Ronja<3:

Jeg har fått høre av han flere ganger at han vil ha meg der.

Jeg hadde nå håpet at fyren kom med noe sterkere følelsesutsagn enn det da, hvis jeg skulle flytte sammen med han..."Vil ha meg der" liksom. Det bør ligge litt mere planer bak det å flytte sammen vel?

Spør deg selv heller; er han mannen i ditt liv? Får han deg til å føle at du er kvinnen i hans liv? Eller henger dere sammen kun fordi ingen av dere har kommet til å gjøre det slutt ennå?

Forlang litt mer enn som så av fyren. Jatter han med mormora si for å kunne fortsette og bo der gratis? Og er villig til å gi slipp på deg for og kunne fortsette å bo gratis eller svinebillig?

Er så glad for at typen min har ønsket seg hund i flere år (men er egentlig allergisk) så han elsker Ira og katten også selv om han egentlig ikke liker Katter da de alltid har kommet å tisset eller bæsjet på plenen da han vokste opp.

Om typen min hadde nektet meg å ha med dyrene mine hvis vi hadde flyttet sammen så hadde jeg nektet å flytte inn... Jeg og dyra er en pakke, velger du en velger du alle...

Heldigvis så tviler jeg på at det skjer... eneste hundene han ikke liker er Chihuahua og naken hunder... 

Ronja<3:

 

Egi:

 

Men da skjønner jeg ikke helt.
Hvis problemet er at hunden bjeffer på henne (eller er det at den bjeffer på folk i det hele tatt?), så er jo løsningen enkel: la henne bli kjent med hunden. Da vil hunden slutte å bjeffe på henne. Det burde hun jo skjønne selv, hvis hun har mye kunnskap om rasen.
Eller har hun bare lest ukritisk hva hvemsomhelst skriver, og fått med seg mye drittslenging også, og har fordommer mot rasen. Den ser jo tross alt litt skummel ut :p

Men jeg er enig i at det er temmelig på trynet å ha fordommer mot rasen din, og så mene at det er så fint og flott å skaffe seg en k.o.... Hva sier mormoren til valpeplanene til kjæresten din da?


Red: Ah, ser hva du har skrevet om rasene.... Så glem det.

 

 

Hun "sier i fra" på andre folk oxo. Men hun har ikke bjeffet på henne når jeg er ute. Jeg mener også at hun heller burde prøve og bli kjent, er ikke noe mer enn et par godbiter og litt kos som skal til

Men svært kort fortalt handler det om respekt og tillitt, forsøke å se individet og årsakene bak atferden samt at en fokuserer på mestring og belønner ønsket atferd.  Dette kan du i stor grad overføre i din dialog og samhandling både med mormor og de andre impliserte. Kommunikasjon er en sammensatt greie og det er ikke slik at du og bare du har rett og besitter alt det gode i denne settingen. Ikke snakk så mye til folk, snakk med folk så løser det aller meste seg på en hensiktsmessig måte. Forsøk først å forstå før du gjør deg forstått. Lykke til

KjellÅge&Jerko:

 

Hvordan jobber du med problematferden til bikkja di? Tenk så at det å takle samt jobbe med å endre utfordrende atferd jamfør mennesker i utgangspunktet benytter de samme prinsippene selv om det selvsagt må tas høyde for forskjelligheten mellom hund og menneske.

 

Men svært kort fortalt handler det om respekt og tillitt, forsøke å se individet og årsakene bak atferden samt at en fokuserer på mestring og belønner ønsket atferd.  Dette kan du i stor grad overføre i din dialog og samhandling både med mormor og de andre impliserte. Kommunikasjon er en sammensatt greie og det er ikke slik at du og bare du har rett og besitter alt det gode i denne settingen. Ikke snakk så mye til folk, snakk med folk så løser det aller meste seg på en hensiktsmessig måte. Forsøk først å forstå før du gjør deg forstått. Lykke til

Uten at jeg vet mer enn det som står her, så virker det for meg som at det er mer enn at han bare ikke liker hunden. Altså problemer mellom deg og han, og ikke nødvendigvis hunden. Kanskje det rett og slett ikke er på tide at dere flytter sammen? 

