om man har en hund alene, eller om den er sammen med andre hunder, er jo den hunden er sammen med en flokk, vi er en familie på en katt en papegøye en rotte og 2 barn og 2 voksne, og 4 hunder og ve er jo en flokk hele gjengen.. jeg ER ENIG I ALLE DERE, MEN DET Å AKSEPTERE AT MAN LEVER I FLOKK, OG AT HUNDER VIL FOR ALT I VERDEN TA VARE PÅ FLOKKEN SIN, FOR DET ER JO I BUNN OG GRUNN DET SOM GJØR ET INDIVID I FLOKKEN TRYGT... oooops sorry caps. må man også ikke tqa hensyn til adferd som i en flokk kan kanskje tolkes som dominerende fra hundenes sin side, en harmonisk flokk har jo en leder... og det er jo selvfølgelig oss som mennesker, vi må jo være lederen.. altså den dominante.. det betyr ikke at vi er harde i måten vi oppdrar flokken vår, men vi har en dominant holding i følge hundene, fordi vi gir mat, vi resier på tur, vi deler ut kjærlighet, vi aksepterer ikke all oppførsel.. og det virker jo som om alle her er enig om at det vi som mennesker som bestemmer, men vi vegrer oss å bruke ordet dominante eller ledere, eller lederskap, fordi det er forbundet med noe som er negativt, og fysisk truende... men det er jo ikke det, det er at vi har en sterkere holdining i forhold til våre hunder. vi har en sterkere energi enn det dem har.. og det er dem jo vant til i en flokk... det virker i allefall slik på meg som om vi er redde for å bruke visse ord som noen kan finne negativt..

min 8 år gamle jente er en leder ovenfor mine hunder, men aldri fysisk, og det er jo min oppgave som leder av flokken og fortelle mine hunder at hun er lengre opp på rangstigen enn dem, hvis hun ikke er det kan det oppstå store problemer, merk at jeg sier KAN, og ikke at det vil oppstå...

bejunna:

 men vi vegrer oss å bruke ordet dominante eller ledere, eller lederskap, fordi det er forbundet med noe som er negativt, og fysisk truende...

 

Jeg for min del vegrer meg ikke, men alt til sitt bruk. Dominans og lederskap av mennesket har blitt verdens mest ulne begreper- som ingen på mystisk vi kan forklare.

Jeg skjønner ikke hva du mener når du sier at hvis ikke din 8 år gamle jente er høyere på rangstigen enn hundene dine kan det bli problemer? Og det vil jo isåfall være din rangstige, ikke hundens? Jeg tror ikke hunden har en rangstige. Vi snakker ikke samme språk, men vi er de som gir hundene mat, kos og dekker dens behov og hunden har sin plass i vår flokk /familien. Den kan nok ha preferanser innad i flokken, med hvilke individ den henvender seg mest til /holder mest av, men at hunden sorterer disse i en rangstige, det tror jeg ikke på.

bejunna:om man har en hund alene, eller om den er sammen med andre hunder, er jo den hunden er sammen med en flokk, 

fordi hunder på sitt vis forteller ikke, med ord, min 8 år gamle jente at en atferd som ikke er akseptert i husholdet. de kan da for eksempel begynne å irettesette dårlig adferd av min datter ved å bruke det dem kan ... tenner, bjeffing og annen adferd... og mange kan si at dette er dårlig oppdragelse av hunden, men hunden vet ikke dette, den tror at de som er på lavere rang trenger oppdragelse... men husk folkens, dette er min mening, og jeg forventer ikke at alle skal være enig i hva jeg sier..

det er mange historier om barn som har blitt bitt av verdens snilleste hund... hva tror man at dette kommer av... ???  

bejunna:

det er mange historier om barn som har blitt bitt av verdens snilleste hund... hva tror man at dette kommer av... ???  

Unger som ikke respekterer hundens grenser og språk?

bejunna:

om man har en hund ..

[..]

Hvor tar du alt fra? Dette høres veldig infløkt ut.

Hunder er sosiale dyr, med sosiale ferdigheter og behov. De er tilpasningsdyktige og har stort potensiale for læring. Uvaner etablerer seg like lett som gode vaner hvis man som hundeeier ikke følger med. Hunden er domestisert og forventer at mennesker oppfører seg som mennesker.

så hvis en hund biter et barn så må vi anta at barnet ikke har respektert hunden???

bejunna:

så hvis en hund biter et barn så må vi anta at barnet ikke har respektert hunden???

Ja, det tror jeg. Man kan vel også anta at foreldrene ikke var der de burde ha vært.

