Ja. Og det kan ende veldig stygt.

Myke hunder kan også mangle hundespråk. Og hvis de blir utsatt for samme typen "skinnangrep" som de tøffe så kan redslen de utviser samtidig som mangelen på rett "underkastelse" gjøre at den andre hunden virkelig går berserk. Og skader.

Mine to "myke" er/ var begge ekstremt språksterke. Så hunder som kan hundespråket fra A-Å klarer seg fint. Selvom de er både myke og ev. usikre. Tror jeg:)

Hundepuz:

Collien min ble angrepet av en schæfer en gang (hans skyld, han hata schæfere), hadde hatt han med til butikken for å kjøpe boller. Jeg pælma en bolle i huet på schæferen og gikk videre. Kjekt at det funka, var bare 12 år eller noe sånt, ikke akkurat mye jeg kunne stilt opp med annet enn boller da, gitt!

Kusina mi har forøvrig en steinhakke gal boxer tispe. Mamma passa en ganske ung hannhund i forrige uke, og tenkte at det burde gå greit å slippe de sammen. Det gjorde det ikke. Boxeren var inne i bilen og gnafsa på den stakkars bikkja før hun rakk å åpne døra omtrent. Resulterte i noen blåmerker på mamma og sår på hannhunden (som i tilegg ble så redd at han tissa og bæsja i bilen).

Hahaha, dagens!   Ser for meg avisoverskriftene det kunne skapt " 12 år gammel jente jager draps-schäfer på flukt med boller".

Zapp:

Ja. Og det kan ende veldig stygt.

Myke hunder kan også mangle hundespråk. Og hvis de blir utsatt for samme typen "skinnangrep" som de tøffe så kan redslen de utviser samtidig som mangelen på rett "underkastelse" gjøre at den andre hunden virkelig går berserk. Og skader.

Mine to "myke" er/ var begge ekstremt språksterke. Så hunder som kan hundespråket fra A-Å klarer seg fint. Selvom de er både myke og ev. usikre. Tror jeg:)

Kan vel si det så enkelt som at hunder med ett godt språk stort sett klarer seg utmerket, hunder som ikke har det havner lett i bråk. Uansett om de er tøffe eller pysete =)

Akela:

 

 

Hvordan gikk du fram når du trente på det? Sosialisere mye? ( Du kan svare det på PM hvis du vil, så slipper jeg å okkupere tråden^^ )

Jeg regner jo med at noe av det er valpefakter og at hun kommer til å vokse det av seg. Håper på det 

Sosialisering med utvalgte hunder!! :) Voksne, trygge, rooolige hunder!! Tålmodige :) Ikke hannhunder under 3 år (med mindre det er valper). Og stabile tisper som er tålmodige...

Shlush:

 

 

 

Sosialisering med utvalgte hunder!! :) Voksne, trygge, rooolige hunder!! Tålmodige :) Ikke hannhunder under 3 år (med mindre det er valper). Og stabile tisper som er tålmodige...

 

og så crutta da :P

..::Issa::..:

 

Shlush:

 

Sosialisering med utvalgte hunder!! :) Voksne, trygge, rooolige hunder!! Tålmodige :) Ikke hannhunder under 3 år (med mindre det er valper). Og stabile tisper som er tålmodige...

 

 

og så crutta da :P

Du, Crut var jo ikke født når jeg drev å bygde opp Nico og sosialiserte han for å få bort usikkerheten ;) Hehehe!!

Når Schnauzeren min var ca 3mnd gammel kom rottisen til naboen gjennom gjære vårt (som har fire lag med gjærde, for å holde nabohundene ute). Først tenkte jeg ikke så mye over det, for blandingshunden hadde hilst på den før og det hadde gått godt, og schnauzeren min var jo bare en baby..... Men straks rottisen så valpen sprang hun rett mot henne og knurra noe volsomt. Valpen heiv seg i bakken og skrek, og viste absolutt alle tegn på underdanighet, men rottisen stoppet ikke. Valpen sprang alt hun kunne og hev seg i bakken igjen og hylte som en stukken gris, men rottisen stoppet ikke. Til slutt greide valpen å gjemme seg under bilen der rottisen ikke fikk tak i henne. (selv sprang jeg etter rottisen og valpen, men jeg sto et stykke unna (har 1 mål til hage) så jeg nådde dem ikke igjen før valpen var under bilen). Når valpen kom frem igjen måtte jeg bare skynte meg å ta henne opp i armene, for naboen hadde vist hele dagen på å hente hunden sin....(naboen er heller ikke så flink til å passe på denne hunden sin og det samme har skjedd mange ganger (når jeg har hatt hunden min i bånd for å gå tur har den kommet springende uten bånd og det samme har gjentatt seg mange ganger, og det virker som at naboen ikke tørr å ta hunde bort selv om min ligger krylt til bakken) :´-(.... Det mest frustrerende er at jeg ikke aner hva jeg skulle ha gjort annerledes :-(, og fremdeles lurer jeg på hvordan jag bør reagere, (for er redd min reaksjon ikke gjør det bedre, selv om jeg greier å holde meg rolig)

