Normanna:

Jeg er enig med deg i det. De timene min er alene sover hun jo tross alt (hun er helt rynkete av søvn i ansiktet når jeg kommer hjem..). Mens i en hundegård ville hun vært mye våken og veldig klar over at hun var alene, og at hun kjedet seg. Men noen raser trives best ute. Og får de nok aktivisering og mosjon hver dag, vil det være et liv de trives meget godt med. 

Jada, hundene trives sikkert kjempegodt, mulig de ikke vet om noe annet enn livet i hundegården også, så da har de ikke noe å sammenligne det med..
Og det er vel derfor jeg ikke "skaffer meg en slik rase" for JEG hadde ikke hatt samvittighet til å la hunden bo ute hele dens liv :)

Moskus:Så det har med sosialisering og individer å gjøre, og neppe RASE.

canisminor:

 

Moskus:Så det har med sosialisering og individer å gjøre, og neppe RASE.

Som vanlig er jeg uenig med deg. Som du selv skrev har alle raser har "noe" som er spesielt for dem. Formål og bruk f eks. "Det er forskjell på en cavalier og en husky". Det handler vel mer om bruk og  tilvenning enn sosialisering. Er en valp f eks fra "valpeben av" vant til å bruke bur vil mye utenfor bli "skummelt". Valpen "liker" buret eller "elsker buret sitt". Mer komplisert enn det er det vel ikke?

 

Nå snakket jeg om hunder som ikke vil være inne (ift sosialisering på å være inne fra "valpeben" av), ikke bur, en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne. En cavalier som er oppvokst i hundegård og aldri har vært inne er like ukomfortabel inne som en polarhund med lik oppvekst? Men for å komme innpå det igjen sjæl også; hva da med voksne hunder som er blitt introdusert for buret sitt i voksen alder som elsker buret sitt? Dyret mitt slapper av overalt, ute, inne, i senga, på gulvet, i sofaen, i gresset, i et hundehus, i bilen, men hun liker da buret sitt inne fordet?

Normanna:

Men av ren nysgjerrighet; hvorfor valgte du å bruke bur under alenetreningen? Jeg spør fordi det jo er å begynne baklengs, på en måte. Jeg kan forstå det hvis ingenting funker og man blir litt desperat på løsnigner. Som med hun vi har nå, som da hun var liten valp var så våken og full av energi om natten. Hun hadde hundesengen sin på soverommet vårt og vi var til slutt desperate av søvnmangel. Og tok opp tøyburet fra kjelleren for å se om vi kunne skaffe oss noen ekstra timer nattesøvn med det. Men det var jo helt håpløst, hun ble helt vill og krafsa seg nesten gjennom duken. Så det var bare å pakke ned igjen... Så gikk det vel en uke til med lite søvn og plutselig sov hun seg gjennom natten.

Men vi har jo aldri startet alenetrening med bur? Vi gjorde det vanlige; gikk ut noen sekunder i starten og økte forsiktig på. Det var ikke noe problem, med unntak av noen små frynser på sofaen. 

Dette er viktig synes jeg, men vil også legge til: Såkalt burtrening blir en traumatisk affære for mange valper nettopp fordi enkelte starter med "treningen" nærmest rutinemessig fra valpen har kommet inn døra. Mange valper takler ikke å bli avstengt fra familien: De er ennå ikke trygge i nytt hjem og blir i tillegg avskåret fra å søke trygghet hos de nye menneskene sine. Dette behovet for trygghet og tilknytning er årsaken til at mange dilter etter i starten også (de slutter med det om atferden ikke forsterkes og de forøvrig opplever sitt nye hjem som trygt). Det er slike valper vi leser om i en del tråder om "burtrening" - de som hyler, og protesterer.

Om man mener det er nødvendig at hunden må være i bur når den er skadet, når man er på reise, når barna har bursdag eller av andre praktiske årsaker så er det fint å trene slik at buret oppleves som positivt. MEN: Jeg mener at man da bør vente til valpen er eldre, tryggere og mer selvstendig, noe de fleste blir med alderen, helt av seg selv :-) Min erfaring er at da trenger man strengt tatt ikke trene noe særlig heller. Hvis hunden generelt er trygg så er den trygg også i bur!

Moskus:

en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne.