:
Siden hunder ikke kan dominere lenger (ifølge artikkelen) selv om de har gjort det i tusener av år tidligere:-) Så har jeg et eksempel fra det virkelige liv: 2 hunder skal spise, 2 matskåler står på gulvet. Den ene hunden spiser opp alt sitt og hiver seg over den andre hundens matskål, følgende skjer! Den andre hunden raskt biter den glupske hunden over hodet, den glupske hunden er blitt dominert og korrigert.

Kommunikasjon som blir tilpasset setting / individ, hunder forstår hvordan de skal nå inn til hverandre. Men trygge og harmoniske hunder bruker ikke hardere skyts enn de er nødt til i enhver setting. Slikt sett er de langt bedre enn oss i forhold til dette. Det avhenger også hva som har skjedd tidligere i lignende settinger osv.

Som Jerko kan gjøre nå i forhold til valpen, han er svært flink til å vurdere når han skal gå inn og si fra og han benytter ikke hardere maktmidler enn absolutt nødvendig. Men om valpen kommer bort til hans matskål og det nærmest ser ut som han er utsultet (valpen har først kastet i seg sin egen mat), da rusler bare Jerko derfra. Det er som han sier ja ja du får bare forsyne deg du er bare en liten valp, jeg vet at jeg får mat uansett. Da går jeg inn og dirigerer litt og etterhvert vil valpen også forstå dette og det vil ikke være noe kamp fra hans side om maten:)

Dominans blir for meg i så måte en avsporing fra det finstemte språket hunder i mellom, og det at jeg respekterer dette språket.

bejunna:

om man har en hund alene, eller om den er sammen med andre hunder, er jo den hunden er sammen med en flokk, vi er en familie på en katt en papegøye en rotte og 2 barn og 2 voksne, og 4 hunder og ve er jo en flokk hele gjengen.. jeg ER ENIG I ALLE DERE, MEN DET Å AKSEPTERE AT MAN LEVER I FLOKK, OG AT HUNDER VIL FOR ALT I VERDEN TA VARE PÅ FLOKKEN SIN, FOR DET ER JO I BUNN OG GRUNN DET SOM GJØR ET INDIVID I FLOKKEN TRYGT... oooops sorry caps. må man også ikke tqa hensyn til adferd som i en flokk kan kanskje tolkes som dominerende fra hundenes sin side, en harmonisk flokk har jo en leder... og det er jo selvfølgelig oss som mennesker, vi må jo være lederen.. altså den dominante.. det betyr ikke at vi er harde i måten vi oppdrar flokken vår, men vi har en dominant holding i følge hundene, fordi vi gir mat, vi resier på tur, vi deler ut kjærlighet, vi aksepterer ikke all oppførsel.. og det virker jo som om alle her er enig om at det vi som mennesker som bestemmer, men vi vegrer oss å bruke ordet dominante eller ledere, eller lederskap, fordi det er forbundet med noe som er negativt, og fysisk truende... men det er jo ikke det, det er at vi har en sterkere holdining i forhold til våre hunder. vi har en sterkere energi enn det dem har.. og det er dem jo vant til i en flokk... det virker i allefall slik på meg som om vi er redde for å bruke visse ord som noen kan finne negativt..

min 8 år gamle jente er en leder ovenfor mine hunder, men aldri fysisk, og det er jo min oppgave som leder av flokken og fortelle mine hunder at hun er lengre opp på rangstigen enn dem, hvis hun ikke er det kan det oppstå store problemer, merk at jeg sier KAN, og ikke at det vil oppstå...

 

Hunder har en tendens til å herje med barn fordi de forstår at de kan. De synes det er gøy å leke røft f.eks. Barn er ofte inkonsekvente, de greier ikke å ignorere, de leker selv tidvist voldsomt og de greier ofte ikke la hunden være i fred selv om de burde. Da kan hunder være voldsomme med dem. Ikke fordi de tror de er barnets "sjef", men fordi de kan. Det er naturlig hundeadferd, som vi som eiere avlærer dem fordi vi ikke orker hunder som hopper, napper osv. Når min hund leker med sine beste hundekompiser går det hardt for seg. Det er brytekamp, de gnager på hverandre, brøler og herjer. Og noen ganger gjør det vondt og da kan det gå en kule varmt. Ikke noe av dette skyldes manglende respekt eller dominans, de leker og har det kjempegøy. Slik kan en hund oppføre seg ovenfor barn også, om de ikke har lært at det ikke er lov. Det handler IKKE om dominans! 

