Akkurat nå har jeg veldig vondt av deg,Ralfdog.Jeg sitter bare her å sipper. Men Balder har ikke vondt mere. Han sover og har fred. Jeg bare gir deg en stor og varm trøsteklem,jeg.

ralfdog:

Balder hadde antageliv nese som ulvehunder flest, den virket ikke. Jeg filmet han i fjor høst da han var ekstra ubrukelig, http://www.youtube.com/watch?v=vGLeYXjizLU ..

I går fant jeg endelig ut hvordan jeg burde ha trent han på hobbysøk. Vi gikk ut på gårdsplassen i går kveld når det var blitt mørkt for å strekke litt på oss. Jeg hadde tatt med indrefilèt av elg hjem til han, og dette gjemte jeg under bilen, inne i hekken og i grøfta. I mørket så så han jo ingenting, så han gikk med nese helt nede i grusen.

Selv på de siste timene så lærte jeg noe nytt med Balder og irsk ulvehund. Er det dem søker etter godt nok, men umulig å se, så bruker dem faktisk nesen! :)

Takk for alle kondolanser. En ting er at det blir ekkelt å være uten Balder, en annen ting er at det blir rart og merkelig å være uten hund. Det er noen år siden sist nå, da det har variert med en til to hunder i hus. Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre med tiden jeg har til overs.

Ja det er noe med det, å plutselig være helt uten hund. Det jeg husker best, fra den ene gangen i mitt liv jeg ble helt uten hund... var at i uker etter han hadde gått bort.. følte jeg en øredøvende stillhet. Det var jo egentlig helt absurd.. for han var en rolig hund..og jeg hadde små barn på det tidspunktet. Men allikevel... ingen labber som tasset over gulvet, ingen hale som slo borti veggen, ingen som flyttet seg rundt på gulvet i halvsøvne. Alle disse lydene, som jo egentlig er ganske stille..merket jeg veldig godt at var borte.

Og det var hverdagssituasjonene, som fikk meg til å plutselig gråte...som det å steke pannekaker..og plutselig begynne å tenke på at det var noe av det beste han visste..og den første pannekaka, den som alltid blir litt mislykket.. var alltid hans...Heldigvis.. er pannekakene, et minne jeg koser meg med nå da :)

De er rare noen ganger disse bikkjene våre.. men vi er sannelig ikke stort bedre selv :)

Jeg føler virkelig med deg nå.
Jeg har ikke noen erfaringer med situasjoner som denne, så jeg vet ikke om jeg har noen gode råd til deg, bare gode ønsker.

I mangel på noe bedre å si: kondolerer så masse ralfdog! Så klippet av Balder: han var helskjønn da:)

ralfdog:

Kvelden i går ble masete og lite hyggelig. Jeg bestilte time på han i morges. Vi stod opp 05:00 og var ute i skogen med hodelykt. Vi satt oss ned i den våte lyngen og tok farvel. Det var en knalltøff time hos veterinæren. En tydelig rørt veterinær og respektfull veterinær hjalp oss igjennom det. Jeg føler meg tom, samtidig så er jeg full av kjærlighet til hunden i mitt liv.

Men nå skal du bare sørge. Det er også viktig. Og så skal dere, med tid og stund, vurdere hund igjen. Jeg husker første gangen jeg prøvde å gå en tur i nabolaget etter at forrige hund døde. Det gikk dårlig, jeg bare gikk og grein. Og hvis jeg så noen jeg kjente som hadde hund snudde jeg og gikk en annen vei, for jeg visste at jeg bare kom til å stå og grine hvis de stoppet. 

Det første jeg gjorde den dagen hun døde var å invitere en venninne med hund hjem. Jeg orket ikke å sitte i leiligheten uten en hund rundt meg. Så hun kom med bikkje og 3 flasker rødvin... Det hjalp litt :)

Du må bare ta tiden til hjelp. Du må bare komme deg gjennom det. Og så vet du at vi er mange som har vært der, på en eller annen måte. Og vi kom oss gjennom. 

Tenker på dere! 

Vet ikke helt hva man sier i slike situasjoner, gråter med deg nå, bokstavelig. Kondolerer så mye.

Kondolerer så mye.

