Rådyret:

Foreldre som ikke har eller har hatt hund har en tendens til å komme barna i forsvar hele tiden. For ca 10-12 år siden hadde ikke naboene mine noen som helst erfaring med hund, og da dattern dems stakk hodet opp i ansiktet på en liten terrier som stod og spiste fra matskålen sin ble hun bitt i ansiktet. Jenta var 8 år og lå på gulvet siden av hunden, hun var med andre ord plagsom. Jeg var der, jeg hadde hund på den tiden og jeg skjønte med en gang at dette var jenta sin feil. Likevel ble det helt texas og snakk om at hunden måtte avlives osv.. Den ble ikke det heldigvis.

Så det er vi hundeeiere som må forsvare hunden, og det blir ikke alltid like godt mottatt fra en skremt mamma/pappa. Og som regel er det vi som taper, uheldigvis.

Red: Mange MED hund har også vansker med å se ting fra hundens ståsted.

Hvorfor fikk ungen lov å ligge slik?

Mine unger skal få lov å bevege seg fritt i sitt eget hjem.. de skal også få lov til å leke på kjøkkengulvet. Så enten så forer man hunden en anne plass eller lærer hunden at maten er deres uansett hva som skjer, eller man lærer barn at hunden skal SPISE I FRED!

Nei, det er så mye bedre å la hundene si ifra på dene eneste måten de vet hvordan å la barna lære på den harde måten....

dogangel:

Skjønner ikke hvorfor  hundene skal få lov til å si ifra i det hele tatt jeg.. til barna altså! 

Jeg har både hund og barn og begge deler er jo da MITT ansvar. MITT ansvar at ikke ungene plager hundene, og MITT ansvar at ikke hundene plager/skader barna, og MITT ansvar at hverken unger eller hund er til plage for andre. En hund skal aldri behøve å si ifra til noen som helst eller min mening.

Mine hunder gjør en av to ting de få gangene det har skjedd at de syns det blir litt mye: 1, De går å legger seg på plassen sin der alle ungene VET at de skal få ligge i fred (også de som er på besøk, er barna for små til å skjønne det gir jeg klar beskjed til foreldrene) 2. De kommer bort til meg og "sladrer" og jeg løser situajonen ( de aller fleste gangene løser jeg situasjonen før hunden sier fra TIL MEG).

 

Men syns også det er såpass alvorlig at det må taes tak i... ved feks å lære hunden at biting i hendene (eller på andre kroppsdeler for den del) ikke er ønskelig/lov.

Må også si at jeg syns det er trist måten TS her blir angrepet, men ikke overrasket desverre...

Selvsagt skal ikke hunder finne seg i alt fra barn, men syns også det er skremmende hva enkelte finner seg i og bortforklarer når det kommer til hunders reaksjoner her inne.. (snakker generelt nå og ikke bare om denne tråden) Det er kynisk og trist, men ikke alle hunder har livets rett i dagens samfunn... Det stilles så mye høyere krav til hunder og hundehold i dag enn det gjorde for la oss si 20-30 år siden... Bare synd at hovedparten av oppdrettere og hundeeiere ikke har økt sitt ansvar i takt medsamfunnets økende krav...

Jeg har ikke lest alle svarene, men jeg tenker at denne hunden bare ga beskjed om at nå ville den ha fred. Hadde den bitt så hadde den laget hull i en liten barnehånd, det er sikkert.

Og så er det kanskje ikke så lurt å la et barn kravle rundt på gulvet der mens det er en "fremmed" hund der.

Men jeg skjønner at det var ubehagelig for deg.

diggidog:

 

T@nj@:

 

Jeg måtte nylig avlive min hund fordi han bet et barn. Det ble ikke blod eller synlig skade, men jeg anser det som et bitt når hunden tydelig angriper for å beskytte seg mot barnet. Jeg torde ikke ha ansvar for denne hunden mer, og dyrelegen roste meg for en klok avgjørelse. 

 

 

ikke noe merke heller?

Altså... bikkja sa ifra  at nå er nok nok...

