tetty88:

ok, har bare fått inntrykk av det i noen andre tråder tilbake. Husker ikke hvilke, teselskapet blant annet. Men dersom hun ikke er sånn, er det jo greit? bare pass på å rydd nøye før du går.  Men dersom hun er rolig og grei og ikke spiser opp leiligheten, kan hun vel være løs? Og ja, klart det finnes forskjellige grader av alt mulig rart:) også separasjonsangst. Noen liker bare ikke å være alene, mens noen har panikk for å være alene. det er der skillet går. vil jeg si. Har man en hund som er ekstremt urolig og destruktiv når den er alene, og i andre settinger sliter med å skilles fra eier, vil jeg kalle det seperasjonsangst. Ikke det at diagnosen er det som betyr noe, men hvordan man behandler symptomene på dette er jo det som har noe å si. Og utifra mine meninger, ville jeg valgt å bruke ekstremt mye tid på å bygge opp generelt hundens selvtillitt og vende den til å være alene hjemme VELDIG gradvis.Ikke putte den i bur, det blir for meg en lettvint løsning.

Men det er da MIN mening. Folk får gjøre som de vil, sålenge de bruker huet. Jeg skal vel innrømme at jeg også til slutt hadde sovna dersom jeg ble satt i bur uten muligheten til å gjøre annet. Men dette er jo passifisering, ikke fordi jeg trives. Noen hunder trives vel kanskje i bur, mens noen passifiseres. Blir jo opp til hver enkelt hundeeier å vurdere hva som er tilfellet i sin egen hund og handle deretter.

Jeg synes det blir for dumt å sitte her å forklare deg noe mer hva vi gjør og ikke, om du lurer på hvordan du kan hjelpe oss (ift at du sitter og gir meg råd jeg hverken ber om eller ønsker), så kan du vel heller lese om igjen innleggene mine, også faktisk skjønne at vi driver med hjemme-alene-trening, og at buret er et nødvendig mellomstopp. Det er faktisk ikke ønskelig at hun lærer seg at å rive istykker papir er greit, så nei, hun kan ikke ligge løst, og ift. hva du ville gjort utifra dine meninger, så er jeg helt enig med deg ift å bygge opp hundens selvtillit og å lære den til å være alene hjemme veldig gradvis. Men å putte den i bur, det er et steg i riktig retning, så hun ikke blir VERRE av å være hjemme alene LØS. Skjønner du hvor jeg vil hen? (så ble jeg sittende å forklare allikevel...)

Hva DU ville gjort, og hva en hund ville gjort er to komplett forskjellige ting. Tikaani var en utbryterkonge i tidligere bur, ja, jøss, men de seneste burene hun hadde sprengte hun seg ut av alle gangene de var i bruk. Hvorfor har hun aldri lagt en pote på døra til dette buret, da? (hun er blitt filmet mens hun har vært alene!) Hun har jo ikke blitt passifisert, men fått forsterket utbrytningsatferden sin? Så hvorfor legger hun seg til å sove etter å ha blitt ferdig med lekene sine, uten å RØRE døra? Kan det være at hun faktisk LIKER seg i buret? Eller kanskje hun er så smart at hun skjønner at hun aldri kommer seg ut av dette, også gir hun opp uten å ha prøvd?

Kan absolutt hende hun trives i buret, bare sa at ikke alle gjør det, men det ser ut som de gjør det! Lykke til videre med treningen:)

Moskus:

 

tetty88:

 

ok, har bare fått inntrykk av det i noen andre tråder tilbake. Husker ikke hvilke, teselskapet blant annet. Men dersom hun ikke er sånn, er det jo greit? bare pass på å rydd nøye før du går.  Men dersom hun er rolig og grei og ikke spiser opp leiligheten, kan hun vel være løs? Og ja, klart det finnes forskjellige grader av alt mulig rart:) også separasjonsangst. Noen liker bare ikke å være alene, mens noen har panikk for å være alene. det er der skillet går. vil jeg si. Har man en hund som er ekstremt urolig og destruktiv når den er alene, og i andre settinger sliter med å skilles fra eier, vil jeg kalle det seperasjonsangst. Ikke det at diagnosen er det som betyr noe, men hvordan man behandler symptomene på dette er jo det som har noe å si. Og utifra mine meninger, ville jeg valgt å bruke ekstremt mye tid på å bygge opp generelt hundens selvtillitt og vende den til å være alene hjemme VELDIG gradvis.Ikke putte den i bur, det blir for meg en lettvint løsning.

