Moskus:

Huskyene er hundeverdenens katter, sies det.

Vil si at tibbene er hundeverdens katter.. 

Har to krevende raser å få trent opp, der den ene er en tibetansk spaniel. Den andre er en jämthund. Da blir det positive metoder og korte treningsøkter. Samarbeid er kjempe viktig!

Tibber er en utfordring ja:)

Polarhunder kan være det. Urhunder er det......

Mens brukshundene i startinlegget absolutt IKKE er det.

Medmindre de har dårlige nærver:)

Desto hardere hund. Desto lettere å trene syns jeg.

Og desto mer fåfengt å bruke straff.

Det kan fungere på pingler. Men ikke på hunder med sterk psyke.

canisminor:

 

Snusken:Heil Cesar

Det heter vel Ave? Men ikke visste jeg at du var klar til å dø for han :)  (Ave Caesar, morituri te salutant)

 

Har tre krevende raser, hver på sin måte. Og positive metoder, da spesielt klikkertrening, fungerer supert. Det er jo kun snakk om å lære hunden det du vil at den skal kunne, kontra å evnt vente til at hunden gjør feil og så påføre et ubehag av et eller annet slag. For tiden jobber jeg med yngste( hollenderen) som er blitt litt for dårlig sosialisert siden vi har bodd på ei øy i havgapet, hun piper ved synet av andre hunder og blir meget forstyrret av helt normal hverdagsaktiviteter rundt seg. Kjører en del med maks belønningskvalitet(ball, kampleke e.l) om vi arbeider med en lydighetsferdighet, men også en del med godbiter(som ikke er like populært) for å arbeide med ro og avslapping. Det begynner allerede å vise gode resultater. Dobberen har også blitt negativt påvirket av oppholdet der ute. Hun gauler i frustrasjon og lykke ved synet av en annen hund(det ser selvfølgelig ut som om hun har tenkt å spise dem opp). Det er allerede blitt såpass mye bedre ved hjelp av kindereggøvelsen at vi nå er klar for å begynne med normale passeringer av andre hunder. Hun klarer også å fungere i treningssit med andre hunder tilstede igjen. Utgangspunktet når vi kom tilbake til "byen" var to hunder som peip og bjeffet, dro i båndet og peste som noen galninger. Ikke morsomt å gå på tur med!! I treningssit virret de rundt seg selv med null fokus eller interesse for meg og mitt. Kom en hund for nært, ville den ene gå av skaftet og den andre ville ikke ant at jeg eksisterte. Nå er de tilnærmet normale:-)

Eldste(RR) som i sin ungdom hadde store fryktreaksjoner, men som jeg fikk trent til et nivå der hun kunne fungere normalt i hverdagen og trives med det, fikk tilbakefall etter øya. Men det tok ikke lang tid å få henne tilbake til normalen, hun er rutinert og har vært gjennom dette før. Ikke helt på topp enda, men har det helt ok i hverdagen. Skal nok få det enda bedre også:-)

Bergljot:Det er jo kun snakk om å lære hunden det du vil at den skal kunne, kontra å evnt vente til at hunden gjør feil og så påføre et ubehag av et eller annet slag. 

Det var en underlig formulering men ok?

Snusken:

Bergljot:Det er jo kun snakk om å lære hunden det du vil at den skal kunne, kontra å evnt vente til at hunden gjør feil og så påføre et ubehag av et eller annet slag. 

 

Det var en underlig formulering men ok?

Hva lurer du på? Om man korrigerer, evnt blander, så tufter man en god del av læringen på å påføre ubehag. Og da lærer man hunden hva den ikke skal. Om man ikke vil det, så er man avhengig av å lære hunden det den skal gjøre. Det er vel elementært?

Jeg satt krevende i hermetegn, da det varierer veldig. Men felles for disse rasene (sånn generelt) er vel at de er ganske så fryktløse og er veldig smarte! Var bare eksempler jeg tok, det finnes jo flere som man kan kalle "krevende". Det jeg først og fremst lurte på var om jeg kunne trene en CCPP på lik måte med feks. en doberman og oppnå det samme resultatet. 

Er ikke tvil om at samarbeid og respekt er noe, om ikke det viktigste, innen hundetrening. Men jeg tenker at man kanskje må være mer oppfinnsom og flinkere til å få til en bedre hund om man har en som er såpass sterk og egenrådig mentalt.

