Heisann!

Mitt første innlegg her inne, så håper dette blir riktig! 

Er det mulig å lære hunden å være stille inne/alene hjemme ved hjelp av klikkertrening? Eller vil det bli for tungvint/vanskelig?

Mja, det vil nok ikke jeg anbefale, sånn egentlig. Hvis du skal belønne korrekt atferd (vil nå gjette på det vil være å være rolig og avslappa for deg også) når hunden er alene hjemme må du jo ...være der. Og da er han jo ikke alene hjemme :) Alene hjemme er noe hunden må lære seg å takle innenfor trygge rammer :)

Så vil nok heller anbefale deg å bruke den "gode gamle" metoden. Først må valpen/hunden lære seg å være trygg i huset med deg, det kan ta alt fra en dag til noen uker (hunder er individer). Deretter er jo neste steg at hunden håndterer at du går til et annet rom (lukker døren) og kommer tilbake uten å få panikk. Piper og bærer den seg mye når dette skjer er ikke hunden trygg nok. Når hunden fint klarer at du går i f.eks. dusjen kan du begynne å gå utenfor huset. Hent posten eller bare stå utenfor og vent. Ikke gjør noe mer ut av denne avskjeden enn det at du går i dusjen for eksempel. Også gradvis øke tida derfra :) På de fleste hunder er ikke dette noe problem, er de trygge så er de trygge, og da går stegene raskt unna. Min hund gikk f.eks. fra å være aleine i et rom mens jeg var et annet sted i huset til å kunne være aleine i 5-6 timer på..en måned ellernoe, tror det var litt mindre. Han var (vel, er) rett og slett bare tryggheten selv. Med andre hunder går det ikke så lett, dessverre. Noen er i bunn og grunn mer utrygge av seg og trenger lengre tid på de første stegene, mens resten kan gå greit. Andre hunder er igjen såpass at de trenger veldig veldig god tid på alle steg og egentlig aldri takler greit å være alene. Andre igjen kan ha separasjonsangst (noe man tror er arvelig) og vil få panikk nesten uansett hvordan du gjør det her.

Valpen min på 5mnd synes jeg det har blitt vanskeligere å trene på å være alene etter vi har blitt godt i gang med klikketrening. Kan se sammenhengen i mye kontakttrening og at han har lært at det er lønnsomt å være i nærheten.. da av gå pent i bånd, kontakt, gå fot etc...

Ingardina:
Det du sier om separasjonsangst og at det kan være arvelig, når man skal skaffe seg hund - kan det være en idé å høre med oppdretter hvordan mor og far takler å være alene hjemme?

Jeg gjorde det i alle fall! Har for lenge siden passet en hund med separasjonsangst, og ville for alt i verden unngå det med min egen. Men oppdretter trenger ikke være ærlig på det (det finnes blant annet enkelte som mener at det å få kull hjelper på separasjonsangsten.. Bullshit.. Er angsten genetisk forsvinner den ikke fordi tispa har pressa ut noen valper). Men, ikke alle hunder som misliker å være hjemme har separasjonsangst, det er ikke SÅ vanlig. Noen bare liker det ikke, enkelte raser er jo mer menneskekjære enn andre, og disse kaaan være vanskelige å få alenetrent. Men det er i bunn og grunn helt individuelt hvordan en hund takler det.

Tja.. det kan du helt sikkert! Men du må jo ha tenkt igjennom litt på forhånd hvordan du skal gjøre det. Du er jo avhengig av å vite hva hunden gjør med tanke på å klikke på riktig tid. Klikkertrening er jo super til å lære hunden å legge seg på plassen sin og slappe av (eller være i buret sitt), det ville jeg startet med og så utvidet dette til å fortsette å slappe av når du går lenger og lenger unna og så ut av rommet osv. Webcam kan kanskje være til hjelp for å se hva som foregår når du har kommet deg ut av rommet!? I en ideell verden kunne man jo kjøpt seg den godbit-dispenseren de nå f.eks har her på canis og brukt den m/fjernkontroll + webcam så man kunne forlate huset og kanskje til og med kjøre litt ned i veien og likevel se hva som skjer + belønne.. Men tror ikke det er så aktuelt for folk flest, kanskje?! Den koster jo litt!