Kaisi:

tab:

Når det kommer til "kamphundene" som det så populært kalles, så er dette normalt sett svært flotte familiehunder. Aggresjonen er i all hovedsak rettet mot andre hunder da de kan være noe hundeaggresive. Noe som er lett å kontrollere og forebygge gjennom kontinuerlig sosialisering, selv om enkelte individer er håpløse.  

 

Jeg vil ikke si at aggressjon er lett å kontrollere og forebygge gjennom kontinuerlig sosialisering. Jeg vil si at det kan kreve ganske mye kunnskap og målbevisst arbeid. Problemet er vel at man har mye mindre marginer om man gjøre feil i sosialisering og miljøtrening med hunder/individer som er arvelig disponert for aggressjon - eller er uheldig med et hundemøte i en sårbar periode?  

Ellers så får ikke mine lov til å leke med hvasomhelst, sånn går det også ann å kontrollere det. Men hva er det å kontrollere egentlig? Staffen er en hund, på lik linje med mange andre hunder. Den skal svare på provokasjon, men hvem gjør ikke det? Ja, de kan sloss mye heftigere enn andre raser, men de får da ikke lov til det forde! Sjeldent jeg hører om staffer i Norge som kvester andre hunder.

Kaisi:

 

Kaisi:

 

 

BorderJack:

 

Ja, jeg har bedre greie på genetikk enn de fleste. (Utdanning.)

Men da vet du vel også at det moderne forskning innen genetikk og epigenetikk, nevrovitenskap, kognitivpsykologi og mange andre fagfelt først og fremst har vist er at biologi og miljø virker sammen i en interaktiv prosess. Akkurat slik vi hundeeiere erfarer hver dag. Det er meningsløst å spørre om det er arv eller miljø som betyr mest for atferd og for hvordan et individ tenker og oppfatter verden. Forskere som kan noe om hjernens utvikling sammenligner det med å spørre om det er høyden eller lengden i et rektangel som betyr mest for arealet (sammenligningen krever at man også kan litt matte ).

 

 

For første gang i en diskusjon siterer jeg meg selv  Pelskåpa, du presenterer jo nærmest et deterministisk syn her. Det er i tilfelle et meget omdiskutert syn og har vel ikke bred støtte i forskning? Det jeg refererer til ovenfor er hentet fra det amerikanske National research counsils meget omfattende gjennomgang (2001) av forskning innen genetikk, epigenetikk. nevrovitenskap, kognitivpsykologi og mange andre beslektede fagfelt.

Men Pelskåpa har likevel rett i at aggresjon har en biologisk, arvelig faktor, og det er kanskje særlig vi hundefolk som bør være oppmerksomme på det. Hundeavl fører i praksis til at den arvelige faktoren kommer tydeligere til syne: Vi mennesker har iløpet av relativt kort tid har klart å fremavle fysiske ulikheter som GD og pekingneser. Det er da også betydelige gemyttmessige forskjeller på en setter og en schäfer og en dogo canario? Eller mener dere at en setter og en bruksschäfer glatt kunne bytte arbeidsoppgaver - at det bare er snakk om trening?

 

Nei, jeg oppfatter ikke mitt syn som deterministisk. For jeg sier også at adferd kan moduleres, til en vis grad, av ytre rammer som man setter, og ved læring (synapsedannelser).  Men vedr AGGRESJON, så er dette en EGENSKAP som regnes som i stor grad arvelig betinget. (Hart nettopp vært på kurs....;) )og som derfor er vanskelig å undertrykke.( Som jeg tidligere nevnte -hjernebaken har vansker med å overstyre impulser fra Amygdala. )

Den interaktive prosessen du snakker om forutsetter en viss plastisistet i "systemet". Og eksisterer nok  hos normale friske individer. Men der er ikke ALT som kan moduleres. Selv om noe kan undertrykkes. Et eksempel er feks TICKS ved feks Tourettes syndrom. Disse kan til en vis grad undertrykkes, men personen vil gå og kjenne på behovet for dem, som en som vet at han snart må nyse, og på et tidspunkt MÅ det ut.(som et NYS må....) Både ticksene, irritasjonen, aggresjonen og tvangspregede handlinger som finnes blandt disse er -viser det seg-arvelige/genetiske egenskaper, og kan ikke undertrykkes. Så derfor medisineres en del bort istedetfor.