Maries:

Jeg satt krevende i hermetegn, da det varierer veldig. Men felles for disse rasene (sånn generelt) er vel at de er ganske så fryktløse og er veldig smarte! Var bare eksempler jeg tok, det finnes jo flere som man kan kalle "krevende". Det jeg først og fremst lurte på var om jeg kunne trene en CCPP på lik måte med feks. en doberman og oppnå det samme resultatet. 

Er ikke tvil om at samarbeid og respekt er noe, om ikke det viktigste, innen hundetrening. Men jeg tenker at man kanskje må være mer oppfinnsom og flinkere til å få til en bedre hund om man har en som er såpass sterk og egenrådig mentalt.

Om det er en powder puff eller ikke er vel ett fett, egentlig, men når jeg hadde nakenhund var ikke denne akkurat krevende, lærte ting av seg selv, omtrent. Var vel svært heldig med min, jeg, da :)

Men du bør ikke bruke straff på en CC (leste endel om CC når jeg skulle ha, og leste følgelig også endel om trening av dem). Da ender du opp med en gneldrehund som har overført usikkerheten ift trening over til ting som var i nærheten når den ble straffa for noe. Eksempel: du straffer CC´en for å ikke komme på innkalling når det er andre hunder tilstede. CC´en kan godt ende opp med å tro at du EGENTLIG straffer den for at det er andre hunder tilstede. Dermed vil den gneldre avstandssøkede på andre hunder. Straffer du den for gneldringa vil den tro den blir straffet fordi hundene kom for nært. Og gneldre enda tidligere neste gang. Tadaaaaa... Ond sirkel!

Sånn sett burde du ikke bruke straff på noen hunder, i noen settinger, med mindre det er for å forhindre en katastrofe. Og en slik katastrofe får du vanligvis ikke med en CC, med mindre den holder på å gjøre noe som kan skade den selv.

Straff avler enten atferd som i strafferens øyne krever mer straff, eller forårsaker passiv atferd, som også gjerne blir straffet med noe.

Husk at det er hva hunden oppfatter som straff som er straff, ikke hva eieren oppfatter som straff.

Moskus: Har jeg noen gang nevnt at jeg bruker straff på min CC? Jeg sier jo at jeg går kun positivt hele veien :) Vet veldig godt at straff ikke fungerer på min hund, rasen er myk og veldig underdanig av seg. Kommer aldri til å bruke straff da jeg vet jeg kan ødelegge henne helt og ende opp med en ekstremt usikker og redd hund!

Og ja, min CC er også ekstremt lettlært :) Tilbyr adferdsel og apporterer b.l.a av seg selv uten noen trening, det har hun gjort siden hun var 10 uker gammel. Noe jeg selvsagt belønner med lek tilbake. Hun er også ekstremt spretten og elsker å løpe, derfor er agility veldig aktuelt for oss. Også mer avansert lydighet eller freestyle :)

Så det var jo derfor jeg lurte på om jeg kunne trene sånn jeg gjør med henne på andre hunder, selv om de har en mye tøffere psyke :) Det beste er jo å trene positivt med klikker uansett synes jeg, men om det fungerer på alle hunder er en annen sak...

Maries:

Og ja, min CC er også ekstremt lettlært :) Tilbyr adferdsel og apporterer b.l.a av seg selv uten noen trening, det har hun gjort siden hun var 10 uker gammel.

Så det var jo derfor jeg lurte på om jeg kunne trene sånn jeg gjør med henne på andre hunder, selv om de har en mye tøffere psyke :) Det beste er jo å trene positivt med klikker uansett synes jeg, men om det fungerer på alle hunder er en annen sak...

Å tilby f.eks apportering uten trening, enten det er fra 10 uker eller langt eldre, hører nok absolutt til sjeldenhetene. Selv er apportering noe jeg har måttet trene mye på og dele opp i flere momenter.

Men jeg tror en myk hund lettere dresseres ved tvang og straff en en hard. Ikke at det er mer riktig! Men jeg tror ikke en kommer noe videre i noe trening med å straffe hunder med hard psyke

Maries:

Jeg satt krevende i hermetegn, da det varierer veldig. Men felles for disse rasene (sånn generelt) er vel at de er ganske så fryktløse og er veldig smarte! Var bare eksempler jeg tok, det finnes jo flere som man kan kalle "krevende". Det jeg først og fremst lurte på var om jeg kunne trene en CCPP på lik måte med feks. en doberman og oppnå det samme resultatet. 

