Urhunden min er et selvstendig lite vesen som slett ikke synes det å holde seg i nærheten av "flokken" er noe særlig viktig. Ikke har hun noen stabile forsterkere som det er mulig å dra nytte av heller, i trening. Føler vi har gått opp og ned de veiene vi kan, uten at jeg er særlig fornøyd med resultatet. Derfor er jeg åpen for å utvide horisontene mine, det kan jo alltids hende at jeg har noe å hente i alternativ teori?

Så derfor: Er det mulig å styrke flokkfunksjonen i en hund - og hvordan?

Er det Shibaen din som er så selvstendig?

Å skulle forandre en shibas natur er vel å ta seg litt for meget vann over hodet......

Rødhette&Ulven:

Urhunden min er et selvstendig lite vesen som slett ikke synes det å holde seg i nærheten av "flokken" er noe særlig viktig. Ikke har hun noen stabile forsterkere som det er mulig å dra nytte av heller, i trening. Føler vi har gått opp og ned de veiene vi kan, uten at jeg er særlig fornøyd med resultatet. Derfor er jeg åpen for å utvide horisontene mine, det kan jo alltids hende at jeg har noe å hente i alternativ teori?

Så derfor: Er det mulig å styrke flokkfunksjonen i en hund - og hvordan?

Men har radiusen løs noe med flokkfunksjonen å gjøre da?

CM: Done :) Takk for tipset.

Dere andre: Jepp, dobermannen fungerer til punkt og prikke. Den andre henger i et snøre over dragsuget - haha!

Zapp:

Men har radiusen løs noe med flokkfunksjonen å gjøre da?

Aner ikke, jeg er temmelig blank når det kommer til "funksjonsteori". Det jeg vet, er at vanlig "trening" ikke fører frem til fungerende innkalling. Så kanskje det mangler grunnleggende tilhørighet?

Hmmm.. kan du utdype litt nærmere hva du legger i styrking av flokkfunksjonen? Er det tilhørighetsfølelsen, eller er det konkrete handlinger knyttet opp mot kommando? Og isåfall på hvilken måte?

Angelcharm:

Hmmm.. kan du utdype litt nærmere hva du legger i styrking av flokkfunksjonen?

Som i: styrket lyst/motivasjon til å følge etter/holde seg i nærheten primært. Sekundært, om mulig, utføre adferd på kommando.

Før løsrivelsesalderen hos valpen kan man bruke "flokkfunksjonen" aktivt. Både på godt og vondt:)

Så å gå med en valp som må følge på eier fra den er "før" løsrivelsesalderen har mye for seg. Selvom man fortsetter også etterpå.

I de gamle metodene var det å gjemme seg/ forsvinne fra valpen sin FØR løsrivelsesalderen en sikker måte å få en hund som aldri senere turde stikke av. Og det er jo fortsatt enkelte som bruker disse "metodene".

Så flokkfunksjonen har en helt annen betydning for valper under løsrivelsesalder. Enn etter.

Jeg har opplevd to valper som har løpt avgårde på jakt og trodd seg ha resten av hundeflokken i hæla......noe de ikke har hatt. Den ene var bitte liten. Og den andre var ny i heimen / flokken. Effekten var lik:) ingen av de brøt innkalling på jakt etter den opplevelsen.

Men hun som var liten dengang hadde "sin" greie hun brøt innkalling på senere. Og det var hunder i møte. Det tok en stund før jeg klarte koble det til frykt etter et stygt hundeangrep. Først trodde jeg vi måtte ha trent for dårlig på innkalling da:)

Men det var altså ikke derfor. Og innkallingen kom på plass igjen i møtesit. av "segselv".

Så har jeg en som begynte å tøye strikken som voksen. Og dro på jakt alene. Henne måtte jeg korte inn radiusen på til i synshold. Vanskelig tilfelle, fordi hun var så redd som ung at hun ikke turde utforske særlig......og derfor alltid kom på innkalling.

