Heisann!

Hvorfor mener dere man skal velge den rasen dere selv har? Hva er bra/dårlig? Hvilke "typer" mennesker passer deres rase til?

Dette er jo vanskelig å svare på så det blir jo litt objektivt..

Husky! Fordi det er en allsidig allroundhund egentlig. Og så er den overdramatisert, fordi en husky går ikke på veggen hvis den ikke får 4 mil med trekkturer hver dag. Så lenge man ikke kjøper fra overtrente trekkiinjer hvor man avler frem hypre hunder som BARE vil trekke :) Den takler som regel mange situasjoner, og kan bli med på det meste. Kan sikkert trenes innen LP, Agility, Rallylydighet osv.. Jeg har ihvertfall tenkt å prøve på noe av dette! Yppelig turhund ford som liker turer i skog og mark. Og en finfin familiehund!

Den perfekte hund med andre ord! *le*

Jeg valgte dalmatiner fordi jeg ville ha en allround hund som jeg kunne bruke til kløv, jogging, laaange turer, kos, utstilling, konkurrere lydighet og trene agility med :)

Jeg er kjempefornøyd :) Eneste negative jeg kan komme på er egentlig røytingen, det er det første jeg kommer på hvertfall... De røyter forferdelig!!! Positivt: glad og livlig hund, barnslig (valp hele livet), lettlært og enkel å motivere, suuupersosial :)

De som velger dalmatiner bør være aktive syns jeg, for dalmisen er en rase som elsker å springe og leke og kan leke dagen lang ;) Men de dør ikke av fridager!! Hittil har min klart seg gjennom 4 timer tur og mer til ;) Veldig utholden!

Jeg vil helst at langt færre enn de som velger den i dag skal velge min rase..

Pan:

Jeg vil helst at langt færre enn de som velger den i dag skal velge min rase..

Kan vi da få vite hvilken? Og hvorfor? 

Border Collie! 
Fordi det er en fantastisk hund som er skikkelig lærevillig og bare helt nydelig å være sammen med!

Duracellia:

 

Pan:

 

Jeg vil helst at langt færre enn de som velger den i dag skal velge min rase..

 

 

Kan vi da få vite hvilken? Og hvorfor? 

Selvsagt.

Rasen min er Staffordshire bull terrier.

Grunnen er enkel, det er for mye dårlig avl, og for mange oppdrettere.. Det er for mange som skaffer seg hund av rasen uten å sette seg inn i hva det faktisk krever..

Det kryr av hunder til omplassering..

Rottweiler!

Valgte rottweiler fordi jeg ville ha en brukshund OG en sofagris  Jeg ville ha en sterk og utholdende hund som jobber hardt for eieren, men samtidig vet å leke og kose dagen lang.

Negativt: Det er en veldig mental sterk hunderase, så det kreves mye av min tålmodighet, som jeg egentlig ikke har

Positivt: Desto MYE mer positivt. Fantastisk hunderase som virkelig vier hele seg til eier(e) og venner. Hunden jobber hardt, er lett å lære og fantastisk å trene. De er rett og slett herlige!

Rasen passer BARE for de som vet hva de går til, det mener jeg faktisk. Det er rett og slett stygt å se på de som ødelegger rasen med å skaffe seg den for å være tøff.
Personer som vil skaffe seg en Rottweiler bør sjekke kenneler svært nøye. Noen Rottweilere er avlet frem som brukshunder og andre er avlet frem mot utstilling. Stor forskjell i motor på disse. Og ikke minst sjekke helsestatusen til forfedre og mødre. Ellers må man være aktiv, man må kunne å aktivisere hunden både fysisk og mentalt. Det er også viktig å se for seg hvordan de vil at hunden skal bli, og jobbe mot dette. Man må være tålmodig og bortsett fra det GLEDE seg til å få dele livet med en helt fantastisk rase

Pan: Skjønner. Jeg syns de er flotte, men dessverre, som du sier, er det vel for mange som syns det. 

Rasen i mitt hjerte (selv om jeg ikke har den nå) er Berner Sennen! De kan brukes til det meste, flotte familiehunder med et bedagelig temperament. Etter det jeg har hørt og sett iallefall. Selv om de har en del helseproblemer man må være obs på før man kjøper, kan de være flotte og spreke om de får vokse riktig opp. Jeg ønsker meg en hund jeg kan gå lange skogsturer, prøve kløv og lydighet og rett og slett kose med, og det tror jeg at jeg finner i en Berner. Også er de jo utrolig pene å se på også da 

Alaskan Husky

Jeg valgte ikke hunden, hunden valgte meg ;)

Jeg vil kun anbefale AHen til veldig aktive folk og folk med god tolmodighet.

