MAKAN.. til manglende oppdragelse, respekt og fintfølelse ift andre hundeiere da

Det er veldig fint at dere har det moro altså. Det er jo bare hyggelig å kunne glede andre. Men sånn i all hemmelighet kan jeg meddele at det er forskjell fra sted til sted. Oslo tjukkeste sentrum er litt mer befolket enn andre steder, og sånn for meg personlig, så lider ikke JEG den store nøden av at noen kommer bort og får 37kg Labb i skrittet. Men de 10 neste folkene, hvorav 7-8 er muslimer, vi møter videre på fortauet synes blidere når de 37kgene ikke prøver å hoppe på de :)

Red: Selvfølgelig kunne jeg trent noen minutter kontakt uti gata mellom to biler, så Labben fikk samlet seg etter gledesutbruddet, men ikke alltid tid til det, hvis det skjer på tisseturene. Så jeg beklager om dere har måttet lese om dette. Og enda mer beklager jeg at dere har brukt så mange kalorier på å måtte kommentere det. Fra nå av blir jeg ikke fornærmet om dere lar være, dere det gjelder :) Men nå har jo jeg sluttet å klage da, så det skal ikke være noe problem ;)

 

Hundevennen:

Til Anti-Hilse-Canis: Nei, jeg gjør det ikke med vilje. Ja, jeg har egentlig en hjerne. (hihi)

Hihi den var så god at det ble for lite å trykke liker:)

myggfrid:

Det er veldig fint at dere har det moro altså. Det er jo bare hyggelig å kunne glede andre. Men sånn i all hemmelighet kan jeg meddele at det er forskjell fra sted til sted. Oslo tjukkeste sentrum er litt mer befolket enn andre steder, og sånn for meg personlig, så lider ikke JEG den store nøden av at noen kommer bort og får 37kg Labb i skrittet. Men de 10 neste folkene, hvorav 7-8 er muslimer, vi møter videre på fortauet synes blidere når de 37kgene ikke prøver å hoppe på de :)

AC - Jammen det ene fører til det andre. Om en kommer bort og hilser uten å spørre, så blir han så oppgiret av det at han TROR at de 10 neste vil hilse. Han hopper ikke mot noen hvis ingen har giret han opp først. Men dette har ikke jeg giddet å postet om på flere måneder, så JEG er over det. Måtte bare kommentere nå fordi jeg ikke klarte å la være :P 

Moskus:

Altså, jeg har ingen problemer med folk som kommer og spør om hundene kan hilse. Har heller ikke store problemer med folk som bare kommer for å hilse, uten å spørre, selv om det er irriterende når jeg trener.

Men jeg føler liksom det ble litt i overkant når jeg hadde TENKT på at situasjonen kunne oppstå i forkant, og hadde på bikkja refleksvest PÅ HØYLYS DAG, og likevel skjedde det. Så i går trente jeg istedet hjemme på plena, og på plena bak en skole der det sjeldent går hunder, og det går ALDRI hunder forbi der.

Så fikk jeg ikke forstyrrelsene jeg kunne tenkt meg med folk, biler, barn, hunder, syklister osv., men vi fikk trent i fred. Dessverre finner jeg ikke en mellomting, enten må jeg stå MIDT oppi alt, langt unna alt, eller godta at andre slipper hundene sine (uten kontroll på hvem vi er eller noe, hannhunden jeg har er ikke like blid på alle hunder, uten at det er noe mønster i hvem han misliker), og jeg synes det er unødvendig å gå med bikkja i bånd i parken, og når du faktisk møter andre hunder så slipper du den, uten å ha spurt om det er greit, selv om du bare ser dem langt borte. Hva er vitsen med båndet da, da?).

Det er derfor jeg spør, helt ærlig og undrende: HVA kan jeg gjøre for å gi en beskjed til andre hundeeiere om at vi trener? FINNES det synlige signaler man kan gi for å vise folk det, så man slipper situasjonen?

Skjønner dere?

Kort sagt: Jeg vil ha litt trafikk, akkurat så mye trafikk som det er i parken, faktisk, for det er perfekt å trene der på alle måter, men jeg ønsker at folk skal vise såpass respekt at de ikke slipper hunden sin på oss bare fordi de ser en annen hund. Det gjelder jo utenom trening også?

Det blir litt som denne reklamen !