Jeg ville satt meg ned med kjæresten i ro og mak og pratet ut med han, hørt om det virkelig er hunden som er problemet. Gutter er ofte ikke klare til å flytte sammen som oss jentene, og mange er ikke så flinke til å si ifra at de gjerne vil vente litt. Sett flere forhold gått i vasken, fordi jenta har pushet på for tidlig og mannen ikke har sagt ifra. 

Kanskje du rett og slett bør bo hjemme litt til, til dere har råd til å bo en annen plass. 

Folk flest har ikke hundegård:)

Og det å sette en utagerende vokter i en hundegård er dumt.

Husker jeg riktig skrev du tidligere at hun er blitt langt bedre på utagering mot folk?

Men fortsatt utagerer mot andre hunder?

Så mine ekle spørsmål blir: er du i stand til å hanskes med en usikker Cane? Kan du nok om hunder til å få til dette her?

Og er dette boligkonseptet egnet for deg og din hund å lykkes med vidre trening under+

Er alle mormors hunder hanner?

Er det en hannvalp samboeren har bestilt seg?

Og er du stor nok og sterk nok til å fysisk håndtere hunden din uansett situasjon?

SM&Ira:

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

Hvordan jobber du med problematferden til bikkja di? Tenk så at det å takle samt jobbe med å endre utfordrende atferd jamfør mennesker i utgangspunktet benytter de samme prinsippene selv om det selvsagt må tas høyde for forskjelligheten mellom hund og menneske.

 

Men svært kort fortalt handler det om respekt og tillitt, forsøke å se individet og årsakene bak atferden samt at en fokuserer på mestring og belønner ønsket atferd.  Dette kan du i stor grad overføre i din dialog og samhandling både med mormor og de andre impliserte. Kommunikasjon er en sammensatt greie og det er ikke slik at du og bare du har rett og besitter alt det gode i denne settingen. Ikke snakk så mye til folk, snakk med folk så løser det aller meste seg på en hensiktsmessig måte. Forsøk først å forstå før du gjør deg forstått. Lykke til

 

Å herregud, nå fikk jeg vondt i hodet jeg xD så mange ord som jeg forstår men som tar lang tin å finne frem i vokabularet min på en gang :O xD

Leser ganske fort (går automatisk) så dette ble bare masse tullball i hodet mitt xD 

 

Om det viser seg at kommunikasjon er nytteløs og verken du eller bikkja får noe positivt ut av det, er det du og ingen andre som må ta sjefsavgjørelsen og den kan være viktig nok den.

NÅ BALLET JEG SKIKKELIG HER SER JEG DA EN DEL AV DET JEG SKREV VAR RETTET MOT TS SOM JO IKKE ER DEG, JEG ER BEKLAGELIGVIS LITT DISTRE TIL TIDER.

KjellÅge&Jerko:

 

SM&Ira:

 

 

KjellÅge&Jerko:

 

 

Hvordan jobber du med problematferden til bikkja di? Tenk så at det å takle samt jobbe med å endre utfordrende atferd jamfør mennesker i utgangspunktet benytter de samme prinsippene selv om det selvsagt må tas høyde for forskjelligheten mellom hund og menneske.