Er ikke tvil om at samarbeid og respekt er noe, om ikke det viktigste, innen hundetrening. Men jeg tenker at man kanskje må være mer oppfinnsom og flinkere til å få til en bedre hund om man har en som er såpass sterk og egenrådig mentalt.

Ja, du kan sikkert trene en hund som er sterk og egenrådig mentalt på samme måte. Min erfaring er at de som er sterke mentalt er de letteste å trene, for de har mindre "issues".

Jeg har to søsken av krevende rase, og det er den som er mentalt sterkest som er den enkleste. Hun takler alt, er roligheten selv, kan tas med i alle situasjoner, og kan gå løs over alt.

Begge er trent positivt, og jeg tror ikke de ville fungert såpass bra uten det.

Grosser=lykke:

Her har dobergutten store problemer med andre hannhunder. Han gikk tilogmed på en liten rottweilerhannvalp på 16uker :-S  Han beit ikke, men sto over og brølte.

Til nå så har han blitt lagt brått og brutalt på ryggen, før han har rukket å tenke seg om.
Han har derfor ikke kontakt med andre hannhunder. Han er for stor til at vi vil risikere andre hunder. Han leker fint med tisper da, så han blir godt sosialisert sånn sett :)

Og hva i all verdens land og rike er vitsen med å legge en hund brått og brutalt over på ryggen når den føler behov for å markere litt styrke overfor andre hunder? Årsaken til at hunden oppfører seg på en slik måte overfor andre hunder er at den føler seg truet, den er rett og slett usikker, eller redd om du vil. I hundens hode er en sånn "alfa-rulle" synonymt med at du ønsker å ta livet av den, det er det hunder og ulver gjør før de setter inn nådestøtet i en brutal kamp på liv og død, og vil ha en ekstremt negativ effekt. Det eneste du oppnår er å gjøre hunden MER usikker og gir den enda større grunn til å bli enda mer børten neste gang, noe du jo har erfart selv.

En godbit funker mye bedre. Dra han rolig bort fra den andre hunden, stapp en pølsesnabb i munnen på han, sett deg på huk og klapp den på brystet mens du gjerne drar en god gjesp og kikker på f.eks. eieren av den andre hunden. Da blir han godt sosialisert også med andre hanner.

Mofassah:

 

Og hva i all verdens land og rike er vitsen med å legge en hund brått og brutalt over på ryggen når den føler behov for å markere litt styrke overfor andre hunder? 

Mofassah:

 

Grosser=lykke:

 

Her har dobergutten store problemer med andre hannhunder. Han gikk tilogmed på en liten rottweilerhannvalp på 16uker :-S  Han beit ikke, men sto over og brølte.

Til nå så har han blitt lagt brått og brutalt på ryggen, før han har rukket å tenke seg om.
Han har derfor ikke kontakt med andre hannhunder. Han er for stor til at vi vil risikere andre hunder. Han leker fint med tisper da, så han blir godt sosialisert sånn sett :)

 

Og hva i all verdens land og rike er vitsen med å legge en hund brått og brutalt over på ryggen når den føler behov for å markere litt styrke overfor andre hunder? Årsaken til at hunden oppfører seg på en slik måte overfor andre hunder er at den føler seg truet, den er rett og slett usikker, eller redd om du vil. I hundens hode er en sånn "alfa-rulle" synonymt med at du ønsker å ta livet av den, det er det hunder og ulver gjør før de setter inn nådestøtet i en brutal kamp på liv og død, og vil ha en ekstremt negativ effekt. Det eneste du oppnår er å gjøre hunden MER usikker og gir den enda større grunn til å bli enda mer børten neste gang, noe du jo har erfart selv.

En godbit funker mye bedre. Dra han rolig bort fra den andre hunden, stapp en pølsesnabb i munnen på han, sett deg på huk og klapp den på brystet mens du gjerne drar en god gjesp og kikker på f.eks. eieren av den andre hunden. Da blir han godt sosialisert også med andre hanner.

Når han står over en hund som er mindre enn han og brøler og skal bite så står vi ikke og lokker med en pølsebit og håper han reagerer på det.. Det har skjedd 3-4 ganger at han har barka sammen med andre hanner, etter det får han ikke være med andre hanner.

Det er ikke sånn at han blir lagt på rygg bare han ser en annen hund og ikke følger med altså ;)

Grosser=lykke:

 

Når han står over en hund som er mindre enn han og brøler og skal bite så står vi ikke og lokker med en pølsebit og håper han reagerer på det.. Det har skjedd 3-4 ganger at han har barka sammen med andre hanner, etter det får han ikke være med andre hanner.