I den virkelige verden vil det altid finnes noen som ikke viser den nødvendige respekt, det må en ta høyde for. En har ikke mulighet til å endre verden og alle dens individer, men en har god mulighet til å tilrettelegge for at bikkja får økt sitt mestringsnivå. De aller fleste vil oppleve at ett økt fokus på bikkja og mindre fokus på alt uten om dette vil lette treningen betraktelig, bikkja vil også oppfatte eieren på en annen måte noe som i seg selv bidrar til bedre læring.

Dette er ikke noe hokuspokus trening, jeg har akkurat den samme filosofien med mennesker der jeg i mitt yrke forsøker å tilrettelegge for læring. Det med naturlige settinger kontra "kunstige" settinger er også helt likedan.

Jeg har aldri opplevd verken med hunder eller mennesker at den naturlige verden har satt stopper for innlæring av spesifikke ferdigheter. Det måtte i såfall være ett tungrodd byråkrati samt mangel på kunnskap

Angelcharm:

MAKAN.. til manglende oppdragelse, respekt og fintfølelse ift andre hundeiere da

Ja jeg vet... Og jeg er flau over meg selv. Men jeg får det litt sånn som fansen til kjendisene sannsynligvis har det når de får dem på nært hold, når jeg ser en tiltalende hund innenfor rekkevidde: dårlig hørsel, skylapper, tunnelsyn, rosa briller, og jeg sikler. Så kanskje jeg er litt, bare bittelitt unnskyldt.?;)

Red. Tillegg. Men til mitt forsvar: merk at jeg skrev at jeg pratet med eieren først, selv om jeg ikke spurte direkte om lov før jeg kastet meg over hunden hans. Så han kunne sagt "ligg unna" hvis han hadde vært rask:)

myggfrid:

AC - Jammen det ene fører til det andre. Om en kommer bort og hilser uten å spørre, så blir han så oppgiret av det at han TROR at de 10 neste vil hilse. Han hopper ikke mot noen hvis ingen har giret han opp først. Men dette har ikke jeg giddet å postet om på flere måneder, så JEG er over det. Måtte bare kommentere nå fordi jeg ikke klarte å la være :P 

belle:

Angelcharm:

MAKAN.. til manglende oppdragelse, respekt og fintfølelse ift andre hundeiere da

Ja jeg vet... Og jeg er flau over meg selv. Men jeg får det litt sånn som fansen til kjendisene sannsynligvis har det når de får dem på nært hold, når jeg ser en tiltalende hund innenfor rekkevidde: dårlig hørsel, skylapper, tunnelsyn, rosa briller, og jeg sikler. Så kanskje jeg er litt, bare bittelitt unnskyldt.?;)

Angående forstyrrelser i trening så er vi kommet så langt nå at jeg ser på det som hjelp til forstyrrelser istedet for å klikke fordi noen ødelegger. Jeg angrer fortsatt ikke på min frustrasjon tidligere, for da var det virkelig umulig å få fokuset hans tilbake, så jeg ble fortvilet hver gang. Jeg mener ikke å behandle dere som totalt newbs, men noen ganger så skulle jeg ønske dere hadde opplevd Sam som individ i levende live. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare han sånn svart på hvitt. Elsker han over alt! Men voldsom kan han bli... :) Og jeg har sikkert gjort mange feil som nybegynner. 

Hilsing har jeg også lært å takle bedre. Jeg styrer han greit, men det er slitsomt. Skikkelig. Det er bare det at jeg velger å ikke bli irritert lenger. Jeg tenker heller at de driter seg ut hvis de står på andre siden av veien og hoier på han.

Så jeg er over det der ikke ta på, se på eller smatt på bikkja, og IKKE se på oss når vi trener. Men jeg vil fortsatt ha medfølelse for de som finner frustrasjon i dette. Jeg personlig er hva man kan kalle drittlei av å debattere akkurat dette. Så jeg velger heretter å ikke klikke meg inn på og kommentere innnleggene til alle som ønsker å fortsatt gjøre det.  Slik som flere også kaaanskje burde vurdere? :) 

AC - Jeg skrev jo PRØVER å hoppe på. Han har aldri nådd bort. Aldri. Men de synes fortsatt ikke det er noe moro :) Hvilket jeg forstår. 

Red: Så du forstår kanskje at etter over et år med samme problem så blir man litt lei? Jeg har sikkert gjort feil. Jeg er førstegangseier,  sånn på egenhånd. Men feil eller ikke feil. Hunden er fortsatt overivrig, og jeg blir sliten og til tider frustrert. Men det er nå menneskelige meg.  

belle:dårlig hørsel, skylapper, tunnelsyn, rosa briller, og jeg sikler. Så kanskje jeg er litt, bare bittelitt unnskyldt.?;)

Du hadde jo vært genial som planlagt forstyrrelse i enhver trening :)

Dessuten pleier slike halvgærne hundefans å være meget hundevante, så hvis du møter slike i ukontrollerte omgivelser og disse får en reaksjon fra hunden de ikke forventet, enten la seg kommandere inn i et treningsopplegg eller at de trekker seg unna før hunden har overreagert på noe vis. Min erfaring.

