Ja, jeg må jo si meg enig med resten her. Jeg skjønner at han ikke bryr seg, men enda værre er at du bryr deg jo, men gjør ingen ting. Han skjønner ikke bedre, du skjønner at dette er galt.

Ta deg sammen, klipp ett par klør, børst han, gå en tur med han, eller få hunden omplasert. Værre en å ikke bry seg, er å bry seg, men ikke gjøre noe.

Stakkars hund!

Bluemarly: KJEMPE leit at du havna hos et sånt hundemenneske. Jeg vet hvordan den følelsen er.... når man rett og slett blir overraska over at noen kan behandle dyr sånn. Men ikke la denne "skyldfølelsen" ta over deg, for det er IKKE din hund. Det er samboern din sin, og han må selv ta ansvar for sin egen hund. Jeg ville tatt en skikkelig prat med han om jeg var deg, selvom mange mannfolk desverre er imune mot tilsnakk.......

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvaret for dachsen: ER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

IceEye:

 ."Går ikke sammen"  ??? Hva er det for noe tull? Det er to miniatyrhunder. En hund i hver hand på samma turen, er da lett det? Jeg går lett med store hunder som ikke går overens. Og jeg er jente og ikke spesielt bred av meg.

Da tror jeg ikke du har luftet hunder som virkelig ikke går overens, du ville ikke klart å holde de fra hverandre! Og både jtr og dachs er to ganske sta raser. Så det kommer an på hvor mye disse hundene misliker hverandre vil jeg si :) Om man kan gå med dem sammen og holde de i hver hånd? Ja da kan de nok være inne også og holdes avskilt der også... Men to hunder som ikke tåler synet av hverandre og har en skikkelig strid vil du ikke klare å holde fra hverandre!

MEN er det for mye å be om at TS går en liten timestur alene med dachsen? :) Lager til en grind eller lignende slik at begge hundene kan være inne? TS! tanten min satte sin hund utenfor i hagen, knytt i bånd bak åpen bil. Ja der skulle hunden stå en uke eller to *riste på hodet*! Jada, de klipper ikke klør ofte nok, de steller ikke pelsen, bikkja får ALDRI tur. Men de to ukene hunden stod i "min" hage så gikk jeg flere små turer med hunden hver dag, jeg klippa klør og pels og børsta den skikkelig (fikk den ikke inn i dusjen, så noe vask ble det ikke), samtidig tok jeg den inn om natten og ved ekstremt dårlig vær slik at den fikk være inne i gangen i varme :) Det er ikke min hund, absolutt ikke mitt ansvar... Men jeg velger å ta det ansvaret uoppfordret fordi jeg syns hunden fortjener det, jeg har ikke samvittighet til å la en hund stå å forfalle i "min" hage når jeg faktisk kan gjøre enkle ting for å bedre situasjonen...

missL:

Bluemarly: KJEMPE leit at du havna hos et sånt hundemenneske. Jeg vet hvordan den følelsen er.... når man rett og slett blir overraska over at noen kan behandle dyr sånn. Men ikke la denne "skyldfølelsen" ta over deg, for det er IKKE din hund. Det er samboern din sin, og han må selv ta ansvar for sin egen hund. Jeg ville tatt en skikkelig prat med han om jeg var deg, selvom mange mannfolk desverre er imune mot tilsnakk.......

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvaret for dachsen: ER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

Det er noe som heter, at det verste er ikke ondskapen til de som er onde, men likegyldigheten til de som utgir sg for å være gode ;) 

missL:

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvaret for dachsen: ER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

Det er så få ting som trenger å gjøres for å bedre situasjonen... Men TS bør nok snakke med mannen og sette ned foten :) Prøv å nå inn og si at hunden ikke har det bra slik, og at den bør omplasseres heller enn å stå bundet i hagen...

Naboen min hadde tidligere en elghund, den stod ute i hundegård hele året og fikk null mosjon utenom jaktperioden... Den fikk klippa klørne sine, og fikk mat da! Jeg bor 10 min gange unna denne naboen, likevell var jeg borte og gikk tur med hunden et par ganger i uka :) Stellet og børsta den i samme slengen, og fikk overtalt naboen til å ta hunden inn litt mer (f.eks om natta og ved ekstremt vær), fikk også naboen til å kjøpe et isolest hundehus til vinteren... Det er ikke MITT ansvar det heller, jeg såg ikke hunden engang fra der jeg bor. Men jeg valgte å gjøre det for hundens beste ;) Naboen er nå på sin elghund nr 3, denne får daglige turer av eier selv (pensjonert fra jakt!) og har det veldig fint faktisk :) Så naboen må da ha lært litt!