Det tror jeg ikke. Begge mine er godt vant til å være inne, og begge har sovet inne som valper og forøvrig vært mye inne. Likevel foretrekker de å være ute. Jeg tror hovedårsaken er at det blir for varmt inne, selv om jeg har det rimelig kaldt innendørs. En annen årsak tror jeg er at de rett og slett liker "været", særlig om vinteren. Litt sånn som når vi liker å kjenne solen varme på huden, liker de nordavinden som rusker i pelsen :-)

Nå om sommeren ligger vi ofte ute alle sammen, og det er skikkelig stas :-)

Moskus: en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne.

Kaisi:

 

Moskus:

 

en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne.

 

 

 

Det tror jeg ikke. Begge mine er godt vant til å være inne, og begge har sovet inne som valper og forøvrig vært mye inne. Likevel foretrekker de å være ute. Jeg tror hovedårsaken er at det blir for varmt inne, selv om jeg har det rimelig kaldt innendørs. En annen årsak tror jeg er at de rett og slett liker "været", særlig om vinteren. Litt sånn som når vi liker å kjenne solen varme på huden, liker de nordavinden som rusker i pelsen :-)

Nå om sommeren ligger vi ofte ute alle sammen, og det er skikkelig stas :-)

 

Der er nok individuelle forskjeller på polarhunder også. Den unghunden jeg har nå, og søstra som jeg hadde (måtte avlives pga sykdom) var helt motsatt. Hun jeg har nå trives ute og trekker ofte mot terrassen og hundegården og vil ut dit. Søstra skrek og bar seg om jeg satte ho ut. Ho ville være inne. Gjerne uten tobente om nødvendig -men INNE.

Pelskåpa:

Kaisi:

 

Moskus:

 

en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne.

 

 

 

Det tror jeg ikke. Begge mine er godt vant til å være inne, og begge har sovet inne som valper og forøvrig vært mye inne. Likevel foretrekker de å være ute. Jeg tror hovedårsaken er at det blir for varmt inne, selv om jeg har det rimelig kaldt innendørs. En annen årsak tror jeg er at de rett og slett liker "været", særlig om vinteren. Litt sånn som når vi liker å kjenne solen varme på huden, liker de nordavinden som rusker i pelsen :-)

Nå om sommeren ligger vi ofte ute alle sammen, og det er skikkelig stas :-)

 

 

Der er nok individuelle forskjeller på polarhunder også. Den unghunden jeg har nå, og søstra som jeg hadde (måtte avlives pga sykdom) var helt motsatt. Hun jeg har nå trives ute og trekker ofte mot terrassen og hundegården og vil ut dit. Søstra skrek og bar seg om jeg satte ho ut. Ho ville være inne. Gjerne uten tobente om nødvendig -men INNE.

Det er helt klart alltid individuelle forskjeller, helt enig, men jeg tror nok at polarhunder generelt trives bedre utendørs (og dårligere innendørs) enn cavalier som ble brukt i det opprinnelige eksemplet. Poenget mitt var at dette ikke bare har med sosialisering og miljøtrening å gjøre... jeg mente ikke at alle innen rasen hadde like preferanser, eller at mine to er noen slags mal for polarhunder :-)

Kaisi:Det er helt klart alltid individuelle forskjeller, helt enig, men jeg tror nok at polarhunder generelt trives bedre utendørs (og dårligere innendørs) enn cavalier som ble brukt i det opprinnelige eksemplet.

canisminor:

Kaisi:Det er helt klart alltid individuelle forskjeller, helt enig, men jeg tror nok at polarhunder generelt trives bedre utendørs (og dårligere innendørs) enn cavalier som ble brukt i det opprinnelige eksemplet.

Polare hunderaser er vel i sin alminnelighet "konstruert" for et uteliv, at de også kan være "sofagriser" forandrer vel ikke på det?

(Dette innlegget blir helt OT i forhold til burdiskusjonen, men...)

Nei selvfølgelig ikke. Har jeg vært så uklar? Jeg mener ikke at alle polarhunder trives best ute, jeg mener heller ikke at det er noen motsetning mellom å være konstruert for uteliv og å kunne kose seg i sofaen. Jeg har kun uttalt meg om en ting (eller i allefall ment å gjøre det):

Jeg tror Moskus tar feil når hun skriver at "en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne." Jeg leste ikke dette som at Moskus her snakket om en spesifikk polarhund, selv om h*n skriver "en polarhund". Jeg tok dette som et generelt utsagn, altså at polarhunder generelt trives like godt inne som cavalierer generelt "om de er vant til å være inne". Siden Moskus tidligere i diskusjonen har skrevet at det med å trives inne har med sosialisering å gjøre, antok jeg at det var det h*n mente med "være vant til". Og så protesterte jeg litt på den påstanden. Jeg mener at sosialisering/tilvenning til å være inne er en forutsetning for å trives inne, men altså ikke motsatt: Selv med god tilvenning er det ikke gitt at polarhunder trives best inne/trives like godt inne som cavalierer.

