RRene:

 

 

 

Visste ikke at dette var en popularitetskonkurranse. Når det gjelder å støte så hjelper det å ta en liten vurdering av hvordan man ordlegger seg.

Amatør.:

Tai:

Nå var ikke intensjonen min at man skulle diskutere enkeltpersoner i denne tråden på hverken den ene eller den andre siden..

Så for å komme tilbake til tema, i hvilke tilfeller er det greit å si ifra og råde om omplassering og endringer i hundeholdet og i hvilke tilfeller er det ikke greit?

 

Jeg synes kanskje en PM hadde vært mer på sin plass hvis man vil si noe i forhold til avliving.

Da blir det personlig, og man kan komme med råd, og kanskje få vite litt mer inngående om problematikken.

Det er jeg veldig enig i, men syes enda man skal være svært forsiktig med å kritisere om besluttningen er nøye vurderet.

Når noen har avlivet en hund er det for sent å snakke om omplassering.

Og selvfølgelig trenger man ikke ta "hundens" parti i en konflikt:)

Man kan godt ta eiers.

Tersklene våre for avliving og omplassering er vidt forskjellige.

Og det er en grunn til at enkelte av oss "skyr" "hundehimmelen" som pesten.

Så da jeg leste denne tråden tenkte jeg det var henvisning til en tråd i hundehimmelen. Og var helt enig med deg i at den skal man respektere.

Men så var det ikke der.

RRene har helt rett i at det ikke sitter en mengde nye eiere klar for å ta over hunder med problemer. Det er EN side av denne virkeligheten. En annen side av samme virkelighet er at det er nokså bingo hvilke hunder som faktisk blir omplassert, i mylderet av. Og slettes ikke de "beste" eller enkleste nødvendigvis.

Jeg har selv en hund som var så usikker at jeg måtte vurderre om det var forsvarlig å prøve vidre. I forhold til hundens såkalte livskvalitet.

Jeg har tigd til meg en hund fra Fod som ikke gikk gjennom nåløyet for omplassering. Og som Fod mente hadde best av å bli avlivet. Det var ikke riktig.

Så det handler ikke om å sende problemhunder rundt som kasteballer for at noen skal fraskrive seg ansvaret for å avlive selv. Det handler om å være raus nok til å gi en hund den ene sjansen........

javel. jeg synes fremdeles at alle hunder, selv om jeg ikke kjenner dem, fortjener en sjanse. det er et liv vi snakker om

Det er jo slik at selv om man mener en ting så kan man ta feil, og får man innspill fra andre så kan meningen forandre seg. Og da burde man være glad

Zapp:

 

 

Om eier har en personlighetsforstyrrelse som gjør at personligheten endres hele tiden hjelper det ikke hvor EIEGOD og FANTASTISK vedkommende er som person. Det er ikke "kompatibelt" med hundehold. Nødvendigvis.

Skjønner her at du sikter til min bipolare lidelse her men vil bare opplyse om at det siste året (ved hjelp av medisiner) har vært helt stabil. Kanskje dumt av meg å utlevere seg så mye på et forum - man blir gjerne bitt i baken da:)

Og det er faktisk Gracie og samboer som har "hjulpet" meg til å skjønne at jeg trengte hjelp og medisinering.

Vil også opplyse om at det er mange som har hund som også sliter med psykiske problemer. At jeg har en lidelse vil ikke si at jeg er en dårlig hundeeier iallefall når jeg er helt stabil og som "alle andre":)

Når har hunden fått den sjansen, og hvem skal avgjøre når nok er nok?

Zapp:Det handler om å være raus nok til å gi en hund den ene sjansen........

Det handler også om å være raus nok, og ydmyk nok til å tro at den som kjenner hunden best, den som har kjempet i lange tider, og hentet inn profesjonell hjelp, kanskje er bedre egnet til å vurdere hva som skal skje enn vi som sitter bak en skjerm og et tastatur, som aldri har møtt verken hund eller eier er.  Jeg tror Grazie har fått mer enn en sjanse.

Og så handler det om å i det minste formulere seg med en smule omtanke for den det gjelder.

Lahundeneleve:

Det er jo slik at selv om man mener en ting så kan man ta feil, og får man innspill fra andre så kan meningen forandre seg. Og da burde man være glad

Vært ute og skifta dekk nå?

