Blandingen kommer bare med et boff når han hører noen utforbi,thats it...chihuahuen bjeffer veldig når matfar kommer hjem fra jobb,han spinner nesten rundt i glede og høye veldig ivrige bjeff,ellers lager han sjelden en lyd..papillonen derimot bjeffer en del på litt av hvert egentlig hehe..

Vår bjeffer ganske ofte, men det er ikke vedvarende bjeffing - og best av alt, det ikke gneldring. Han bjeffer på hestene som traver forbi, han bjeffer når leken hans har trillet under sofaen, han bjeffer når han er sliten av lek med andre hunder (jeg er ikke flink nok til å bryte av i tide..), han bjeffer når det banker på døra, han bjeffer når han skal få mat og den ikke kommer fort nok... Dette høres sikkert mye ut for noen, men det er som sagt ikke vedvarende bjeffing, det er noen boff og noen vov-vov-vov; dette lever vi godt med nå:-)

Jeg syns minien bjeffer mye, men så er jeg vant med hunder som ikke bjeffer overhodet. Minien kan komme noen bjeff når det er full lek, ellers bjeffer når vi har for liten avstand til møtende hunder.  Da kommer det knurrrr, bjeff bjeff, og som regel stopper det der. En gjentagelse kan forekommer, men det er heller sjelden. Jeg syns det er alt for mye, jeg blir faktisk flau. Men jeg opplever at andre ikke syns hun er noe bjeffete, så det er nok individuelt hva vi  hundeeiere opplever som problematisk.

Svært lite. Eldstemann bjeffer når han tror han ser spøkelser, og da hiver ofte yngstemann seg med. Ellers om det er merkelige lyder inne så kan de boffe. Yngstemann bjeffer også om jeg korrigerer han når han biter...

Følte plutselig at basseten her var ganske ille da jeg leste om deres "flinke og stille" hunder...

Bjeffer:

-når det kommer folk INN I GANGEN. Alltid. Selv om de er kjente.

- når jeg ligger lengre enn klokka 9 om morran (noe jeg gjør nesten hver dag og da gauler han til jeg står opp og jeg har lyst til å skyte han hver morgen!) det pussige er at han nekter å stå opp om klokka er 7.

- når matfar kommer hjem (ikke på meg)

-når jeg er ute i hagen og han sitter i bånd OG SER PÅ meg kose med hesten

-under lek med andre hunder. Bjefffer fra begynnelse til slutt. Er så høyt at jeg selv avbryter leken når jeg er flau nok

-hvis han er alene hjemme og det parkerer andre biler enn min i oppkjørselen

Han har ikke helt lært hysj tror jeg.... var stille som graven da jeg fikk han så vi trente liksom aldri på hysj... så ble han bare værre og værre da vi flytta på landet fra byens vanlige lyder. Men så lenge ingen andre enn meg plages av det GIDDER jeg rett og slett ikke å gjøre noe med det....

lite bjeffing her, heldigvis:)

Varsler med litt knurr og kanskje et bjeff hvis han tror det kommer noen på døra (slutter når han ser vi har registrert lyden:)) og noen ganger hvis han ikke får hilst på den dritkule hunden han mååå hilse på (gjelder bare visse utvalgte).

Ja, og så bjeffer eller piper han for å vekke oss om morgenen når han må ut på do da....

