Jeg har en Eurasier på snart 3 år.. Hun har bestandig vært reservert for fremmede, men oxo litt nervøs og usikker.. Hun er veldig var for forskjellige mennesketyper..

Hun var ca 10 mnd da hun for første gang nappet ett menneske i leggen.

Dette har vært ett problem siden.. Jeg vet egentli ikke hvorfor hun gjør det, for situasjonene er bestandig forskjellig, men det er bestandig bak på leggen.. Å det er bestandig "ukjente" folk. Men igjen så virker det aldri aggressivt, hun er ikke en aggressiv hund..

Men i dag skjedde det..

Hun sto i løpestreng ute i hagen, og der var en gutt på ca 9-10 år å lekte med datteren min. Denne gutten er til dels psykiskutviklingshemmed, ikke i stor grad, men man merker at han har en litt "skremmende" fremtoning, og mangler litt hemninger. Hunden har vist flere ganger at hun ikke er noe begeistret for denne gutten, men kun ved denne nappingen. Og gutten har uttrykt at han er litt redd for hunden..

Det dukket plutselig opp en fremmed løs hund, og min hund ble vist litt stresset.. Jeg fikk jagd vekk denne hunden, å i det jeg snur meg så ser jeg at hunden min flyger på denne gutten, å biter han i leggen, gang på gang.. Skulle tro hun hadde havnet i klammeri med en aggressiv tispe, på måten hun reagerte.. Det var helt forferdelig å se på.. Gutten slapp fra det hele med skrekken, en liten flenge i buksa, og ett lite sår på leggen.. 

Å nå sitter jeg å tenker "hva gjør jeg?"

Er eneste utvei å avlive henne? Er jeg pålagt det? Å hvordan får jeg evt bukt med denne nappingen hennes? Barna er helt knust her hjemme.. ;(

Du er ikke pålagt å avlive henne, det som skjer videre kommer jo an på om guttens foreldre velger å anmelde osv.

Hun biter etter legger. Eurasier inneholder jo en del samojed. Samojeder ble også brukt som gjeterhunder, så jeg oppfatter dette som en noe gjeter-styrt adferd. Uansett må du få hjelp av noen som kan seg på hundeadferd, til å vurdere henne, og eventuelt legge opp trening for å få bukt med denne typen adferd.

Gjeteradferd er litt basert på skremming. Det er et AVSTANDSØKENDE signal.

Når du har en såpass usikker hund, så lar du ikke den hunden stå ute i løpestreng når det er barn som leker. Og spesiellt ikke barn som du VET hunden er var på.

Engstelige hunder reagerer fort på psykiske av-vik hos mennesker.

Så DIN JOBB er å beskytte omgivelsene mot hundens usikkerhet. Og beskytte hunden din mot skremmende situasjoner.

Aldi en usikker hund i løpestreng.

Min bet også en. Ikke en liten unge, men mer ungdom/voksen. Han forsvarte seg egentlig, ettersom den andre pisket hunden med pinne, dro i hunden osv. Jeg syntes personen fikk som fortjent. Uansett grunn skal du ikke volde mot en fremmed hund. Jeg bryr meg ikke om jeg skal bli anmeldt.

Om hunden din har hatt adferd med biting tidligere og er usikker på unger (og spesielt denne ungen) syns jeg det var UANSVARLIG av deg som hundeeier å ha hunden ute sammen med ungene.

OM foreldrene anmelder saken kan du miste hunden din (nettopp pga at den har en forhistorie som sier at den er sannsynlig å gjøre det igjen) så det er rett og slett opp til foreldrene til gutten hva som videre vil skje med hunden.

Men ihvertfall har du nå (forhåpentligvis) lært at når unger leker hos deg skal hunden være inne.

Må ærlig innrømme at hadde det vært min unge hunden din hadde bitt så hadde den ikke blitt særlig mye eldre, spesielt sett i sammenheng med at ungen ikke hadde noen skyld i at han ble bitt. Må innrømme at jeg faktisk blir SINT på deg når jeg hører om hendelsen.

Hei,

also hvis jeg læse dette blir jeg veldig sint også. Hvis du veit fra før at hund har adferd og hadde bitt før hvordan kan du har hund ute med unger. Dette er helt uansvarlige Hvorfor har du ikke søket om hjælp etter din hund viste adferd i førrige tid. Enten må hund omplasseres til noen som veit hva og hvordan man hantere en hund med sån adferd eller den må avleves. 