Du har helt sikkert et strålende hundehold bejunna, og jeg tviler ikke på at du behandler hundene dine godt. Men teorien din og holdningene dine er etter mine begreper veldig utdaterte og gammeldagse. Mye forskning har vist oss at hele dominansteorien / lederskapsfilosofien er feiltolket. Du må gjerne kalle deg leder, det er et begrep som kan fylles med nøyaktig det innholdet du ønsker. Men jeg er dypt uenig i dominansteorien din. 

jeg tror jeg trekker meg fra denne samtalen nå... tusen takk for alle intressante svar.. det var moro å se hva folks meninger er .. tusen hjertlig takk

bejunna:

vil bare slenge et lite spørsmål til alle dere eiere der ute, vi har våre bestevenner, de firbeinte mener jeg.. spørsmålet mitt er:

hva vil dere klasifisere som dominerende adferd hos hunder?

Les hva dr. i etologi Kent Svartberg skriver om dette så får du gode svar.

Dette gjelder forøvrig også flere andre her.  Les litt før dere skriver....

Igjen tror ikke jeg dette har noe med dominans eller rang å gjøre. Heller med det at hunden sier ifra på det språket den har, om at NÅ er DU for nær, eller nå har DU trådd over mine grenser. Hunden er jo et levende individ, og som alle individ har den sin egen oppfatning av verden rundt seg og den har jo også grenser, og krysser man disse grensene, oppfatter hunden ubehag eller irritasjon, akkurat slik som vi. Barn kan ha vansker med å se disse grensene, og mange hunder oppfatter barns kroppsspråk som truende og bråe. Kan ikke se noe dominans i det. Hvis hundens grenser blir respektert, vil jo heller ikke hunden ha noe grunn til å sifra, eller som du kaller det å dominere. Hadde hunden gått inn for å dominere henne, hadde jo ikke dette sluttet når barnets handlemønster forandret seg.

Hvis du eller din mann liker å sove middagslur, men blir skikkelig hissig hvis dere blir vekket brått, sier dere ikke til barna da, det er fint hvis dere ikke vekker h*n brått. Ser du en slik oppførsel som dominans, eller er det å legge frem grensene til hvert individ i familien/flokken?

Som sagt så tror jeg ikke hunder går inn for å dominere oss mennesker. Nettop fordi vi tilhører ikke samme rase og ikke har samme språk, så dette vil kreve så uendelig mye arbeid av en hund, at det tror jeg ikke den ser hensiktsmessig. Men at de kan ha en bred kommunikasjon SEG imellom, ja det tror jeg. Jeg ser det på min lille lørv og søstra mi sin hund. Hunden min er redd hunder, men tolerer søstra mi sin. Såvidt. Han skal derimot ikke gjøre så mange brå bevegelser før hun skal "sette" ham på plass. Og han gir seg når hun begynner. Om det er for at han oppfatter at det er fordi hun er redd, eller om det er fordi han blir dominert av henne, det har jeg ikke peiling på.

bejunna:

jeg tror jeg trekker meg fra denne samtalen nå... tusen takk for alle intressante svar.. det var moro å se hva folks meninger er .. tusen hjertlig takk

 

Og så må du jo ikke trekke deg da! Det er jo din tråd!

jarvi:

 

Dette gjelder forøvrig også flere andre her.  Les litt før dere skriver....

jarvi:

bejunna:

vil bare slenge et lite spørsmål til alle dere eiere der ute, vi har våre bestevenner, de firbeinte mener jeg.. spørsmålet mitt er:

hva vil dere klasifisere som dominerende adferd hos hunder?

Les hva dr. i etologi Kent Svartberg skriver om dette så får du gode svar.

Dette gjelder forøvrig også flere andre her.  Les litt før dere skriver....

Jeg leser gjerne. Titler?

jarvi:

 

bejunna:

 

vil bare slenge et lite spørsmål til alle dere eiere der ute, vi har våre bestevenner, de firbeinte mener jeg.. spørsmålet mitt er:

hva vil dere klasifisere som dominerende adferd hos hunder?

 

 

Les hva dr. i etologi Kent Svartberg skriver om dette så får du gode svar.

Dette gjelder forøvrig også flere andre her.  Les litt før dere skriver....

Jerko:

 

I den forstand ønsker jeg ikke å "halshogge" noen som har ett annet syn enn meg.

