Husker da jeg var mindre og hadde SÅ lyst på hund! Hver jul og bursdag sto det øverst på ønskelista og jeg maste hull i hodet på mamma 2 ganger i året. Da hund ikke ble aktuelt, begynte jeg å mase om en hamster. Jeg er VELDIG glad i dag at mamma sto på sitt ang. hamsteren, for den hadde jeg mest sannsynlig gått lei av etter kort tid. Jeg ente opp med en kampfisk. Hadde den i et års tid før jeg gav den til skolen hvor den fikk bo i et skikkelig akvarium. Den har det nok mye bedre nå enn den noen gang hadde det hos meg!

I fjord fikk jeg derimot hund til jul, hihi. Men jeg valgte henne selv, og var klar over ansvaret, så det ble jo litt anderledes.

Har du noen gang fått dyr i gave eller gitt dyr i gave?

Har alltid ønsket meg hund til jul! Type Lady og Landstrykeren. En hund til jul med sløyfe rundt halsen! *Drømmer* :)
Drømmen har aldri gått i oppfyllelse da. :P

Har gitt dyr i gave da :)
Det var på 15 årsdagen (tror jeg) til ei venninne. Hun fikk en gullfisk i et konjakkglass til bursdagen. :P

nei, har ikke det. Hadde like streng mamma som deg, tror jeg:) Ingenting med pels skulle i vårt hjem, og de årene jeg standhaftig skrev valp som eneste ønske til jul og bursdag fikk jeg flere sokker og andre klesplagg enn jeg noen gang har fått, hehe;) (som barn var ikke myke pakker det mest spennende)

Men jeg fikk lov til å kjøpe eget akvarium da jeg var 13år, og alt måtte jeg betale selv. Da oppnådde jeg de mest sosiale fiskene jeg noen gang har hatt...  Ca på den tiden innså min mor at jeg virkelig brydde meg om dyr, og da en rasekatt ble vurdert gitt bort ca 3 år senere i en annonse, var det hun som tok initativ til at jeg kunne ringe. Jeg gjorde det, og det viste seg at eieren egentlig bare trengte pass i ett år. Så jeg fikk lov til å ha innekatten hos meg det året. Den katten ble som en hund, og kunne mange triks innen eieren fikk henne tilbake;)
Også flyttet jeg ut og fikk meg første hund fem måneder senere.

Og jeg er glad for standhaftigheten hennes, for nå er ikke hund en selvfølge for meg, og dermed tror jeg at jeg er mer bevisst på hunden enn dersom det alltid er en firbeint rundt meg, og jeg anskaffer en ny for vanens skyld. (som jeg kanskje gjorde med pusen. Hun burde nok stilles ut, men jeg gidder ikke, bruker henne bare som kosekatt, og er lite aktiv med henne utenfor heimen, selvom jeg kanskje kunne og burde reist landet rundt på utstillinger med henne.)

Fikk hest til jul en gang, men jeg var med og kjöpte den 14 dager för jul, så jeg fikk ikke overraskelsen... Brydde meg ikke så veldig om det da ;)

På en måte så fikk jeg Katten min i "Bursdags gave" eller jeg klarte å mase mamma til at jeg kunne få ta vare på ham da min veninne ikke kunne (ble funnet alene en sommer for 6 år siden) 1 dag før bursdagen min så jeg later som at han var en gave, noe han da er <3 Nydelige pusen min <3

Utenom det så var jeg med på gaven til min Morfar, En liten hamster med navn Elvis.
Elvis hadde det fint han, men nå er jo selvfølgelig Elvis Død, siden at hamstere bare lever i ca 2 år...

Utenom det så er det vel ingen...

Nata:

nei, har ikke det. Hadde like streng mamma som deg, tror jeg:) Ingenting med pels skulle i vårt hjem

Jeg er i grunnen litt glad mamma sa nei, hehe. De var redde de måtte ta hele ansvaret selv når jeg ble lei. Det skjedde nemlig med schäferen som mamma og broren min liksom skulle eie i sammen. Mamma ble syk da hunden var valp, så når hun ble frisk igjen, så hadde vi en helt ufordragelig hund som hoppet opp og dro masse i båndet. Når det er en såpass stor hund som schäferen, så skjønner jeg hun ble skeptisk. De eneste dyrene vi hadde var katter. Lå ganske stabilt på 4-5 i grunnen. Men dette var jo i hovedsak foreldrene mine sitt ansvar og de som hadde valgt å ta de inn i familien.