 

Men svært kort fortalt handler det om respekt og tillitt, forsøke å se individet og årsakene bak atferden samt at en fokuserer på mestring og belønner ønsket atferd.  Dette kan du i stor grad overføre i din dialog og samhandling både med mormor og de andre impliserte. Kommunikasjon er en sammensatt greie og det er ikke slik at du og bare du har rett og besitter alt det gode i denne settingen. Ikke snakk så mye til folk, snakk med folk så løser det aller meste seg på en hensiktsmessig måte. Forsøk først å forstå før du gjør deg forstått. Lykke til

 

Å herregud, nå fikk jeg vondt i hodet jeg xD så mange ord som jeg forstår men som tar lang tin å finne frem i vokabularet min på en gang :O xD

Leser ganske fort (går automatisk) så dette ble bare masse tullball i hodet mitt xD 

 

 

Da får du ta den tiden du behøver og sette deg ned litt og tenke både over din egen og andres rolle i denne saken du har presentert, det er som regel fruktbart å tenke litt over egen atferd også ikke bare andres. Jeg ga deg bare noen tips det kan være lurt å tenke litt over. Noen synsing eller analyse av mormor og de andre du har nevnt ser jeg ikke noen trang til å komme med, jeg kjenner dem simpelthen ikke. Jeg vet bare bittelitt ut fra hva du har skrevet, med andre ord det DU føler i denne situasjonen.

 

Om det viser seg at kommunikasjon er nytteløs og verken du eller bikkja får noe positivt ut av det, er det du og ingen andre som må ta sjefsavgjørelsen og den kan være viktig nok den.

Vet ikke helt jeg altså, men det eneste jeg kan komme på at du burde gjøre (siden du skrev at hunden ikke var velkommen i det hele tatt!) er at du prøver og snakke med mormoren. Og kjæresten din. Hvis dere ikke får til noen løsning, burde du ikke flytte inn.

Du kan jo ikke selge/omplassere hunden bare pga det heller, så hvis de ikke vil ha dere der, får dere bo et annet sted :

Ronja<3:

Shlush:

Kommunikasjon :) Snakk sammen og finn en løsning. Samtidig er det viktig at samboeren din hjelper deg her og er litt på din side kanskje. H*n vil vell ha deg boende der fortsatt, så han har sikkert også lyst på en løsning!

Ikke ha hunden ute i hundegården når du ikke er til stede, sørg for at hunden ikke truer mormoren og får henne til å føle seg usikker...

Han har akkurat hentet en egen valp(kaukasisk ovtcharka) og mener at han har nok med den. i tillegg tar han forsåvidt mormorens parti i den saken her

I såfall hadde svaret vært ENKELT for MEG! Jeg hadde ikke flyttet inn, er ikke hunden min velkommen så er ikke jeg velkommen.. PUNKTUM!

Det virker ikke som om hun har en virkelig grunn til å være redd når hun tørr å gi hunden din godbiter uten problem altså... Og om samboeren din ikke klarer å se det fra DIN side så hadde jeg ikke flyttet inn. Kanskje han forandrer mening!!

Shlush:

 

 

I såfall hadde svaret vært ENKELT for MEG! Jeg hadde ikke flyttet inn, er ikke hunden min velkommen så er ikke jeg velkommen.. PUNKTUM!

MonaO:

Ronja<3:

 

Jeg har fått høre av han flere ganger at han vil ha meg der.

 

 

 

Jeg hadde nå håpet at fyren kom med noe sterkere følelsesutsagn enn det da, hvis jeg skulle flytte sammen med han..."Vil ha meg der" liksom. Det bør ligge litt mere planer bak det å flytte sammen vel?

 

Spør deg selv heller; er han mannen i ditt liv? Får han deg til å føle at du er kvinnen i hans liv? Eller henger dere sammen kun fordi ingen av dere har kommet til å gjøre det slutt ennå?

 

Forlang litt mer enn som så av fyren. Jatter han med mormora si for å kunne fortsette og bo der gratis? Og er villig til å gi slipp på deg for og kunne fortsette å bo gratis eller svinebillig?