Og ja-jeg har jobbet mye med hjerne og hjernefunksjon....og adferd.

hildur:

 

Normanna:Men hva er det egentlig du mener da hildur? Er det rasen det er noe galt med (selv om tab ettertrykkelig vel har tilbakevist det) eller er rasen egentlig helt fin, men farlig hvis den avles feil og har ukyndige eiere. Og vet vi noe om i hvilken grad den avles feil og i hvilken grad den har ukydige eiere? Og vet vi noe om konsekvensene av dette i så fall? Det forundrer meg bare at så mange synes å vite noe som ikke kan dokumenteres annet enn noen linker til tilfeldige presseoppslag.

 

Ta av deg rottweilerbrillene et øyeblikk. Det jeg snakker om er at det må gå an å ta en debatt om hunder og hundehold og hunders iboende egenskaper, uten å gå i skyttergravene. En del raser er ikke spesielt egnet som sofahund. Likevel selges de som sofahunder over en lav sko, og utallige oppdrettere som ikke følger raseklubbens avlsregler popper opp. Det er et problem. Jeg har selv en rase som hadde et noe frynsete rykte når det gjaldt gemytt for noen tiår siden. Dette er nå helt borte, ettersom det har vært gjort et skikkelig avlsarbeide, og valper har ikke blitt solgt til hvemsomhelst.

Det jeg etterlyser er om noen kan gi meg et dokumentert svar på at det faktisk er slik i Norge i dag at visse raser utgjør en trussel fordi de er eid av folk som ikke burde ha en slik rase? For selv om jeg er veldig enig i at f.eks rottweilere bør ha eiere som er aktive, så betyr ikke det det samme som at jeg regner med at de som har inaktive eiere dermed vil finne på å fly i strupen på folk. Det er forskjell på uønsket adferd (unødig varsling, utfall osv) og det å faktisk angripe for å skade. At det er ubehagelig med en stor og "tøff" hund som står og freser bak et gjerde på alt som går forbi er kanskje ikke god nok grunn til å forby en rase, ei heller snakke om det som et problem? (I "gamle dager" sto mange hunder og freste bak et gjerde, og da syntes man det var ganske normalt. Nå er det tilsynelatende grunn til raseforbudsdiskusjoner). 

Normanna:Nøyaktig hvilket helvete er det du referer til? 

 

 

 

Det samme helvete som tab refererte til.

Ja men nå spurte jeg altså deg. 

Normanna:

 

Pelskåpa:

 

 

Jeg liker saklige diskusjoner om dette. Pro aut Contra. Men altfor mange lar seg overstyre av intense følelser fordi de frykter for hundene sine.Eller barna sine. Eller seg selv. Forståelig nok.

Jeg skulle bare ønske vi kunne løfte diskusjonen opp OVER det nivået. For DA kunne den virkelig ha blitt interessant.

 

Jeg synes faktisk at de fleste av disse diskusjonene ER på det nivået du ønsker. Det jeg derimot ikke liker er å bli beskyldt for å være styrt av følelser fordi om jeg er uenig med noen. Så la meg starte med et spørsmål: har du noe belegg for at den statistikken du refererer til, som altså etter hva jeg forstår viser at visse raser er overrepresentert mht til bitt, skyldes genetica? Er vi helt sikre på at rottweilere mfl er innblandet i flere episoder fordi de har et høyere aggresjonsnivå? Eller kan miljø, manglende sosialisering, osv ha noe å si? Kan man tenke seg at grunnen til at f.eks rottweilere IKKE er innblandet i tilsvarende episoder her til lands skyldes at de blir behandlet og brukt på samme måte som andre raser? I motsetning til enkelte andre land der de blir elendig sosialisert og stort sett tilbringer livet i en kort kjetting der de skal vokte eiers hus og hjem/bedrift? Jeg har ikke svaret, men det forundrer meg at flere mener å ha det.