De var litt redd jeg skulle gå lei Dennis da jeg fikk han i oktober i fjord, men de fant ut etterhvert at jeg ikke ble lei, så da han ble avlivet, så var det ikke et sekund nøling på at jeg skulle få en ny hund :)

Det er mulig at de to undulatene, de to kaninene eller katten ble anskaffet i forbindelse med noens bursdag når vi var små, men det husker jeg ikke. Vi behøvde aldri å mase om å få dyr, mamma var så glad i dem :)

Edel har jeg fått i gave fra oppdretteren ( fikk velge når og hvilken jeg ville ha). Men aldri fått dyr til jul og bursdager

Første chi´en min fikk jeg av eksen min. Beste som har hendt meg :) 

Jeg har alltid elsket dyr og et eller annet dyr stod alltid øverst på mine ønskelister.  Jeg kan ikke huske at jeg noen gang fikk dyr i gave, selv om vi hadde både hunder, hester og smådyr.  Jeg har fremdeles mange dyr, men har aldri gitt dyr i gave til mine egne barn heller.

Jeg fikk en tjuvparringsvalp av sjefen min til jul i fjor. Men jeg beholdt den ikke særlig lenge, for jeg hadde egentlig nok med de to hundene jeg allerede hadde, og når valpen ble 4-5mnd ville sjefen veldig gjerne ha den selv, så da fikk han den tilbake, men han skylder meg en valp når jeg ønsker den... Lurer på om han holder det løftet, jeg? Og nå har jeg bare én hund! Og har det supert med å ha kun henne, egentlig. Så lenge jeg får låne en hund i ny og ne fra annetsteds, så ;)

Vet ikke om det kvalifiserer til KJÆLEdyr, men DYR er det....
Fikk flatlus av x´en min.... hehe

Tomters-store-skrekk:

Vet ikke om det kvalifiserer til KJÆLEdyr, men DYR er det....
Fikk flatlus av x´en min.... hehe

Hahahaha... Kanskje like greit at det ble en eks da  :)

Jeg fikk to gullfisker i en pose på 14 årsdagen min. Ikke hadde jeg mat, fiskebolle eller noe. Ble en dyr bursdagsgave for å si det sånn. Måtte jo kjøpe akvarium, sand, stein, mat og renseanlegg selv 

Tomters-store-skrekk:

Vet ikke om det kvalifiserer til KJÆLEdyr, men DYR er det....
Fikk flatlus av x´en min.... hehe

Håper i det minste de kom i en fin innpakning? ;)

Har aldri fått dyr i gave. Men herregud som jeg ønsket meg ;-)

Selv har jeg gitt akvarium+fisk til tanteungen min ei julaften, da var hun 4 år gammel og helt i ekstase da vi hadde montert det opp til henne lille julaften mens hun sov.

Skal nevnes at det første som skjedde var at lilletuppa sto med håven i henda, en fisk som sprella og skulle mate katta fordi han virket sulten. 

Men heldigvis mistet ingen fisker livet under hendelsen og har fått noen babyer siden den gang :-)

RED: Klarer jo ikke skrive engang....

Ønska meg hund noe ekstremt. Men det ble ikke "oppfyllt" før jeg kjøpte selv :o) Er egentlig sjeleglad for at jeg ikke fikk hund, selv om det var mange ganger jeg virkelig trodde jeg skulle få det og bursdagen ble helt ødelagt når det var en kjedelig myk pakke.  (Jada, jeg var dramaqueen som barn).

Nå synes jeg ikke noe om dyr som skikkelig overraskelse i gave.
Det er noe helt annet om vedkommende får være med å velge dyr (hest, hund, katt), se på dyret evt prøve det før kjøp.
Synes hvertfall ikke noe om barn som får dyr i gave...

Fått en undulat og noen fisk i julegave. Mamma var visst ikke alltid helt informert om de gavene men ho kunne jo ikke akkurat si nei når jeg hadde fått dem. En sleip måte å kvitte seg med dyr på igrunn... Jeg var vel mellom 5 og 8 når jeg fikk dette...

