I går ble jeg påminnet av en jeg kjenner, at kjøp og salg av hund er underlagt kjøpslovens betingelser. Og det er jeg jo klar over. Det absurde (etter MIN mening) i dette er kjøpslovens paragraf 32 om reklamasjon:

Reklamasjon.

(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.

Så i juridisk forstand betyr dette at hvis man ser grunn til å reklamere for en hund man har kjøpt, feks pga adferdsproblemer, så kan man gjøre dette inntil to år etter overtakelsen. Min venn mente dette var utvidet til 5 år, slik som det er ofte ved hvitevarer ol. (Men jeg finner ikke noen lovtekst som tilsier dette med 5 år).

Noen med juridisk innsikt som kan opplyse meg mer om dette? Kan man virkelig reklamere på en hund i inntil 2 år, feks pga adferdsproblemer el som måtte dukke opp i denne tiden?

(Kunne ikke falt meg inn å gjøre det, men er virkelig nyskjerrig på jussen i dette!)

Kjøp av hund gå ikke under kjøpsloven, men under forbrukerkjøpsloven (en er forbruker, og en er næringsdrivende). Der lyder § 27 om reklamasjon:  "Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år."

Her blir det naturlig nok en tolkning av om man kan forvente at tingen (hunden) er ment å vare vesentlig lenger. Om du kjøper en valp er det å forvente at den er ment å vare vesentlig lenger, da hunder lever i 10-15 år.

Du har sikkert en gammel lovbok, siden du ikke fant loven. Den kom i 2002.

Vi har og har hatt utallige slike saker på hest,og som regel kommer en ingen vei om ikke kjøper kan bevise at forrige eier visste om dette ved salg. Altså som skjult feil. Kjøpsloven gjelder men den lyder vel noe annerledes ved kjøp og salg av levende dyr. Veldig få som reklamerer på hest fordi de ikke svarer til forventningene eller har skjulte feil,vinner frem. En må både kunne bevise at feilen var der ved salget og at selger visste om den.

yurij har helt rett. Man kommer sjeldent frem med det. Man må også kunne påvise at feilen ikke skyldes feil fra forbrukers side.

Men det er ingen egen lov for kjøp/salg av dyr. Der bruker man forbrukerkjøpsloven

Sånn helt grovt sagt:

Kjøpsloven stiller minstestandarden for hva som regnes som et "rimelig" kjøp/salgsforhold, og gjelder der to likeverdige parter inngår avtale om kjøp/salg. her er reklamasjonstiden satt til to år. Der den ene parten er profesjonell og den andre forbruker gjelder forbrukerkjøpsloven, med inntil fem års reklamasjonstid. Forbrukerombudets praksis tilsier at de fleste salg mellom oppdretter - valpekjøper faller inn under forbrukerkjøpsloven. Annerledes stiller det seg der partene står mer likeverdige, feks lite kjøkkenoppdrett - valpekjøper, eller oppdretter - oppdretter, eller muligens også oppdretter - "profesjonell" valpekjøper. (Det siste er usikkert, og beror på egen tolkning!)

Forbrukerkjøpslovens regler er ufravikelige, og det er ikke mulig å avtale seg vekk fra reglene der, til ugunst for kjøper. Kjøpsloven derimot, er deklaratorisk, det vil si at partene kan avtale seg bort fra reglene, så lenge de holder seg innenfor avtalerettens rammer (krav til balanse mellom partene, feks).

For at reklamasjonsretten skal gjelde må feilen hos varen (her: hunden) stamme fra feil som forelå ved levering (normalt ved 8 uker). Og feilen kan ikke være av ubetydelig art. Lettest vil dette være for feil som er klart arvelige, sånn som medfødt hjertefeil, ikke ubetydelig grad HD som ikke stammer fra skade osv. For gemyttfeil er det mer sammensatt og her er det et interessant lerret å bleke!