Som de andre er jeg litt sjokkert over at du lot dette skje. Utifra det du skriver hadde du all grunn til å forutse at dette kunne hende i den situasjonen. Jeg har selv en usikker hund, hun har aldri bitt folk, men jeg ville ALDRI latt henne stå i løpestreng der barn leker. Spesielt ikke barn hun blir ekstra nervøs av.

Det er litt ekstra arbeid å ha en nervøs hund, men den ekstrajobben må vi bare ta, vi må skjerme usikre hunder. Du må vite hva hunden din takler og hva hun ikke takler, så må du legge opp hennes hverdag utifra det. Om hunden blir stressa rundt barna, så setter du heller hunden inn, eller har henne i kort bånd hos deg til de er ferdige med å leke der.

Nok kjeft, det er helt sikkert ille nok for deg uten av jeg laster på. Det høres ut som dere har veldig lyst til å beholde hunden. Det er bra, jeg hadde også ønsket det. Hva med å ta kontakt med en hundetrener (en som trener positivt, nervøse hunder trenger positiv trening).

En hundetrener som er dyktig og kan lære deg hvordan du trener for å få bort nappingen. Og også kan lære deg hundens grenser slik at du i fremtiden kan skjerme den skikkelig. Hvis du lærer deg litt om disse tingene, så kan du ha hunden videre uten å risikere at det skjer igjen. 

Håper guttens foreldre ikke anmelder og at dere finner en trygg måte å ha hunden på. Man lærer av slike ting. Du skal aldri stole på en hund rundt barn, det er urettferdig mot hunden, den er bare en hund...Lykke til videre!

hei pokoli, jeg må bare si at jeg blir mer og mer glad i deg hver gang jeg leser dine innlegg :D

Næmmen, så koselig, takk 

Du har nå fått så mange gode svar her men jeg kan kanskje fortelle deg litt om min hverdag med Gracie (som har snappet etter barn)

Jeg må passe på hele tiden. Hvis vi går forbi barn på gaten så kan jeg gjerne gå på andre siden av veien slik at vi ikke går rett forbi dem alt etter om de går rolige eller hopper og spretter rundt. Hvis vi sitter i en park så passer vi bestandig på at det ikke er noen barn rundt. Barn får aldri lov å hilse på Gracie. Mange ganger må vi gå ifra plassen tidligere enn vi hadde tenkt fordi en barnefamilie setter seg ned ved siden av oss - sånn er det og det er hardt og det er vanskelig men vi gjør det for alle oss sin del. Hvis barn er ute å leker i hagen her ute så er ikke vi der med Gracie i det hele tatt.

Det er vårt ansvar at Gracie ikke skader et barn og vi må ta ALLE forholdsregler. Vi har ikke RÅD til å tenke: "at det går sikkert bra" fordi prisen HVIS det ikke går bra er så alt for høy å betale......

Jeg kan tenke meg at du har det ganske så tungt nå så jeg vil bare si lykke til med uansett hva som skjer:)

Gjort er gjort og aldri mere tilbake så nå gjelder det bare å prøve og få det ordnet opp igjen uansett hva det skulle være:)

I dette tilfellet er det etter mitt syn kun en ting en ansvarlig hundeeier kan gjøre, det er det tyngste man som hundeeier kan gjøre også, nemlig å sørge for at hunden ikke får denne muligheten igjen.

Den rette måten å håndtere det på er avliving.

Jeg har nulltoleranse for at en voksen hund biter mennesker.

men det var TS sin feil at hun ikke skjermet hunden, så jeg forstår ikke hvorfor hunden må bøte med livet? det går an å ha hunder som kan bite når de blir presset, men da må man ta forhåndsregler, og det er mange nyttige innleggene i denne tråden om hvordan TS skal takle det!

jeg har lyst til å grine når jeg ser folk skrive ting som ´hunden som har bitt må avlives, punktum´ eller ´null toleranse for at en voksen hund biter mennesker´, verden er ikke bare svart og hvit

er overhodet ikke avlivingsgrunn. Og at folk med biterisiko-raser ikke skjønner forskjell og tror snapping har noe med biting å gjøre er for dumt.