Uten at hun vel noensinne hadde lært at det "måtte" hun. Så da værden ble mindre skummel  for henne begynte hun å gjøre sine egne greier:) og jeg måtte bare innse at "lydig" var hun ikke. Og ville hun heller aldri bli. Den usikre føyelige hunden min ble en "ruskesara" av dimensjoner og brydde seg ikke om at flokken ikke fulgte opp rampestrekene hennes. Hun stortrivdes på rådyrjakt alene. Og hun elsket å kjeppjage løshunder vi traff i vårt turområde hjem der de bodde. Før hun fornøyd fant oss igjen og fortsatte turen som om hun ikke hadde vært borte en evighet. Så innkallingen hennes var god den, de første tre årene, men er blitt ikke-eksisterende. Men utover det er hun den mest flokkmindede av hundene mine.

Så jeg tror ikke det har noen sammenheng:)

Zapp:

Før løsrivelsesalderen hos valpen kan man bruke "flokkfunksjonen" aktivt. Både på godt og vondt:)

(...)

I de gamle metodene var det å gjemme seg/ forsvinne fra valpen sin FØR løsrivelsesalderen en sikker måte å få en hund som aldri senere turde stikke av.

(...)

Så har jeg en som begynte å tøye strikken som voksen. Og dro på jakt alene.

Den usikre føyelige hunden min ble en "ruskesara" av dimensjoner og brydde seg ikke om at flokken ikke fulgte opp rampestrekene hennes. Hun stortrivdes på rådyrjakt alene. Og hun elsket å kjeppjage løshunder vi traff i vårt turområde hjem der de bodde. Før hun fornøyd fant oss igjen og fortsatte turen som om hun ikke hadde vært borte en evighet. Så innkallingen hennes var god den, de første tre årene, men er blitt ikke-eksisterende.

Så jeg tror ikke det har noen sammenheng:)

Min har vært selvstendig fra vi fikk henne, 8 uker gammel... Selv da hjalp det ikke å "forsvinne", hun var like blid - det er jo så mange andre snille folk der ute!

Det jeg har beholdt av beskrivelsen av din hund er det som passer på min. Og sånn har hun alltid vært.

Er det håp?

ja men hallo du har en SHIBA, et av de mest framtredende trekkene hos en shiba er selvstendighet og egenrådighet.

Du kan ikke trene fram noe som i generasjoner er avlet vekk.

Om du ønsker deg en tjenestevillig knehund burde du valgt en annen rase.

Shibare lystrer hvis de vil og når de vil.

Innkalling er en ting. Å få en hund til å "følge på" eier er en helt annen ting.

Min første egne hund kunne være løs overalt unntatt der det var biler. Uten at han noensinne hadde lært innkalling. Det var en Polarhund.

Jeg har også hatt en bekjent med en Afganer som aldri stakk av. Selvom han ikke kunne innkalling.

Og jeg tror man skal være glad for at man ikke har så ødelagte hunder:) når det kommer til det å ha "lært" å måtte følge på eier!

Det er til hjelp når man lærer hunden sin innkalling at den har lært å følge på. Og det fungerer i forhold til mange vanlige forstyrrelser. Om man er påpasselig med å ikke koble valpen etterpå.

Men selv en hund som er 99% på innkalling kan bli "turnehund" uten å bryte en eneste innkalling tilogmed:)

Så det er noen små begrensinger hist og her:)

Men ingenting er umulig:) det tar bare litt lengre tid.......eller noe sånnt:)

Zapp: Innkalling er en ting. Å få en hund til å "følge på" eier er en helt annen ting.

Min første egne hund kunne være løs overalt unntatt der det var biler. Uten at han noensinne hadde lært innkalling. Det var en Polarhund.

Jeg har også hatt en bekjent med en Afganer som aldri stakk av. Selvom han ikke kunne innkalling.

1. Og jeg tror man skal være glad for at man ikke har så ødelagte hunder:) når det kommer til det å ha "lært" å måtte følge på eier!

2. Det er til hjelp når man lærer hunden sin innkalling at den har lært å følge på. Og det fungerer i forhold til mange vanlige forstyrrelser. Om man er påpasselig med å ikke koble valpen etterpå.

3. Men selv en hund som er 99% på innkalling kan bli "turnehund" uten å bryte en eneste innkalling tilogmed:)

?

1. Ødelagte hunder? Glad for at de ikke ha "lært" å måtte følge eier??

2. Hvordan skal trådstarter gå fram siden du drar fram dette som alternativ? TS har en særpreget selvstendig SHIBA, og ber om råd til for mer kontakt. HVORDAN skal så TS gå fram, lurer man på. Så da lurer jeg på hva du foreslår til det, ikke at man skal lære "følge på". Men HVORDAN.