 

jeg har lest masse om hundepsykologi, og hvordan hunder snakker med omverdnen.. jeg elsker å lese.. og tyde de små hintene som hundene gir oss, ved et blikk ved måten de holder halen, måten de hilser på, vel rett å slett måten de snakker sammen seg i mellom... i mine øyne er det aldri et barns feil om en hund biter... det er alltid en hund som bet, men jeg tror at det er mennesklig feil som gjør at dem biter og er agressive, defor vil jeg gjerne gjøre alt i min makt så jeg slipper å oppleve dette med mine hunder...  dyr er jo dyr uansett, og de tenker føler og oppfører seg ikke som mennesker.. jeg ønsker med mitt dyrehold å forstå hvordan jeg kan på best mulig måte oppfylle mine dyrs ønsker å behov, slik at jeg ikke har hunder for a tilfredstille bare mine behov... jeg leser veldig mye, kanskje noen ganger for mye... jeg sier ikke at folk skal tro på det jeg gjør, men kanskje heller ikke se bort i fra at det kanskje er noe i det jeg sier...

man lærer så lenge man lever... og jeg lærer noe hver eneste dag.. hundene underviser meg hver dag...

lev i dag, og ikke i morgen, og lev i dag, og gi slipp på i går... det er det beste mine har har gitt meg...

Normanna:

 

Jerko:

 

 

I den forstand ønsker jeg ikke å "halshogge" noen som har ett annet syn enn meg.

 

 

Men denne tråden har da vært ganske sivilisert, synes du ikke? 

 

Normanna:

jarvi:

 

Dette gjelder forøvrig også flere andre her.  Les litt før dere skriver....

Så du mener det kun er ett entydig svar man får hvis man "leser litt"?

Du er som vanlig forutinntatt. 

Angelcharm:

Vel... det er mulig jeg er naiv.. men jeg håper aldri jeg får så lite selvtillit, at jeg tror eller frykter en hund kan dominere meg :)

Dominans er en av de begreper innen etologien som har fått litt forskjell innhold.  Men det som oftest menes er at det oppstår konflikter i den sosiale gruppen som hunden tilhører, dvs. dens menneskelige familie, og / eller andre hunder som den omgås.  Man har sett på dominans som et relativt begrep, dvs. at hunden kan være dominant i forhold til et individ, men underlegen i forhold til et annet.  I den senere tid har imidlertid dette endret seg.  Man har også begynt å bruke begrepet som en stabil legning hos hunder.  Grunnen til dette er at man i flere studier har fått resultater som tolkes slik at  visse hunder har en større tilbøyelighet enn andre til å være dominant i forhold til andre individer.  Dvs. at visse hunder har en form for allmenn bestemhet, tendens til å ville kontrollere sine omgivelser og en tendens til å være offensiv i sosiale konflikter.  Det er til og med slik at dominans betraktes som en av de mest fremtredne egenskaper hos hunder.  Når det gjelder hundens personlighet regner man med 7 "dimensjoner".  En av disse er dominans i betydningenen en tendens til å ville kontrollere og styre andre individer.  En hund med en dominant legning vil ha større problemer med å innordne seg i gruppe- og flokkliv.

En hund som er født med en slik legning vil naturligvis ta med seg også denne egenskapen når vi overtar valpen.  Den ligger ikke igjen i valpekassa.  Derfor vil en slik hund kunne by på større utfordringer for hundeeieren enn hunder uten denne legningen.

I likhet med deg så frykter heller ikke jeg at en dominant hund vil dominere meg, men det er fordi dette er ganske lett å oppdage når hunden er valp.  Man må derfor være ekstra påsasselig med å styre å kontrollere slike hunder.  Det er det imdlertid ikke alle som gjør, og da kan hundeholdet lett utvikle seg i gal retning.

bejunna:

i mine øyne er det aldri et barns feil om en hund biter... det er alltid en hund som bet, men jeg tror at det er mennesklig feil som gjør at dem biter og er agressive, defor vil jeg gjerne gjøre alt i min makt så jeg slipper å oppleve dette med mine hunder...  dyr er jo dyr uansett, og de tenker føler og oppfører seg ikke som mennesker..

Om en unge konstant sitter å lugger en hund, og hunden biter, synes ikke jeg det er bikkjas skyld. Biting er siste utvei. Og bikkja er ikke agressiv av den grunn, den er forståelig nok lei av å bli herja med. Menneskelig feil er jeg med på. En unge bør jo ikke havne i en sånn situasjon i utgangspunktet.

jarvi:En hund som er født med en slik legning vil naturligvis ta med seg også denne egenskapen når vi overtar valpen.  Den ligger ikke igjen i valpekassa.  Derfor vil en slik hund kunne by på større utfordringer for hundeeieren enn hunder uten denne legningen.