Ikke alltid at tenner går gjennom selv om hunden BITER, bare så det er sagt. Jeg ble selv BITT, og skikkelig bitt av hund nå i juni. Men hadde lange shorts i tykk glatt bomull. Hunden traff over dobbeltsydd lomme i tillegg, så tre lag med tykt stoff tok av. Jeg satt igjen med et stort hematom (blodutredelse) som var dypt inn i musklene, og ca 5 x 10 cm i størrelse, og som brukte en mnd på å bli absorbert. Men altså kun risper etter tennene, fordi buksa tok av.

Så jeg syns ikke at hudperforasjon eller ikke sier all verden, det dreier seg mer om totalsituasjonen og hundens språk og intensjoner.

Pelskåpa:

 

 

 

Ikke alltid at tenner går gjennom selv om hunden BITER, bare så det er sagt. Jeg ble selv BITT, og skikkelig bitt av hund nå i juni. Men hadde lange shorts i tykk glatt bomull. Hunden traff over dobbeltsydd lomme i tillegg, så tre lag med tykt stoff tok av. Jeg satt igjen med et stort hematom (blodutredelse) som var dypt inn i musklene, og ca 5 x 10 cm i størrelse, og som brukte en mnd på å bli absorbert. Men altså kun risper etter tennene, fordi buksa tok av.

Så jeg syns ikke at hudperforasjon eller ikke sier all verden, det dreier seg mer om totalsituasjonen og hundens språk og intensjoner.

Men her var det ikke klær mellom, og her var det snakk om en liten barnehånd.

Rådyret:

Foreldre som ikke har eller har hatt hund har en tendens til å komme barna i forsvar hele tiden. For ca 10-12 år siden hadde ikke naboene mine noen som helst erfaring med hund, og da dattern dems stakk hodet opp i ansiktet på en liten terrier som stod og spiste fra matskålen sin ble hun bitt i ansiktet. Jenta var 8 år og lå på gulvet siden av hunden, hun var med andre ord plagsom. Jeg var der, jeg hadde hund på den tiden og jeg skjønte med en gang at dette var jenta sin feil. Likevel ble det helt texas og snakk om at hunden måtte avlives osv.. Den ble ikke det heldigvis.

Så det er vi hundeeiere som må forsvare hunden, og det blir ikke alltid like godt mottatt fra en skremt mamma/pappa. Og som regel er det vi som taper, uheldigvis.

Red: Mange MED hund har også vansker med å se ting fra hundens ståsted.

Har man hund, så har man fullt ansvar, juridisk og moralsk, for den hunden. Og klart at man forsvarer barna sine! Hvilke foreldre gjør ikke det? I den situajonen du beskriver var det hunde-eier som ikke passet godt nok på.

Lillebeth:

 

Pelskåpa:

 

 

 

 

Ikke alltid at tenner går gjennom selv om hunden BITER, bare så det er sagt. Jeg ble selv BITT, og skikkelig bitt av hund nå i juni. Men hadde lange shorts i tykk glatt bomull. Hunden traff over dobbeltsydd lomme i tillegg, så tre lag med tykt stoff tok av. Jeg satt igjen med et stort hematom (blodutredelse) som var dypt inn i musklene, og ca 5 x 10 cm i størrelse, og som brukte en mnd på å bli absorbert. Men altså kun risper etter tennene, fordi buksa tok av.

Så jeg syns ikke at hudperforasjon eller ikke sier all verden, det dreier seg mer om totalsituasjonen og hundens språk og intensjoner.

 

 

Men her var det ikke klær mellom, og her var det snakk om en liten barnehånd.

Det skjer at hunder napper utan at de lar tenner gå gjennom. Jeg ble selv bitt en gang som barn, av en hund som hadde full kontroll på bittet sitt. Jeg fikk ikke store sårskader, men kan fortelle at det gjorde vondt å bli "kløpet" på den måten. Og hunden den gang var aggressiv.