Alle snapperasene kan snappe og hasesnapping er absolutt ikke sammenlignbart med å maltraktere et ansikt. Eller en arm.

Gjeting innebærer hasemarkering, luftsnapping eller toutch mot "ankler" Det er en gjeterhunds jobb å kunne det.

Og det er ikke aggresjon. Det er heller ikke et avstandsøkende signal. Det er bare samling av flokken:)

Men mange gjetere snapper også som avstandsøkende signal, f.eks om de føler barn eller andre hunder er for voldsomme i leken for nært de. Det er heller ikke aggresiv oppførsel. Det er bare SPRÅK!

Så at vi har raser man bør ha nulltoleranse for biting fra. Jo. Antagelig. En fd. kamhundrase bør ikke ha glefsing på reportuaret sitt, fordi de biter av helt andre årsaker og mener noe helt annet med det. Enn en snapper gjør.

Snapping som i skremming som i avstandsøkende signal kan opptre hos usikre hunder i alle rasetyper. Men forskjellen er at det ligger mye lengre fremme i en gjeter. Enn i f.eks en vokter. Og derfor er mindre bekymringsværdig.

Hunder skal bare ikke være alene med barn:) Og spesiellt IKKE når de er bundet. Det er den farligste situasjonen man kan sette en hund i. Fordi flukt er utelukket av båndet eller lina.

Så her er det en situasjonsglipp. Som ikke sier noe særlig negativt om hunden.

Zapp;

Jeg tror foreldrene til barnet som ble bitt driter en lang gang i hva slags gjeterhundatferd det kan ha vært som forårsaket det. Det hjelper ikke en dritt å bortforklare bitingen med " det er napping som gjeterhunder gjør". Du var ikke tilstede heller, og jeg tror derfor det er umulig for deg å vite hvorfor eller hvordan hunden faktisk beit. Hadde jeg vært moren til guttungen, hadde jeg personlig trodd det hadde klikka litt for hundeeier og at hun hadde en skrue løs, om hun sto og påsto at "dette sier ikke noe negativt om hunden, for det er en gjeterhundrase"....

Snakker om ansvarsfraskrivelse og bortforklaringer!

Jeg har selv en gjeterhundrase og de biter IKKE så hardt at det går hull i bukser og blir sår på beinet. Da er det noe helt annet enn gjete-napping som ligger bak, hvis sår og hull blir resultatet....

Fryktelig dårlig innstilling å anbefale avlivning på noe sånt uten å en gang kjenne hunden. Sånt blir jeg trist av. Mye bedre å anbefale at en hundetrener får se hunden og gjør sin anbefalelse utifra observasjoner og erfaring. Den snilleste hunden jeg noen gang har kjent "beit" et barn i ansiktet. Hun levde i 10 år etter dette uten å så mye som å knurre på et barn igjen. Det var en glipp, en situasjon hunden aldri skulle vært i. Det ville vært en tragedie om den flotte hunden ble avlivet av prinsippsak. Hunden ble redd og glefsa (snapping i luft er som nevnt før språk, et kraftig signal om ønsket avstand). Uheldigvis løp barnet mot hunden, så det som var ment som et luftsnapp ble tenner rett i ansiktet på det lille barnet. Et lite sår med litt blod kunne ha endt med avlivning på en snill hund pga de ekstreme svart/hvitt holdningene mange har. Men i dette tilfellet var barnets mor i stand til å se gråsoner. Ungen fikk ole brum plaster, pinneis og litt opplæring av hvordan man ter seg rundt fremmede dyr. Hundeeieren fikk seg sin livs skrekkopplevelse og lot aldri hunden havne i en situasjon alene med barn hun ikke stolte 100% igjen. Hunden fortsatte å være den samme snille mot alt og alle rundt seg, og ble aldri satt i en situasjon hvor hun følte det nødvendig å glefse igjen. 

Jeg forstod det slik at TS var ute sammen med hunden og barna, men at h*n ble opptatt med å jage bort denne løse hunden?

Jeg vil tro at "angrepet" på denne gutten var en overslagshandling pga. den løse hunden, men personlig ville jeg nok vurdert avliving, ut ifra det jeg vet om hunden herfra. Jeg hadde ikke orket å ha en hund jeg ikke kunne stole på med folk.