Dette ble den reneste tekstanalysen, men jeg er et petimeter som ikke klarer å overse det om jeg tror jeg blir tillagt meninger jeg ikke har ;-)

Ler. Uttrykte jeg meg så uklart?  Uansett var hensikten å støtte opp om ditt innlegg :) Jeg har også forstått Moskus dithen at hun diskuterte hunder generelt - ikke om én spesiell hund som h*n hadde erfraring fra.

Helt OT i f t diskusjonen: Når kommer artiklene om kulturvandringer? :)

canisminor:

Ler. Uttrykte jeg meg så uklart?  Uansett var hensikten å støtte opp om ditt innlegg :) Jeg har også forstått Moskus dithen at hun diskuterte hunder generelt - ikke om én spesiell hund som h*n hadde erfraring fra.

Helt OT i f t diskusjonen: Når kommer artiklene om kulturvandringer? :)

He, he, å ja :-)

Nei, si det... det prosjektet ligger vel rimelig langt bak i prosjektbunken min nå, men kanskje en dag... mulig jeg bør fjerne det fra siden? Men ups, jeg skal jo faktisk på kulturvandring selv til helga. Kanskje jeg bør skrive om det :-O

men har eit spørsmål hvorfor må dere apsolut ha bur eller stenge ein hund inni eit lite bur

Rex12:

men har eit spørsmål hvorfor må dere apsolut ha bur eller stenge ein hund inni eit lite bur

hæ ikkje hele :(

Jupp, du må nok lese selv, ingen som gidder gjenta seg selv fordi du ikke gidder å lese

Rex12:

hæ ikkje hele :(

For å unngå at man gjentar det samme om og om igjen foreslår jeg også at du leser hele tråden før du svarer.

Det er kjedelig å hele tiden måtte påpeke at noe allerede er sagt tidligere i tråden..

med å få inn mine to nærmest overpelsete innehunder på det varmeste. De ville helst vært ute for temperaturen. Og de to er selvstendige nok til å sette det foran behovet for "flokken" på heltid. Den med aller mest pels derimot velger ikke sval terasse fremfor plassen bak stolen min. Hun bare blir veldig glad når hun får et vått håndkle over seg.

Så det er mange forhold som spiller inn. Temperatur er en vesentlig greie og rang er faktisk også en faktor i forhold til "plassering" i eller utenfor flokken, i utvidet betydning: familien. Når det er flere hunder.

Hvorvidt hunden som type / individ trives ute alene har vel også med hundens evne til å aktivisere segselv å gjøre. Og NOKSÅ mye med hvor mye eller lite mosjon den får. I forhold til rasens behov. En fysisk sliten hund syns oftest det er godt å ligge ute en stund etter tur. Om det er en "utendørsort" mens små selskapsraser kanskje ikke har like stort behov for det.

Zapp:

med å få inn mine to nærmest overpelsete innehunder på det varmeste. De ville helst vært ute for temperaturen. Og de to er selvstendige nok til å sette det foran behovet for "flokken" på heltid. Den med aller mest pels derimot velger ikke sval terasse fremfor plassen bak stolen min. Hun bare blir veldig glad når hun får et vått håndkle over seg.

Så det er mange forhold som spiller inn. Temperatur er en vesentlig greie og rang er faktisk også en faktor i forhold til "plassering" i eller utenfor flokken, i utvidet betydning: familien. Når det er flere hunder.

Hvorvidt hunden som type / individ trives ute alene har vel også med hundens evne til å aktivisere segselv å gjøre. Og NOKSÅ mye med hvor mye eller lite mosjon den får. I forhold til rasens behov. En fysisk sliten hund syns oftest det er godt å ligge ute en stund etter tur. Om det er en "utendørsort" mens små selskapsraser kanskje ikke har like stort behov for det.