 

Rottweilere er innblandet i flere alvorlige episoder enn andre raser her til lands. Den offisielle statistikklisten finnes ikke, men sett deg ned og søk gjennom media etter alle saker om "hund angrep" og "hund bet", "hundebitt", "skadd av hundebitt" etc. Jeg har gjort det. Bortsett fra shäfer er det ingen andre raser som er så hyppig involvert i saker i Norge. Hvorfor i all verden skulle alle journalister i alle landets aviser konspirere mot rottweileren? Rottweilere ser dessuten ikke skumle ut. De fleste er veldig søte og ser svært godlynte ut. De fleste er snille som lam, rundt kjentfolk i alle fall. Det er den fremmede rottweileren som drar den spedbygde kvinnen sin over ende på glattisen og sleper denne etter seg bort til min midihund, naboens minihund eller den lille gutten som leker alene ute i hagen, som representerer en langt større fare enn en cavalier, cocker, breton, basset, beagle, pincher, SBT, JRT, .....for ikke å snakke om alle de blinde raseentusiastene som slipper de digre beistene sine løs i parken. "Den er jo så snill!" Og når en mindre hund blir angrepet klages det fra  forsvaret om at det er "disse små gneldrebikkjene og eierne deres" som selv har skyld i skaden/drapet?!

Det er et hav av størrelsesmessig mindre og mer godlynte hunder å velge i for den som vil ha en familiehund eller en hobbyhund til hundesport på hobbynivå. Det er ingen grunn til å forsvare at vanlige folk i tettbebygde strøk har digre beist som er kjent for å være hyppigere innblandet i episoder som fører til skade på andre dyr eller mennesker. Vi kan godt overlate til de profesjonelle (en veldig erfaren hundeeier er fortsatt en amatør om vedkommende ikke jobber med hund i tjeneste) å bruke skarpe hunderaser (jeg regner rottweiler inn under her).

Når det gjelder am. akita og ymse mastiffer som f.eks. dogo canario; hva bruker folk dem til? Såvidt meg bekjent er de et dårligere valg enn andre raser til alt annet enn "show off".

Normanna:Jeg er helt enig at man skal ha en slik debatt. Personlig mener jeg det er forsvinnende få raser som er egnet som sofahunder.

Det jeg etterlyser er om noen kan gi meg et dokumentert svar på at det faktisk er slik i Norge i dag at visse raser utgjør en trussel fordi de er eid av folk som ikke burde ha en slik rase? For selv om jeg er veldig enig i at f.eks rottweilere bør ha eiere som er aktive, så betyr ikke det det samme som at jeg regner med at de som har inaktive eiere dermed vil finne på å fly i strupen på folk. Det er forskjell på uønsket adferd (unødig varsling, utfall osv) og det å faktisk angripe for å skade. At det er ubehagelig med en stor og "tøff" hund som står og freser bak et gjerde på alt som går forbi er kanskje ikke god nok grunn til å forby en rase, ei heller snakke om det som et problem? (I "gamle dager" sto mange hunder og freste bak et gjerde, og da syntes man det var ganske normalt. Nå er det tilsynelatende grunn til raseforbudsdiskusjoner). 

 

Har jeg noested skrevet at jeg er for et raseforbud?

Hvis du ikke forstod det jeg skrev vedrørende min egen rase, så kan jeg informere deg om at jeg mener ansvaret ligger i raseklubbene og hos oppdretterne.

Normanna:

Normanna:Nøyaktig hvilket helvete er det du referer til? 

  Det samme helvete som tab refererte til.

Ja men nå spurte jeg altså deg. 

Tja, eksempler på dette kan være:

Utagerende hunder som kaster seg etter joggere og syklister, hunder som biter eier eller andre folk, slossete hunder, aggressive hunder, nervøse hunder,osv. osv.

BorderJack:

 

Rottweilere er innblandet i flere alvorlige episoder enn andre raser her til lands. Den offisielle statistikklisten finnes ikke, men sett deg ned og søk gjennom media etter alle saker om "hund angrep" og "hund bet", "hundebitt", "skadd av hundebitt" etc. Jeg har gjort det. Bortsett fra shäfer er det ingen andre raser som er så hyppig involvert i saker i Norge. Hvorfor i all verden skulle alle journalister i alle landets aviser konspirere mot rottweileren?