Men jeg ville kontaktet en trener/ekspert som kan se på hunden og kanskje hjelpe til med et treningsopplegg og råd, dersom dere vil unngå avliving. Regner med at hunden er undersøkt hos veterinær for eventuelle plager?

Utifra profilen din har du en bitteliten valp. Ikke en hund. Og ikke en hund av gjeterase::)

Det får du først om et halvt år. Og da kan du jo komme tilbake og fortelle om gjeterhundadferd?

Zapp:

Alle snapperasene kan snappe og hasesnapping er absolutt ikke sammenlignbart med å maltraktere et ansikt. Eller en arm.

Vi har passert det punktet med ok snapping når det går over til ifillerrevne klær og sår som følge av bitt.

Zapp:

Gjeting innebærer hasemarkering, luftsnapping eller toutch mot "ankler" Det er en gjeterhunds jobb å kunne det.

Og det er ikke aggresjon. Det er heller ikke et avstandsøkende signal. Det er bare samling av flokken:)

Men mange gjetere snapper også som avstandsøkende signal, f.eks om de føler barn eller andre hunder er for voldsomme i leken for nært de. Det er heller ikke aggresiv oppførsel. Det er bare SPRÅK!

Det er enorm forskjell på å snappe i lufta eller touche ankler i forhold til å bite så det blir sår.

Zapp:

Så at vi har raser man bør ha nulltoleranse for biting fra. Jo. Antagelig. En fd. kamhundrase bør ikke ha glefsing på reportuaret sitt, fordi de biter av helt andre årsaker og mener noe helt annet med det. Enn en snapper gjør.

Nå er det også forskjell på glefsing og bitt.

Her er det et barn som er bitt, og du forsvarer altså hunden med nebb og klør..

Zapp:

Så her er det en situasjonsglipp. Som ikke sier noe særlig negativt om hunden.

Hunden har de facto bitt et barn.

pokoli:

Fryktelig dårlig innstilling å anbefale avlivning på noe sånt uten å en gang kjenne hunden. Sånt blir jeg trist av. Mye bedre å anbefale at en hundetrener får se hunden og gjør sin anbefalelse utifra observasjoner og erfaring. Den snilleste hunden jeg noen gang har kjent "beit" et barn i ansiktet. Hun levde i 10 år etter dette uten å så mye som å knurre på et barn igjen. Det var en glipp, en situasjon hunden aldri skulle vært i. Det ville vært en tragedie om den flotte hunden ble avlivet av prinsippsak. Hunden ble redd og glefsa (snapping i luft er som nevnt før språk, et kraftig signal om ønsket avstand). Uheldigvis løp barnet mot hunden, så det som var ment som et luftsnapp ble tenner rett i ansiktet på det lille barnet. Et lite sår med litt blod kunne ha endt med avlivning på en snill hund pga de ekstreme svart/hvitt holdningene mange har. Men i dette tilfellet var barnets mor i stand til å se gråsoner. Ungen fikk ole brum plaster, pinneis og litt opplæring av hvordan man ter seg rundt fremmede dyr. Hundeeieren fikk seg sin livs skrekkopplevelse og lot aldri hunden havne i en situasjon alene med barn hun ikke stolte 100% igjen. Hunden fortsatte å være den samme snille mot alt og alle rundt seg, og ble aldri satt i en situasjon hvor hun følte det nødvendig å glefse igjen.

Legg merke til følgende i startinnlegget:

"hunden min flyger på denne gutten, å biter han i leggen, gang på gang.. "

Altså, det er ikke et resultat manglende koordinasjon, men en handling der hunden biter et barn flere ganger.

Det er definitivt avlivingsgrunn, og å anbefale noe annet er direkte uansvarlig.

Hvordan går det neste gang? Kanskje man ikke er like heldig da..

Trist å høre om dette :(

En hund som biter slik du forklarer må ha et atferdsproblen.

Om ikke foreldrene til denne gutten andmelder det ....så ville jeg uansett fått hjelp til å finne ut hva som er galt med hunden.

Aldri for sent å trene vekk uønsket adferd, så sant det bare er adferd, .......men.....LA ALDRI HUND OG BARN VÆRE ALENE !!!!!

