Zapp:

Utifra profilen din har du en bitteliten valp. Ikke en hund. Og ikke en hund av gjeterase::)

Det får du først om et halvt år. Og da kan du jo komme tilbake og fortelle om gjeterhundadferd?

Øh.... Hva vet du om hvilke hunder jeg har hatt før og hva jeg har vokst opp med?

Men skal ikke diskutere dette, det er på siden av hva trådstarter snakker om.

Så tilbake til topic.

Zapp:Og jeg hadde blitt rasenede om barn i 9-10 års alderen hadde fremprovosert et avstandsøkende bitt fra min nærvesvake hund. Da det var "tema" for henne:)

En ting er å være forsiktig rundt småbarn fra 0-5 år. Noe annet er det å måtte skyfle vekk unger som burde være gamle nok til å ikke overfalle nærvøse hunder:)

I følge hovedinnlegget var det bitte barnet psykisk utviklingshemmet og må da behandles og veiledes på samme måte som minde barn. Og man kan ikke stole på at alle friske 9-10 åringer vet hvordan man skal oppføre seg mot dyr heller..... Sånn er det bare og det må man som hundeeier bare innfinne seg med. 

BillyPeltzer:

 

Zapp:Og jeg hadde blitt rasenede om barn i 9-10 års alderen hadde fremprovosert et avstandsøkende bitt fra min nærvesvake hund. Da det var "tema" for henne:)

 

En ting er å være forsiktig rundt småbarn fra 0-5 år. Noe annet er det å måtte skyfle vekk unger som burde være gamle nok til å ikke overfalle nærvøse hunder:)

 

I følge hovedinnlegget var det bitte barnet psykisk utviklingshemmet og må da behandles og veiledes på samme måte som minde barn. Og man kan ikke stole på at alle friske 9-10 åringer vet hvordan man skal oppføre seg mot dyr heller..... Sånn er det bare og det må man som hundeeier bare innfinne seg med. 

Slike barn har vel også foreldre? Som burde passe på...

Pelskåpa:

 

BillyPeltzer:

 

 

Zapp:Og jeg hadde blitt rasenede om barn i 9-10 års alderen hadde fremprovosert et avstandsøkende bitt fra min nærvesvake hund. Da det var "tema" for henne:)

 

En ting er å være forsiktig rundt småbarn fra 0-5 år. Noe annet er det å måtte skyfle vekk unger som burde være gamle nok til å ikke overfalle nærvøse hunder:)

 

I følge hovedinnlegget var det bitte barnet psykisk utviklingshemmet og må da behandles og veiledes på samme måte som minde barn. Og man kan ikke stole på at alle friske 9-10 åringer vet hvordan man skal oppføre seg mot dyr heller..... Sånn er det bare og det må man som hundeeier bare innfinne seg med. 

 

 

Slike barn har vel også foreldre? Som burde passe på...

Og så var det visst en hundeeier der også som visste at barnet ikke var helt friskt og at hunden i tillegg har dette snappeproblemet.

Uansett, så er det leit for han som ble bitt og for hundeeieren.

Det er ikke rart det er mange som er mot hunder når det holdes liv i hunder med så store problemer at de faktisk biter!
Skremmende holdning fra hundeeiere å anbefale alt mulig annet enn avlivning etter en slik hendelse.
MonaO og Pan har helt klart rett i hva de skriver her. Og å holde liv i en hund som dette og ha den i en barnefamilie, det er IDIOTI!

ja HELT KLART

fordi en hund som biter avliver man, ikke sant Astrid?

Skremmende hvor lite verdi flere her inne setter i et hundeliv. Blir litt lei meg jeg. Det er stor forskjell på hund som uprovosert biter og skader med tydelig aggressjon. Og en nervøs hund som lager en skrape fordi den havner i en situasjon den ikke mestrer. Skal vi ha hunder i samfunnet, som er skapt av og for mennesker, så må vi tåle at de er hunder og ta høyde for de beskytter seg når de ikke forstår menneskeadferd og blir skremt. Det er vårt ansvar som hundeeiere å vite hva hunden mestrer og sørge for at de ike havner i slike situasjoner. Å straffe hunden med å avlive den fordi eier gjør en tabbe er ikke greit. Hvis hunden utgjør en reell fare for omgivelsene og man ikke kan hindre at det skjer igjen er en sak. Men så lenge hunden kan trenes, og man kan unngå de situasjonene som blir risikable så er automatisk avlivning ufint!

