanskelig å definere de:)

Selvom det selvsagt ikke er noe "alle" gjør i alle situasjoner. Det er bare en tydelig tendens og over-reperentasjon hos noen raser. Fremfor andre.

Og jeg har en lite snapperase selv. Som finnes i flere størrelser. Og snapper i alle. Om så:)

I mine øyne er det ikke forenelig med merkelappen "særs barnevennlig rase" men det betyr ikke at det ikke er fantastisk flotte hunder:)

Zapp:

At jeg mener at typiske snapperaser er et dårlig vag for småbarnsforeldre uten hundeærfaring har lite med Collien spesiellt å gjøre. Utover at den inngår i snapperasene. Som er en del fler enn den og BC.

At du mener snapperaser er gode hunder med små barn er det jo fint at du skriver. Og forhåpentlig greit at jeg er uenig i?

Collien var bare et eksempel jeg tok med, fordi du skrev som du skrev. Min ærfaring er bare 14,5 år med en BC-blanding og små barn. Og en relativt bred ærfaring på snapperaser i kursammenheng. Uten veldig små barn tilstede. Men snapperne snapper de, både under tannvisning og i hilsesit. med andre hunder. Så det er liksom ikke så veldig vanskelig å definere de:)

Selvom det selvsagt ikke er noe "alle" gjør i alle situasjoner. Det er bare en tydelig tendens og over-reperentasjon hos noen raser. Fremfor andre.

Og jeg har en lite snapperase selv. Som finnes i flere størrelser. Og snapper i alle. Om så:)

I mine øyne er det ikke forenelig med merkelappen "særs barnevennlig rase" men det betyr ikke at det ikke er fantastisk flotte hunder:)

Du har altså ikke erfaring med collier. Som slett ikke er samme rase som border collie. 14,5 år eller like mange dager med en bc-blanding, det er bare en hund. Som slett ikke er representativ for alle collier. Om du i kurs-sammenheng har opplevd collier (i flertall) som biter, da sier det vel egentlig mest om treningsmetodene som har blitt brukt. Myke hunder skal ikke tas hardt, det er å legge opp til problemer.

Du snakker fremdeles om å snappe i folk. Det er ikke å snappe! Det er å glefse eller bite, og det det ikke vanlig at collier gjør mer enn andre raser. Det er heller ikke vanlig at en normal, velfungerende collie snapper etter folk.

At du mener at collier ikke er hunder for barnefamilier er helt greit. Det får du mene så mye du vil.
Men det er ikke greit at du presenterer dine fordommer om rasene som fakta. Du skriver at de snapper (og mener biter siden du snakker om hull i huden eller merker), at småbarnsforeldre mener, at avl ikke har noe med saken å gjøre i forhold til nerver, o.s.v. Dette er bare din oppfatning, og da synes jeg at det er helt feil at du gir det ut for å være noe annet. For det er slett ikke tilfelle at collier biter mer enn andre hunder.

Du nevner bare collie fordi jeg skrev som jeg gjorde? Hva var det jeg skrev som gjorde at du mente du måtte øse ut dine fordommer mot en rase du tydelig ikke kjenner? Collien kan fremdeles brukes som gjeter og det meste annet, likevel omtales de stort sett som selskapshunder. Det burde kansje si deg noe?

Red. At det har lite med collien å gjøre at du nevner snapperaser generelt blir for dumt, for du nevner spesifikt collien.

Det vil alltid oppså konflikter mellom valper og små barn. Og foreldre vil alltid velge barnets "side" i konflikten.

Dette kjenner jeg meg som mor absolutt ikke igjen i......det oppstår ikke ALLTID konflikter mellom valper og små barn....jeg for min del har ALDRI hatt konflikt mellom noen av mine valper og barn.....og ikke tar jeg side heller....jeg ligger i forkant. Og det tror jeg de fleste oppegående foreldre gjør.

Hvis du skiller valp og barn ad oppstår det vel knapt konflikter?

Ellers er hendelser som fallende barn oppå valper ol. typiske "konflikter" som fort kan skje om man snur ryggen til et øyeblikk.