RRene:

Lahundeneleve:

Det er jo slik at selv om man mener en ting så kan man ta feil, og får man innspill fra andre så kan meningen forandre seg. Og da burde man være glad

 

Vært ute og skifta dekk nå?

*liker*

crazy-gracie:

 

Zapp:

 

 

 

Om eier har en personlighetsforstyrrelse som gjør at personligheten endres hele tiden hjelper det ikke hvor EIEGOD og FANTASTISK vedkommende er som person. Det er ikke "kompatibelt" med hundehold. Nødvendigvis.

 

 

Skjønner her at du sikter til min bipolare lidelse her men vil bare opplyse om at det siste året (ved hjelp av medisiner) har vært helt stabil. Kanskje dumt av meg å utlevere seg så mye på et forum - man blir gjerne bitt i baken da:)

Og det er faktisk Gracie og samboer som har "hjulpet" meg til å skjønne at jeg trengte hjelp og medisinering.

Vil også opplyse om at det er mange som har hund som også sliter med psykiske problemer. At jeg har en lidelse vil ikke si at jeg er en dårlig hundeeier iallefall når jeg er helt stabil og som "alle andre":)

Det er jeg helt enig i, en personlighetsforstyrrelse (eller annet) behøver ikke å ha noenting å si for hvordan hunden har det og hvordan man klarer å oppdra og ta seg av en hund.

Det er mange med psykiske problemer som har en hund og som klarer å ta seg av den på en ordentlig og fin måte. Selv sliter jeg med depresjoner (og annet), men klarer heldigvis fint å ta meg av dyrene mine.

Sauborg:

Når har hunden fått den sjansen, og hvem skal avgjøre når nok er nok?

hvis en hund som ikke talker livet i byen blir omplassert til noen med kunnskap og tålmodighet som bor landlig til (altså, helt annet miljø), men hundens livskvalitet ikke blir bedre likevel, da ville jeg si at det kanskje er nok

Igjen, jeg vil ikke diskutere Crazy-Gracie, men har lest liknende tråder som hennes, der hunden var kronisk syk og folk kom med all verdens råd om ditt og datt, eier og vetrinær mente hunden ikke var til å redde. Til og med her kom det kverulerende råd om at ting bare sto på vilje og penger, så det er handler ikke bare om hunder med adfersproblemer, der folk blir i mitt syn "lite empatiske"

Zapp:

 

 Det handler om å være raus nok til å gi en hund den ene sjansen........

Jeg kjenner at jeg får en litt emmen smak i munnen av alt dette her. Nesten på det nivået at jeg vurerer seriøst å ta en pause fra hele forumet. Helst skulle hele tråden vært låst og fjernet fordi her er det så gjennomsiktig hvem det hentydes til at jeg blir helt flau på vegne av enkelte(og der var jeg visst over i å diskutere person og ikke sak selv).

Tai:

Igjen, jeg vil ikke diskutere Crazy-Gracie, men har lest liknende tråder som hennes, der hunden var kronisk syk og folk kom med all verdens råd om ditt og datt, eier og vetrinær mente hunden ikke var til å redde. Til og med her kom det kverulerende råd om at ting bare sto på vilje og penger, så det er handler ikke bare om hunder med adfersproblemer, der folk blir i mitt syn "lite empatiske"

For meg virker det som om folk som skriver slike innlegg har bestemt seg på forhånd, og død og fordervelse om noen kom med et forslag, hunden skal dø den mer er det ikke å si om den saken. Men hvorfor er det slik?

Nei, jeg vil skryte masse av canis. Dette forumet er pakket med fornuftige folk (med unntak av noen da dessverre) som kan se ting fra forskjellige sider og som klarer å diskutere ting saklig. Her har jeg plukket opp masse råd og hjelp! Hos andre forum møter man en helt annen holdning og ofte ganske merkelige folk, nå snakker jeg om rase-forum spesielt.

MASSE MASSE MASSE skryt til canis selv om jeg er enig med deg TS ang. akkurat DET temaet... Så dette var ment mer generelt om forumet. Så må jeg si at jeg ELSKER at folk ikke tenker svart-hvitt her og at det er folk som trener hund positivt (stort sett).