Ikke alltid at barn forstår hva hunden gjør heller. Jeg har selv opplevd at en av mine barn ble knurret til av hund med ressursforsvar uten at barnet forstod hva som skjedde. Selv om mine barn har vokst opp med hunder.

Jeg sier nå bare: "flink hund" men ikke fult så flinke voksne mennesker som var der og lot en sånn episode skje:(

Det er min mening:)

Ser at innlegget har har skapt debatt og at mangen mener at det er min feil og at jeg overreagerer. Det er helt greit.

Barnet mitt var i nærheten av en hund som jeg fikk opplyst om at var barnevennlig og da tok jeg det for god fisk.

Det jeg har fått vite i ettertid er at hunden har bitt før, da snakker vi skikkelig bitt. Svigermor vil ikke ha splid i familien, det forstår jeg også. Men hun var tydelig sjokkert og måtte sette seg ned.

Tror hun var redd at hunden faktisk hadde skadet barnebarnet.

Jeg har selv to hunder og har vært hundeeier i snart 20 år. Barnet er vant til hunder og forstår at hun har gått for langt når hunden knurrer og at når de ikke oppsøker henne, skal de være i fred. 

Det som jeg reagerer på er at jeg ikke har hørt noe fra eier, og at de ikke har tatt kontakt for å høre at alt er vell. Dette regner jeg for vanlig høflighet i en slik situasjon. Uansett situasjonen eller skyld! 

Benny1:

Jeg har selv to hunder og har vært hundeeier i snart 20 år. Barnet er vant til hunder og forstår at hun har gått for langt når hunden knurrer og at når de ikke oppsøker henne, skal de være i fred. 

 

Det tror jeg desverre ingenting på hvis barnet bare er 1 år gammelt....  Man skal ALDRI la så små barn få krype rundt hunder hvis man ikke overvåker situasjonen som en hauk.

Benny1:

Ser at innlegget har har skapt debatt og at mangen mener at det er min feil og at jeg overreagerer. Det er helt greit.

Barnet mitt var i nærheten av en hund som jeg fikk opplyst om at var barnevennlig og da tok jeg det for god fisk.

Det jeg har fått vite i ettertid er at hunden har bitt før, da snakker vi skikkelig bitt. Svigermor vil ikke ha splid i familien, det forstår jeg også. Men hun var tydelig sjokkert og måtte sette seg ned.

Tror hun var redd at hunden faktisk hadde skadet barnebarnet.

Jeg har selv to hunder og har vært hundeeier i snart 20 år. Barnet er vant til hunder og forstår at hun har gått for langt når hunden knurrer og at når de ikke oppsøker henne, skal de være i fred. 

Det som jeg reagerer på er at jeg ikke har hørt noe fra eier, og at de ikke har tatt kontakt for å høre at alt er vell. Dette regner jeg for vanlig høflighet i en slik situasjon. Uansett situasjonen eller skyld! 

 

 

 

Det jeg ikke forstår (med mange hunder selv og mor til mange barn selv) er at noen tar en hund "for god fisk". Og at man bare vil dysse det hele ned. For hadde MIN svogers hund, eller min BRORS hund bitt en av mine barn og bitt før en gang i tillegg, hadde jeg IKKE dyssa det hele ned. Da hadde jeg tatt opp innad i familien til diskusjon om man ikke burde gjøre noe med denne hunden. Enten at familien sørget for at denne hunden ALDRI kom i kontakt med mine barn flere ganger, eller at den ble avlivet.

At svoger ikke tar kontakt etter en slik episode hadde bare styrket min ide om at det er best med avstand til denne hunden. Og jeg hadde nok ringt min svoger selv og tatt dette opp.

Kan trådstarter (Benny1) forklare oss litt mer konkret hva som skjedde mellom barn og hund, og særlig hva hunden faktisk gjorde? Glefset den (da ville vel ikke barnet ledd?), viste den tenner eller knurret før den "bet" osv. 

I det hele tatt er jeg nysgjerrig på å få vite hvorfor TS kaller det et bitt? I og med at det ikke gjorde vondt, og ikke ble noen merker, så må det jo ha vært andre ting ved hundens adferd som fikk TS til å karakterisere det som et bitt? 