Jeg syns det er litt forskjell da, om en hund biter av agressjon eller usikkerhet! Om hunden var presset eller ikke og mest av alt at dette faktisk er eieren selv sin skyld som hadde hunden sin ute i løpestreng når den er usikker på folk og denne ungen uten å følge godt nok med... Utifra dette så mener jeg ikke at avliving er riktig, jeg mener at man må se på hele situasjonen og litt slik. Jeg mener at TS nå bør ta problemet med alvor, ikke la hunden stå ute alene, ikke ute ilag med barn som leker osv. Kontakt atferdsspesialist å få en plan på hvordan dere kan trygge situasjonene og hunden selv...

Lykke til!

AstridW:

Det er ikke rart det er mange som er mot hunder når det holdes liv i hunder med så store problemer at de faktisk biter!
Skremmende holdning fra hundeeiere å anbefale alt mulig annet enn avlivning etter en slik hendelse.
MonaO og Pan har helt klart rett i hva de skriver her. Og å holde liv i en hund som dette og ha den i en barnefamilie, det er IDIOTI!

Nå er det vel INGEN her på Canis, som kan si med 100% sikkerhet at hunden sin ALDRI kommer til å bite!!! Er for eksempel et barn pågående nok og trosser alle hundens signaler for "la meg være i fred", ja da er ofte bittet den siste utvei. At man på død og liv skal ansvarsfraskrive alle barn til enhver tid er jeg sterkt uenig i. Her må FORELDRE være ansvarlig, og ikke minst lære sine barn, selv om vi som hunde-eiere også har et ansvar med å passe på hunden! Det er ikke mange dager siden en flokk med småbarn svermet rundt meg og hunden når vi gikk på tur. Alle skulle klappe, noen ville løfte og en unge kom med en ´slå bevegelse mot malteseren min. Hvor var foreldrene? Jo, de så på en fotballkamp noen av de andre barna holdt på med, og hadde NULL oversikt over de jeg ble omringet av. Hunden min beit ikke, men det gjør jeg verbalt når slikt skjer. Det kunne like godt vært at barna ble påkjørt: Foreldrene fulgte IKKE med!

I dette tilfellet er det jo en utrolig dårlig kombinasjon og ha en usikker og nervøs hund i løpestreng, sammen med viltre barn som leker. Det er en ´accident waiting to happen´ rett og slett. Men utifra de opplysningene jeg har fått med meg synes jeg hunden fortjener en ´sjekk´ av en adferds-spesialist, og ikke nødvendigvis dødsdommen kun fordi den har bitt i den situasjonen.  

pokoli:

Som eier av en nervøs hund som ikke liker barn er dette min største skrekk. At jeg en gang skal stå der og vite at jeg glapp og ulykken skjedde fordi jeg ikke fulgte med et lite øyeblikk, eller ble distrahert som du ble.

Og i dette ligger jo risikoen! Man kan ta sine forhåndsregler, for at dette skal gå bra.. men full kontroll 24/ 7 går ikke ann med en slik hund. For det er jo ikke bare hunden man har å forholde seg til og ta hensyn til, men menneskene og omgivelsene rundt seg.

Jeg er heller ikke for at bitt = avlivning, derav skal barn og hund aldri være alene slik at man kan se og ha kontroll på situasjonen.

Eks: Min venninnes sønn holdt på å spikre inn en spiker i en planke som lå på bakken med hunden liggende i band ved siden av seg.(den hadde selv lagt seg ned ved siden av guttten og var i langt bånd) Gutten bommet på planken og traff hundens hale, hunden bråsnudde og glefset og fikk tak i guttens arm. Den slapp med en gang og trakk seg bort.

Skulle denne hunden hvert avlivet ? NEI.. og det ble den ikke heller. Hadde hunden derimot snudd segog bitt guttungen bare pga bankingen så hadde saken hvert en annen.

det er ikke å skyve under en stol at kravene til dagens hunder har økt betraktelig fra det de var for 10-20 år siden.