Ingen har sagt at TS skal ta ALT ansvar, men TS bør ta litt ansvar. Såpass at hundens minstekrav kanskje blir dekket, som kloklipp og en liten tur f.eks? :) Og prøve å overtale mannen...

missL:

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvaret for dachsen: ER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

Ja, jeg er klin seriøs! Alle har ansvar når man ser ett dyr bli vanskjøttet!

TS: Dt må da være mulig å snakke med denne mannen eller? Når naboene også reagerer , må han jo ta det litt seriøst, om ikke får du be han omplassere hunden til noen som bryr seg. Det er faktisk snakk om vannskjøting når dyret ikke får den behandlingen det har behov for å holde seg friskt (tenker da på kloklipping og vetrinærens anbefalning om å fjærne testikkelen)

For en utrolig trist tråd å lese. Når to mennesker flytter sammen, med hver sin hund, synes jeg virkelig ikke hundene skal ende opp i et "Det er DIN hund - Jeg gjør ingenting" drama. Dere er nå sammen om hundeholdet og intet dyr fortjener å lide imens den andre står å ser på. HVOR ER KOMMUNIKASJONEN I FORHOLDET? Må det virkelig et innlegg til på CANIS for å tørre å ta problemet ved rota? *sukk*. Man står ikke og ser på at en hund neglisjeres, eller går rundt med smerter, eller står ute hele dagen og aldr får mosjon. Man gjør noe med det og man tar en alvorsprat med den (med)ansvarlige. Det nytter ikke å sukke og si "Ja, helt enig" når naboen ringer på fordi h*n er sjokkert over det dårlige hundeholdet... Her må du, TS, legge all forelskelse og frykt til side å si det som burde sies og gjøre det som burde gjøres!

"Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv"!

Nemi-XX:

missL:

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvaret for dachsen: ER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

Hadde du greid å sitte i samme hus og se på det som TS beskriver uten å gjøre noe?  Er du klin seriøs på det? Selvfølgelig burde eier selv ta ansvar, men det koster faktisk ikke mange kaloriene å lufte en hund til og klippe noen klør. Tror det er mindre slitsomt enn å gå rundt med dårlig samvittighet.

nei, jeg har ikke sagt at jeg tolerer slikt heller. Jeg hadde snakka mannen til fornuft (så mye som det går ann......) eller rett og slett fått han til å omplassere den lille dachsen. Det jeg reagerte på, var at alle pekte TS som det sorte fåret. Hun klipper nok klør av og til og steller dachsen, men det er rett og slett ikke hennes ansvar og påta seg mer vet. kostnader og alt ansvaret for enda en hund. Jeg syntes det er helt jævlig når uskyldige (TS) havner i slike sitasjoner hvor hovedeieren ikke tar noe ansvar, og at personen som da sitter midt i det, får all skylden.

missL:

 

 

nei, jeg har ikke sagt at jeg tolerer slikt heller. Jeg hadde snakka mannen til fornuft (så mye som det går ann......) eller rett og slett fått han til å omplassere den lille dachsen. Det jeg reagerte på, var at alle pekte TS som det sorte fåret. Hun klipper nok klør av og til og steller dachsen, men det er rett og slett ikke hennes ansvar og påta seg vet. konstader og ansvaret for enda en hund. Jeg syntes det er helt jævlig når uskyldige (TS) havner i slike sitasjoner hvor hovedeieren ikke tar noe ansvar, og at personen som da sitter midt i det, får all skylden.

Når man flytter inn med noen og danner et samboerskap så er det ikke lenger "mine" og "dine", men VÅRE..

Shlush:

 

IceEye:

 

 ."Går ikke sammen"  ??? Hva er det for noe tull? Det er to miniatyrhunder. En hund i hver hand på samma turen, er da lett det? Jeg går lett med store hunder som ikke går overens. Og jeg er jente og ikke spesielt bred av meg.

 

 

Da tror jeg ikke du har luftet hunder som virkelig ikke går overens, du ville ikke klart å holde de fra hverandre! Og både jtr og dachs er to ganske sta raser. Så det kommer an på hvor mye disse hundene misliker hverandre vil jeg si :) Om man kan gå med dem sammen og holde de i hver hånd? Ja da kan de nok være inne også og holdes avskilt der også... Men to hunder som ikke tåler synet av hverandre og har en skikkelig strid vil du ikke klare å holde fra hverandre!