Ja jeg har vel omtrent samme erfaring. Og det typiske er at etter trening drar de tykkpelsede hundene helst mot hundegården, og ønsker tydelig ikke å være inne. Med ett unntak.

Kaisi:

 

Nei selvfølgelig ikke. Har jeg vært så uklar? Jeg mener ikke at alle polarhunder trives best ute, jeg mener heller ikke at det er noen motsetning mellom å være konstruert for uteliv og å kunne kose seg i sofaen. Jeg har kun uttalt meg om en ting (eller i allefall ment å gjøre det):

Jeg tror Moskus tar feil når hun skriver at "en polarhund trives like godt som en cavalier innendørs, om de er vant til å være inne." Jeg leste ikke dette som at Moskus her snakket om en spesifikk polarhund, selv om h*n skriver "en polarhund". Jeg tok dette som et generelt utsagn, altså at polarhunder generelt trives like godt inne som cavalierer generelt "om de er vant til å være inne". Siden Moskus tidligere i diskusjonen har skrevet at det med å trives inne har med sosialisering å gjøre, antok jeg at det var det h*n mente med "være vant til". Og så protesterte jeg litt på den påstanden. Jeg mener at sosialisering/tilvenning til å være inne er en forutsetning for å trives inne, men altså ikke motsatt: Selv med god tilvenning er det ikke gitt at polarhunder trives best inne/trives like godt inne som cavalierer.

Dette ble den reneste tekstanalysen, men jeg er et petimeter som ikke klarer å overse det om jeg tror jeg blir tillagt meninger jeg ikke har ;-)

Jeg mente selvsagt at en polarhund KAN trives like godt innendørs som en cavalier, det betyr at individet spiller en stor rolle. En spesifikk cavalier trenger ikke nødvendigvis å digge å være innendørs, og en spesifikk polarhund trenger ikke nødvendigvis å digge å være utendørs, og noen digger å være utendørs, men er gladere i å være med flokken, som kanskje er innendørs, og da liker jo den bikkja seg innendørs også. Tuppa mi, f.eks... Hun maser om å få gå inn når hun er lei av å være ute. På varme dager NEKTER hun å være ute, og vil heller ligge inne, alene om hun må, selv om hun vanligvis ikke trives spesielt godt alene.

En hund som aldri har vært innendørs trives ikke om du tar den med inn for første gang når den er voksen. En hund som har vært sosialisert på å være inne, altså, er vant til å være inne, kan meget gjerne trives innendørs, så lenge den har GODE erfaringer med å være inne.

Hvorfor er cavalierer automatisk gitt å trives så utrolig godt inne? Chihuahuaene til mora mi trives mye bedre ute enn inne, mens dyret mitt (polarhund) gjerne er inne om hun er sliten, varm eller trøtt.

Jeg har hatt med x antall huskyer å gjøre, så akkurat det om sosialisering på å være innendørs VET jeg er viktig, ellers hadde ikke de hundene som måtte være inne pga ødelagte hundehus i vinter fått PANIKK og prøvd å komme seg ut igjen fort som fy, mens de valpene som var der mens jeg jobba der ble sosialisert fra starten på å være inne, og straks noen åpna døra sprengte de seg inn i leiligheta for å legge seg i en haug på gulvet for å sove?

Huskyer som ikke kjenner til noe annet liker seg kjempegodt ute, mens de som har fått smak på sofalivet for alltid kommer til å elske sofaen, er min erfaring.

Buret er jo det tilsvarende som et hi for ville hunder. Jeg er i den tro om at en bikkje legger seg ikke midt på en åpen slette og sover der. Den finner seg et sted der det er akkurat nok plass til at den kan ligge komfortabelt men trygt. Altså et hi. Så i mitt hus er et bur et krav. Jeg har aldri døra igjen for det er ikke nødvendig, men med valp så blir det en annen sak med tanke på tygging, tissing o.l. Men jeg mener at en hund er mer tilfreds med sitt eget hi i hjemmet enn uten et.

Kenshi:

Buret er jo det tilsvarende som et hi for ville hunder. Jeg er i den tro om at en bikkje legger seg ikke midt på en åpen slette og sover der. Den finner seg et sted der det er akkurat nok plass til at den kan ligge komfortabelt men trygt. Altså et hi. Så i mitt hus er et bur et krav. Jeg har aldri døra igjen for det er ikke nødvendig, men med valp så blir det en annen sak med tanke på tygging, tissing o.l. Men jeg mener at en hund er mer tilfreds med sitt eget hi i hjemmet enn uten et.