De skal bjeffe minimalt, de kan ikke løpe løse hvor som helst, de skal tåle bylivet med alt det fører med seg, de skal tåle alle mennsker osv..

det beste vi kan gjøre er å vise hensyn så godt det lar seg gjøre og samtidig beholde hundens livskvalitet.

Seff kan man si at barn har foreldre og de har også ett ansvar og burde lære opp barna osv.. i en perfekt verden.. problemet er bare det at vi ikke bor i en perfekt verden.

Det er vi som har valgt og ha hund, som uansett hvor glade vi er i dem faktisk er ett rovdyr med mer eller mindre intakte innstinkter. Om TS burde avlive sin hund er det bare hun som vet og kan bestemme, men det å ha en hund som man ikke kan "stole på" er ett stort og tungt ansvar.

Mne for meg så er det skummelt i og med at denne hunden har andre "svakheter" og har tydd til bitt tidligere. Noen hunder/raser benytter seg av bitt lettere enn andre og om hunden får oppleve at dette funker/ fjernerdet som er ubehaglig så kan det lett bli veldig skummelt og ukontrolert...

Shlush:

Jeg syns det er litt forskjell da, om en hund biter av agressjon eller usikkerhet! Om hunden var presset eller ikke og mest av alt at dette faktisk er eieren selv sin skyld som hadde hunden sin ute i løpestreng når den er usikker på folk og denne ungen uten å følge godt nok med... Utifra dette så mener jeg ikke at avliving er riktig, jeg mener at man må se på hele situasjonen og litt slik. Jeg mener at TS nå bør ta problemet med alvor, ikke la hunden stå ute alene, ikke ute ilag med barn som leker osv. Kontakt atferdsspesialist å få en plan på hvordan dere kan trygge situasjonene og hunden selv...

Lykke til!

hadde en hund skamfert ansiktet på mitt barn så hadde jeg gitt blanke f... om det var av aggresjon eller usikkerhet.

Det er seff synd på hunden, men om hunden er så usikker at den ikke tåler at unger leker(uten å plage hunden seff) eller at andre hunder befinner seg i nærhetn osv.. da har den faktisk bedre av å slippe...

Vi snakker hele tiden her inne om skadene en valp/unghund kan få av å bli tatt av andre hunder... det kan faktisk skade barn for livet også av å bli snappe, bitt,glefset og tygd på!

Og hunden er eiers ansvar uansett!

dogangel:Og hunden er eiers ansvar uansett!

Selvfølgelig:)

Og det er vel det vi gjør? hovedsakelig?

Og skal gjøre:)

Innlegget mitt var bare et: mine barn og andres unger........

Fordi det ble så mange "hylere" i tråden!

At folk har forlest seg på hundebitt.no og ikke aner hva et hundebitt er for noe er tragisk på et hundeforum der T.S tross alt er en virkelig person med en virkelig hund.

Å bli møtt med massehysteri i forhold til den type uhell som kan skje hvem som helst sier bare noe om alt det hundehatet vi har blandt oss. Selv hos andre hundeiere.

Når man plutselig befinner seg i denne situasjonen blir man ganske rådvill, usikker OG nærvøs SELV. Og da trenger man å høre at det stort sett vil gå bra. For det vil helst det!

Nå har jeg en hund som er usikker på barn, men holder ham langt unna dem. Jeg ber faktisk foreldrene ta ansvar, siden jeg tar det og holder min i bånd eller inngjerdet til enhver tid. Det blir respektert! Anbefales ;)

TS må såklart avgjøre selv hvordan situasjonen bør gå vidre, men jeg ville anbefalt å snakke med en adferdsterapaut e.l. jeg også.

Kikket forresten på denne videoen i dag. Tegnene synes jeg egentlig alle som forholder seg til en hund i tid til annen bør lære seg.. Sånn ITILFELLE.

dogangel:

 

pokoli:

 

Som eier av en nervøs hund som ikke liker barn er dette min største skrekk. At jeg en gang skal stå der og vite at jeg glapp og ulykken skjedde fordi jeg ikke fulgte med et lite øyeblikk, eller ble distrahert som du ble.

 

Og i dette ligger jo risikoen! Man kan ta sine forhåndsregler, for at dette skal gå bra.. men full kontroll 24/ 7 går ikke ann med en slik hund. For det er jo ikke bare hunden man har å forholde seg til og ta hensyn til, men menneskene og omgivelsene rundt seg.