Generelt sett synes jeg det er altfor mange uklarheter i forhold til rettigheter og plikter i forbindelse med kjøp/salg av hund, og her er myyyye å forske på. Jeg er såpass nerdete at jeg faktisk vurderer å skrive masteroppgave på temaet.

red:  var litt treig :P fikk spørsmålet mitt besvart ovenfor

Rødhette&Ulven:

For at reklamasjonsretten skal gjelde må feilen hos varen (her: hunden) stamme fra feil som forelå ved levering (normalt ved 8 uker). Og feilen kan ikke være av ubetydelig art. Lettest vil dette være for feil som er klart arvelige, sånn som medfødt hjertefeil, ikke ubetydelig grad HD som ikke stammer fra skade osv. For gemyttfeil er det mer sammensatt og her er det et interessant lerret å bleke!

Kontrakten som NKK opererer med ved kjøp og salg av hund, har en side om dette med skjulte feil og mangler, som HD, ol. Men det du sier her, betyr da at kontrakten ikke kan gi kjøper dårligere betingelser enn kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven, og dermed betyr det uansett at kjøper kan reklamere hvis feks HD oppdages innen 2-årsalder. Eller?

Hvis så, burde NKK presisere dette bedre slik at alle oppdrettere innser ansvaret de har ved salg av hund.

Men dersom du selger din voksne hund og ikke selv har tatt bilder av hofter,kommer de ingen vei selv om de oppdager HD til neste år. Så lenge ingen av dere er profesjonelle og du ikke visste er din rygg fri vil jeg tro... Slik er det ihvertfall på hest.

yurij:

Men dersom du selger din voksne hund og ikke selv har tatt bilder av hofter,kommer de ingen vei selv om de oppdager HD til neste år. Så lenge ingen av dere er profesjonelle og du ikke visste er din rygg fri vil jeg tro... Slik er det ihvertfall på hest.

Tenkte ikke på voksne hunder. Og ikke salg av min -han er gjennomlyst fra topp til tå.... Men salg av valper. Kun teoretisk innteresse i emnet.

to valper med vesentlige feil og mangler:)

Den første ble alvorlig syk av en genetisk (autoimmun) sykdom før fylte to år. Den andre hadde et medfødt for svakt gemytt.

Og det jeg ble tilbudt i begge tilfellene var ny (gratis) valp.

I det første tilfellet hadde jeg såpass nært forhold til oppdretteren at jeg vet jeg hadde klart å beholde den  syke. Fordiom jeg hadde fått ny valp. Men det er ikke vanlig. Og i det tilfellet ble jeg også tilbudt erstatningsvalp fra hannhundeier i kombinasjonen. Men det betinget avliving av den syke.

I neste tilfelle måtte jeg ha avlivet. Ikke fordi det har noen økonomisk betydning for opdretterne. Men fordi de har et rykte å ivareta. Og det ryktet er litt avhengig av at det ikke florerer med "dårlige avlsresultater" fra de. Rundt omkring:)

Så i mitt tilfelle var det likebehandling av fysisk og psykisk mangel. Men den psykiske var anerkjent som et dårlig avlsresultat av oppdretteren. Så det hadde ikke fungert om jeg hadde kommet med en hund jeg hadde behandlet feil og sagt: reklamasjon.....sint hund:)

Det er færre medfødte gemyttproblemer enn påførte. Helt klart.

Er det medfødt vil hele kullet ha en svakhet, selvom graden kan variere noe. I mitt tilfelle var tispene dårligere stelt enn hannene og det var få tisper og mange hanner i kullet.

Så å få anerkjent at gemyttproblem er medfødt kan nok være vanskeligere om oppdretteren ikke har god kjennskap til eier og resten av kullet.

Men i hvertfall når det gjelder veldig store hunder blir gemytt stort sett tatt på alvor. Fordi det rammer oppdretterne i for stor grad å ha rykte på seg på dårlig gemytt. På SMÅRASER derimot er dårlig gemytt ofte ikketema:)

Pelskåpa:

 

Rødhette&Ulven:

 

For at reklamasjonsretten skal gjelde må feilen hos varen (her: hunden) stamme fra feil som forelå ved levering (normalt ved 8 uker). Og feilen kan ikke være av ubetydelig art. Lettest vil dette være for feil som er klart arvelige, sånn som medfødt hjertefeil, ikke ubetydelig grad HD som ikke stammer fra skade osv. For gemyttfeil er det mer sammensatt og her er det et interessant lerret å bleke!