AHen kan egentlig brukes til hva enn du ønsker, du må bare ha tolmodigheten til å trene det ;) men er du virkelig interessert så går det lett ^^

Ønsker egentlig litt færre AH da majoriteten av hundene som gis bort til omplassering på Finn.no er AH...

 

nei jøss.. er det ingen som har nevnt noen retrievere enda? de er jo de beste da, noen enige?

Jeg foretrekker Flat Coated Retrievere, populært kalt flat (over alt annet), rett og slett fordi de kan brukes til alt! de er fantastiske jakthunder, topp familiehunder, koselige turkamerater, glade i alt og alle, levende som dødt og lærevillige som søren :P

jeg vet jo selvsakt at alle står for "sin egen rase" men jeg kan rett og slett ikke skjønne hva mer du kan kreve av en hund, enn det sistnevnte!?

-det er bare en ting, som er på en måte negativt, det er at de ER krevende! det er ikke noen løgn på noe vis! så og om dere har sett/blitt overfalt av disse viltre, over energiske, bjeffende, bitende, hundene som ikke egnes en døyt for koselig familieliv, så må jeg bare få si, at det er mange som tror de velge en svart golden, når de velger flaten.

 og om den ikke får brukt hjernen sin, eller ikke nok fysisk trim, så blir den en dritthund uten like! som finner på f*enskap dagen lang! (jeg skulle bare ønske alle viste om dette..)

men det er jo i og for seg både negativt, og positivt, for ingen vil jo ha en dritthund, MEN man merker jo da godt på hunden om den har det bra! om den får det det trenger osv, også kan man jo håpe at disse uansvarlige eierne skjønner at de ikke passer til å ha en flat!

Breton, fordi gemalen jakter på storfugl. Jeg kunne velge rase, bare det var en stående fuglehund. Jeg tok da Breton, fordi den var minst, har et søtt og våkent uttrykk og virker sprek og kompakt i kroppen i forhold til setterene. Han er bra på agility, lydighet, snørekjøring og ikke minst jakt (og en deilig koseklump i sofaen) Rasen anbefales IKKE hvis man ikke jakter, blir ADHD tendenser uten trim og utfordringer. Jeg brenner veldig for at man skal bruke rasen til det den er avlet opp til.

Vi stod lenge mellom Schæfer, Grand danois og Irsk ulvehund.
Tror valget falt på Schæfer, siden dette var en rase vi allerede hadde kjenskap og erfaring med.

Vi ville ha en allround hund. En vi kunne ta med oss på lange turer i fjellet, joggeturer, kos, o.l. Ungene i gata har også hatt gleden av en hund som drar dem opp bakken på akebrett :)

Har ikke spesiell erfaring med så mange andre raser, men Schæfer har alltid stått meg nær. En hunderase jeg har vokst opp med. Synd den er blitt så fryktelig overavlet.

Rasen vi egentlig ønsket oss var BC, men hadde hørt at det fort kunne klikke for dem uten nok mental aktivitet, så da måtte vi se litt bort i fra den. Vi ville likevel ha en smart og lettrent hund med styrke og størrelse, og siden mannen nektet Flat og Toller så falt valget på schäfer. Angrer ikke. Nydelig er hun, jenta mi, men hvis jeg skal si noe negativt om rasen så må det være måten de avler utstillingshundene på, sånn at de er utsatt for HD og enkelte individer får nervøst lynne. Det aller beste med rasen er nok at de er så lettrente og smarte. Prøvde i helga å lære foreldrene mine sin hund (cocker spaniel-mix) og min hund samme triks; min hund tok det etter 3 repetisjoner, foreldrene mine sin hund er fortsatt litt usikker på hva jeg mente

Jeg vil ikke anbefale "mine" raser til andre med mindre de ønsker et fysisk aktivt liv. Og et liv som også inkluderer hunden på hjemmebane. Vedr KV bør man velge nøye fra linjer uten "pipedyr", for en pipende KV er noe av det mest enerverende som finnes. En KV som er rolig inne og krutt ute er derimot perfekt turpartner og familiehund. De er robuste og tåler mye fra/av barn, så de har en "innebygd sikkerhetssone" hva angår omgang med barn. Vel og merke de rasetypiske.

Huskyer er myke hunder som egner seg til tur og treningskompis, også gjerne i kombinasjon med familiehund.