 

 

Han har jo vist sterkere følser enn det. Men kan vel si det sånn at vi er inne i en vanskelig periode. Jeg kjenner det at jeg vil ikke være uten han, og han har sagt det at jeg er lyspunktet som får han gjennom dagene. Han har vel betalt rundt 4000 til nå men sånn jeg forsto skulle den gå opp nå som jeg flyttet inn

KjellÅge&Jerko:

Ronja<3:

 

Egi:

 

Men da skjønner jeg ikke helt.
Hvis problemet er at hunden bjeffer på henne (eller er det at den bjeffer på folk i det hele tatt?), så er jo løsningen enkel: la henne bli kjent med hunden. Da vil hunden slutte å bjeffe på henne. Det burde hun jo skjønne selv, hvis hun har mye kunnskap om rasen.
Eller har hun bare lest ukritisk hva hvemsomhelst skriver, og fått med seg mye drittslenging også, og har fordommer mot rasen. Den ser jo tross alt litt skummel ut :p

Men jeg er enig i at det er temmelig på trynet å ha fordommer mot rasen din, og så mene at det er så fint og flott å skaffe seg en k.o.... Hva sier mormoren til valpeplanene til kjæresten din da?


Red: Ah, ser hva du har skrevet om rasene.... Så glem det.

 

 

Hun "sier i fra" på andre folk oxo. Men hun har ikke bjeffet på henne når jeg er ute. Jeg mener også at hun heller burde prøve og bli kjent, er ikke noe mer enn et par godbiter og litt kos som skal til

Hvordan jobber du med problematferden til bikkja di? Tenk så at det å takle samt jobbe med å endre utfordrende atferd jamfør mennesker i utgangspunktet benytter de samme prinsippene selv om det selvsagt må tas høyde for forskjelligheten mellom hund og menneske.

Men svært kort fortalt handler det om respekt og tillitt, forsøke å se individet og årsakene bak atferden samt at en fokuserer på mestring og belønner ønsket atferd.  Dette kan du i stor grad overføre i din dialog og samhandling både med mormor og de andre impliserte. Kommunikasjon er en sammensatt greie og det er ikke slik at du og bare du har rett og besitter alt det gode i denne settingen. Ikke snakk så mye til folk, snakk med folk så løser det aller meste seg på en hensiktsmessig måte. Forsøk først å forstå før du gjør deg forstått. Lykke til

Hun var jo det man kan kalle u sosialsisert så har jobbet en del med det, og belønner når hun ignorerer andre mennesker. Men jeg kjenner det selv at nå har jeg gjort alt jeg kan på egenhånd og at det kanskje er på tide og innkalle prof. hjelp på den siste biten

Pelsen.<3:

Uten at jeg vet mer enn det som står her, så virker det for meg som at det er mer enn at han bare ikke liker hunden. Altså problemer mellom deg og han, og ikke nødvendigvis hunden. Kanskje det rett og slett ikke er på tide at dere flytter sammen? 

 

Jeg ville satt meg ned med kjæresten i ro og mak og pratet ut med han, hørt om det virkelig er hunden som er problemet. Gutter er ofte ikke klare til å flytte sammen som oss jentene, og mange er ikke så flinke til å si ifra at de gjerne vil vente litt. Sett flere forhold gått i vasken, fordi jenta har pushet på for tidlig og mannen ikke har sagt ifra. 

Kanskje du rett og slett bør bo hjemme litt til, til dere har råd til å bo en annen plass. 

Var vel faktisk han i utgangspunktet som ville flytte sammen. og ting har vært fint helt til nå=S

Zapp:

Folk flest har ikke hundegård:)

Og det å sette en utagerende vokter i en hundegård er dumt.

Husker jeg riktig skrev du tidligere at hun er blitt langt bedre på utagering mot folk?

Men fortsatt utagerer mot andre hunder?

Så mine ekle spørsmål blir: er du i stand til å hanskes med en usikker Cane? Kan du nok om hunder til å få til dette her?

Og er dette boligkonseptet egnet for deg og din hund å lykkes med vidre trening under+

Er alle mormors hunder hanner?