 

 

Kontrakten som NKK opererer med ved kjøp og salg av hund, har en side om dette med skjulte feil og mangler, som HD, ol. Men det du sier her, betyr da at kontrakten ikke kan gi kjøper dårligere betingelser enn kjøpsloven/forbrukerkjøpsloven, og dermed betyr det uansett at kjøper kan reklamere hvis feks HD oppdages innen 2-årsalder. Eller?

Hvis så, burde NKK presisere dette bedre slik at alle oppdrettere innser ansvaret de har ved salg av hund.

Det er jo masse regler rundt dette her som kompliserer - spesielt det at dyr er levende vesener og ikke maskiner hvor man med letthet kan få påvist svikt og mangler i produksjonsleddet. Dette er noe jussen ikke tar hensyn til (og som gjør det interessant å forske på!), men som må vurderes som en del av reklamasjonsspørsmålet i praksis.Jo eldre hunden blir, des vanskeligere er det å påvise at feilen skyldes tidlig mangel. Og det er heller ikke alltid lett å påvise at symptomene som oppstår stammer fra slike feil. Bevistemaet er ikke enkelt!

Og det er viktig å presisere utgangspunktet: ansvaret for tingen (her:hunden) går over på kjøper ved levering! Det er bare feil og mangler som forelå på kjøpstidspunktet som selger er ansvarlig for. Men på den andre siden er det viktig å få frem at for slike feil som dekkes av regelverket, så ER oppdretter ansvarlig. Og oppdretter kan ikke selv velge hvordan han vil løse saken. Kjøper har visse lovmessige reklamasjonsbeføyelser som h*n kan gjøre gjeldende, når vilkårene er oppfylt. Løsninger utover dette blir i såfall noe som må avtales mellom partene.

NKK har i flere tilfeller uttalt seg uheldig ifht rettighetene ved kjøp og salg, og bidrar desverre ikke til oppklaring av reglene. Senest for et nummer eller to siden i Hundesport, kom NKKs advokat med uheldige formuleringer i så henseende. Man kan godt ha i bakhodet at NKK er en organisasjon som i hovedsak har oppdretterstandens interesser for øye, og det er slett ikke sikkert NKK og forbrukerombudet har sammenfallende lovforståelse. Merk også at NKK ikke tar stilling til tvister mellom kjøper og selger av hund.

yurij:

Men dersom du selger din voksne hund og ikke selv har tatt bilder av hofter,kommer de ingen vei selv om de oppdager HD til neste år. Så lenge ingen av dere er profesjonelle og du ikke visste er din rygg fri vil jeg tro... Slik er det ihvertfall på hest.

Det kommer også an på om du burde vite. Du kan ikke unnlate å undersøke noe, for å unngå ansvar. Dersom feilen er medfødt vil det etter omstendighetene kunne medføre ansvar fra din side overfor ny kjøper, og regressansvar mellom deg og oppdretter. Det er sånn jussen funker. Om det funker sånn i praksis kan jeg ikke svare på.

Merk forøvrig at reklamasjonsretten har en tilleggsfrist i første ledd: Kjøperen må gjøre mangelen gjeldende innen rimelig tid (les: så snart som mulig), og senest innen... Man kan altså ikke "se det an" i noen mnd før man kontakter selger!

yurij:

Vi har og har hatt utallige slike saker på hest,og som regel kommer en ingen vei om ikke kjøper kan bevise at forrige eier visste om dette ved salg. Altså som skjult feil. Kjøpsloven gjelder men den lyder vel noe annerledes ved kjøp og salg av levende dyr. Veldig få som reklamerer på hest fordi de ikke svarer til forventningene eller har skjulte feil,vinner frem. En må både kunne bevise at feilen var der ved salget og at selger visste om den.

Nei, levende dyr er ikke omhandlet separat fra resten.

Om du selger en hest eller en bil er et fett.

Rødhette&Ulven:

yurij:

Men dersom du selger din voksne hund og ikke selv har tatt bilder av hofter,kommer de ingen vei selv om de oppdager HD til neste år. Så lenge ingen av dere er profesjonelle og du ikke visste er din rygg fri vil jeg tro... Slik er det ihvertfall på hest.

 

Det kommer også an på om du burde vite. Du kan ikke unnlate å undersøke noe, for å unngå ansvar. Dersom feilen er medfødt vil det etter omstendighetene kunne medføre ansvar fra din side overfor ny kjøper, og regressansvar mellom deg og oppdretter. Det er sånn jussen funker. Om det funker sånn i praksis kan jeg ikke svare på.