Jeg begynner faktisk å bli temmelig lei bjeffing. Trodde aldri jeg skulle si det, for jeg har ikke hatt hunder som har bjeffet mye før. Tidligere var det et par bjeff hvis noen kom på besøk. Men i det siste har det eskaljert til det utrolige. Sambo og jeg er ikke blitt enige enda om hvordan det skal gjøres. Eller.. Vi vet hvordan det skal gjøres, men han er ikke helt klar for å være så konsekvent hele tiden. Han synes at litt bjeffing når han kommer hjem er kjempekoselig. Innimellom. så da gidder jeg ikke å begynne å trene.
Det jeg sliter med her har jeg "diagnostisert" til å være så enkelt som lært bjeffing på eldsten, og minsten følger etter fordi hun blir stressa av ham. Lært bjeffing er ikke så vanskelig å få bort, egentlig. men innen vi faktisk er klare for å gjøre noe med det, har jeg vært like konsekvent andre veien: jeg har gitt oppmerksomhet hver eneste gang eldsten bjeffer, slik at når vi endelig begynner, trenger det ikke å ta så lang tid fra vi totalignorerer til han faktisk slutter. to bjeff innimellom er selvsagt greit. men nibjeffing på alt som lager den minste lyd fra utsiden og fra tv-en, litt uling, for så å få tostemt bjeffing fra dem begge er litt i meste laget. Så jeg venter (u-)tålmodig på at sambo skal bli klar til å ta tak (jeg har sommerferie, så hører det langt mer enn ham), og da tenker jeg at det skal forsvinne temmelig godt innen få måneder, kanskje til og med uker. Gleder meg til det.

forøvrig har jeg brukt sommerferien hvor det faktisk ikke skjer noe til å se sesong 7 av Grace´ anatomy, hvorpå eldsten bjeffer som en helt hver gang de bruker "sugeren", den tingen som de bruker når det er mye blod rundt omkring som må suges opp, og som lager en stilig surklelyd som bare MÅ være domonsteret som står ved døra. Akkurat den gidder jeg ikke, så den har jeg brukt klikkeren på, og har fått endring fra å storme mellom meg og døra, snuble i en stressa minsten og hylebjeffe til å sette seg opp, ta evt. ett bjeff(hvis jeg ikke er rask nok), og se på meg. Litt trening må vel være greit.

Min forrige hund bjeffet hvis han hørte andre bilder/mennesker utenfor, alså for å varsle. Samme gjør engelsk setterne våre. Ellers bjeffer de ikke.

De første syv månedene ga hun ikke fra seg et knyst, kanskje 1 eller 2 bjeff som jeg ikke la merke til. Men så flyttet jeg fra den mest trafikerte veien i Oslo, til noe som ligner mer på et boligfelt fortsatt i Oslo. Med barn som synes det var/er koselig at hun bjeffer når de kommer hjem, for da kommer de inn og hilser på. Da var det ikke måte på hvor intens bjeffinga kunne bli. Jeg orket ikke gjøre noe særlig med det før jeg fikk til en avtale om å ikke komme inn hvis hun bjeffet. Når det var gjort, tok det bare noen dager før hun igjen har litt stille. Med unntak av 2-3 forventningsbjeff hvis noen barn holder til rett utenfor vinduet. Hvis det er noe veldig spennende, så går hun og legger seg på plassen jeg har henvist henne til når hun har bjeffet, og mumlesyter litt, hehe. Det fine er at hun fortsatt vil at de skal komme, så hun går og setter seg ved døra når folk kommer hjem. Kjekt for meg å vite at folk er hjemme også. :)

Red: Hun hadde mest forventningsbjeffing + litt varsling. Som gikk over til oppmerksomhetsbjeffing hvis jeg stoppet henne med noen form for, vel, oppmerksomhet. Så jeg hadde halsbåndet på henne, sånn at jeg bare kunne ta rolig tak i det og lede henne bort til en plass jeg kunne binde henne fast i. Som var gjort til en god liggeplass også. Meningen var at jeg ikke skulle ta i, se på eller snakke til henne når hun begynte, men bare rolig lede henne til en plass hun skulle ligge på til hun var rolig igjen. Nå kan jeg bare peke henne dit, foruten at hun nærmest har sluttet å bjeffe. 1-2 bjeff og lyder som naboene ikke kan høre, er greit for meg.