Lillebeth:

Jeg har ikke lest alle svarene, men jeg tenker at denne hunden bare ga beskjed om at nå ville den ha fred.

Men det er mye der det skurrer for meg i denne saken.

Om hunden ville ha fred for barnet, hvorfor oppsøkte den da barnet?

Etter start innlegget så tolker jeg det dit hen at barnet og hunden ikke hadde noe kontakt før hunden gikk og la seg ved siden av barnet. barnet snudde seg da og tok ut hendene for å klappe...

Barn sitter på gulvet, (jeg står bak og ser på). Hunden kommer å legger seg ned helt inntil barnet. Barnet ser på hunden, snakker til den, tar ut hånden og legger den på halsen til hunden. Hunden tar da å biter over hendene på barnet. Ikke knurring, eller annen form for advarsel. Jeg ser dette og tar tak i halsbåndet på hunden og tar den ut på terrassen. Under denne ferden til terassen, prøver hunden å bite meg. Og dette er ingen advarsel(napping osv), dette er alvor. Får ikke tak i meg og jeg slipper den når vi er fremme ved døren. Utfallet er at hun er rosa på hendene og at man ser avtrykk av tennene. Hun ler litt og er fasinert av hendene sine.

Hun forstår kanskje ikke hva knurring betyr men hun går da vekk fra hunden. Hun synes det er skummelt og går vekk. Kanskje hun ikke forstår fullt ut hva som foregår, men reaksjonen når knurring oppstår er ikke til å ta feil av. Så om noen tolker det anderledes, så får de bare gjøre det.  

Og for de som tror barn og hund var uten oppsyn, så var vi to voksne som stod å fulgte med. Det er sinnsykt lett å være etterpåklok i slike tilfeller, men en ting er sikkert. Hun og hunden skal ikke være i samme rom igjen.

Normanna:

 som sier i fra ovenfor et barn om barnet gjentatte ganger er "på" hunden og kanskje både klyper og plager. Det er heller ikke noe galt med en hund som har f.eks matforsvar. En hund med matforsvar vil reagere ovenfor barn også, ikke bare voksne. Jeg for min del synes det er pussig at enkelte mener at hunder skal være helt grenseløse så fort det er snakk om barn. Jeg synes personlig at man må vurdere hvert tilfelle konkret, og jeg synes ikke det er slik at hunder må akseptere hva som helst av masing og herjing fra barn bare fordi de er barn. 

jo, jeg vil si at det er noe galt med en hund som har ett slikt stort matforsvar at den angriper mennesker og dyr rundt seg. Det må endten jobbes bort hos hunden ellers må hunden få slippe etter min mening.

Og syns det er veldig galt at en hund sier ifra til barn med bitt!!! Både for hunden men spesielt for barnet som kan bli alvorlig skadet. Det er hverken hundens eller barnets ansvar å sørge for at slikt ikke skjer.

Vi har hatt hunder tidligere som knurret på barn om det ble for ille... men tolket det dit hen at det var mer til oss andre: Ta nå den ungen da... lizm.. Den hunden ble 12 år gammel og vokste opp sammen med meg. jeg var ett par ganger den som ble knurret på (da jeg var under 3) Den hunden bet aldri noen i hele sitt liv, hun knurret og ble hørt. Min far eller mor kom da bort og fjernet meg eller evnt andre barn om det skjedde noen andre.

Så jeg sier ikke at de nødvendigvis ikke får si ifra... men å si ifra med bitt er noe jeg aldri kommer til å tolerere eller kalle normalt.

Poenget er vel at vi (eiere/passere) skal se signalene til hunden og styre situasjonen leenge før hunden føler behov for å bite. At hunden får lov til å si ifra når nok er nok, og ingen hjelper den, må være en selvfølge. Tåler man ikke normal hundeadferd så får man la være å ha hund.