3. Hva er en turnehund? Hva mener du med at disse 99%-innkallinghundene blir turnehund uten å bryte en eneste innkalling?

Jeg antar T.S hadde lest det forrige innlegget mitt. Og klarte forstå betydningen jeg la i "å lære følge på eier" FØR løsrivelsesalderen og konsekvensen av det i forhold tilønsket / uønsket virkemiddel for å oppnå adferden. I dette tilfellet adferden å ikke stikke av:) Eller si slippe eier av syne.

Hva jeg mener med at en hund drar på "turne" ligger vel nokså klart i ordet?

En hund som tar seg en tur på rømmen. Som f.eks i et par dager. Og "gjør" værden:) på hobbybasis. Altså dann og vann. Fordi det er morro. Og altså i motsetning til en hund som drar på jakt. Selvom sikkert det også er morro.

Zapp: Jeg antar T.S hadde lest det forrige innlegget mitt. Og klarte forstå betydningen jeg la i "å lære følge på eier" FØR løsrivelsesalderen og konsekvensen av det i forhold tilønsket / uønsket virkemiddel for å oppnå adferden. I dette tilfellet adferden å ikke stikke av:) Eller si slippe eier av syne.

Hva jeg mener med at en hund drar på "turne" ligger vel nokså klart i ordet?

En hund som tar seg en tur på rømmen. Som f.eks i et par dager. Og "gjør" værden:) på hobbybasis. Altså dann og vann. Fordi det er morro. Og altså i motsetning til en hund som drar på jakt. Selvom sikkert det også er morro.

Jeg har også lest gjennom tråden. Jeg ser ikke hvordan TS kan gå fram ut fra dine innlegg. TS har ikke en valp, og det å gjemme seg var ikke effektivt dengang den var valp. skrives det. Så, hvordan trene denne denne selvstendige Shibaen til den kommandoen du da skriver?

Turnehund tolket jeg muligens til å være en hund som turner (gymøvelser). Så det er vel flere ting som kan ligge "nokså klart i ordet" som du skriver ;) Jeg leser nå at du mente en hund som stikker av, altså en hund som drar på turnè. Da forstår jeg hva du mente på EN ting i hvert fall.

Spørsmålet i tråden er vel ikke hvordan trene innkalling?

Men om det å øke flokkfølelsen/ tilknytningen kan virke inn?

Det skriver jeg at jeg ikke tror, da den typen flokkftilknytning kontra læring på å ikke forlate eier må foregå før løsrivelsesalderen. Om det skal ha noen fullgod "effekt".

Ærgo gjennstår vel da den helt alminnelige innkallingstreningen. Som noen hevder en Shiba er "hinsides" å skulle kunne lykkes med:)

Har nå fulgt med i denne tråden-) Du har så mye peiling på hund,men mange ganger FORSTÅR jeg bare ikke alt du skriver-) Kan lese det gang på gang,men får ikke med meg poenget..-) Mulig det er meg det er noe galt med...-) ? Hadde du ordlagt deg litt enklere,hadde det vært enklere for MEG og forstå-)Vaffal...

Zapp:

Spørsmålet i tråden er vel ikke hvordan trene innkalling?

Men om det å øke flokkfølelsen/ tilknytningen kan virke inn?

Det skriver jeg at jeg ikke tror, da den typen flokkftilknytning kontra læring på å ikke forlate eier må foregå før løsrivelsesalderen. Om det skal ha noen fullgod "effekt".

Ærgo gjennstår vel da den helt alminnelige innkallingstreningen. Som noen hevder en Shiba er "hinsides" å skulle kunne lykkes med:)

Jeg prøver å få deg til å redegjøre for hva du skriver.

Jeg har en liten teori om innkalling. Den funker dårlig hvis man mangler lydighet på andre områder, og har man en selvstendig hund så funker lydighet ganske dårlig generelt og også innkalling? Skal man klare å trene en urhund til å bli lydig eier, noe som noen ofte mener er en uselvstendig hund, så kreves det hundre % på alle områder, og ofte det man kan begynne først med? Å bygge seg opp på de andre områdene først, før man trener inkallingen?

- Bare en teori..