Så belle, du er unnskyldt! ;)

myggfrid:

Angående forstyrrelser i trening så er vi kommet så langt nå at jeg ser på det som hjelp til forstyrrelser istedet for å klikke fordi noen ødelegger. Jeg angrer fortsatt ikke på min frustrasjon tidligere, for da var det virkelig umulig å få fokuset hans tilbake, så jeg ble fortvilet hver gang. Jeg mener ikke å behandle dere som totalt newbs, men noen ganger så skulle jeg ønske dere hadde opplevd Sam som individ i levende live. Jeg vet ikke om jeg klarer å forklare han sånn svart på hvitt. Elsker han over alt! Men voldsom kan han bli... :) Og jeg har sikkert gjort mange feil som nybegynner. 

Hilsing har jeg også lært å takle bedre. Jeg styrer han greit, men det er slitsomt. Skikkelig. Det er bare det at jeg velger å ikke bli irritert lenger. Jeg tenker heller at de driter seg ut hvis de står på andre siden av veien og hoier på han.

Så jeg er over det der ikke ta på, se på eller smatt på bikkja, og IKKE se på oss når vi trener. Men jeg vil fortsatt ha medfølelse for de som finner frustrasjon i dette. Jeg personlig er hva man kan kalle drittlei av å debattere akkurat dette. Så jeg velger heretter å ikke klikke meg inn på og kommentere innnleggene til alle som ønsker å fortsatt gjøre det.  Slik som flere også kaaanskje burde vurdere? :) 

Jeg sier ikke at jeg ikke forstår problemet ditt, jeg forstår det altfor godt.. tro meg ;) Det er derfor jeg er så opptatt av dette med å ha en plan B ( eller " hva gjør jeg hvis det skjærer seg ) Da kan man nemlig ha en strategi for å beholde kontrollen, man får lagt inn et kontrollert avbrudd i treninga, istedetfor at den blir ødelagt..og man kan realtivt enkelt fortsette igjen etterpå :)

Skal man bevege seg ut i det offentlige rom, må man enten kunne ta ting på sparket.. eller ha en god backup plan ;)

PS! Apropos det siste innlegget ditt.. vi gjør feil alle sammen, enten vi er nybegynnere eller ikke :) Jeg gjør feil hver dag jeg. SÅ jeg mente ikke å kritisere deg.. bare si hva jeg har erfart fungerer :)

Er det lov å komme med en off topic?

Idag traff vi nemlig en veloppdragen flinkvoksen!

Så nå har jeg kommet frem til at det ser (og høres) ganske komisk ut når to mennesker møter hverandre på en sti, med hver sin hund på sin venstre side (hundene trener naturligvis kontakt), og stirrer fremover mens de babler "Å så flink, braaaaa, flink!"

Snusken:

Hvordan kunne du? Tenk om han er en av de som ikke tør si fra og som ikke har canis e.l. for å få ut trykket og nå kansje tilbringer helgen i reimer på lukket avd. pga deg, håper du tenker deg bedre om neste gang.

Han så ganske abalansert ut etter "overfallet" så jeg satser på at han ikke fikk varige men:) Jeg tenker ikke når jeg ser en nydelig hund, jeg handler:) Så bare pass deg! Du bør ikke ta ut bisken din utenfor butikken hvis du oppholder deg ett sted mellom Trondheim og Ålesund, for da er jeg der kanskje:)

AC - Likte svaret ditt svært godt! Det er noe med det å føle at man blir forstått. Det føles veldig godt :)

myggfrid:

AC - Jeg skrev jo PRØVER å hoppe på. Han har aldri nådd bort. Aldri. Men de synes fortsatt ikke det er noe moro :) Hvilket jeg forstår. 

Red: Så du forstår kanskje at etter over et år med samme problem så blir man litt lei? Jeg har sikkert gjort feil. Jeg er førstegangseier,  sånn på egenhånd. Men feil eller ikke feil. Hunden er fortsatt overivrig, og jeg blir sliten og til tider frustrert. Men det er nå menneskelige meg.  