Har både opplevd det med halvannetåring selv. Og opplevd at halvannetåring har drept en 9 uker gammel valp på samme uheldige viset. Altså falt oppå. Av type vanligere konflikt er vel små barn som slipper mat på gulvet mens foreldrene forsøker lære valpen å ikke ta mat utenom i koppen sin:) og sånne små dagligdagse "konflikter" mer type: valpen stjeler mat barna går rundt med i hånden?

Zapp:

Hvis du skiller valp og barn ad oppstår det vel knapt konflikter?

Ellers er hendelser som fallende barn oppå valper ol. typiske "konflikter" som fort kan skje om man snur ryggen til et øyeblikk.

Har både opplevd det med halvannetåring selv. Og opplevd at halvannetåring har drept en 9 uker gammel valp på samme uheldige viset. Altså falt oppå. Av type vanligere konflikt er vel små barn som slipper mat på gulvet mens foreldrene forsøker lære valpen å ikke ta mat utenom i koppen sin:) og sånne små dagligdagse "konflikter" mer type: valpen stjeler mat barna går rundt med i hånden?

Fall kan skje alle, uavhengig av alder. jeg har opplevd at en storvokst 14 åring kom løpende ned en trapp, så ikke en liten svart tispe som lå i mørket ved trappa og tråkka på tispa med full tyngde. Hun ble heldigvis ikke alvorlig skadet, men tilgav han aldri....

Og mat er det ikke bare småbarn som går rundt med. Og finnes i rikt monn rundt de fleste hunder gjennom hele livet. Så at dette er et problem ser jeg altså ikke.....Ikke at det er en konflikt heller.

Etter min erfaring er boxere flinke til å tilpasse oppførselen sin etter hvem de omgås, noe som er spesielt tydelig ifht barn og eldre/syke. Min besøker periodevis og over noe tid familie med små barn, og imponerte meg stort med sin evne til å være forsiktig med disse helt fra de var babyer. Vi har ikke små barn selv, og hun var ikke vant til sånne. Jeg glemmer aldri første gang hun som unghund ble utsatt for en hel barnehage på tur som ville hilse; og taklet det med stor verdighet og ro. Jeg ville imidlertid vært opptatt av god og grundig positiv oppdragelse og gitt rikelig mental stimulering og anledning til å velge fred og ro.

 Jeg ville også valgt en hund med litt størrelse, og jeg personlig synes tisper er lettere å håndtere enn hannhunder - men jeg har bare hatt en av hvert selv (men kjenner veldig mange veldig godt).

Da vi planla vår første hund og lette etter rase, var ett av kriteriene et robust temperament. I familien var en bc nylig blitt avlivet fordi den var begynt å bite - først bare menn og så flere - etter at den var vitne til en skremmende og dramatisk hendelse. Jeg hadde også en snaut 3 år gammel SVÆRT aktiv og bråkete gutt. Boxer var en av rasene jeg ble anbefalt, og også bl.a. labrador og faktisk wheaten terrier og kongepuddel... Har aldri angret på at vi valgte boxer, i hvert fall, til tross for at den første ble litt annerledes enn vi hadde planlagt.

Jag hade först o främst funderat på om man skall skaffa en valp när man har så små barn. Precis som de säjer att man kan aldrig lämna dem ensamma tillsammans. Mycket handlar om socialiseringen och att läar barn och hund att umgås på ett bra sätt. Men jag har en väninna som har en staffordshire bullterrier och det är hennes första hund ( har 2 nu :-) - men valet på denna ras var en viktig del att de fungerar så bra tillsammans med barn/människor.

Lycka till med er val!

blir noe ensidig, da jeg går ut fra at det å oppdra barna også er en vanlig og naturlig sak i like stor grad som å oppdra og sosialisere hundene. Ofte blir 4/5 raser nevnt når en skal snakke om de "barnevennlige" rasene og ja disse som går igjen er stort sett trygge og nervefaste raser som takler barn på en god måte, men det finnes mange andre raser som på sitt vis etter min mening er like godt egnet i så måte.

En får ikke kjøpt hunder som er ferdigstemplet i panna der det står beskrevet hvordan de er programmert jamfør ulike settinger, en kan heller ikke se under buken for å lese av hvilken aldersgruppe denne bikkja spesielt er beregent for.

