Jeg har ett problem med hunden min jeg virkelig sliter med og som jeg ikke føler jeg har kontroll over... Og det er alene-treningen og at jeg ser separasjonsangsten ligger veldig latent i henne, og at det nå har begynt å bryte ut. Jeg er livredd for å trene feil og ødelegge enda mer, jeg har ikke trena nok med henne når hun var valp og det ligger litt i slekta har jeg hørt...

Uansett så gjør jeg følgende nå: Har tilvent henne gradvis til å sove alene i buret sitt om natta i et annet rom helt alene. Hun sover nå gjennom hele natta uten å skrike eller pipe og dette var helt umulig før, så her går det virkelig fremover. Hun kan pipe litt om morgenen eneste, men det er oppmerksomhet TROR jeg, kan ikke sammenlignes med hvordan hun hyler når hun får panikk...

Jeg bruker å gi henne kong eller bein dynka i våt-kattemat og la henne holde på med dette, så går jeg ut og lukker døra når hun ikke ser på meg. Jeg lar henne ikke være for lenge alene og unngår å la henne begynne å skrike før jeg går inn igjen. Noen ganger klarer hun bare 2 min., mens andre ganger 15 min (kommer an på hvor intr. det hun holder på med er og hvor lang tid hun bruker på det) Men lærer hun noe av dette? Vil hun da alltid være avhengig av å ha noe å holde på med? Hvis jeg ikke går inn døra tidlig nok så skraper hun og begynner å pipe. Går aldri inn til henne når hun gjør dette, overser og er rolig og gjør disse øktene når hun er trøtt. Et par ganger har hun slappet av og lagt seg ned for å sovne, men det hører virkelig til sjeldenhetene... Jeg trener ikke alene-trening om dagen med bur da jeg vil bruke bur minst mulig...

Og buret er ikke problemet, det er stort og hun legger seg gjerne der frivillig når hun vil være i fred og det virker som hun synes det er godt å være der, men i bilen er det et kjempeproblem. Hun piper fra hun blir satt i buret i bilen og jeg ser at hun ikke vil når vi går mot bilen... Er hun løs så er det omtrent umulig å få henne til meg selv om innkallingen er god, hun lukter lunta og vil ikke i bilen. Hun har kjørt bil siden hun var liten og det er ikke selve bilkjøringa som er et problem tror jeg, er hun løs i bilen når vi står stille så er det ikke noe syting. Det er det at hun må sitte baki og ikke kan se meg som er fælt... Sitter hun i buret baki og jeg stopper bilen og går ut for å handle eller noe, er det full alarm og uling... Jeg parkerer så langt unna folk jeg kan for å si det sånn.

Så jeg ønsker ordentlige gode tips om HVA jeg bør gjøre nå, jeg må nevne at hun godt kan være sammen med andre mennesker, selv om hun kan småpipe litt i starten når jeg forsvinner... Men ikke i nærheten av når hun blir stengt inne på et rom alene. Er hun sammen med en annen hund, er det NULL problem! Da kan hun godt se på at jeg går ut døra også, så slår hun seg bare til ro med en gang...

Jeg har veldig lyst på nummer to til senvåren nå hvis alt går etter planen, men hvis situasjonen er den samme som nå er det uaktuelt da jeg vil ha en hund som kan vente i bilen uten å skrike halsen sår mens jeg trener den evt. nye valpen... Og når de skal være alene i flere timer har de jo selskap i hverandre, så det er aldri snakk om å la henne være alene i 6-8 timer hver dag. Men jeg vil som sagt ha en hund som kan klare seg en time eller to uten å få panikk... Jeg har nesten ett år på meg før hun MÅ takle å være alene og da jeg må forlate henne pga. studier hver dag, så jeg har god tid på meg. Hun er nå 7 mnd.

Burde jeg kjøpe produkter som har beroligende effekt for å gjøre treningen mer effektiv før angsten blir så ille at bare hun ser meg gå mot døra så går hun helt bananas? Er redd vi havner der hvis jeg gjør feil eller hvis det ligger så dypt at det aldri vil forsvinne...

Bortsett fra dette så er hun en fantastisk hund som er veldig lettrent og engasjert, men dette gjør meg virkelig deprimert for tiden, så vær så snill og hjelp oss!

Er det prinsen du beskriver for 3 år siden???

Det jeg gjode det var å legge noe over buret så han ikke så meg men alikevell luktet at jeg var i nærheten.... Gikk veldig sakte fram roset hvert 10-15 sek i starten ofte på gårsplassen der han var trygg...

Når det gikk greit økte jeg intervallene for ros og fjernet meg gradvis fra bilen med døra oppe. ......

Gjorde det på forsjelige plasser utenfor dyrebutikken, utenfor butikken osv......

Når det gikk greit hadde jeg bakdøra nesten i gjen og på starten att roset stilheten..... og ignorerte alt bråk.... For hun luktet at jeg var i nærheten men så meg ikke.......

Nå kan han ligge ca 2 timer alene i bilen......................

Sån valgte jeg å gjøre det........

Vet noen som har anskafet en sån automatisk beløningsgreie de selger her den er dyr men den gjorde underverker....

Så må jeg tilføye at det funket bedre å ha prinsen løs inne når jeg var borte..... De første gangene gjorde han noen rampestreker, men når jeg viste han den halvspiste tøffelen og sa med alvår i stemmen " har du gjort dette" var det slutt etter noen ganger.....

Jeg tenker en slik automatisk godbitsak gjør susen for da vet de at etter en stund kommer det noe godt......

Vet ikke om det var noe vettugt i det, men slik gjorde jeg det å det funket for Prinsen ig meg.........

Lykke til i alle fall