Jeg syns du har fått større fokus på bikkja og at du heller gir mer faan i utenforliggende elementer som det er lett å lage problemer ut av. Det syns jeg er flott og viser at du ikke lenger er en nybegynner. Ut fra alder på bikkja, type hund, den innsats du nedlegger osv., er jeg ikke i tvil om at du vil få skikk på dette etterhvert. Bikkja vil også endre seg i takt med dette både grunnet læring samt med hensyn til alder / modning.

Det du opplever nå har tusener av hundeeiere opplevd før deg og tusener vil oppleve det etter deg. Kanskje ikke noen stor trøst, men dette fikser du

Da jerko var omkring 3 år var jeg en gang på en sosial ute tilstelning der jeg hadde han med. Der kom jeg tilfeldigvis i snakk med en dame i voksen alder med en Toller som var ett par år gammel. Damen klaget over at hunden var ustyrlig, så veldig lettgira, ja helt vill slik hun beskrev det. På en åpen gressslette spurte jeg om hun kunne slippe bikkja sammen med Jerko, og så hun gjorde. Etter noen minutter fikk hun hakeslepp, og hun utbrøt "jeg som trodde bikkja mi var "vill"! Spøkefult sa jeg til henne "ja det ser ut som om bikkja di går på beroligende sammenlignet med min hund".

Poenget er at nå er bikkja mi drøyt 7 år og den er og har vært lenge en svært føyelig og lydig hund jeg kan ha med overalt, takket være to ting, læring og modning. Det er to ting, men i disse ligger det selvsagt svært mange elementer som har gjort han til den hunden han er i dag. Jeg kan ikke ut fra det du har skrevet forstå annet enn at bikkja di også vil mestre med tid og stunder.

Og da vil det bli som for meg, det er ikke bare bikkja som mestrer bedre med årene det gjør jeg også

myggfrid:

AC - Jeg skrev jo PRØVER å hoppe på. Han har aldri nådd bort. Aldri. Men de synes fortsatt ikke det er noe moro :) Hvilket jeg forstår. 

Red: Så du forstår kanskje at etter over et år med samme problem så blir man litt lei? Jeg har sikkert gjort feil. Jeg er førstegangseier,  sånn på egenhånd. Men feil eller ikke feil. Hunden er fortsatt overivrig, og jeg blir sliten og til tider frustrert. Men det er nå menneskelige meg.  

Jeg skjønner deg knallgodt jeg myggfrid. Ei i hundeklubben hadde en flat som var sånn som din. Bare du så vennlig på han så gikk han ut av sitt gode skinn omtrent, og var umulig for henne å få kontakt med etterpå. Så tro det eller ei, jeg var ikkehilseidetheletatt-figurant for henne da vi var på trening. Så du har min fulle forståelse for om du blir/ble hissig iblant. For jeg vet at det er himla trasig å holde igjen snørrogførti kilo hilseglad hund som har blitt gira opp av velmenende, koselige, men guud så irriterende folk:)

KjellÅge&Jerko:

 

Slik er det med trening i naturlige settinger, da er det aldri mulig å helgardere seg. En kan kun tenke gjennom noen føre var regler for hvordan en forholder seg når enkelte ting inntreffer. Men hele meningen med slik trening er at ting ikke lenger er helt forutsigbart, den virkelige verden er ikke det. Av den grunn trener en i tilrettelagte / "kunstige" settinger før en kommer så langt, så nærmer en seg gradvis ulike situasjoner slik at hunden blir tilvent samt at en har mulighet til å lære inn ulike ferdigheter i takt med at mestingsnivået øker. I tilrettelagte settinger må en ofte aliere seg med noen slik at ulike elementer en har behov for finnes i settingen og så gradvis øke på. En må være tålmodig og ikke ta neste skritt før en har mestret det første osv.

 

I den virkelige verden vil det altid finnes noen som ikke viser den nødvendige respekt, det må en ta høyde for. En har ikke mulighet til å endre verden og alle dens individer, men en har god mulighet til å tilrettelegge for at bikkja får økt sitt mestringsnivå. De aller fleste vil oppleve at ett økt fokus på bikkja og mindre fokus på alt uten om dette vil lette treningen betraktelig, bikkja vil også oppfatte eieren på en annen måte noe som i seg selv bidrar til bedre læring.

Dette er ikke noe hokuspokus trening, jeg har akkurat den samme filosofien med mennesker der jeg i mitt yrke forsøker å tilrettelegge for læring. Det med naturlige settinger kontra "kunstige" settinger er også helt likedan.