Er det en hannvalp samboeren har bestilt seg?

Og er du stor nok og sterk nok til å fysisk håndtere hunden din uansett situasjon?

 

Hun utagerer fortsatt mot hunder men så er den noen hun ikke bryr seg om i det heletatt. Mormorens sine hunder er tisper mens valpen typen min har en hann. Jeg er sterk nok til og holde henne igjen osv. Men det er som jeg prøvde og si til typen min at jeg må ikke ha henne i den hundegården, hun var ikke vant til det og det blir ikke et enormt tap for henne og ikke være der.

det er vel ganske enkelt dette. enten må typen din velge deg eller mormora si.. og han har allerede valgt mormor. da hadde jeg tatt et hint!

Takker uansett for alt. Både ris, ros, tips, råd og deres meninger. Nåfår jeg komme meg av gårde og prøve og snakke litt med typen.

Lykke til :) uansett hva som skjer :)

SM&Ira:

 

 

Ehm.. ikke jeg som er TS...  mente ikke at innlegget ditt var tull men at jeg som nå sitter med slitne øyne og små tørre linser ikke klarte å se klart alt som ble skrevet... 

 

Er helt greit x) alle gjør feil, er menneskelig det :)

Ronja<3:

Takker uansett for alt. Både ris, ros, tips, råd og deres meninger. Nåfår jeg komme meg av gårde og prøve og snakke litt med typen.

TS: Lykke til med kjæreste og mormor og hele pakka. Jeg tror jeg ville satt kjæresten i hundegården, og Ronja inne på sofaen ;-)

Zapp: Jeg må si at jeg syns det er meget spesielt at du plutselig stiller spørsmålstegn ved om TS burde ha denne hunden eller ikke. På hvilket grunnlag? Dette er en omplasseringshund, vil du heller ha den avlivet? Eller kastet videre til neste eier, som antagelig heller ikke holder mål?!? Ærlig talt.

Ronja&lt;3:

 

Hverken han eller jeg har egentlig mulighet til og flytte et annet sted sammen pga økonomi. Jeg skal opp dit etterpå og snakke, men hadde håpet at noen kunne komme med noen gode råd etter tips som jeg kunne ta med meg?

Kjærester er til for å gjøre livet bedre enn det var før kjæresten dukket opp. Ingen er perfekt, men når du setter opp en pluss og minus-liste over hva han medfører i livet ditt skal pluss-siden være mye - MYE!! lenger enn minus-siden. 

For å gi et eksempel, jeg bor sammen med en mann som ikke er spesielt interessert i hunder. Han er glad i hunden vi har, men er ingen "hunde-mann". Likevel strekker han seg seg langt for å sørge for at vi kan ha denne hunden, fordi han vet hvor viktig det er for meg. Han vet at skal jeg være fornøyd, så må jeg ha hund. Og han vet at er jeg fornøyd, vel så er livet hans bedre enn når jeg er misfornøyd. Det er det jeg kaller kjærlig pragmatisme :-D. 

Hvis du leser det jeg skriver? så foreslår jeg at T.S flytter ut med hunden sin:)

At hunden er omplassert gjør den ikke mindre krevende:)

Det er en nokså stor overproduksjon på en del store krevende raser og mange omplasseres og avlives fordi eierne tror en hund er en hund. Og ikke har satt seg inn i rasenes begrensinger.

Så å da skulle bo med andre "vanskelige" hunder samtidig som man skal få sin hund funksjonell kan være for vanskelig.

Og det er jo synd om  denne mister mulighetene fordi det er en mormor med begrensinger i nærheten?

Så jeg mener at om T.S har påtatt seg ansvaret for denne hunden. Så krever det muligens en for HUNDEN bedre bosituasjon enn denne. I hvertfall de neste to årene. Til hunden er over risikoalderen sin:)

Vanskelig situasjon dette her! 

Lykke til! Håper du oppdaterer litt!