Selv om hun ikke ble fysisk skadd så er hun fremdeles redd for store hunder (selv om jeg har sosialisert henne masse, og hun har hatt menge gode møter med store hunder så er hun fremdeles veldig skeptisk). Hun bjeffer ofte hvis hun blir redd, og du hører det på bjeffingen at hun er redd. Selv da blir jeg litt usikker på hva jeg skal gjøre (skal jeg prøve å få henne til å slutte å bjeffe, ta henne med vekk (egentligt litt vanskeli for hun tør ikke snu ryggen til hunder hun treffer på gaten og ikke kjenner (og dette er litt problematisk)) Nå høres det kanksje ut som at hun er en hund som ikke kan være med andre hunder, men det er ikke tilfelle, men hun trenger lang tid på seg før hun kan slappe av, og leke. Nå etter at hun nærmet seg 2 år har det plutselig blitt verre enn det det var fra før av. skjedde nesten over natten. Vi holder fremdeles på og sosialiserer og hun har fått gode opplevelser, men det skal ikke mer til enn at en hund plutselig kommer springende bakfra før hun blir redd og bjeffer. (Hun har aldri vist agresjon mot andre hunder)

Sorry at det ble litt langt, håper noen orker å lese det og kanskje komme med noen gode råd.

Shlush:

 

Akela:

 

 

 

Hvordan gikk du fram når du trente på det? Sosialisere mye? ( Du kan svare det på PM hvis du vil, så slipper jeg å okkupere tråden^^ )

Jeg regner jo med at noe av det er valpefakter og at hun kommer til å vokse det av seg. Håper på det 

 

 

Sosialisering med utvalgte hunder!! :) Voksne, trygge, rooolige hunder!! Tålmodige :) Ikke hannhunder under 3 år (med mindre det er valper). Og stabile tisper som er tålmodige...

 

Ok, takk  

En han Tervuren kom inn i gården våres og angrep han schæferen min. Jeg følte meg så hjelepesløs, det ble et forferdelig basketak til jeg husket hva jeg hadde lest, å ta min i bakbena. Begge ble rolige og eieren av den andre kunne ta sin med seg.

En gang tidligere her på canis skrev jeg om dette og fikk pepper så det holdt. Ang Papillon den gangen, om noen hadde tatt rottisen på samme måte,??!!

Om jeg ikke hadde gjort det jeg gjorde vet jeg ikke hvordan det hadde endt, for det var en eldre mann som bare sto å så på.

Jeg tror hunder blir perplekse når de opplever dette!?

Premack:

Var plaget av en tispe med løpetid som hadde stukket hjemme fra, en natt hadde hun sovet rett utenfor inngangsdøra uten at jeg var klar over det. Da jeg skulle slippe ut mine hunder på mårran i hagen, ble min noe overreaktive så forfjamset av å gå på hunden i døråpningen at det endte i et realt basketak. Adrenalinet mitt føk virkelig gjennom kroppen, kjente at musklene samlet krefter! Glad jeg klarte å holde kjeften min lukket så jeg ikke hausa opp slosskampen, reagerte uten og tenke tok tak i tispa som hadde fått satt tennene i siden av halsen på min og løfta henne opp etter bakbeina, noe som resulterte i at hun slapp og jeg kunne be min om å legge seg ned. Det var skikkelig ille for de to andre hundene mine ble virkelig opphisset av klynkene og lydene mellom tispene og ville hive seg med, takk og pris for vindfang med grind!! Var temelig skjelven etterpå, det var heftig blødning, spesielt fra øre det ser så dramatisk ut. Stygge rifter og bitt på begge, rett til dyrlegen med begge, anmeldelse til eier, hadde gitt han utallige varsler, nemlig ikke første og eneste gang denne tispa kom på besøk. Han fikk regning på et par tusen, samt måtte hente hunden hos falken noen dager senere for jammen var hun der igjen og jeg ville ikke at dette skulle gjenta seg selvfølgelig. Kjenner nesten adrenalinet bygge seg opp bare ved tanken på hendelsen!