Helt klart om du er oppdretter som proffesjonell,da burde du vite. En privatperson som selger er noe annet.Pan :  Ang angrefrist på dyr fikk jeg svar fra forbrukerrådet for et par år siden: Angrefristloven gjelder ikke på dyr såfremt det ikke kan fremlegges skriftelig fra veterinær at dyret har store feil eller mangler. Angrefristloven går under kjøpsloven eller?  Jeg vet at i praksis er det vanskelig å komme noen vei som kjøper av dyr. Syns ved en kjapp titt at kontrakten fra NKK dekker det meste,gjør den ikke? Den skal jo sikre selger også....

Zapp:

Er det medfødt vil hele kullet ha en svakhet, selvom graden kan variere noe. I mitt tilfelle var tispene dårligere stelt enn hannene og det var få tisper og mange hanner i kullet.

Hele kullet har trolig en svakhet om begge foreldrene har svakheter i gemytt.

Om bare den ene har det, da kan en få valper av alle varianter i samme kull, eller alle kan ha svakheter, eller alle kan mangle disse svakhetene. Valpene leser ikke statistikk. ;)

Når det gjelder gemytt er veldig vanskelig om en ikke har MH-resultater å studere, for hele hundens slekt. Ikke bare i rett linje. Og enda kan en ikke helt utelukke arv.

Dette med at arv er såpass komplisert, det er med på å gjøre det vanskelig å fastslå hva som faktisk er arv, og hva som er miljø. Og er dermed svært vanskelig å nå frem med.

yurij:

 

 

Helt klart om du er oppdretter som proffesjonell,da burde du vite. En privatperson som selger er noe annet.

Angrefristloven går under kjøpsloven eller? 

Ikke nødvendigvis. Spesielt ikke hva gjelder HD, som er en lyte "alle" er klar over risikoen for. Hjertefeil kanskje, med mindre rasen/linjen er særskilt utsatt? Man er ansvarlig for å gjøre de undersøkelsene som er naturlige, er vel en grei tommelfingerregel :)

Angrefristloven er en egen, helt særskilt lov, og kommer ikke til anvendelse på slike forhold som her.

Neida. Det er IKKE sånn at arvbarhet hos hunder krever at begge foreldrene har feilen. I mitt tilfelle er moren høyst normal, som sin slekt bakover. Mens faren har et nedarvet for svakt gemytt etter SIN far igjen. Noe vi vet farfar har gitt vidre til en overveiende stor andel avkom i tre generasjoner Hittil. Så her er det søskenbarn og tremeninger som alle har arvet gemyttet fra  "farfar" i de aller fleste kombinasjonene etter ham. Men gradsforskjeller er det. Både i kombinasjonene og på KJØNNET.

Som også ellers i rasen har lavere toleranse for skyhet hos tisper enn hos hanner. Sannsynligvis fordi det er en viss forskjell på hormonenes innvirkning på gemyttet. Guttas testosteron er en fordel i forhold til denne gemyttypen. Tydligvis.

Om det er farfars far eller farfars mor som har gitt gemyttet til han vet jeg ikke:)

Kan godt være det oppstod med en kombinasjon. Men jeg tviler. Farfars far var en relativt anerkjent avlshund men uten verdensmerittene som gjorde at sønnen er brukt i avl. Tross gemyttet:)

Og etter farfarsfar har vi tannfeil på mange vidt forskjellige kombinasjoner, uten at det finnes samme tannfeil i noen av kombinasjonslinjene.

Det er EN bestemt hjørnetann som er feilstilt og foreløpig har den tanna (som har fått oldefars navn) nedarvet i 5 generasjoner. Og dette nedaever helt rent fra en hund og har ingen behov for å treffe på kombinasjonslinjene.

Men en oppdretter regnes vel ikke som næringsdrivende vel? 

Zapp:

Neida. Det er IKKE sånn at arvbarhet hos hunder krever at begge foreldrene har feilen. I mitt tilfelle er moren høyst normal, som sin slekt bakover. Mens faren har et nedarvet for svakt gemytt etter SIN far igjen. Noe vi vet farfar har gitt vidre til en overveiende stor andel avkom i tre generasjoner Hittil. Så her er det søskenbarn og tremeninger som alle har arvet gemyttet fra  "farfar" i de aller fleste kombinasjonene etter ham. Men gradsforskjeller er det. Både i kombinasjonene og på KJØNNET.