Samojeden egner seg for de som vil ha mindre "drive" enn det fuglehunden vanligvis har, og med lavere tempo. KAN være noe skarp, og jeg vil ikke anbefale den til småbarnsfamilier. Mange samojeder har også mataggresjon. Kan være vanskelig å dressere, men selv hadde jeg god erfaring med klikketrening. Sta.

Labrador er en god all around familiehund, men de som ikke er veldig fysisk aktive bør sannsynligvis styre unna jaktlabradoren.

Vi lette leeenge etter den rasen som skulle passe oss, og fant Kooikern:)

Vi ønsket en hund som likte lange turer, er "mye hund", men som samtidig kan trives i leilighet med begrenset plass. Vi ønsket også en hund som ikke var altfor "lett", kooikeren har personlighet og krever mye sosialisering for å bli trygg, men er samtidig en myk hund som kan samarbeide fantastisk godt har vi sett. Planlegger spor og kanskje også agility etter hvert som vår lille blir mer voksen.

Bonus er jo også at den har kjempefin størrelse og er absolutt så helskjønn:)

Minus? Vel, vår har tendens å spise alt mulig rart når han er ute. Kooikeren har en tendens til å være litt skeptisk til fremmede, men for vår del var dette et pluss siden jeg helst ville slippe en uregjerlig hund som elsker å mose seg på alle den møter.

Og så er rasen litt vanskelig å få tak i, i alle fall i Norge.

Tusen takk for god respons folkens! Grunnen til at jeg spør er at jeg har begynt å tenke på hvilken rase jeg skal ha neste gang. Er kjempefornøyd med Irsk Setter så blir nesten garantert en til av den, siden  jeg går på jakt. Men så er jeg også et konkurransemenneske og har litt lyst tilå konkurere i lydighet eller agility.

Er litt lettere å få et inntryk av rasen gjennom erfaringer fra folk som har hatt rasen, istedenfor de opprinnelige rasebeskrivelsene!

Så bare fortsett folkens, mange raser som ikke er nevnt! :-) 

Shetland sheepdog - fordi jeg bare elsker alt ved denne rasen! ♥ Gemytt og intelligens, utseende og alt - jeg bare elsker det! De kan brukes til så mye! Ofte er de stjerner på agilitybanen, og lydighet er ikke noe problem. De tar alt! Jeg kan ikke tenke meg en annen rase som nr 1 for meg Jeg syns de er rett og slett nydelige! ♥

Om jeg skulle trekke frem et lite minus, så er det rasens tendens til å bjeffe. Men dette kan man få vekk - hvis man virkelig vil, med riktige fremgangsmetoder. Det er også individuelt, noen bjeffer og noen bjeffer ikke noe.

Noen ville kanskje også se det som et minus at rasen har en medfødt reserverthet og skepsis til fremmede, men personlig syns jeg det er bare helt greit og bare bra. Det kan fort bli masete med en hund som går bananas og skal absolutt hilse på alle folk den møter. Sånn er ikke en sheltie. De kan alltids gå med på og snuse på en fremstrakt hånd, men så holder det og de går unna. De har rett og slett ikke behov for å hilse på alle, og de er ikke den som innleder å hilse.

Dette er derfor ikke noe jeg normalt ser på som et minus, men noen mennesker/eiere ville kanskje gjøre det. Og jeg kan tenke meg det er noe man må jobbe aktivt med, dersom man skal ha en utstillingshund, som MÅ bli vant til å bli håndtert av fremmede.

josteinogsussi:

 Er kjempefornøyd med Irsk Setter så blir nesten garantert en til av den, siden  jeg går på jakt. Men så er jeg også et konkurransemenneske og har litt lyst tilå konkurere i lydighet eller agility.

 

En del har nå begynt å bruke korthåret vorsteh i agility og lydighet, der noen linjer egner seg og andre ikke.

Pelskåpa:

josteinogsussi:

 Er kjempefornøyd med Irsk Setter så blir nesten garantert en til av den, siden  jeg går på jakt. Men så er jeg også et konkurransemenneske og har litt lyst tilå konkurere i lydighet eller agility.

 

 

En del har nå begynt å bruke korthåret vorsteh i agility og lydighet, der noen linjer egner seg og andre ikke.

Hvordan tror du det ville fungert å brukt korthåret vorstehsom jakthund i jaktsesongen og konkurert agility eller lydighet resten av året? Blir det for mye for hunden?