Jeg har aldri opplevd verken med hunder eller mennesker at den naturlige verden har satt stopper for innlæring av spesifikke ferdigheter. Det måtte i såfall være ett tungrodd byråkrati samt mangel på kunnskap

 

Tusen takk for et nydelig svar!

Jeg avslutter selvfølgelig treningen når jeg ser det kommer noen sånne, men jeg får ikke akkurat avslutta på den måten jeg vil, for innen JEG ser dem (konsentrert, vet du...) så har bikkja mista fokus for et halvt sekund siden, og innen jeg har REAGERT har bikkja allerede droppa treninga. For vi er helt i startgropa hva forstyrrelser angår, og bikkjer som kommer løpende i rett linje mot oss er ikke en av de tingene vi har fått trent på

Og hadde jeg møtt hundeeieren nå hadde jeg beklaget oppførselen min, for jeg bruker virkelig ikke å bli så sint... Har møtt damer som har LØPT bort til oss med unghunden sin halsende foran og oversett alle stopp-kommandoer fra min side, og fremdeles rolig forklart at sånn gjør vi ikke, FORDI... Men denne gangen så jeg litt rødt, var sliten og lei av at BC-en hadde sirup i ørene, av at Tikaani reiste seg og fant på noe annet etter hver belønning, etc. Hun tror nemlig at når hun har fått godbiten er vi ferdig å trene. Og det holder hun fast ved, uten at jeg skjønner hvorfor.
Neste gang, sier jeg bare.

Og jeg har meldt meg på kurs, jeg, og fra nå av skal jeg gjøre DETTE:

• Fortsette med refleksvesten, den holder helt sikkert NOEN unna
• Aldri ta med BC-en når jeg skal trene AH-en
• Være tålmodig
• Avslutte treninga når ovennevnte punkt ikke blir holdt
• Avslutte treninga med fokus på MIN hund UANSETT og ikke den som kommer imot (uten at jeg vet helt hvordan jeg skal få til det, forslag?

Belle, AC og KjellÅge  - Spesielt KjellÅge for det lange fine innlegget. Jeg ble nesten rørt jeg nå. Etter et år er det nødvendig å få høre at en er på rett vei. Jeg SER jo det på Labben min, men gud så godt å høre det, fra de en føler har forstått problemet minst av alle. Med tanke på de debattene vi har hatt. 

FOR en fin fredag :) Vi har besøk, og de er verstinger på å adlyde instrukser. De girer han opp til tusen hvert femte minutt, og kjefter på han når han blir for voldsom, hvilket DE forårsaket selv. Jeg hadde taklet dette mye dårligere før, også fordi bikkja hadde taklet det dårligere. De er her i fire dager, og merkelig nok, så kommer både jeg og bikkja til å overleve. Selv om vi virkelig gjør en innsats for det. Det blir mange lange turer og pauser på soverommet :)  

Red: I tillegg er jeg skikkelig fæl på både arm og oppover hele beinet etter tryningsen i skogen i går, og sov ikke så godt i natt pga det. Men jeg er fortsatt ikke stresset og fortvilt over besøket. Ikke nok til at jeg takler det i hvert fall. Vi modnes alle... :)  

myggfrid:

Belle, AC og KjellÅge  - Spesielt KjellÅge for det lange fine innlegget. Jeg ble nesten rørt jeg nå. Etter et år er det nødvendig å få høre at en er på rett vei. Jeg SER jo det på Labben min, men gud så godt å høre det, fra de en føler har forstått problemet minst av alle. Med tanke på de debattene vi har hatt. 

Ja, AC, jeg ser det mer og mer etterhvert. Men der og da klarer man ikke det. Når skuldrene ikke er senket, så skjønner man heller ikke hvordan andres kan være det, OM de hadde hatt DIN hund. Men om det er meg eller om det er fordi bikkja er eldre kan jeg aldri få svar på. For neste gang tror jeg ganske sikkert det blir tispe, pluss at jeg vil være på et annet bosted og i en annen livssituasjon enn nå, i og med at det er endel år til neste Labb :) 

myggfrid: Jeg ble nesten rørt jeg nå. 

Snusken - Svar i gladtråden min! Jeg trenger enda mer iPhoneråd for å ta avgjøreslen :P 

Snusken:

 

myggfrid: Jeg ble nesten rørt jeg nå. 

 

 

Helt satt ut her selv jeg. Ble litt vel mye godhet her nå. Tror jeg får finne noen gamle klagetråder å lese gjennom etter dette skal jeg få sove i natt.