Rottweilere ser dessuten ikke skumle ut. De fleste er veldig søte og ser svært godlynte ut. De fleste er snille som lam, rundt kjentfolk i alle fall.

Det er den fremmede rottweileren som drar den spedbygde kvinnen sin over ende på glattisen og sleper denne etter seg bort til min midihund, naboens minihund eller den lille gutten som leker alene ute i hagen, som representerer en langt større fare enn en cavalier, cocker, breton, basset, beagle, pincher, SBT, JRT, .....for ikke å snakke om alle de blinde raseentusiastene som slipper de digre beistene sine løs i parken. "Den er jo så snill!" Og når en mindre hund blir angrepet klages det fra  forsvaret om at det er "disse små gneldrebikkjene og eierne deres" som selv har skyld i skaden/drapet?!

Det er et hav av størrelsesmessig mindre og mer godlynte hunder å velge i for den som vil ha en familiehund eller en hobbyhund til hundesport på hobbynivå. Det er ingen grunn til å forsvare at vanlige folk i tettbebygde strøk har digre beist som er kjent for å være hyppigere innblandet i episoder som fører til skade på andre dyr eller mennesker. Vi kan godt overlate til de profesjonelle (en veldig erfaren hundeeier er fortsatt en amatør om vedkommende ikke jobber med hund i tjeneste) å bruke skarpe hunderaser (jeg regner rottweiler inn under her).

Når det gjelder am. akita og ymse mastiffer som f.eks. dogo canario; hva bruker folk dem til? Såvidt meg bekjent er de et dårligere valg enn andre raser til alt annet enn "show off".

Pelskåpa:

 

Nei, jeg oppfatter ikke mitt syn som deterministisk. For jeg sier også at adferd kan moduleres, til en vis grad, av ytre rammer som man setter, og ved læring (synapsedannelser).  Men vedr AGGRESJON, så er dette en EGENSKAP som regnes som i stor grad arvelig betinget. (Hart nettopp vært på kurs....;) )og som derfor er vanskelig å undertrykke.( Som jeg tidligere nevnte -hjernebaken har vansker med å overstyre impulser fra Amygdala. )

Den interaktive prosessen du snakker om forutsetter en viss plastisistet i "systemet". Og eksisterer nok  hos normale friske individer. Men der er ikke ALT som kan moduleres. Selv om noe kan undertrykkes. Et eksempel er feks TICKS ved feks Tourettes syndrom. Disse kan til en vis grad undertrykkes, men personen vil gå og kjenne på behovet for dem, som en som vet at han snart må nyse, og på et tidspunkt MÅ det ut.(som et NYS må....) Både ticksene, irritasjonen, aggresjonen og tvangspregede handlinger som finnes blandt disse er -viser det seg-arvelige/genetiske egenskaper, og kan ikke undertrykkes. Så derfor medisineres en del bort istedetfor.

Og ja-jeg har jobbet mye med hjerne og hjernefunksjon....og adferd.

Jeg tror vi er enige om at aggressjon har en betydelig arvelig faktor. Det var vel også en av konklusjonene i Morten Bakkens forskning på røde cockere for en tid tilbake. Men mener du virkelig at aggressjon er en tvangspreget handling som tåler sammenligning med syndromer som Tourettes? Eller med reflekshandlinger (som jeg trodde nysing er?) ? Det overrasker meg veldig!

hildur:

 

Normanna:Jeg er helt enig at man skal ha en slik debatt. Personlig mener jeg det er forsvinnende få raser som er egnet som sofahunder.