Men det er da MIN mening. Folk får gjøre som de vil, sålenge de bruker huet. Jeg skal vel innrømme at jeg også til slutt hadde sovna dersom jeg ble satt i bur uten muligheten til å gjøre annet. Men dette er jo passifisering, ikke fordi jeg trives. Noen hunder trives vel kanskje i bur, mens noen passifiseres. Blir jo opp til hver enkelt hundeeier å vurdere hva som er tilfellet i sin egen hund og handle deretter.

 

 

Jeg synes det blir for dumt å sitte her å forklare deg noe mer hva vi gjør og ikke, om du lurer på hvordan du kan hjelpe oss (ift at du sitter og gir meg råd jeg hverken ber om eller ønsker), så kan du vel heller lese om igjen innleggene mine, også faktisk skjønne at vi driver med hjemme-alene-trening, og at buret er et nødvendig mellomstopp. Det er faktisk ikke ønskelig at hun lærer seg at å rive istykker papir er greit, så nei, hun kan ikke ligge løst, og ift. hva du ville gjort utifra dine meninger, så er jeg helt enig med deg ift å bygge opp hundens selvtillit og å lære den til å være alene hjemme veldig gradvis. Men å putte den i bur, det er et steg i riktig retning, så hun ikke blir VERRE av å være hjemme alene LØS. Skjønner du hvor jeg vil hen? (så ble jeg sittende å forklare allikevel...)

Hva DU ville gjort, og hva en hund ville gjort er to komplett forskjellige ting. Tikaani var en utbryterkonge i tidligere bur, ja, jøss, men de seneste burene hun hadde sprengte hun seg ut av alle gangene de var i bruk. Hvorfor har hun aldri lagt en pote på døra til dette buret, da? (hun er blitt filmet mens hun har vært alene!) Hun har jo ikke blitt passifisert, men fått forsterket utbrytningsatferden sin? Så hvorfor legger hun seg til å sove etter å ha blitt ferdig med lekene sine, uten å RØRE døra? Kan det være at hun faktisk LIKER seg i buret? Eller kanskje hun er så smart at hun skjønner at hun aldri kommer seg ut av dette, også gir hun opp uten å ha prøvd?

Her sier du jo litt imot deg selv. Hun har ikke sep.angst men hun blir verre av å være alene løs? Men hun blir det fordi hun ødelegger papir? Rydd vekk papiret og problemet er løst! Om det ikke er noe mer underliggende da;) 

Alan:

 

 

Her sier du jo litt imot deg selv. Hun har ikke sep.angst men hun blir verre av å være alene løs? Men hun blir det fordi hun ødelegger papir? Rydd vekk papiret og problemet er løst! Om det ikke er noe mer underliggende da;) 

Å rydde vekk papiret/pappen er ikke et alternativ, jeg er på flyttefot og har endel pappesker stående rundt ;) Og det jeg sa var ikke at hun blir verre av å være alene løs, men at jeg ikke ønsker den papirødeleggende atferden skal feste seg. Det er noe ganske annet.

Moskus:

 

Alan:

 

 

 

Her sier du jo litt imot deg selv. Hun har ikke sep.angst men hun blir verre av å være alene løs? Men hun blir det fordi hun ødelegger papir? Rydd vekk papiret og problemet er løst! Om det ikke er noe mer underliggende da;) 

 

 

Å rydde vekk papiret/pappen er ikke et alternativ, jeg er på flyttefot og har endel pappesker stående rundt ;) Og det jeg sa var ikke at hun blir verre av å være alene løs, men at jeg ikke ønsker den papirødeleggende atferden skal feste seg. Det er noe ganske annet.

For orden skyld; dette er ikke ment som et innlegg til deg Moskus, men som et generelt apropos. 

Normanna:

 

Men sånn generelt, altså når det gjelder den ødeleggende adferden til valper / unghunder, så tror jeg nok ikke man trenger være redd for at den skal "feste seg". Jeg har så langt oppdratt 2 valper, og min første var en demolition-dog av rang. Hun var helt hyper, lettstresset og hadde store problemer med å roe seg. Dermed også en lang fase der hun ramponerte ganske heftig når hun var alene. Det var aviser / papir som ble revet i filler, hun fikk tak i såpe- og sjampoflasker på badet som ble tømt utover hele stuen osv. Det bare gikk over etterhvert som hun modnet og vi også jobbet endel med ro-trening. Hun vi har nå er og var langt roligere, men også hun greide da å gnage litt på både sofa og seng. Det ga seg også helt av seg selv etterhvert som hun modnet og ble vant til å være alene. 

 

 

Dette er også MIN erfaring, etter ca 7 valper. Enkelte av dem har virkelig gått inn for å "ødelegge" både sko og papir og innbo. Hun vi har nå er gira på papir. Spesielt dopapir....Ene tidligere valp spiste opp to stk treseters sofaer....