I akkurat denne situasjonen skjønner jeg fortsatt ikke helt hva som skjedde. Lekte hunden? Sa den i fra ved å bruke munnen forsiktig? TS forklarer veldig lite rundt adferden til hund og barn. Men det høres absolutt ikke ut som hunden har gjort noe galt. Ingen merker en gang tyder på en veldig myk munn og ingen skumle intensjoner.

Små barn og hunder hører ikke sammen spør du meg. Det er å legge alt for mye ansvar på hunden å forvente at den skal takle barn uten at voksne styrer hele veien.

dogangel:

 

FranskDogge:

 

 

T@nj@:

 

Hunden sa ifra at nok var nok, ja kanskje, men barnet hadde verken rørt borti hunden eller snakket til den. Når den da angriper, ja da snakker vi ikke om en mentalt frisk hund. 

 

Ja, kan du ikke forklare hva som skjedde da? Enn å bare fortelle en brøkdel av det. Det andre innlegget ditt er mer en oppfordring til å avlive hunder som gir advarsler til barn. Har ungen og hunden møttes tidligere?

 

Hva med å spørre om litt mer detaljer før du hugger hodet av folk?

 

Fungerer begge veier vet du....

Åja, så jeg har hogget hodet av noen? Jeg trodde det var T@nj@ som hadde "hogget hodet av hunden". Det er bra du støtter folk som avliver friske hunder, enn å støtte de som ikke finner seg i sånt. Ho skriver jo at hunden angrep, hvordan er det dere ser på ett angrep? Det ble jo ingen skader. Kalles det ikke å si ifra? Barnet har kansje gjort hunden noe tidligere.

FranskDogge:

dogangel:

 

FranskDogge:

 

 

T@nj@:

 

Hunden sa ifra at nok var nok, ja kanskje, men barnet hadde verken rørt borti hunden eller snakket til den. Når den da angriper, ja da snakker vi ikke om en mentalt frisk hund. 

 

Ja, kan du ikke forklare hva som skjedde da? Enn å bare fortelle en brøkdel av det. Det andre innlegget ditt er mer en oppfordring til å avlive hunder som gir advarsler til barn. Har ungen og hunden møttes tidligere?

 

Hva med å spørre om litt mer detaljer før du hugger hodet av folk?

 

Fungerer begge veier vet du....

 

Åja, så jeg har hogget hodet av noen? Jeg trodde det var T@nj@ som hadde "hogget hodet av hunden". Det er bra du støtter folk som avliver friske hunder, enn å støtte de som ikke finner seg i sånt. Ho skriver jo at hunden angrep, hvordan er det dere ser på ett angrep? Det ble jo ingen skader. Kalles det ikke å si ifra? Barnet har kansje gjort hunden noe tidligere.

Men jeg kan godt fortelle deg det om du spør...

Her inne må vi alle gå utfra og skrive svar etter det som blir skrevet... og det gjelder deg også. Alt annet blir bare synsing og spekulasjoner..

Du sier at barnet kanskje har gjort hunden noe tidligere, men muligheten er like stor for at barnet ikke har gjort det...

Hverken du eller jeg var der og så det som skjedde... men det var eieren  og h*n tok en avgjørelse utfra det og sine egne forutsetninger og begrensninger

Det spiller ingen rolle hva barnet har gjort tidligere, OM det har gjort noe. Ungen er ett år, for svingende...!

MonaO:

Det spiller ingen rolle hva barnet har gjort tidligere, OM det har gjort noe. Ungen er ett år, for svingende...!

Ho har ikke skrevet at ungen var 1 år.

Eller var den ikke ment til meg? For jeg skjønner ikke hvor du får det ifra at ungen var 1 år.

Benny1:

Barn sitter på gulvet, (jeg står bak og ser på). Hunden kommer å legger seg ned helt inntil barnet. Barnet ser på hunden, snakker til den, tar ut hånden og legger den på halsen til hunden. Hunden tar da å biter over hendene på barnet. Ikke knurring, eller annen form for advarsel. Jeg ser dette og tar tak i halsbåndet på hunden og tar den ut på terrassen. Under denne ferden til terassen, prøver hunden å bite meg. Og dette er ingen advarsel(napping osv), dette er alvor. Får ikke tak i meg og jeg slipper den når vi er fremme ved døren. Utfallet er at hun er rosa på hendene og at man ser avtrykk av tennene. Hun ler litt og er fasinert av hendene sine.