Full kontroll 24/7 har man ikke med noen hund. Og det er ganske mye man kan gjøre for å minske risikoen. Min hund var når jeg fikk henne "ikke tam" for å bruke ordene til min far. Men med enormt mye miljøtrening og god hverdagslydighet på plass er hun blitt tam selv i hans øyne.
Hun kan fint gå løs i nærheten av barn fordi hun er mijøtrent rundt de. Barn skremmer henne ikke slik de gjorde før, men hun har heller ingen interesse av å hilse på de. Hun har lært at om de skremmer henne/kommer for nære så skal hun løpe til meg, ikke utagere. Derfor er det ikke farlig når hun er fri, fordi hun unngår barn og hun løper myyye fortere enn de. Jeg slipper henne heller aldri utav syne og kaller henne inn om jeg synes barn kommer for nære. 
Hun står aldri bundet alene. En hund som er bundet har ingen rømningsmulighet og for usikre hunder kan dette skape risikosituasjoner. Derfor løper jeg ikke innom butikken etter melk en gang, hun står aldri hverken i bånd eller i løpestreng uten at jeg er der. Og skulle vi ha barn på besøk i hagen, så har jeg hunden i bånd hos meg, ikke i strengen. Bånd som har krok i begge ender er gull verdt da det kan knipses rundt livet.
Så mitt poeng er at man må jobbe litt ekstra når man har nervøs hund, og man må ha øyne i bakhodet, men det er fullt mulig å få en trygg hverdag med litt tilrettelegging. Nå har min hund aldri fått muligheten eller blitt satt i en situasjon hvor hun snapper etter barn. Dette er forhåndsregler jeg tar fordi hun er generelt nervøs og lite sosialisert med barn.
Men klart, har man barn selv, så kan et slikt hundehold bli litt tungvindt. Men det er mye som kan gjøres før man gir endelige dommen :) 

Zapp:At folk har forlest seg på hundebitt.no og ikke aner hva et hundebitt er for noe er tragisk på et hundeforum der T.S tross alt er en virkelig person med en virkelig hund.

canisminor:

dogangel:Og hunden er eiers ansvar uansett!

Jepp. Og barnet er foreldrenes :)

men etter loven så er det faktisk vi hundeeiere som har ansvaret.

Om noen barn går inn i min hundegård og blir bitt så er det fremdeles mitt ansvar, og hadde kunnet blitt straffet for det ihenhold til loven.

Kan nå bare si at denne tøtta her som har snappet etter barn sto å logret VENNLIG, rolig og ville bort til en baby som satt og gjorde lyder og ville "stryke". Nå er ikke jeg helt der enda at jeg klarer å se på at hun er i nærheten av en baby MEN det jeg vil si med dette er at det er håp:)

Og vi gir oss ikke. Hvis TS føler hun vil avlive, omplassere så må jo bare det respekteres men det går også ann å ta en STOR lærdom ut av denne episoden og se framover.......

som vi mennesker forblir fjortispøpler resten av livet, selvom vi kan ha vært det. Like lite forblir en hund  sitt usikre "fjortis-seg" resten av livet.

Jeg var glad min hund beit en VOKSEN dame og ikke et barn første gangen. Selvom hun beit dama fordi hun oppførte seg som en rabiat "drittunge" foran hunden. Hadde ikke den damen gjort noe så dumt hadde jeg neppe fått noen biteepisode med den usikre hunden. Men fordi det skjedde kom det en til. Innenfor samme halvåret. Jeg lot henne ikke ha noe særlig med barn å gjøre, fordi hun var usikker. Men som VOKSEN og fornuftig og trygg hund har hun vært løs med små barn uten andre restriksjoner enn det alle hunder bør ha. Voksne tilstede i situasjonen. Så usikkerhet og dårlige nærver er ikke "kronisk" hos hunder. Det er bare noe som må tas høyde for og safes for mens det er. Samtidig som man jobber med å øke hundens mestring og funksjonsdyktighet ute i miljøene.

Hvorfor i all verden setter du en usikker og reservert hund i løpetreng med en gutt hun også er engstelig for og hvor han også er redd for hunden ?! Det eneste hunden kan gjøre for å forsvare seg, er jo å gjøre det den gjorde der..... Hunder er ikke laga for å takle ALT, noe hun tydeligvis ikke gjorde.