Ts: ikke at du har en ulydig hund heller og trening av urhund har jeg ikke peil på:)

tillemor:

ja men hallo du har en SHIBA, et av de mest framtredende trekkene hos en shiba er selvstendighet og egenrådighet.

Du kan ikke trene fram noe som i generasjoner er avlet vekk.

Om du ønsker deg en tjenestevillig knehund burde du valgt en annen rase.

Shibare lystrer hvis de vil og når de vil.

Neida, det er ikke avlet vekk, samhørighet er bare ikke prioritert blant norske (skandinaviske?) linjer. I den japanske standarden heter det at shibaen er stolt og selvsikker. Men den skal fortsatt følge sin herre - en passasje som visst falt bort i nordisk fortolkning... Men det er kanskje ikke så nøye å fokusere på sånne tng når man avler frem venstresvingere...

However, en shiba blir aldri en dobermann, men dte er ikke det jeg er ute etter heller. det jeg er ute etter er svar på om det er noe jeg kan gjøre for å forbedre det jeg har i dag. Altså, om det er mulig å få en voksen hund til å ønske å være mer sammen med oss, og mindre på turne ;)

Rødhette&Ulven: However, en shiba blir aldri en dobermann, men dte er ikke det jeg er ute etter heller. det jeg er ute etter er svar på om det er noe jeg kan gjøre for å forbedre det jeg har i dag. Altså, om det er mulig å få en voksen hund til å ønske å være mer sammen med oss, og mindre på turne ;)

Tanten min har "i alle år" hatt Shiba (familie), og jeg vet ikke om det kan være til hjelp - men det var fra henne jeg fikk anbefalt boken "Kontakt - samspillet mellom deg og hunden". Jeg husker det var med stjerner i øyene hun fortalte om boka.

Det aller beste er nok å være konsekvent fra valpebein av, se til at hunden ikke selv får erfaring i å selvbelønne seg med herligheter for den selvstendige hunden. Nå har du en voksen(?) hund som har fått smake på herlighetene, og jeg vil tro det ligger mye arbeid bak for å øke tryggheten for at hunden ikke stikker av/søker seg for langt vekk.

Langline bør vel bli din venn? (Hvis du bestemmer deg for en plan) Sammen med økt kontakttrening? At du blir mer poppis, og dermed blir mer aktuell som treningspartner?

Du skriver at hunden ikke har noen stabile forsterkere. Jeg regner med du har testet ut det meste, eller trenger du input her?

Å øke flokkmentalitet vil jeg anta det å spise, leke, sove og "jakte" sammen vil gjøre godt for flokktilhørligheten? At man også er fast, kreativ og spennende? Jeg har ikke noen soleklare formeninger her, bare hiver forslag ut i lufta ;)

Og trådstarter, har du en link direkte inn til sonen der du la tråden din? Jeg har gjerne lyst å lese flere erfaringer og meninger her. Jeg er lærelysten :)

TILFØRT: Jeg fant tråden inne på sonen. Det var ikke mye lesestoff der ennå...

Riesenramp: Og trådstarter, har du en link direkte inn til sonen der du la tråden din? Jeg har gjerne lyst å lese flere erfaringer og meninger her. Jeg er lærelysten :)

Joda:) når jeg skriver turné uten apostrof og ikke har en fungerende mellomromstast, samtidig som tastaturet mangler noen bokstaver blir nok røverspråket mitt i overkant vanskelig å forstå.

Men det å stikke av er liksom tredelt. Innkalling? å ha liten nok radius for innkallingsfunksjonen som den fungerer på hunden her og nå.

Og så har man det å forsvinne på "eventyr" uavhengig av om det skyldes jaktlyst eller andre lyster.

Og der har ikke innkallingen noen betydning. Det var det jeg mente med min 99%er. Han kom han. Om enn han hadde tenkt seg på rømmen. Fordi han aldri brøt en innkalling. Men han kunne godt krype på maven i rett linje bak en sten til han var trygt utenfor synsholdet mitt. Og dra på "turné". Så hans metode var å forsvinne når usett. Aldri ved å stikke av ved å trosse en innkalling.

Så "lydig" hund krever at vi bruker kommandoene og at vi ser hva hundene gjør.

Og det gidder ikke jeg:)

Jeg forventer av hundene mine at de er seg tillitten værdig:) og det fungerer på enkelte. Men altså ikke på alle:)