 

Det jeg etterlyser er om noen kan gi meg et dokumentert svar på at det faktisk er slik i Norge i dag at visse raser utgjør en trussel fordi de er eid av folk som ikke burde ha en slik rase? For selv om jeg er veldig enig i at f.eks rottweilere bør ha eiere som er aktive, så betyr ikke det det samme som at jeg regner med at de som har inaktive eiere dermed vil finne på å fly i strupen på folk. Det er forskjell på uønsket adferd (unødig varsling, utfall osv) og det å faktisk angripe for å skade. At det er ubehagelig med en stor og "tøff" hund som står og freser bak et gjerde på alt som går forbi er kanskje ikke god nok grunn til å forby en rase, ei heller snakke om det som et problem? (I "gamle dager" sto mange hunder og freste bak et gjerde, og da syntes man det var ganske normalt. Nå er det tilsynelatende grunn til raseforbudsdiskusjoner). 

 

 

Har jeg noested skrevet at jeg er for et raseforbud?

Hvis du ikke forstod det jeg skrev vedrørende min egen rase, så kan jeg informere deg om at jeg mener ansvaret ligger i raseklubbene og hos oppdretterne.

 Det jeg etterlyser er om noen kan gi meg et dokumentert svar på at det faktisk er slik i Norge i dag at visse raser utgjør en trussel fordi de er eid av folk som ikke burde ha en slik rase?

Normanna:

Normanna:Nøyaktig hvilket helvete er det du referer til? 

  Det samme helvete som tab refererte til.

Ja men nå spurte jeg altså deg. 

 

Tja, eksempler på dette kan være:

Utagerende hunder som kaster seg etter joggere og syklister, hunder som biter eier eller andre folk, slossete hunder, aggressive hunder, nervøse hunder,osv. osv.

Normanna:

 

Pelskåpa:

 

 

Jeg liker saklige diskusjoner om dette. Pro aut Contra. Men altfor mange lar seg overstyre av intense følelser fordi de frykter for hundene sine.Eller barna sine. Eller seg selv. Forståelig nok.

Jeg skulle bare ønske vi kunne løfte diskusjonen opp OVER det nivået. For DA kunne den virkelig ha blitt interessant.

 

Jeg synes faktisk at de fleste av disse diskusjonene ER på det nivået du ønsker. Det jeg derimot ikke liker er å bli beskyldt for å være styrt av følelser fordi om jeg er uenig med noen. Så la meg starte med et spørsmål: har du noe belegg for at den statistikken du refererer til, som altså etter hva jeg forstår viser at visse raser er overrepresentert mht til bitt, skyldes genetica? Er vi helt sikre på at rottweilere mfl er innblandet i flere episoder fordi de har et høyere aggresjonsnivå? Eller kan miljø, manglende sosialisering, osv ha noe å si? Kan man tenke seg at grunnen til at f.eks rottweilere IKKE er innblandet i tilsvarende episoder her til lands skyldes at de blir behandlet og brukt på samme måte som andre raser? I motsetning til enkelte andre land der de blir elendig sosialisert og stort sett tilbringer livet i en kort kjetting der de skal vokte eiers hus og hjem/bedrift? Jeg har ikke svaret, men det forundrer meg at flere mener å ha det. 

 

Jeg har på ingen måte alle svarene, men jeg har reist såpass mye i Europa i jobbsammenheng at jeg har sett at forholdene ikke er så ulike mellom land som feks Norge og Nedreland, eller Norge og Danmark, osv, som en del vil fremstille det som. (Jeg snakker ikke om Sør-Afrika ol land der digre "beist" er avlet og dressert for mannedrap, for å beskytte eiendommer med beboere mot innbrudd og mord osv).

Og skal vi få svar på noe av det vi lurer på, må vi benytte de redskaper som er her, inkl de store studier som er gjort i siviliserte Europeiske land. Og vil du ha svar på bakgrunn,metoder osv så må du gå inn i de ulike studiene og sjekke hver enkelt av dem. Det er slik man finner ut hvor stor overføringsverdi en studie har, uansett om den er gjort i Norge eller annet land.

Og så vidt jeg husker har jeg ikke beskyldt deg for å la deg styre av følelser. DEN kommentarer var til Tomter som replikk på hans kommentar om

"vitenskap og sånt akademisk sludder"

BorderJack:

Skrev en masse bullshit!