Ja du sier noe der, tispa så sånn passe perpleks ut iallfall, og slapp jo min så jeg fikk litt kontroll over situasjonen. Jeg mener og huske å ha fått denne teknikken anbefalt på kurs for en stund tilbake. Og selv om jeg gjør alt for å beskytte min hund, vil jeg helst holde hendene mine unna tennene til hundene.

Myndeblanding:

En han Tervuren kom inn i gården våres og angrep han schæferen min. Jeg følte meg så hjelepesløs, det ble et forferdelig basketak til jeg husket hva jeg hadde lest, å ta min i bakbena. Begge ble rolige og eieren av den andre kunne ta sin med seg.

En gang tidligere her på canis skrev jeg om dette og fikk pepper så det holdt. Ang Papillon den gangen, om noen hadde tatt rottisen på samme måte,??!!

Om jeg ikke hadde gjort det jeg gjorde vet jeg ikke hvordan det hadde endt, for det var en eldre mann som bare sto å så på.

Jeg tror hunder blir perplekse når de opplever dette!?

 

Premack:

Var plaget av en tispe med løpetid som hadde stukket hjemme fra, en natt hadde hun sovet rett utenfor inngangsdøra uten at jeg var klar over det. Da jeg skulle slippe ut mine hunder på mårran i hagen, ble min noe overreaktive så forfjamset av å gå på hunden i døråpningen at det endte i et realt basketak. Adrenalinet mitt føk virkelig gjennom kroppen, kjente at musklene samlet krefter! Glad jeg klarte å holde kjeften min lukket så jeg ikke hausa opp slosskampen, reagerte uten og tenke tok tak i tispa som hadde fått satt tennene i siden av halsen på min og løfta henne opp etter bakbeina, noe som resulterte i at hun slapp og jeg kunne be min om å legge seg ned. Det var skikkelig ille for de to andre hundene mine ble virkelig opphisset av klynkene og lydene mellom tispene og ville hive seg med, takk og pris for vindfang med grind!! Var temelig skjelven etterpå, det var heftig blødning, spesielt fra øre det ser så dramatisk ut. Stygge rifter og bitt på begge, rett til dyrlegen med begge, anmeldelse til eier, hadde gitt han utallige varsler, nemlig ikke første og eneste gang denne tispa kom på besøk. Han fikk regning på et par tusen, samt måtte hente hunden hos falken noen dager senere for jammen var hun der igjen og jeg ville ikke at dette skulle gjenta seg selvfølgelig. Kjenner nesten adrenalinet bygge seg opp bare ved tanken på hendelsen!

 

 

Jeg sto bløtt alene i skogen midt på natta for noen uker siden da alle 5 tispene røyk ihop i ei mølje.. Ei hadde terga på seg "dronninga" og resten hadde hivd seg inn i kampen for å hjelpe. Eneste som jeg kunne gjøre da var å ta tak i bakbeina på hun som starta det hele, og alle skulle ta, og vri henne på rygg så hun måtte gi seg. Først da trakk de andre seg unna. Prøvde jeg å rope, slå, sparke eller dytte dem vekk ble de bare mer oppgira. Å frata den av hundene som starter bråket muligheten til å fortsette angrepet er effektivt, de er såpass smarte at de skjønner det er dumt å fortsette kampen når de ligger på rygg med magen blottet, uten mulighet til  komme løs.

Ang rottisen og papillonen tviler jeg på at det hadde hjulpet å ta tak i bakbeina på rottisen, den hadde hatt overtaket uansett. Eneste som hadde "hjulpet" hadde vært å bende opp kjeften.

ninsert:
 

 

Jeg sto bløtt alene i skogen midt på natta for noen uker siden da alle 5 tispene røyk ihop i ei mølje.. Ei hadde terga på seg "dronninga" og resten hadde hivd seg inn i kampen for å hjelpe. Eneste som jeg kunne gjøre da var å ta tak i bakbeina på hun som starta det hele, og alle skulle ta, og vri henne på rygg så hun måtte gi seg. Først da trakk de andre seg unna. Prøvde jeg å rope, slå, sparke eller dytte dem vekk ble de bare mer oppgira. Å frata den av hundene som starter bråket muligheten til å fortsette angrepet er effektivt, de er såpass smarte at de skjønner det er dumt å fortsette kampen når de ligger på rygg med magen blottet, uten mulighet til  komme løs.