 

Jo, man klarer fint å holde de fra hverandre ;) Hvor sosial en hund er, påvirker ikke trening, tur, pass, hytteturer osv osv. i mitt liv. Både inne og ute kan man håndtere slikt, det er da ganske så lett å ha en hund i bånd?  Men at det er vanskelig for mange, det kan jeg skjønne. Men da heter det øvelse gjør mester ;)  

Er uansett ikke det tråden handler om, skjønner jo at TS ikke er av den handlekraftige typen. Man trenger ikke løpe timesvis med en annens hund, den får ikke mosjon uansett. Men småstell som kloklipp og oversyn av helsa til hunden, det burde de fleste klare. 

Og denne fyren er du sammen? Og prioriterer i livet ditt, en mann uten empati og ansvarsfølelse?

Jotakk du velger selv din egen vei og dine preferasnser for et forhold. Må si du ikke er kravstor!!

Jeg hadde definitivt ALDRI godtatt noe slikt overfor en mann, og heller ikke sittet å sett på en hund leve under slike vilkår

Er du så lite samvittighetsfull og klarer å se på en hund under slike levevilkår, så synes jeg synd på deg.

Jeg hadde snarest strammet opp mannen og satt tydelige grenser for hvordan jeg vil ha det og snarest begynt å trene hundnen på å gå overens!!

Om de overhodet ikke går overens hadde jeg selvsagt byttet på å ha hundene inne og ute, Og gått tur hver for seg med hundene!!!!

Jeg har kun lest første innlegget, så hvis det er noe som endrer situasjonen som har blitt sagt etterpå, så har ikke jeg lest det.

Unnskyld meg, men hva i alle er det du tenker med? "Er ikke min hund", det er et dyr! Å se på en hund ha det vondt og muligens ha kreft som godt kan ha spist opp hele han innen nå, er helt forferdelig! Du burde faktisk ha dårlig samvittighet. Noe annet ville vært et tegn på manglende samvittighet.

Å tenke "det er ikke min hund" er en holdning som gjør meg skikkelig sint. Nei, det er ikke din hund, men betyr det virkelig at du bare skal sitte å se den ha det vondt? Det er et dyr som ikke kan gjøre noe med saken selv. Vær litt ansvarlig å få kjæresten din til å enten omplassere hunden eller ordne opp i hundeholdet sitt. Skal dere beholde hunden, så får dere begynne å trene så deres to hunder går overens. Det er ikke et ok liv for dachsen å være ute fordi din hund burde få være inne.

Må si at jeg virkelig har sansen for naboen din som tok det opp!

Amatheo:

 

Når man flytter inn med noen og danner et samboerskap så er det ikke lenger "mine" og "dine", men VÅRE..

Jeg er ikke enig i dette. Ta f.eks dette: Ei dame flytter inn hos en gubbe. Dama har en hund som selvsagt flytter inn også. Det er fremdeles dama som er matmor, men gubben går frivillig turer i ny og ne, steller hunden, forer av og til og m.m. De har det gåans slik i 2 år. Nå forholdet ikke lenger fungerer, flytter dama og bikkja ut. Gubben er blitt glad i hunden, og krever at de skal "dele" hundeholdet... krevde altså at hunden skulle være hos han noen helger i ny og ne. Hvorfor? Jo, han hadde jo gått turer, gitt hunden mat og stella den, for ikke å si alle utgiftene som hundeutstyr, for og vet. kostnader han FRIVILLIG hadde betalt.

Dama slet leeenge med denne mannen i nakken, da han hele tida krevde det som var "riktig". Han var jo mildt sagt blitt matfar, i følge han selv.

Dette skjedde en god venninne av meg, og er en LITE trivellig situasjon å komme opp i.

DETTE er ulempen med å inngå en: "ikke lenger mine eller dine, men VÅRE" - regel. Man vet aldri om foholdet varer.