BorderJack! Ta deg tid til å kommentere fakta! Ta deg tid til å dokumentere dine påstander! Nå er jeg møkk lei rasehets uten forankring i virkeligheten!

Normanna:

jeg forsto det. Men du svarer fremdeles ikke på spørsmålet mitt:

Det jeg etterlyser er om noen kan gi meg et dokumentert svar på at det faktisk er slik i Norge i dag at visse raser utgjør en trussel fordi de er eid av folk som ikke burde ha en slik rase?

Hvis du virkelig trenger dokumentasjon på at det er mye uvettig hundehold så kan jeg anbefale Google. Hvis du ikke behersker googling kan du lese noen tråder på Canis. Siden du bor i Oslo kan du sikkert ta deg en tur ut og se selv.

Normanna:Men dette gjør da alle raser? Jeg har ikke tall på hvor mange små og mellomstore hunder som gjør dette? 

Det var vel nettopp det jeg skrev, men jeg vil anse det som et langt verre helvete å bli angrepet av en pitbull enn av en whippet. 

Kaisi:

 

Pelskåpa:

 

 

 

Nei, jeg oppfatter ikke mitt syn som deterministisk. For jeg sier også at adferd kan moduleres, til en vis grad, av ytre rammer som man setter, og ved læring (synapsedannelser).  Men vedr AGGRESJON, så er dette en EGENSKAP som regnes som i stor grad arvelig betinget. (Hart nettopp vært på kurs....;) )og som derfor er vanskelig å undertrykke.( Som jeg tidligere nevnte -hjernebaken har vansker med å overstyre impulser fra Amygdala. )

 

Den interaktive prosessen du snakker om forutsetter en viss plastisistet i "systemet". Og eksisterer nok  hos normale friske individer. Men der er ikke ALT som kan moduleres. Selv om noe kan undertrykkes. Et eksempel er feks TICKS ved feks Tourettes syndrom. Disse kan til en vis grad undertrykkes, men personen vil gå og kjenne på behovet for dem, som en som vet at han snart må nyse, og på et tidspunkt MÅ det ut.(som et NYS må....) Både ticksene, irritasjonen, aggresjonen og tvangspregede handlinger som finnes blandt disse er -viser det seg-arvelige/genetiske egenskaper, og kan ikke undertrykkes. Så derfor medisineres en del bort istedetfor.

Og ja-jeg har jobbet mye med hjerne og hjernefunksjon....og adferd.

 

 

Jeg tror vi er enige om at aggressjon har en betydelig arvelig faktor. Det var vel også en av konklusjonene i Morten Bakkens forskning på røde cockere for en tid tilbake. Men mener du virkelig at aggressjon er en tvangspreget handling som tåler sammenligning med syndromer som Tourettes? Eller med reflekshandlinger (som jeg trodde nysing er?) ? Det overrasker meg veldig!

AGGRESJON er ingen handling, men en iboende egenskap, eller kall det personlighetstrekk.(Men en handling kan være aggressiv motivert) Og eksempelet med tvang og nys var for å billedliggjøre at arvelige faktorer (som ticks, som er en slags "kognitiv refleks" sammenlignbar med nysing, som er en fysisk refleks) ikke kan undertrykkes, kun modereres i en viss grad i en viss tid. Avhengig av ytre faktorer som modulerer. Men EGENSKAPEN som sådan (genetisk og arvelig) blir liggende i basis. Og en del av trekkene ved Tourettes er økt aggresjonsnivå sammenlignet med det normale gjennomsnittet. (Risperdal er en bra medisin sjø....Og Tourettes er arvelig).

Aggresjon, i og med at den trigges og moduleres via amygdala, er vanskelig å overstyre fornuftsmessig (via grå hjernebark), og da er det bare å tenke sg selv at skapninger med mindre hjernekorteks enn det vi har, i stor grad lar seg styre av sine basale hjernefunksjoner i "urhjernen", som amygdala er en del av.

hildur:Det var vel nettopp det jeg skrev, men jeg vil anse det som et langt verre helvete å bli angrepet av en pitbull enn av en whippet.

canisminor:

hildur:Det var vel nettopp det jeg skrev, men jeg vil anse det som et langt verre helvete å bli angrepet av en pitbull enn av en whippet.