Som også ellers i rasen har lavere toleranse for skyhet hos tisper enn hos hanner. Sannsynligvis fordi det er en viss forskjell på hormonenes innvirkning på gemyttet. Guttas testosteron er en fordel i forhold til denne gemyttypen. Tydligvis.

Om det er farfars far eller farfars mor som har gitt gemyttet til han vet jeg ikke:)

Kan godt være det oppstod med en kombinasjon. Men jeg tviler. Farfars far var en relativt anerkjent avlshund men uten verdensmerittene som gjorde at sønnen er brukt i avl. Tross gemyttet:)

Og etter farfarsfar har vi tannfeil på mange vidt forskjellige kombinasjoner, uten at det finnes samme tannfeil i noen av kombinasjonslinjene.

Det er EN bestemt hjørnetann som er feilstilt og foreløpig har den tanna (som har fått oldefars navn) nedarvet i 5 generasjoner. Og dette nedaever helt rent fra en hund og har ingen behov for å treffe på kombinasjonslinjene.

 

En gang til:
Om bare den ene har det, da kan en få valper av alle varianter i samme kull, eller alle kan ha svakheter, eller alle kan mangle disse svakhetene. Valpene leser ikke statistikk. ;)

Hvor sier jeg at begge foreldrene trenger å ha feilen for å gi den videre?
Lurt å lese det jeg skriver før du gir deg ut på forklaringer. ;)

Har värt to saker i sverige nå hvor folk har fått igjen penger av selger/oppdretter etter gemyttfeil hos dyr. Det ene var en ragdoll katt som viste seg å väre aggressiv og i rase standarden står det noe om at de har et rolig temperament og egner seg som innekatter eller noe sånt... og retten mente da at katten ikke oppfyllte kravene ifölge standarden og kjöper fikk penger tilbake for katten...

Det siste jeg leste var noen som fikk over 100 000 kr tilbake etter at de kjöpte en "farlig"hest. De hadde pröveridd hesten og selger sa at den var letthåndterlig og grei, når de fikk den hjem viste den farlige adferd (som det så pent stod i avisa) og retten mente at selger hadde opplysningsplikt...

yurij:

 

 

 

Pan :  Ang angrefrist på dyr fikk jeg svar fra forbrukerrådet for et par år siden: Angrefristloven gjelder ikke på dyr såfremt det ikke kan fremlegges skriftelig fra veterinær at dyret har store feil eller mangler. Angrefristloven går under kjøpsloven eller?  Jeg vet at i praksis er det vanskelig å komme noen vei som kjøper av dyr. Syns ved en kjapp titt at kontrakten fra NKK dekker det meste,gjør den ikke? Den skal jo sikre selger også....

Angrerett er en helt egen ting.

Denne gjelder kun ved kjøp utenfor selgers normale salgssted.

Feil eller mangler omfattes ikke av normal angrerett, da er det krav om omlevering eller heving av kjøpet vi snakker om.

..::Issa::..:

Men en oppdretter regnes vel ikke som næringsdrivende vel? 

Det er sikker rett at kjøp fra oppdrettere som hovedregel havner inn under forbrukerkjøpsloven (utvidet tolkning av begrepet "næringsdrivende")

Se feks FTUs praksis og NKKs uttalelser i forbindelse med endringer i forbrukerkjøpsloven,

feks i Ot.prp. nr. 23 (2006-2007) Om lov om endringer i forbrukerkjøpsloven mv.  hvor det i høringsnotet  fra NKK bl.a. heter at...

Bee_:

Har värt to saker i sverige nå hvor folk har fått igjen penger av selger/oppdretter etter gemyttfeil hos dyr.

Et kjapt søk i FTUs praksis ga meg to treff på gemyttfeil hos hund, hvorav klager ble gitt medhold i den ene og delvis medhold i den andre saken.

Gemytt er en sånn vanskelig sak og har en så stor individuell variasjon og läringskomponent at jeg ikke helt skjönner hvordan man kan få klager gjennom...