Eg går tur med begge hundene her :D Det gjør  ikkje pappa han mater nesten bare raija men han tar henne med til dyrlegen når det trengs :D eg holder begge hundene med selskap og mosjon alene !! ingen andre her i huset som gjør det !! eg kjøper mye utstyr også til dem :D Pappa og mamma kjøper mat og bånd :D Men eg gjør nesten alt . du kan jo gå med din hund først og hans etter på ellers kan du bare si at visst han ikkje sjerper seg flytter eg ut :D

missL:

DETTE er ulempen med å inngå en: "ikke lenger mine eller dine, men VÅRE" - regel. Man vet aldri om foholdet varer.

missL:

Amatheo:

 

Når man flytter inn med noen og danner et samboerskap så er det ikke lenger "mine" og "dine", men VÅRE..

 

Jeg er ikke enig i dette. Ta f.eks dette: Ei dame flytter inn hos en gubbe. Dama har en hund som selvsagt flytter inn også. Det er fremdeles dama som er matmor, men gubben går frivillig turer i ny og ne, steller hunden, forer av og til og m.m. De har det gåans slik i 2 år. Nå forholdet ikke lenger fungerer, flytter dama og bikkja ut. Gubben er blitt glad i hunden, og krever at de skal "dele" hundeholdet... krevde altså at hunden skulle være hos han noen helger i ny og ne. Hvorfor? Jo, han hadde jo gått turer, gitt hunden mat og stella den, for ikke å si alle utgiftene som hundeutstyr, for og vet. kostnader han FRIVILLIG hadde betalt.

Dama slet leeenge med denne mannen i nakken, da han hele tida krevde det som var "riktig". Han var jo mildt sagt blitt matfar, i følge han selv.

Dette skjedde en god venninne av meg, og er en LITE trivellig situasjon å komme opp i.

DETTE er ulempen med å inngå en: "ikke lenger mine eller dine, men VÅRE" - regel. Man vet aldri om foholdet varer.

Så om TS snakker med samboeren sin og han ikke velger å gjøre noe med situasjonen skal bikja bare fortsette å ha den sånn som det er nå? For at hun skal slippe å være følelsesmessig innvolvert i tilfelle det blir slutt?

missL:

 

Amatheo:

 

 

 

Når man flytter inn med noen og danner et samboerskap så er det ikke lenger "mine" og "dine", men VÅRE..

 

 

 

Jeg er ikke enig i dette. Ta f.eks dette: Ei dame flytter inn hos en gubbe. Dama har en hund som selvsagt flytter inn også. Det er fremdeles dama som er matmor, men gubben går frivillig turer i ny og ne, steller hunden, forer av og til og m.m. De har det gåans slik i 2 år. Nå forholdet ikke lenger fungerer, flytter dama og bikkja ut. Gubben er blitt glad i hunden, og krever at de skal "dele" hundeholdet... krevde altså at hunden skulle være hos han noen helger i ny og ne. Hvorfor? Jo, han hadde jo gått turer, gitt hunden mat og stella den, for ikke å si alle utgiftene som hundeutstyr, for og vet. kostnader han FRIVILLIG hadde betalt.

Dama slet leeenge med denne mannen i nakken, da han hele tida krevde det som var "riktig". Han var jo mildt sagt blitt matfar, i følge han selv.

Dette skjedde en god venninne av meg, og er en LITE trivellig situasjon å komme opp i.

DETTE er ulempen med å inngå en: "ikke lenger mine eller dine, men VÅRE" - regel. Man vet aldri om foholdet varer.

Man deler ansvar for de som bor under samme tak, mener nå jeg. Samboeren min hadde egen katt da vi flyttet sammen, det samme hadde jeg. Blir jo helt feil hvis jeg bare skulle tatt meg av min katt, så kunne han tatt seg av sin. Vi bor jo sammen hele gjengen!

Jeg ville prioritert å få hundene til å komme overens med hverandre. Klarer du dette er mye gjort. Du vil kunne gå med de sammen, de vil kanskje kunne leke/slite seg ut sammen. Du vil slippe konflikter med gubben når det blir 25 blå ute og den ene ikke kan være ute alene hele tiden. Selv om gubben er inngrodd i en type hundehold betyr vel ikke det at han ikke kan ha andre kvaliteter  som ts setter pris på?