Jeg fikk hamster til bursdag ett år, men det var planlagt og avtalt sånn halvveis. Hun levde et langt og godt liv (2,5 år), men jeg var møkklei når hun "endelig" la inn årene. Noen år tidligere fikk jeg en katt ved navn Pando Psyco Del Fin Pus etter en langvarig sykehusinnleggelse. Jeg tror det var en strategi fra mamma for å holde humøret oppe på oss mens jeg lå på isolat. Så etter 14 dager hjemme kom Pando i en liten eske. Men nå skal det sies at mamma har hatt samme interesse for dyr med pels som meg hele tiden. Så de dyrene vi har anskaffet har nok vært 50% mammas ønske ;-)

Jeg har fått dyr i gave. Da jeg var yngre fikk jeg blandt annet en kanin til bursdagsgave ifra et par venner av meg =) 

Ellers så fikk jeg min første hund i konfirmasjonsgave, bare jeg fikk den året før ;) Da hadde jeg ventet i 10 år på den =) Og snakket konstant om hund de siste 7-8 mnd, ifra jeg fikk vite at jeg skulle få hund til jeg henta den.

Jeg "fikk" min egen valp da jeg var ti år gammel.

Mamma har alltid hatt Chow Chow i hus, og da var det to år siden forrige Chowen vår sovnet inn av alderdom. Så en måned etter tiårsdagen min skulle vi feire med å dra på jentetur til Oslo. Gikk i butikker og koste oss hele lørdagen, og jeg fikk tigget meg til å få en tøyhund fra en lekebutikk, siden jeg ikke hadde egen hund. På kvelden dro vi på besøk til en Chow Chow-dame mamma kjente. Der bladde mamma opp penger hun hadde tatt ut fra min sparekonto, pekte på den ene valpen, og sa at den skulle jeg få ta med meg hjem! :)

Men det er klart, mamma hadde jo minst like lyst på den hunden som jeg hadde. Så selv om det var jeg som gikk mest turer med hunden mesteparten av hennes liv, kun jeg som trente triks og LP med henne, og etterhvert jeg som betalte veterinærregninger da hunden begynte å bli gammel og jeg tjente mine egne penger, så var hunden like mye mammas.

Men jeg er da litt usikker på om verdens beste hund kan regnes som en gave, siden hun ble betalt med mine egne penger :p

Jeg fikk undulat til 10 årsdagen min, i bursdagspresang. Fordi jeg hadde ønsket meg hest siden jeg begynte å risom 7 åring.Pågavekortet stod det at de håpet jeg fortod at det passet bedre i 3 etg. i blokk. Enn hesten jeg ønsket meg.

På en måte... :) Ønsket meg kanin da jeg hadde et marsvin. Men fikk penger til kjøp av kanin til jul/bursdag (har bursdag nær juletider). Så var jo på en måte et dyr i gave det!

Marsvinet (som forøvrig het "Marsvin"...)  fikk jeg i en slags sommergave fordi mine foreldre skulle reise en hel sommer, og vi måtte bli passa av tante og onkel. :P Da hadde jeg mast om kjæledyr så lenge jeg kan huske.

Oh, nå kom jeg på bursdagen min ett år der jeg overhørte at mora mi sa jeg fikk et dyr, også når jeg pakka opp var det en keramikkatt med blomster i armene og sånn belegg som er mykt å kjenne på over hele katten. Ble dritskuffa og holdt meg inne på rommet mitt hele dagen, gråt og ville ikke prate med noen (jeg hadde gleda meg i over ei uke og vært dritspent!), så da ga mora mi etter og kom inn og sa at vi skulle kjøpe dansemus neste gang vi var i byen :P Så da fikk jeg to dansemus, og dem tok jeg godt vare på og ble ikke lei ;)

Så fikk jeg gullhamsteret som broren min og søstra mi rakk å ha før meg, det var rett og slett en surviver! Jeg satt og leste gjennom gamle dagbøker kort tid etter han døde, og innså at han var blitt 6 år gammel!!! Ingen som hadde tenkt over det, for han gikk fra person til person i familien :P Men det var verdens beste hamster, kom når jeg ropte (slik som rottene jeg lurte meg til å få levert på døra av noen som skulle kvitte seg med dem noen år tidligere), og med en gang jeg kom innpå rommet mitt stod han ved døra til buret og venta på å bli tatt ut :) Herlige gutten! Kjøpte meg dverghamster etter det. Stort feiltrinn. Stort. De små kreka fantes ikke sosiale mot mennesker, prøvde bare å stikke av hele tida. Jeg hata dem litt, så solgte dem til femmenningen min :P

Jeg har vært med på å gi en katt i gave til mine besteforeldre. Ei venninne av meg hadde fått kattunger og trengte hjem til disse, bestemor og bestefar hadde mistet katten sin for ikke så lenge siden. Nå har de hatt pusen i rundt 5 år og synes det er så koselig så! Litt annet å drive med enn å bare se på tv dagen lang :)