Måselvfølgeligtrene på alt gjennomhele året...

josteinogsussi:

 

Pelskåpa:

 

 

josteinogsussi:

 

 Er kjempefornøyd med Irsk Setter så blir nesten garantert en til av den, siden  jeg går på jakt. Men så er jeg også et konkurransemenneske og har litt lyst tilå konkurere i lydighet eller agility.

 

 

En del har nå begynt å bruke korthåret vorsteh i agility og lydighet, der noen linjer egner seg og andre ikke.

 

 

Hvordan tror du det ville fungert å brukt korthåret vorstehsom jakthund i jaktsesongen og konkurert agility eller lydighet resten av året? Blir det for mye for hunden?

Måselvfølgeligtrene på alt gjennomhele året...

Det kommer vel an på både hunde-individet og hvor lista legges av eier. Man trener vel uansett ikke på det samme hver dag, og jeg personlig tror hunder lærer seg forskjellen på ulike aktiviteter.

ble rasen for meg. Da vi fikk vår 1.tispe i 1997 på våren, visste vi veldi lite om rasen. Hadde lest endel og besøk en oppdretter. Vår tispe var 7mnd da vi kjøpte henne fra ei enslig mor med spebarn.

Hunden var noe understimulert,men utrolig tilpassningsdyktig. Lettlært og meget behagelig med ett supert gemytt.

Vi ble forelsket i rasen pga allsidighet: sosiale egenskaper, kan brukes til det meste, er sterk, men dresserbare. utmerkede turkompiser både sommer og vinter. tilpasser seg lett de fleste av våre aktiviteter og våre ulike aktivitetsnivå.

Vår yngste datter var nettopp blitt 3 år da samojeden kom i hus. 3 eldre søsken , masse folk i alle aldere hjemme hos oss. Vi hadde også katt og Nymfeparakitter.

Jeg har nå 9 samojeder i vårt hus. Vi bor midt i ett boligfelt. Kjører slede, pulk eller snørekjører på ski om vinteren. Går mye turer i skog og fjell, men ingen ekstremturer. Kjører ellers med saccovogn, sykler, og lar dem bære kløv.

Ingen problem å ta med seg godt sosialiserte hunder hvor man vil, egentlig.

Minuset er masse hår i røytetia og noe hele året når de bor inne som mine gjør. Ellers forbausende lettstelte pelser.

Bjeffing kan bli ett problem i tettbygde strøk, her passer vi på hele tiden og har hittil ingen klager.

Som for alle raser så mener jeg det er viktig å fokusere på bruksegenskaper og helse. Gemytt. Og man bør sette seg inn i rasen og alle dens allsidighet. Det varierer endel på størrelse, pelstyper og arbeidslyst. Utstillingsavl har ødelagt endel.

I Sverige er det mange som bruker Breton som agilityhund, for de er så kjappe i kroppen. (Håper de bruker den til jakt også da). Jeg har også gjort det med hell. Fin størrelse er det også. Så hvis du jakter kan jeg trygt anbefale Breton til ditt bruk, selv om den ikke er like elegant som IS. Breton er full av personlighet og en morsom hund å jobbe med. Kvikk og lærevillig. Det er noen linjer med hannhundsaggresjon, derfor har rasen hatt dårlig rykte, men de er mer eller mindre borte nå. Greit å sjekke foreldrene til valpen. Det er veldig streng og god kontroll av avlen på Breton, sjelden det er valper på Breton som ikke er godkjent i avlsrådet. (Tips:De som ikke er godkjent finner du på finn.no, de godkjente parringene finner du på Breton.no)

Border collie seff den er ein nydelig hunde rase er lett å lære  Å man kan bruke hunden til nesten alt untat jakt hund tror eg  å den er sprek å lære villig så er den ein god partner 

Vi ønsket oss en hund som kan være rolig inne, og som takler noen rolige dager. Samtidig ville vi ha en som det er litt fart i, som kan brukes til mye.
Vi ville ha en hund som lå på grensen mellom mellomstor og stor størrelsesmessig.
Mye jakt og vakt ville vi ikke ha.
Førerorientert, myk og lettlært var et ønske.
Stort behov for å gjete ønsket vi ikke.
Pelsstell er ikke vår greie, så det måtte bli kort, lettstelt pels.

Vi trodde vi ville måtte kompromisse på noe, mem det slapp vi. Korthåret collie er den perfekte rasen for oss. :D

Passer for folk som vil ha en allround hund som ikke er særlig spesialisert på noe område. Noen av de kan lære å gjete, men trolig ikke på nivå med en bc.
Folk med stresset personlighet er kansje ikke de beste eierne for en collie...