Hun forstår kanskje ikke hva knurring betyr men hun går da vekk fra hunden. Hun synes det er skummelt og går vekk. Kanskje hun ikke forstår fullt ut hva som foregår, men reaksjonen når knurring oppstår er ikke til å ta feil av. Så om noen tolker det anderledes, så får de bare gjøre det.  

Og for de som tror barn og hund var uten oppsyn, så var vi to voksne som stod å fulgte med. Det er sinnsykt lett å være etterpåklok i slike tilfeller, men en ting er sikkert. Hun og hunden skal ikke være i samme rom igjen.

 

At hunden LA munnen rundt barnets hånd/arm og stopper litt var trolig bare mild komunikasjon. Vennelig så dann. Har selv en hund som gjerne legger munnen rundt en hånd eller arm i kos og lek, ikke noe skummelt i dette. Barnehud er dog meget følsom.

At hunden når du, forståelig nok SKREMT, sleper hunden bort reagerer på DITT "overgerp" i det øyeblikket, og glefser, vel det synes jeg du skal lese uavhengig av den første episoden. Knurre er ikke det eneste signalet en hund bruker for å komunisere ubehag/reddsel i en situvasjon. Les litt om dempende signaler her inne. Det kan hjelpe mye i omgang med hunder.

At dere, du og hunde eier, så venter litt før dere prøver på nytt er nok viktig, for dere. Og for barn og hund, som ikke lærer sammvær av skremt mor og hunde eier.

Ta deg tid til å bearbeide, men ikke la deg skremme. For barnets skyld. Å ha ett godt forhold til dyr er ett verdifullt pluss i livet. Lykke til! 

edit, uthevet ett ord

FranskDogge:

 

MonaO:

 

Det spiller ingen rolle hva barnet har gjort tidligere, OM det har gjort noe. Ungen er ett år, for svingende...!

 

 

Ho har ikke skrevet at ungen var 1 år.

Jo det har hun.

Hunden bet barnet, eier gir blaffen

FranskDogge:

 

 

Ho har ikke skrevet at ungen var 1 år.

Eller var den ikke ment til meg? For jeg skjønner ikke hvor du får det ifra at ungen var 1 år.

Benny1:

Jeg og min datter (1 år) var på besøk hos svigermor som passet svogeren min sin hund.

Pelskåpa:

 

FranskDogge:

 

 

MonaO:

 

Det spiller ingen rolle hva barnet har gjort tidligere, OM det har gjort noe. Ungen er ett år, for svingende...!

 

 

Ho har ikke skrevet at ungen var 1 år.

 

 

Jo det har hun.

Hunden bet barnet, eier gir blaffen

Ho har bare skrevet dette:

Jeg måtte nylig avlive min hund fordi han bet et barn. Det ble ikke blod eller synlig skade, men jeg anser det som et bitt når hunden tydelig angriper for å beskytte seg mot barnet. Jeg torde ikke ha ansvar for denne hunden mer, og dyrelegen roste meg for en klok avgjørelse.

Og dette:

Hunden sa ifra at nok var nok, ja kanskje, men barnet hadde verken rørt borti hunden eller snakket til den. Når den da angriper, ja da snakker vi ikke om en mentalt frisk hund.

MonaO:

 

FranskDogge:

 

 

 

Ho har ikke skrevet at ungen var 1 år.

Eller var den ikke ment til meg? For jeg skjønner ikke hvor du får det ifra at ungen var 1 år.

 

 

 

 

Benny1:

 

Jeg og min datter (1 år) var på besøk hos svigermor som passet svogeren min sin hund.

 

 

Hva F. har dette med T@nj@ å gjøre???