Det er ikke sånn at han blir lagt på rygg bare han ser en annen hund og ikke følger med altså ;)

Normanna:

 

Grosser=lykke:

 

 

Når han står over en hund som er mindre enn han og brøler og skal bite så står vi ikke og lokker med en pølsebit og håper han reagerer på det.. Det har skjedd 3-4 ganger at han har barka sammen med andre hanner, etter det får han ikke være med andre hanner.

Det er ikke sånn at han blir lagt på rygg bare han ser en annen hund og ikke følger med altså ;)

 

Din jobb som eier er å sørge for at han ikke kommer i en situasjon der han kan brøle over en liten hund. Om han kan finne på å bite andre hunder (altså løshunder som kommer bort) bør dere vurdere munnkurv. Å legge han på rygg vil i hvert fall ikke hjelpe. Er poenget å sikre ham der og da så er det vel mer enn tilstrekkelig å fjerne ham, ikke legge ham på rygg? 

 

Dette var i unghundperioden før vi visste at han var sånn da ;)
Nå er han tre år og har ikke sloss på sikkert to år. Er lett for deg å sitte der og fortelle meg hvordan jeg skal håndtere min hund i en stresset situasjon ;)

En Dobermann er vel en av de værste rasene du kan ta på den måten?

Altså en av de rasene som tåler det dårligst?

Sånn kan man til nød gjøre med typiske "treskallebikkjer" i forhold tilå komme "helskinnet" fra det:) om du forstår hva jeg mener?

Ikke at det virker på de heller?

Men de får ikke nødvendigvis mén av dum håndtering av eieren.

Lettstressa raser med disposisjon for "nærver" kan bli skikkelig skumle av den typen håndtering.

Så det burde du faktisk ikke gjøre.

Om du ikke vil bruke pølse:) så gi en kommando og få hunden bakover og unna UTEN å true den på livet. Det bør være fullt mulig med en hund som ikke er større enn en Dobermann.

Jeg syns også det er viktig å skille mellom trening og hverdag.. altså i mitt tilfelle så kan jeg godt si strengt nei til hunden, kremte eller knipse schæferen lett på øret, noe som på mine hunder er mer enn nok. Men jeg ville aldri drømt om å gjør noen av de tingen når jeg trener øvelser til konk.

Men er det en ting jeg har lært meg i mine år som hundeeier/trener er at om du behandler hunden riktig fra den er valp og bygger opp ett forhold dere i mellom basert på kjærlighet og respekt (går begge veier det) så er det skjeldent eller aldri at du trenger å "straffe" den... Og det uansett rase!

Seff kan du trene en stor hundmed de samme metodene som med en liten...

Det har aldri hvert en treningsmetode for stor og en for små uansett hva slags type trening som var "på mote". Hunder er hunder uansett rase (med noe individ og rase forskjeller seff) og betaler du en hund godt nok så vil den jobbe for deg...enkelt og greit.. Ihvertfall i teorien ;)

Zapp:

En Dobermann er vel en av de værste rasene du kan ta på den måten?

Altså en av de rasene som tåler det dårligst?

Sånn kan man til nød gjøre med typiske "treskallebikkjer" i forhold tilå komme "helskinnet" fra det:) om du forstår hva jeg mener?

Ikke at det virker på de heller?

Men de får ikke nødvendigvis mén av dum håndtering av eieren.

Lettstressa raser med disposisjon for "nærver" kan bli skikkelig skumle av den typen håndtering.

Så det burde du faktisk ikke gjøre.

Om du ikke vil bruke pølse:) så gi en kommando og få hunden bakover og unna UTEN å true den på livet. Det bør være fullt mulig med en hund som ikke er større enn en Dobermann.

Når dobbern har blitt lagt på ryggen så har reaksjonen hans vært "Jøss! Hva skjedde nå da?", også har han blitt tatt med bort fra den andre hunden. Den andre hunden sloss jo tilbake, så det er kun under "skille-fasen" at de blir lagt ned.

Vi bruker positiv klikkertrening i hverdagen og han har lært alle øvelsene i lp1 kun ved klikking. Sånn er det med de andre to også.

Men som sagt, når man står med to hunder som vil sloss så gjør man det som føles riktig der og da.

positivt. Men alle hunder kan (faktisk) ikke trenes med straff:)

En veldig myk hund kan forsåvidt trenes med en mild form for P.S nettopp fordi den responderer fint på "nei" og milde berøringer.