Men som voksne, dvs så snart de bikket året, roet de seg, og trangen til å ødelegge forsvant. Og vi lærte oss å rydde bort alt som de var interessert i. Det eneste vi ikke kunne rydde bort var sofaene....men vi lot være å skaffe ny til valpen var ferdig med "demolition"-perioden. Ingen av valpene ble satt i bur når vi var på jobb.

Det med ødeleggelser er en ganske vanlig tenåringsfase er det ikke? Her i huset setter den inn rundt ett års alder og varer noen mnd. Inntil et år. Fordelen med han som er yngst nå er at han har den værste perioden nå på sommeren,og kan stort sett være ute i hagen og klippe syrin og granhekk i steden for å ødelegge stolbein inne. Mine ødelegger litt hele tiden i disse periodene,aldri når de er alene så de burde vel egentlig sitte i bur hele tiden mens vi er hjemme da,for å sette det litt på spissen...?

Sånn uten å mene at en veldig utstrakt burbruk er bra, mener jeg fortsatt at en del av deltakerne i denne tråden har et meget godt poeng. Det er ikke buret i seg selv som har gjort hunden noe. Det er hundeeier og dens ufornuftige holdning til sikring av hund. Jeg har brukt bur i mitt hundehold tidvis, noen perioder i tidsintervall som etter min mening ble litt for lange, men siden det på ingen måte er en varig måte å holde hund på for meg har jeg ansett det som en overlevelig situasjon for en kortere periode.

Uansett tror jeg at pelskåpas eksempel nok er like mye et tilfelle av feilbehandling av hund, som noe annet. Og det kan man finne eksempler på både blant burbrukere og dens motstandere.

Bergljot:

 

Uansett tror jeg at pelskåpas eksempel nok er like mye et tilfelle av feilbehandling av hund, som noe annet. Og det kan man finne eksempler på både blant burbrukere og dens motstandere.

Misbruk kan forekomme "i alle miljøer". Men BUR er for mange en ENKEL måte å løse problemer på. Slik at selve burbruken lett blir misbruk i seg selv. Uten at omgivelsene tenker over det. Hvis man feks åpenlyst SLÅR en hund, vil mange reagere. Eller hvis man ikke forer adekvat, eller lar en hund stå i hundegård som aldri rengjøres, så vil det etterhvert bli veldig synlig for de som er rundt. Mens burbruk ikke er synlig. Og derfor lett å ty til for mange, for det krever ikke noe av eier. Annet enn det som buret koster i innkjøp.

Pelskåpa:

Bergljot:

 

Uansett tror jeg at pelskåpas eksempel nok er like mye et tilfelle av feilbehandling av hund, som noe annet. Og det kan man finne eksempler på både blant burbrukere og dens motstandere.

 

Misbruk kan forekomme "i alle miljøer". Men BUR er for mange en ENKEL måte å løse problemer på. Slik at selve burbruken lett blir misbruk i seg selv. Uten at omgivelsene tenker over det. Hvis man feks åpenlyst SLÅR en hund, vil mange reagere. Eller hvis man ikke forer adekvat, eller lar en hund stå i hundegård som aldri rengjøres, så vil det etterhvert bli veldig synlig for de som er rundt. Mens burbruk ikke er synlig. Og derfor lett å ty til for mange, for det krever ikke noe av eier. Annet enn det som buret koster i innkjøp.

Og poenget er? Som jeg ser det er det fortsatt ikke noe ondsinnet ved buret i seg selv, det er fortsatt et spørsmål om eiers empati eller evnt mangel på sådann. Jeg har da sett hunder rykket av bakken etter strupehalsbåndet uten at de som så på hevet et øyenbryn. Jeg har selv sett en valp bli holdt for snuten så den ikke fikk luft slik at den skulle roe seg av eier og instruktør. Det var kun en person som reagerte og det var jeg. Det er en så stor sikkerhet på at "alle hadde reagert", mens fakta er vel at 9 av 10 ikke reagerer? Dette blir jo veldig relevant tenkning i forhold til Løvebakken hendelsen...

Du sier at hundens adferd er et resultat av burbruk, jeg vil påstå at det er et resultat av mangelfull oppfølging av eier. Det er ikke andre muligheter som mangler hos eiere som velger en så utstrakt bruk av bur, det hele er et spørsmål om tåpelig, egoistisk fremferd. Og den slags "overgrep" mot hunder foregår etter hva jeg kan se, ikke spesielt hyppigere enn andre overgrep. Å peike på buret som skyldneren i et slikt tilfelle synes jeg ikke er riktig. Det fratar eier altfor mye ansvar. Det blir jo litt som: "Hadde vi bare ikke hatt kniver så hadde ingen blitt knivstukket"

stakkars hund :(