Det handler vel om kunnskap og erfaringer her også som at annet. Jeg ville jobbet hardt for å få hundene til å gå sammen. Konfliktnivået vil gå kraftig ned om du får til dette. Den enkleste løsningen er å velge hund eller gubbe men ikke umulig at med hard jobbing og litt forståelse fra gubbe kan du få pose og sekk.

missL:

Bluemarly: KJEMPE leit at du havna hos et sånt hundemenneske. Jeg vet hvordan den følelsen er.... når man rett og slett blir overraska over at noen kan behandle dyr sånn. Men ikke la denne "skyldfølelsen" ta over deg, for det er IKKE din hund. Det er samboern din sin, og han må selv ta ansvar for sin egen hund. Jeg ville tatt en skikkelig prat med han om jeg var deg, selvom mange mannfolk desverre er imune mot tilsnakk.......

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvaret for dachsen: ER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

Beklager,men av og til kjenner jeg litt på sinnet inni meg. Hvor har empatien for andres dyr tatt veien? Er vi mennesker blitt så inn i granskaugen egoistiske,at vi ikke ser lengre en vår egen nese? Bare VÅR hund har det bra,er det ikke så nøye med hvordan ANDRE har det. Her bor TS sammens med en som ikke tar ansvar for bikkja si. Og som attpåtil beklager seg om det på et hundeforum.

Hva TS skal prate med samboer om,er meg revnende likegyldig. Det som er skremmende,er at noen kan ignorere sin egen dårlige samvittighet. Og som ikke tar ansvar for et levende vesen som er uskyldig i alt dette.

Vi kan gå med skylapper foran øynene våre. For all del. Og mange gjør nettopp det. Slike mennesker får ingen forståelse fra meg.

Så beklager TS,men den gråten du har i halsen,den får du svelge. Ta grep om situasjonen,og gjør noe med det. Og ja,jeg er muligens veldig kvass nå.

Det er ikke DIN hund,men du har likevel et ansvar. Slik vi alle har,ovenfor dyr vi er vitne til som ikke har det bra!

missL:

 

Amatheo:

 

 

 

Når man flytter inn med noen og danner et samboerskap så er det ikke lenger "mine" og "dine", men VÅRE..

 

 

 

Jeg er ikke enig i dette. Ta f.eks dette: Ei dame flytter inn hos en gubbe. Dama har en hund som selvsagt flytter inn også. Det er fremdeles dama som er matmor, men gubben går frivillig turer i ny og ne, steller hunden, forer av og til og m.m. De har det gåans slik i 2 år. Nå forholdet ikke lenger fungerer, flytter dama og bikkja ut. Gubben er blitt glad i hunden, og krever at de skal "dele" hundeholdet... krevde altså at hunden skulle være hos han noen helger i ny og ne. Hvorfor? Jo, han hadde jo gått turer, gitt hunden mat og stella den, for ikke å si alle utgiftene som hundeutstyr, for og vet. kostnader han FRIVILLIG hadde betalt.

Dama slet leeenge med denne mannen i nakken, da han hele tida krevde det som var "riktig". Han var jo mildt sagt blitt matfar, i følge han selv.

Dette skjedde en god venninne av meg, og er en LITE trivellig situasjon å komme opp i.

DETTE er ulempen med å inngå en: "ikke lenger mine eller dine, men VÅRE" - regel. Man vet aldri om foholdet varer.

Uff ja, stakkars venninnen din som har en eks som ble så glad i hunden hennes at han ønsket å fortsette å være sammen med den. Fæle greier..... 

Til nå har du faktisk valgt å medvirke til vanskjøtsel av hunden. Hva gjør du den dagen det er Mattilsynet og ikke naboen som banker på døren?

http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/aktuelt/nyheter/2009/des-09/dyrevelferd-plikter-a-varsle-vanskjotsel.html?id=589469

missL:

reER DERE KLIN SERIØSE???? TS koser nok litt med dachsen, og har nok gått turer med den og steller den av og til. Men det er IKKE hu som verken kjøpte hunden, eller har hovedansvaret. Derfor blir det helt feil å legge skylden på TS. Det er den hersens gubben som bør få opp øynene.

Til resten av dere som mener TS bør ta ALT ansvat for dachsen:

Tja, jeg er ikke enig meg deg der altså ;) Vi er alle ansvarlig når vi ser andre individer ha det vont. Være seg barn, hunder, menn, kvinner, unge, gamle. Ikke bare stå på siden å observer. Det er faktisk oftest handlig som teller, og ikke tanken...

Om kjæresten hennes ikke ser problemet, så må hun ta ansvar. Sånn jeg ser det...