For ikke å snakke om å bli trampet på av en elefant. Sjansen for det siste er kanskje den største her til lands?

Jeg vet at det er fredag, men klokken er bare såvidt passert halv tolv på formiddagen så kork flasken!

Det er ikke lenge siden en bekjent av meg ble vitne til at en hund ble drept av en amstaff/pitbull i torshovparken. Hun som mistet hunden sin gikk tur med barnevogn og hund i bånd. Kamphunden var løs og gikk til angrep og drepte hunden hennes.

Rart det ikke har kommet i media da? Og hvordan veit man at det er en Amstaff/Pitbull som anngrep? Tror nok ikke eieren sa det var det....

hildur:Det er ikke lenge siden en bekjent av meg ble vitne til at en hund ble drept av en amstaff/pitbull i torshovparken. Hun som mistet hunden sin gikk tur med barnevogn og hund i bånd. Kamphunden var løs og gikk til angrep og drepte hunden hennes.

tab:

 

BorderJack:

 

 

 

Skrev en masse bullshit!

 

 

 

BorderJack! Ta deg tid til å kommentere fakta! Ta deg tid til å dokumentere dine påstander! Nå er jeg møkk lei rasehets uten forankring i virkeligheten!

 

Min virkelighet er at folk rundt meg i byen som har rottweiler, shäfer, mastiffer ikke driver med hundesport, men har disse hundene som "kompis" uten å nevneverdig aktivisere dem. De blir ikke miljøtrent og sosialisert slik som tab sin Frank, som venner seg til fra valpestadiet at alle fremmede mennesker han møter på når han løper løs har en godbit eller en leke til ham. De blir røsket i båndet og lagt i bakken når de viser atferd eierene ikke liker. ..men de blir også sluppet i parken, selv om de er ustabile på innkalling og ikke egentlig er under annen kontroll enn at de liker å løpe etter pinner/baller.

Profesjonelle og andre erfarne hundesportutøvere må kanskje gjøre en aldri så liten innsats for å sette seg inn i hverdagens parklife og gjennomsnittelig hundehold? Som jeg spurte: hva bruker folk akitaer og dogo canario til? Svaret er som regel "ingenting", annet enn sofakompis, turkamerat og show-off, eller som "lettvint" inntektskilde gjennom avl. Da er det mange mindre raser som egner seg mye bedre, men disse er ikke så status å ha, fordi de ikke er "farlige" eller "krevende", og har et ikke-fryktingydende utseende.

Hvorfor skal unge "menn" få lov til å kjøpe store mastiffer for å tøffe seg? De blir som regel ikke håndtert forsvarlig i det hele tatt!

hildur:

 

canisminor:

 

 

hildur:Det var vel nettopp det jeg skrev, men jeg vil anse det som et langt verre helvete å bli angrepet av en pitbull enn av en whippet.

For ikke å snakke om å bli trampet på av en elefant. Sjansen for det siste er kanskje den største her til lands?

 

 

 

Jeg vet at det er fredag, men klokken er bare såvidt passert halv tolv på formiddagen så kork flasken!

Det er ikke lenge siden en bekjent av meg ble vitne til at en hund ble drept av en amstaff/pitbull i torshovparken. Hun som mistet hunden sin gikk tur med barnevogn og hund i bånd. Kamphunden var løs og gikk til angrep og drepte hunden hennes.

Men hva har det med å gjøre om du blir angepet av en hund eller ikke? Staffer er vel stort sett avlet for å tåle dritbehandling av mennesker (som å bli sydd etter hundekamp o.l)og å ta andre hunder? Ja sånn i ytterste konsekvens og satt på spissen.

Denne her synes jeg er fin, det er ytterst vanskelig å identifisere en Pitbull. http://www.pitbullsontheweb.com/petbull/findpit.html

Stineogstaffene:

Denne her synes jeg er fin, det er ytterst vanskelig å identifisere en Pitbull. http://www.pitbullsontheweb.com/petbull/findpit.html

Jeg fant den-ved første klikk!