Ang rottisen og papillonen tviler jeg på at det hadde hjulpet å ta tak i bakbeina på rottisen, den hadde hatt overtaket uansett. Eneste som hadde "hjulpet" hadde vært å bende opp kjeften.

Ja det var min tanke også, selv om jeg først klarte å tenke etterpå!=) Og er super glad jeg fikk tørrtrent på kurs, så handlingen satt som en refleks.

Shlush:

Akela:  

Hvordan gikk du fram når du trente på det? Sosialisere mye? ( Du kan svare det på PM hvis du vil, så slipper jeg å okkupere tråden^^ )

 

Sosialisering med utvalgte hunder!! :) Voksne, trygge, rooolige hunder!! Tålmodige :) Ikke hannhunder under 3 år (med mindre det er valper). Og stabile tisper som er tålmodige...

 

Det var det vi (foreldrene mine) planla også da vi fikk oss toller-valp da den gamle schæferen nærmet seg slutten. Schæferen var stor og svart, og veldig rolig og sindig hele livet, og vi regnet han som den perfekte lærer. Etter ett år med en gal valp rundt seg, som ville leke hele tiden, sprakk det en dag totalt for schæferen og han gikk amokk. Vi fikk heldigvis stoppet angrepet ganske raskt, men resultatet har vært en toller som har hatet store hannhunder hele livet (han er 11 år nå), og jo mørkere jo værre. Han går til angrep med skading for øye uansett hvor dårlige odds han har mot seg (eks: to fullvoksne alaskan malamutes). Nå skal det sies at tolleren er en testosteronbombe, noe som ikke gjør saken bedre, men mye av aggresjonen må nok tilskrives traumen fra barndommen.

Så lærdommen er: la gamle, tolmodige hunder få valpefri når de vil.

Legger merke til at det er mange schæfer og rottis-angrep! Er det rart folk er hysteriske med så dårlige hunde-eiere på disse mektige rasene?

Tomter: Hva har du egentlig i mot nordlenninger med schæferhund?

Schæferen min var utrulig snill, helt til han ble angrepet av ei diger Boelboer tispe da han var valp. Etter det kikka han på tisper og hanhunder, og ville ta det som var. Fikk han trygg igjen etter et års intens trygghetstrening. Da satte en Tervuren han inn i gården våres, og ble angrepet på nytt.

Schæferen skal ha en bestemt hånd, og der må du være "lederen", med leder mener jeg kun en kamerat som tar ansvar og viser vei, hvis ikke føler den for å ta over lederskapet. Føler den at den har en trygg og sterk leder, slapper den av.!! Mange tenker ikke over det når de skaffer seg en schæfer. Nå får jeg nok pepper igjen, det får stå sin prøve  

trec:

Legger merke til at det er mange schæfer og rottis-angrep! Er det rart folk er hysteriske med så dårlige hunde-eiere på disse mektige rasene?

Tomter: Hva har du egentlig i mot nordlenninger med schæferhund?

Nekter å godskrive vårt toller-vs.-schæfer-uhell på antischæferkontoen. Nevnte schæfer brukte livet sitt på å kurrere folk og fe for hunde/schæferskrekk.

Huff, skrekk scenarioet for meg med liten hund. Trist hendelse! :( LINK

Det er desverre slik at disse hundene kommer ofte i gale hender, (gale miljøer).

Aspiranten:

Ser det hjelper for mange å trampe og rope. Vel, ikke den gangen jeg sto ovenfor en hund som angrep!

Tramp og rop funker kun FØR kampen er i gang..

Har de først kommet ordentlig i gang kan du sprenge en bombe ved siden av, og de vil ikke reagere.

Det er så viktig å skille hundene før de begynner å sloss på ordentlig. Det første kvarte minuttet er oftest bare lyd og fakter. Og får man grepet inn alleredet da er det oftest greit nok å få skilt de.

Litt senere er det en helt annen sak.