Normanna:

Kenshi:

Buret er jo det tilsvarende som et hi for ville hunder. Jeg er i den tro om at en bikkje legger seg ikke midt på en åpen slette og sover der. Den finner seg et sted der det er akkurat nok plass til at den kan ligge komfortabelt men trygt. Altså et hi. Så i mitt hus er et bur et krav. Jeg har aldri døra igjen for det er ikke nødvendig, men med valp så blir det en annen sak med tanke på tygging, tissing o.l. Men jeg mener at en hund er mer tilfreds med sitt eget hi i hjemmet enn uten et.

Hunder er ikke hi-dyr. At en hund ute søker ly betyr ikke at det er naturlig for hunder som bor INNE å gjøre det samme. Hunder bør føle trygghet når de ligger rett ut på stuegulvet. At en valp søker inn under noe er et tegn på at den føler ekstra behov for trygghet. I stedenfor å bekrefte ovenfor valpen at den trenger en liten "hule" for å føle seg trygg, bør man bestrebe at valpen skal føle trygghet hvorsomhelst, uten denne "hulen". 

Jeg er litt uenig her :)
I utgangspunktet ikke, men tror det er litt rasebetinget også.
Mine "huleelskere", som like gjerne ligger under dyna i senga , inni et bur med åpen dør (gjelder bare en av mine), under et pledd i sofaen, i ei kattehule som de ligger på gulvet, er rasetypiske sånn som jeg har forstått det :)
Setningen "det er typisk dvergpinscher" går nemlig igjen når man nevner sånne ting til andre som har rasen (både eiere og oppdrettere).
De ligger også mer enn gjerne på rygg med hodet hengende utenfor sofakanten, og sover DYPT!
For å si det sånn, så har jeg aldri opplevd så mye rare fakter med de hundene jeg har vokst opp med (schæfer og elghund bl.a.), som med dvergpinschere :)

SmuleSmurf:

 

Normanna:

 

Kenshi:

Buret er jo det tilsvarende som et hi for ville hunder. Jeg er i den tro om at en bikkje legger seg ikke midt på en åpen slette og sover der. Den finner seg et sted der det er akkurat nok plass til at den kan ligge komfortabelt men trygt. Altså et hi. Så i mitt hus er et bur et krav. Jeg har aldri døra igjen for det er ikke nødvendig, men med valp så blir det en annen sak med tanke på tygging, tissing o.l. Men jeg mener at en hund er mer tilfreds med sitt eget hi i hjemmet enn uten et.

Hunder er ikke hi-dyr. At en hund ute søker ly betyr ikke at det er naturlig for hunder som bor INNE å gjøre det samme. Hunder bør føle trygghet når de ligger rett ut på stuegulvet. At en valp søker inn under noe er et tegn på at den føler ekstra behov for trygghet. I stedenfor å bekrefte ovenfor valpen at den trenger en liten "hule" for å føle seg trygg, bør man bestrebe at valpen skal føle trygghet hvorsomhelst, uten denne "hulen". 

 

 

Jeg er litt uenig her :)
I utgangspunktet ikke, men tror det er litt rasebetinget også.
Mine "huleelskere", som like gjerne ligger under dyna i senga , inni et bur med åpen dør (gjelder bare en av mine), under et pledd i sofaen, i ei kattehule som de ligger på gulvet, er rasetypiske sånn som jeg har forstått det :)
Setningen "det er typisk dvergpinscher" går nemlig igjen når man nevner sånne ting til andre som har rasen (både eiere og oppdrettere).
De ligger også mer enn gjerne på rygg med hodet hengende utenfor sofakanten, og sover DYPT!
For å si det sånn, så har jeg aldri opplevd så mye rare fakter med de hundene jeg har vokst opp med (schæfer og elghund bl.a.), som med dvergpinschere :)

Normanna:

Joda, men da er de ikke "huleelskere" fordi de trenger det av trygghetsårsaker? Om de like gjerne kan ligge på rygg i sofaen mener jeg (som er en adferd de deler med rottweilere kan jeg fortelle deg :-) ) 

Neida, kan ikke se at det er av trygghetsgrunner (for de ligger gjerne slengt på gulvet også, hvis det er en solstripe der ).
Tror det ofte er et spørsmål om komfort, hehehe.
Kult at rottweileren også er et ryggliggende sofadyr