Pelskåpa:

 

 

 

 

Jeg har på ingen måte alle svarene, men jeg har reist såpass mye i Europa i jobbsammenheng at jeg har sett at forholdene ikke er så ulike mellom land som feks Norge og Nedreland, eller Norge og Danmark, osv, som en del vil fremstille det som. (Jeg snakker ikke om Sør-Afrika ol land der digre "beist" er avlet og dressert for mannedrap, for å beskytte eiendommer med beboere mot innbrudd og mord osv).

Og skal vi få svar på noe av det vi lurer på, må vi benytte de redskaper som er her, inkl de store studier som er gjort i siviliserte Europeiske land. Og vil du ha svar på bakgrunn,metoder osv så må du gå inn i de ulike studiene og sjekke hver enkelt av dem. Det er slik man finner ut hvor stor overføringsverdi en studie har, uansett om den er gjort i Norge eller annet land.

Pelskåpa:

Stineogstaffene:

Denne her synes jeg er fin, det er ytterst vanskelig å identifisere en Pitbull. http://www.pitbullsontheweb.com/petbull/findpit.html

 

Jeg fant den-ved første klikk!

canisminor:

 

hildur:Det er ikke lenge siden en bekjent av meg ble vitne til at en hund ble drept av en amstaff/pitbull i torshovparken. Hun som mistet hunden sin gikk tur med barnevogn og hund i bånd. Kamphunden var løs og gikk til angrep og drepte hunden hennes.

At enkelte raser kan være aggressive mot andre hunder eller hunder av samme kjønn er da ikke ukjent. Men etter min mening er det mer et eierproblem enn et hundeproblem. Det er såvidt jeg vet ingen sammenheng mellom hundeaggressivitet og aggresjon mot mennesker.

 

Om vi skal mene at alle raser med hundeaggresjon er et genetisk problem så sliter vi litt. Etter mitt syn er det vel en ganske normal egenskap at hunden ikke ønsker å løpe på grønne enger med en haug av andre hunder - særlig av samme kjønn. Det er kanskje igjen grunn til å minne om at de stammer fra ULVEN disse dyra. 

Normanna:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

 

Jeg har på ingen måte alle svarene, men jeg har reist såpass mye i Europa i jobbsammenheng at jeg har sett at forholdene ikke er så ulike mellom land som feks Norge og Nedreland, eller Norge og Danmark, osv, som en del vil fremstille det som. (Jeg snakker ikke om Sør-Afrika ol land der digre "beist" er avlet og dressert for mannedrap, for å beskytte eiendommer med beboere mot innbrudd og mord osv).

Og skal vi få svar på noe av det vi lurer på, må vi benytte de redskaper som er her, inkl de store studier som er gjort i siviliserte Europeiske land. Og vil du ha svar på bakgrunn,metoder osv så må du gå inn i de ulike studiene og sjekke hver enkelt av dem. Det er slik man finner ut hvor stor overføringsverdi en studie har, uansett om den er gjort i Norge eller annet land.

 

Vel, jeg vet ikke hvordan de registrerer hundebitt i Nederland eller Danmark. Jeg vet heller ikke hvilke raser som er mest populære. Jeg vet at f.eks rottweilere ikke er forbudt i Danmark, og så vidt jeg vet har Nederland besluttet å gå bort fra raseforbud. Det er jo en pussig vei å gå, hvis det er slik at visse raser beviselig er mer aggressive og farlige enn andre? 

 

Jeg diskuterer ikke KONKLUSJONENE enkelte må ha gjort. Jeg snakker om at studiene som sådan bør tas med i vurderinger/diskusjoner som må tas. Og ikke nødvendigvis med tanke på raseforbud. Der er da MYE som kan gjøres før man tyr til slike tiltak. 

Men diskusjonene bør tas. Spesielt INTERNT i de ulike rasemiljøene. Og slik JEG ser det; så bør vi ha noen vedtak på plass nasjonalt som gjør det vanskeligere å avle på hunder i hytt og pine. Det gjelder ikke bare "power-breeds", men alle raser. Både med tanke på fysisk helse OG med tanke på gemytt.