Har selv en eurasier og de er ikke akkurat kjent for å være agressive.

SELV OM DE KAN....JEG SA KAN være reserverte. Spørs hvor mye den er sosialisert og miljøtrent !! Har aldri hørt at eurasieren har gjeterinstinkt heller.

Trist for gutten, trist for eier og ikke minst trist for hunden.

Får bare ønske deg lykke til og håpe dette går bra for alle parter !!

Pan:

Legg merke til følgende i startinnlegget:

"hunden min flyger på denne gutten, å biter han i leggen, gang på gang.. "

 

Altså, det er ikke et resultat manglende koordinasjon, men en handling der hunden biter et barn flere ganger.

Det er definitivt avlivingsgrunn, og å anbefale noe annet er direkte uansvarlig.

Hvordan går det neste gang? Kanskje man ikke er like heldig da..

Jeg er fortsatt uenig i at dette automatisk avlivningsgrunn. Faktum er at hunden ikke lagde mer enn en skrape på gutten. Det i seg selv skulle aldri ha skjedd, men det betyr ikke at dette er en farlig hund. Å anbefale noe annet enn at TS ber om hjelp fra noen som kan hund og har muligheten til å observere, og trene med hunden synes jeg er uansvarlig.
Poenget er jo at det skal ikke bli en neste gang, hunden burde ikke vært i situasjonen til å begynne med. Jeg mener at TS ved hjelp av en dyktig hundetrener kan lære hvordan h*n skal forebygge og sikre seg at dette ikke skjer igjen. Heldige? Hva vet du om det var heldig, hunden hadde trolig full mulighet til å gjøre mer skade, men det gjorde den ikke.
Å leke dommer over internett pga ett innlegg synes jeg lite om, det er snakk om et liv her! La heller ts få noen som faktisk kan være sammen med hunden til å bedømme den. Vi kan ikke vite mer enn det lille som står skrevet, og det er ikke nok til å være sikker ene eller andre veien. 

Jeg hadde blitt rasende om en hund fløy på barnet mitt og beit gang på gang så ungen fikk et sår.

Følte bare for å skrive noe til libro før jeg glemmer helt det finnes en trådstarter :) Det er så lett å si "du skulle aldri ditten og datten". Du har min fulle medfølelse altså, selv om jeg skriver slike ting. Som eier av en nervøs hund som ikke liker barn er dette min største skrekk. At jeg en gang skal stå der og vite at jeg glapp og ulykken skjedde fordi jeg ikke fulgte med et lite øyeblikk, eller ble distrahert som du ble. Det er kjempetrist for alle involvert når slikt skjer, men jeg synes ikke du skal ta sorgene på forskudd. Med hundetrener og litt forhåndsregler kan det godt være dere kan fortsette å ha familiehunden uten at noen er i fare. Men jeg tror ikke du finner noen fasit her inne, bare meninger. Uansett, lykke til!

Å ha en familiehund som er troendes til å bite barn er risikosport.

Å la den hunden leve i en barnefamilie er galskap.

Hadde jeg hatt barn som hadde blitt utsatt for slikt hadde jeg forventet at hundeeier tok konsekvensene og besørget avliving av hunden snarest.

Dersom hundeeier hadde motsatt seg det hadde jeg sørget for å anmelde med krav om avliving, og i tillegg sørget for at mine barn aldri hadde kommet i nærheten av de folka (eller hunden) igjen.

Og jeg hadde blitt rasenede om barn i 9-10 års alderen hadde fremprovosert et avstandsøkende bitt fra min nærvesvake hund. Da det var "tema" for henne:)

En ting er å være forsiktig rundt småbarn fra 0-5 år. Noe annet er det å måtte skyfle vekk unger som burde være gamle nok til å ikke overfalle nærvøse hunder:)

For det finnes mange barn av den sorten også. Og de er skikkelig irriterende:)

Og man kan lure på hvaslags foreldre de har, som ikke har klart å lære de å la vær å angripe fremmede hunder sånn gatelangs:)

Selvom det ikke er relevant for T.S sin situasjon. Så er det nokså relevant for hundeiere flest:)

Så sånne saker har oftest to sider. Og den ene er hunden.