Men en virkelig hard hund nytter det ikke å gå i konflikt med:) men å spille på LAG med den typen hund er faktisk det letteste som finnes:)

Så som det står lengre opp i tråden. Desto sterkere mentalitet og desto mer mot og guts en hund har. Desto lettere er den å trene.

Grosser=lykke:

 

Dette var i unghundperioden før vi visste at han var sånn da ;)

Nå er han tre år og har ikke sloss på sikkert to år. Er lett for deg å sitte der og fortelle meg hvordan jeg skal håndtere min hund i en stresset situasjon ;)

Vi kan alle gjør mange feil og dumme ting, jeg ville bare poengtere at det å legge en hund på rygg ikke er noe man gjør i treningsøyemed. Det handler om brannslukning, ikke læring. 

Normanna:

poengtere at det å legge en hund på rygg ikke er noe man gjør i treningsøyemed. Det handler om brannslukning, ikke læring. 

Ikke som brannslukking heller, etter min mening. Klart vi av og til må handle der og da, men å legge f.eks en rottis på rygg kan få store følger.

En jeg vet om (ikke kjenner, egentlig) rådfører en del her i distriktet med rottweilere. Han vil nok på canis ses på som meget hard og straffende. Men han poengterer for alle at ved å legge hun på rygg, så skal den føle at det er like før du dreper den, for at det skal ha "effekt". Å bare med tvang rulle den over og holde den den der, kan gi fatale følger.

Så jeg kan ikke forsvare det som brannslukking heller. Og jeg er ikke den som trener 100%positivt. Men pga de uheldige ettervirkningene vil jeg aldri kunne forsvare dette, heller ikke som brannslukking.

Grosser=lykke:
Når han står over en hund som er mindre enn han og brøler og skal bite så står vi ikke og lokker med en pølsebit og håper han reagerer på det.. Det har skjedd 3-4 ganger at han har barka sammen med andre hanner, etter det får han ikke være med andre hanner.

Det er ikke sånn at han blir lagt på rygg bare han ser en annen hund og ikke følger med altså ;)

Det er altså ikke slik at du skal "lokke med en pølsebit og håpe at han reagerer på det". Du må såklart få bikkja av den andre først, gjerne løfte den bort om så skal være, få den under kontroll, og SÅ få den ut av modus ved hjelp av beroligende berøring og en godbit. Det betyr IKKE at du belønner adferden, slik man lett kan forledes til å tro, det handler om å gjøre en mental helomvending, endre hundens innstilling der og da, og det er etter min mening den klart beste måten å håndtere enhver form for uønsket opphisselse eller aggresjon, og den som klart gir best læringseffekt.

Lilli&Nemi:

 

Normanna:

 

 

poengtere at det å legge en hund på rygg ikke er noe man gjør i treningsøyemed. Det handler om brannslukning, ikke læring. 

 

 

 

Ikke som brannslukking heller, etter min mening. Klart vi av og til må handle der og da, men å legge f.eks en rottis på rygg kan få store følger.

Normanna:.Jeg ser dessverre endel som praktiserer dette som korrigering. Etter mitt syn kan slik håndtering bidra til stort tillitsbrudd mellom hund og eier.

Det er ikke mange dagene siden jeg sto i prat med en eier av en myk Rottweilertispe, og eieren fortalte at hunden sin var så dominant mot ett par spesielle (jeg vet hvilke, og anser de som veldig forsiktige) hunder. Da fortalte eieren at denne pleide å dominere hunden sin med å legge den i bakken, og deretter bruke noe denne mente var dominant språk. Eieren mente at hunden da nektet å underkaste seg fordi den beit eieren de første gangene. (sikkert fram til den resignerte) Jeg prøvde å si at det kanskje var fordi hunden (da valp) ble redd, men eieren var ikke åpen for andre teorier. Den eieren fortalte den brukte lik metode når tispa ville "mobbe" de spesielle hundene, ved at eieren da "dominerer" tispen.

Jeg synes dette er så kjedelig å høre om, og det finnes da grenser for hva man kan si også. Hvordan prater dere videre i en slik situasjon? Opplyser? Holder munn? Selv prøver jeg å få inn ett par ting som de kanskje kan tenke videre på, uten å være tvangsbelærende.. Jeg prøver å så en liten tanke uten å støte noen.

Og ja, jeg mener også at det er tillitsbrudd og ødeleggende å bedrive slik "korrigering". Upresist og uten læring.