Er man rask nok og tar riktig hund kan man avbryte kampen alene. Men ofte er de to om å sloss. Og da er det viktig at begge eierne er like raske. Hver tar sin er "kotymen" men står man omvendt, så gjør man omvendt. Dvs. Tar den nærmeste. Det er ikke tid til å gå rundt de for å få tak i sin egen, nødvendigvis.

Da jeg var yngre hadde jeg automatikk på refleksen på å skille hunder og den morsommste episoden jeg husker var en ettermiddag jeg og kjæresten gikk gjennom Slottsparken på vei hjem fra byen. Der stod det noen med en løs Schæfer. Og mot oss på gangveien ser jeg en Husky som tar sats for å angripe Schæferen, som ikke har sett Huskyen. Schæferen er da i rett linje bak kjæresten i forhold til Huskyen som har senket hodet......og jeg klarer å hoppe rundt typen i samme øyeblikket det smeller. MELLOM beina hans:)

Jeg har kommet meg rundt på Huskyens side og får røsket den av og bakover. Schæferen fulgte ikke på. Og kjæresten står med ed t nokså vilt utrykk i fjestet og begge hendene godt plassert over sine edlere deler:)

Myndeblanding:

Schæferen skal ha en bestemt hånd, og der må du være "lederen", med leder mener jeg kun en kamerat som tar ansvar og viser vei, hvis ikke føler den for å ta over lederskapet. Føler den at den har en trygg og sterk leder, slapper den av.!! Mange tenker ikke over det når de skaffer seg en schæfer. Nå får jeg nok pepper igjen, det får stå sin prøve  

Du har en "pen" schæfer mon tro? :)

Ja, den var pen.!

belgerine:

Myndeblanding:

Du har en "pen" schæfer mon tro? :)

ninsert:

 

Kan vel si det så enkelt som at hunder med ett godt språk stort sett klarer seg utmerket, hunder som ikke har det havner lett i bråk. Uansett om de er tøffe eller pysete =)

Helt enig!

Jeg har skilt hunder som har sloss, eller, ikke liv/død-slossing, mer mye lyd og "filleristing". Det har stort sett skjedd med mellomstore/små hunder, så jeg har vært sterk nok til å skille dem alene. Det jeg atomatisk gjør er at jeg tar de i hver sitt nakkeskinn og drar de fra hverandre.

Tuva har desverre blitt angrepet noen ganger, da av samme lille hund, en DSG som ikke liker BCer/BCmixer, og som eieren har løs rundt huset som ligger ved en populær tur-runde. Etter 4. angrepet sluttet jeg helt å gå der. Ene gangen løfta jeg den lille bikka opp etter nakkeskinnet og holdt den der til eieren kom løpende for å hente den. De andre gangene har jeg bare løftet Tuva opp og gått derfra.

En annen gang var det vel ikke et angrep, men det sto en stor rottis bundet utenfor en butikk og da den så oss, så kastet den seg mot oss og båndet røyk, så den kom settende mot oss og var på vei rett mot Tuva. De stoppet opp, rottisen var VELDIG stiv i kroppspråket, og Tuva er veldig usikker på andre hunder, så jeg fikk tatt rottisen i halsbåndet og tråkket på Tuvas bånd slik at de ikke kom nær hverandre. Noen andre kom gående forbi oss og gikk inn for å hente eieren. Eieren flirte av oss, tok bikkja si og gikk. Selv om jeg fortale han at dette var en VELDIG ubehagelig episode for oss. Han flirte og sa ikke en gang unnskyld. Da ble jeg litt trekt.

Jeg har heldigvis aldri opplevd at hunden min har blitt skadet i slosskamp, men så har det heller aldri vært veldig alvorlige og jeg har grepet raskt inn og skilt dem før noe har utviklet seg.

Huff. Mange trasige historier her. Håper vi slipper å oppleve dette, spesielt nå i valpetiden. Vi traff en tispe (liten hund - vet ikke hvilken rase) som var litt ilsk mot andre hunder - særlig svarte hunder.
Årsaken var at hun selv hadde blitt angrepet av en stor svart hund da hun var valp og en gang til for ca 1 år siden. Eieren var heldigvis veldig fornuftig og ba meg holde Nero litt på avstand slik at han ikke skulle bli skremt. Flott med fornuftige eiere.

Det som var litt morsomt å se på Nero var at han tydelig brukte hundespråket for å dempe. Veldig artig å se tegnene som jeg hadde lest om i boka til Turid Rugaas.