Tammymor:

 

Beklager,men av og til kjenner jeg litt på sinnet inni meg. Hvor har empatien for andres dyr tatt veien? Er vi mennesker blitt så inn i granskaugen egoistiske,at vi ikke ser lengre en vår egen nese? Bare VÅR hund har det bra,er det ikke så nøye med hvordan ANDRE har det. Her bor TS sammens med en som ikke tar ansvar for bikkja si. Og som attpåtil beklager seg om det på et hundeforum.

Hva TS skal prate med samboer om,er meg revnende likegyldig. Det som er skremmende,er at noen kan ignorere sin egen dårlige samvittighet. Og som ikke tar ansvar for et levende vesen som er uskyldig i alt dette.

Vi kan gå med skylapper foran øynene våre. For all del. Og mange gjør nettopp det. Slike mennesker får ingen forståelse fra meg.

Så beklager TS,men den gråten du har i halsen,den får du svelge. Ta grep om situasjonen,og gjør noe med det. Og ja,jeg er muligens veldig kvass nå.

Det er ikke DIN hund,men du har likevel et ansvar. Slik vi alle har,ovenfor dyr vi er vitne til som ikke har det bra!

den naturlige empatien ovenfor dyr er det mange som har (og bør ha!!!), og desverre mange som ikke har (......). Men deriblant du, og mange andre her, omformulerer denne tråden til helt andre nivåer. TS har ikke sagt at hun ALDRI klipper klør, koser, steller eller går turer med dachsen. Hun forteller bare at denne forbanna gubben ikke gjør noen av disse tingene, og at dachsen ikke får alt det den burde ha fått.

det er ikke alltid like lett og plutselig skulle påta seg det hele hovedansvaret for enda en hund, når man er helt uforberedt. Hadde jeg gått inn i et forhold med en gubbe som allerede hadde en hund, hadde jeg antatt at han tok seg godt av den. Dersom det skulle vist seg og ikke være slik, hadde jeg nok fått meg et spark midt i trynet, da jeg hadde vært helt uforberedt på å ha fullt ansvar for 2 hunder, når jeg i grunn har nok med 1.

missL:

Tammymor:

 

Beklager,men av og til kjenner jeg litt på sinnet inni meg. Hvor har empatien for andres dyr tatt veien? Er vi mennesker blitt så inn i granskaugen egoistiske,at vi ikke ser lengre en vår egen nese? Bare VÅR hund har det bra,er det ikke så nøye med hvordan ANDRE har det. Her bor TS sammens med en som ikke tar ansvar for bikkja si. Og som attpåtil beklager seg om det på et hundeforum.

Hva TS skal prate med samboer om,er meg revnende likegyldig. Det som er skremmende,er at noen kan ignorere sin egen dårlige samvittighet. Og som ikke tar ansvar for et levende vesen som er uskyldig i alt dette.

Vi kan gå med skylapper foran øynene våre. For all del. Og mange gjør nettopp det. Slike mennesker får ingen forståelse fra meg.

Så beklager TS,men den gråten du har i halsen,den får du svelge. Ta grep om situasjonen,og gjør noe med det. Og ja,jeg er muligens veldig kvass nå.

Det er ikke DIN hund,men du har likevel et ansvar. Slik vi alle har,ovenfor dyr vi er vitne til som ikke har det bra!

 

den naturlige empatien ovenfor dyr er det mange som har (og bør ha!!!), og desverre mange som ikke har (......). Men deriblant du, og mange andre her, omformulerer denne tråden til helt andre nivåer. TS har ikke sagt at hun ALDRI klipper klør, koser, steller eller går turer med dachsen. Hun forteller bare at denne forbanna gubben ikke gjør noen av disse tingene, og at dachsen ikke får alt det den burde ha fått.

det er ikke alltid like lett og plutselig skulle påta seg det hele hovedansvaret for enda en hund, når man er helt uforberedt. Hadde jeg gått inn i et forhold med en gubbe som allerede hadde en hund, hadde jeg antatt at han tok seg godt av den. Dersom det skulle vist seg og ikke være slik, hadde jeg nok fått meg et spark midt i trynet, da jeg hadde vært helt uforberedt på å ha fullt ansvar for 2 hunder, når jeg i grunn har nok med 1.

Hunden har det ikke bra, det kan til og med naboene se, de griper inn, men samboeren sier jo at hun prøver å distansere seg fra det.

Beklager TS om det viser seg at du løper en runde rundt kvartale, koser, kliper klør osv med hunden. Det kom evnt. ikke frem i innlegget ditt...