Avlivning er forkastlig synes jeg, det er ditt ansvar at hunden føler seg trygg, den skal ikke få svi for det. Eurasier er en reservert rase i tillegg.  Ble litt sint merker jeg.

var det uklart skrevet det der?

hundebitt.no som faglig var ikke i mine tanker. Det var som hysterifremkallende jeg tenkte det:)

Simira:

Jeg forstod det slik at TS var ute sammen med hunden og barna, men at h*n ble opptatt med å jage bort denne løse hunden?

Jeg vil tro at "angrepet" på denne gutten var en overslagshandling pga. den løse hunden, men personlig ville jeg nok vurdert avliving, ut ifra det jeg vet om hunden herfra. Jeg hadde ikke orket å ha en hund jeg ikke kunne stole på med folk.

Men jeg ville kontaktet en trener/ekspert som kan se på hunden og kanskje hjelpe til med et treningsopplegg og råd, dersom dere vil unngå avliving. Regner med at hunden er undersøkt hos veterinær for eventuelle plager?

Da er det bra den hunden ikke bor hos deg. Det denne hunden fortjener, er et menneske som er villig til å jobbe med den.

AstridW:

Det er ikke rart det er mange som er mot hunder når det holdes liv i hunder med så store problemer at de faktisk biter!
Skremmende holdning fra hundeeiere å anbefale alt mulig annet enn avlivning etter en slik hendelse.
MonaO og Pan har helt klart rett i hva de skriver her. Og å holde liv i en hund som dette og ha den i en barnefamilie, det er IDIOTI!

Så hunden fortjener ikke en sjanse hos en hundetrener engang?? Quickfixmentalitet spør du meg. Heller da omplassering hos noen UTEN barn.

Zapp:var det uklart skrevet det der?

hundebitt.no som faglig var ikke i mine tanker. Det var som hysterifremkallende jeg tenkte det:)

jeg merker jeg blir helt sjokkert over å lese slike ting. Det som sjokkerer meg mest er folks holdninger og toleranse ifht avlivning og krav ifht hunder toleranse.

Det jeg lurer veldig på er hvorfor i all verden man setter man en usikker hund, sammen med en utviklingshemmet barn(noe som kan gjøre enhver oppegående hund usikker) som i tillegg er litt redd for hunden(noe som OGSÅ kan gjøre hunden enda mer usikker) ute i en løpestreng når man vet at gutten i tillegg kan ha uforutsigbart kroppspråk og bevegelser OG hunden er sensetiv og usikker?!?

 Og til folk som anbefaler avlivning:   Som nevnt flere steder her, er hunden av en "snapperase" og har dermed lettere for å snappe. Å snappe i en muligens overslagshandling i en stresset situasjon er noe totalt annet enn å bite for å forsvare seg, noe som skjer med redde hunder som utvikler sin redsel til aggressjon.

 Folk glemmer totalt av hunder har ett SPRÅK! Folk glemmer tydeligvis også at hunder ikke er noen jævla robotlignende nikkedukker som skal opptre perfekt til enhver tid og finne seg i og tåle alt! De tilfreddsstiller oss dag ut og dag inn, enda de aldri har valgt å komme til oss. Men når folk er uansvarlige og ikke tar ansvar for at man har en usikker hund og hunden med det gir uttrykk for sitt stress/usikkerhet nei da har jo ikke hunden livets rett engang? Jeg har flere ganger gått UPROVOSERT løs på politimenn i ren frustrasjon.men jeg ble ikke avliva av den grunn.  jeg ble ikke straffa engang, men ble tatt på alvor, tatt hånd om og fikk HJELP! hvorfor kan man ikke tilby hunden hjelp?og innse at den ikke er så perfekt som vi forventa og påta oss det ansvaret det faktisk er å ha ansvaret for ett annet levende individ?

Og til TS: ikke meningen å ta så hardt i, her var det mye generell frustrasjon siktet til hundebitt og avlivning. Men jeg ville uten tvil skaffet profesjonell hjelp, prøvd å få litt bokt med denne usikkerheten, og dersom du ser på det som en for stor oppgave, så ville jeg brukt god tid på å omplassere hunden til personer som har gode kunnskaper med slike hunder og som vil påta seg det arbeidet det blir med en slik hund:)