Det viktigeste er at en skaffer hund etter egne forutsetninger, kompetanse og erfaring samt jamfør hvordan en mener en kan dekke den enkelte hund sine behov. Gjør en det er det mange raser som også vil fungere svært godt sammen med barn. Da er en vel også såpass kompetent at en forstår at barn behøver oppdragelse / veiledning i det daglige.

KjellÅge&Jerko:

blir noe ensidig, da jeg går ut fra at det å oppdra barna også er en vanlig og naturlig sak i like stor grad som å oppdra og sosialisere hundene. Ofte blir 4/5 raser nevnt når en skal snakke om de "barnevennlige" rasene og ja disse som går igjen er stort sett trygge og nervefaste raser som takler barn på en god måte, men det finnes mange andre raser som på sitt vis etter min mening er like godt egnet i så måte.

En får ikke kjøpt hunder som er ferdigstemplet i panna der det står beskrevet hvordan de er programmert jamfør ulike settinger, en kan heller ikke se under buken for å lese av hvilken aldersgruppe denne bikkja spesielt er beregent for.

Det viktigeste er at en skaffer hund etter egne forutsetninger, kompetanse og erfaring samt jamfør hvordan en mener en kan dekke den enkelte hund sine behov. Gjør en det er det mange raser som også vil fungere svært godt sammen med barn. Da er en vel også såpass kompetent at en forstår at barn behøver oppdragelse / veiledning i det daglige.

TS gir uttrykk for, slik jeg forstår det, at de skal ha hund for første gang. Altså liten erfaring. Og de har små barn. Da er det slik, utfra min erfaring med de rasne jeg har hatt, at labrador er en rimelig "safe" førstegangshund. Fordi de er avlet med et ganske robust og stabilt gemytt, og de takler mye. I snitt. Enkeltindivider er det umulig å si noe om, selvfølgelig. men med utgangspunkt i rase. Med små barn i huset må de uansett være føre var hele vegen og unngå situasjoner der hunden kan mistolke de små barna, eller barna kan utsette hundene for noe som trigger smerte eller irritasjon.  Det ER lettere å dressere en labrador enn en sanojed eller en vorsteh. Selv om de to sistnevnte også er robuste hunder.

Pelskåpa:

 

KjellÅge&Jerko:

Det viktigeste er at en skaffer hund etter egne forutsetninger, kompetanse og erfaring samt jamfør hvordan en mener en kan dekke den enkelte hund sine behov. Gjør en det er det mange raser som også vil fungere svært godt sammen med barn. Da er en vel også såpass kompetent at en forstår at barn behøver oppdragelse / veiledning i det daglige.

 

 

TS gir uttrykk for, slik jeg forstår det, at de skal ha hund for første gang. Altså liten erfaring. Og de har små barn. Da er det slik, utfra min erfaring med de rasne jeg har hatt, at labrador er en rimelig "safe" førstegangshund. Fordi de er avlet med et ganske robust og stabilt gemytt, og de takler mye. I snitt. Enkeltindivider er det umulig å si noe om, selvfølgelig. men med utgangspunkt i rase. Med små barn i huset må de uansett være føre var hele vegen og unngå situasjoner der hunden kan mistolke de små barna, eller barna kan utsette hundene for noe som trigger smerte eller irritasjon.  Det ER lettere å dressere en labrador enn en sanojed eller en vorsteh. Selv om de to sistnevnte også er robuste hunder.

KjellÅge&Jerko:

 

 Det er så mye en kan ha lyst på, men det er altid litt klokt å tenke litt over tid og sted osv.

 

Jo, det er sant. Men denslags tar jeg ikke stilling til for andre en meg selv. Det regner jeg med og forutsetter er tenkt igjennom av TS. Som er voksen nok til å ha to små barn.

Pelskåpa:

Luckylove:

Gå til denne lenken her så får du se mange barnevennelige hunderaser

 

En "hundeside" med mer vranglære enn denne skal man lete lenge etter. Mitt råd: styr unna denne siden!

Du fikk en "liker" av meg fordi jeg trodde det var Canis du skrev om