Legger ved et lite sitat jeg liker

If there are no dogs in Heaven, then when I die I want to go where they went

~ Will Rogers

Det er hunders privilegium å slippe å leve i årevis med smerter og kanskje også smertefulle behandlinger til ingen nytte. For ikke å snakke om et stille"sittende" liv - eller mangelen på det livsinnholdet de har behov for å ha. Det er også vårt lodd som eiere å måtte ta avgjørelsen om å la dem slippe, og uendelig sårt å gi slipp på den fremtiden vi har sett for oss sammen med dem.

Jeg har fulgt med på innleggene dine om Balder, og føler at jeg "kjenner" ham så levende du har fortalt. Jeg er fryktelig lei meg på dine vegne, og føler inderlig med deg og familien. Han virker som en ordentlig god gutt som har gitt dere mye.  Jeg håpet dere skulle få noen gode - om kanskje ikke smertefrie - dager sammen, men slik ble det tydeligvis ikke. Godt han fikk en verdig sorti, og dere en god avskjed. Jeg er i hvert fall helt sikker på at Balder gikk fra tilværelsen her med visshet om hva han har betydd for dere. Kondolerer!

Kondolerer så mye Ralfdog. Tårene renner i strie strømmer. Jeg kjenner veldig godt den følelsen av tomhet når en hund er borte. Man blir så fort vandt til det. Noen ganger "hører" jeg Dennis ule i hundegården...fremdeles.

Bruk tiden på å sørge, tøm deg for tårer, at tiden leger alle sår er jeg ikke enig i, men den demper smerten og lager en skorpe på såret slik at det ikke begynner å blø så lett. Det vil tåle mer, og med tiden vil du kunne ta frem minner og more deg over dem.

Jeg vet akkurat hvordan du har det nå og jeg føler med deg. Igjen, kondolerer. Stor klem

Utrolig trist, fikk klump i halsen nå, så jeg vil bare si kondolerer til deg og din familie som har mistet sin firbente venn .

Kondolerer så mye med tapet.....Har sjøl måttet si farvel til to stykker og det er viktig å gi seg selv tid til å sørge og ikke minst minnes tida dere har hatt sammen... De setter dype spor i oss dissa hærlige vesnene og når den værste sorgen er over så lever minnene om de for alltid i hjertet...

Jeg kondolerer av hele mitt hjerte. Selv om jeg ikke er av de mest aktive her inne ble jeg umåtelig trist av å lese denne tråden, og føler virkelig med deg. Det minner meg om gullgutten vår, som vi måtte avlive tidligere i år. Det er hesten som er avbildet på avataren min. Jeg legger ved et dikt som har hatt stor betydning for meg i tiden etter guttens bortgang. Jeg synes det er veldig fint, og ville gjerne dele det med deg.

Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som
fuglenes sirklende flukt
jeg er de funklende stjerner som skinner om natten
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg døde ikke

Jeg synes det står stor respekt av valget ditt. Klem til deg.

Så trist å høre at Balder nå er borte, har fulgt med på trådene men ikke deltatt. Tror det er mange av oss som bare har lest, og som føler seg triste på dine vegne - stor klem fra oss!

Tusen takk for dette Mentos, jeg har virkelig lett etter det.

Mentos:

Stå ikke ved min grav og gråt,
jeg er ikke der, jeg sover ikke
Jeg er vinden som blåser
Jeg er diamanter som glitrer i snøen
Jeg er solskinnet på det modne korn
Jeg er det milde høstregn
Når du våkner i morgengryet, er jeg der som
fuglenes sirklende flukt
jeg er de funklende stjerner som skinner om natten
Stå ikke ved min grav og gråt
Jeg er ikke der
Jeg døde ikke

 

Jeg er så lei meg for deg og Balder. Dette var himla urettferdig. Visste du at Irsk ulvehund pleier og bli kalt hundeeierens sorg? Fordi man blir så utrolig knyttet til den, og de lever gjerne så altfor kort. I Balders tilfelle ble det så veldig mye for kort. En kjempestor trøsteklem fra meg!

Ta vare på de gode minnene som du helt sikkert har drøssevis av. Så leser du diktet fra Mentos her en gang til, og så går du ut og retter fjeset mot vinden og føler sjelen til Balder omkring deg. Du kjenner det virkelig. Helt sant. Dette diktet var den aller største trøsten jeg hadde da den forrige hunden min døde. Jeg håper det virker like godt for deg.