Ingenting og det skal den ikke heller :-)

Mellomsten brøler om det kommer hunder forbi på veien,særlig om de er frekke nok til å stikke nesa inn i hekken eller stoppe opp. Jeg går imellom og sender ham bort,og har et halvt øye på veien så jeg kan være i forkant om det kommer noen med hund. Har netting inni hekken nå men vurderte å sette opp sauegjerde en meter innenfor for å få litt mere avstand.. Ellers bjeffer de kun når de skal lure fra hverandre bein feks,da har de hver sin metode og hver sin type bjeff. Junior bjeffer mot hekken,for å få mellomsten til å sjekke og forlate beinet. Mellomsten masebjeffer mot Walter som ikke tåler støy og går ifra sitt (og får et nytt av oss:). Walter bjeffer aldri,men han synger så fint han kan og det er bare søtt :)

LEO2011:
Så å si nothing! Men nå er min Dansk svensk gårdshund bare 12 uker. Kommer vel med alderen. eller????

Ikke nødvendigvis. Min på 12 uker bjeffer intenst hver gang ho vil ha oppmerksomhet. Unghunden på litt over ett år har alltid vært rolig, og er rolig fremdeles. Bjeffer bare hvis andre hunder kommer inn til grensa til vår hage.

Denali bjeffer vel egentlig aldri. Men hun knurrer en del.
Eneste gangen jeg har hørt henne bjeffe/boffe, var når hun så en katt hos dyrlegen. Da kom det to mørke boff før hun krøyp vekk med halen mellom beina! Pusekatter er SKUMLE! :p

Hun her bjeffer av og til i ivrig lek med barna,eller dyp knurreboffing når noen ukjente entrer hagen vår. Og hun kan av og til svare tilbake i bånd om andre hunder bjeffer mot henne, men da er det mer knurr, boffing. Ellers bjeffer hun aldri heldigvis

Min bjeffer så og si aldri, eneste er at hun av og til kommer med et par "boff" (eller lydløse boff) ut mot mørket hvis vi går tur om kveldene. Bjeffer ikke mot døra heller.

 Hun bjeffet en del som valp hvis hun ville ha oppmerksomhet eller når hun skulle få mat, men dette er borte nå. Gikk egentlig ganske fort over av seg selv, samt at vi ikke nødvendigvis oppfordet henne til å lage lyd heller. :)

Hun boffet forresten også en god del mot tigeren foran Oslo S også når hun var bitteliten :D

Min bjeffer aldri unntagen når det har med lek å gjøre, (kan heller si boff og ikke bjeffing i lek), har da liksom aldri fått lært han av det siden han aldri bjeffa noenting fra han var liten av, veldig snodig egentlig :P hadde en annen bikkje en gang og hun bjeffa, sa bare hysj vær gang hun bjeffa, og det gikk heldigvis over :)

Lite bjeffing her i gården. Kan bjeffe hvis hun er veldig glad. Bjeffer aldri i lek og på andre hunder, selv om de vi møter bjeffer hysterisk... Denne rasen har et veldig tydelig kroppsspråk som hun nytter hyppig. F.eks. så snur hun hodet bort fra bjeffende hunder.

Valpen bjeffer nesten aldri.  Kun i enkelte leke-situasjoner.  Som oftest med ball.  Da kan han bjeffe litt hvis det tar for lang tid før jeg kaster/sparker.

altfor mye...

- når det ringer på døra (tilogmed om det er på tv´en...)
- når noen kommer inn
- om en bildør slår i nabolaget
- hunder som passerer
- mennesker som passerer
- på hestene på jordet nedenfor terassen
- på katter
- rare, uvanlige lyder
- når de leker med hverandre
- når andre hunder leker

+ + +

blandingsen min bjeffer når.....

- det ringer på døra

- hun møter ukjente mennesker (ikke når vi går forbi mennesker på tur, kun når ukjente skal hilse på hu...tar noen minutter før hun aksepterer de)

- hun vil leke inne

... men alt dette er noe vi prøver og forbedre! utenom dette bjeffer hu ingenting;)

Her bjeffes det så lite at jeg skvetter når det skjer:

- når det er ukjente skritt på grusen

Og det er det. Men han prater mye med ulike lyder:)