Jeg syns det er ironisk at en tråd om etikk på forumet snart nærmer seg et behov for å stenges fordi den faktisk er ufin...

Nå er ikke jeg interessert i å stille spørsmål ved Gracies beslutning...

Men jeg forstår hvorfor Zapp nevte det hun gjorde...

for ble ikke Gracie plassert hos naboen i en periode, og ble ikke da hunden merkbart bedre?Eller husker jeg helt feil nå? 

Uansett...er det ikke tvil om at Gracies eier helt klart vil det beste for sin hund.... det har vi alle fått med seg...

At en på ett forum som dette der alle mulige personligheter og folk med ulik bakgrunn samles, vil få all verdens råd om ditt og datt som det siest i ett innlegg her, burde vel ikke forbause noen. Noe annet ville nærmest vært mistenkelig.

Lahundeneleve:

 

Tai:

 

Igjen, jeg vil ikke diskutere Crazy-Gracie, men har lest liknende tråder som hennes, der hunden var kronisk syk og folk kom med all verdens råd om ditt og datt, eier og vetrinær mente hunden ikke var til å redde. Til og med her kom det kverulerende råd om at ting bare sto på vilje og penger, så det er handler ikke bare om hunder med adfersproblemer, der folk blir i mitt syn "lite empatiske"

 

 

For meg virker det som om folk som skriver slike innlegg har bestemt seg på forhånd, og død og fordervelse om noen kom med et forslag, hunden skal dø den mer er det ikke å si om den saken. Men hvorfor er det slik?

Kanskje fordi de har vært igjennom alle valgalternativene flere ganger? De har snakket med veterinær og/eller adferdsterapeut. De har leita etter en god løsning lenge uten å finne noe tilfredsstillende. 

Jeg synes det er bedre å avlive litt for sent enn litt for tidlig. Det er fordi jeg selv ønsker å leve så lenge det finnes håp. Men noen ganger er det rett og slett ikke mer vi kan gjøre, og når alt håp er ute synes de fleste at avlivning er det som må gjøres for å unngå lidelser. Vi har alle forskjellige grenser, men jeg synes vi skal respektere at eiere sammen med fagfolk som kjenner hunden kan gjøre en god avgjørelse. Det er ingenting galt med å foreslå løsninger om man tror det er noe eier ikke har vurdert ennå, men man skal ikke tro at man vet mer enn de som står midt oppi situasjonen. Og man skal også respektere folk som sørger og som søker støtte når de har tatt en vond avgjørelse.

Du er ikke alene om den følelsen der. Eller si vond smak i munnen:)

Skulle visst ha døgnvakt på dette forumet, det er utrolig hva dere klarer å få til her inne. 

Hva skjer med empati og gangsyn hos folk? Og hva er vanskelig med regelen "diskuter sak og ikke person" ?

Vi har fått mange meldinger om støtende innlegg i denne tråden, og jeg vil nå forsøke å gå gjennom den for eventuelt luke ut "verstingene". 

Hvis ikke fremtidige innlegg i tråden forholder seg klokkeklart saklige uten å referere til andre tråder/personer vil tråden låses. 

Mvh,
Moderator Thorbjørn 

Lahundeneleve:

Tai:

Igjen, jeg vil ikke diskutere Crazy-Gracie, men har lest liknende tråder som hennes, der hunden var kronisk syk og folk kom med all verdens råd om ditt og datt, eier og vetrinær mente hunden ikke var til å redde. Til og med her kom det kverulerende råd om at ting bare sto på vilje og penger, så det er handler ikke bare om hunder med adfersproblemer, der folk blir i mitt syn "lite empatiske"

 

For meg virker det som om folk som skriver slike innlegg har bestemt seg på forhånd, og død og fordervelse om noen kom med et forslag, hunden skal dø den mer er det ikke å si om den saken. Men hvorfor er det slik?

Nei, det er ikke forslag jeg reagerer på, det er når hundeeier skriver at alt er prøvd, med fagfolk som støtter opp under en. Om ett godt forslag kan redde ett hundeliv er jo selvfølgelig det flott, og sikkert supertoppen for eieren. Jeg tviler jo på at noen ønsker å avlive hundene sine! Det jeg reagerer på er når jeg tviler på at hensikten med rådet egentlig er bra... Og i enkelte tråder er det greit å trå litt varsomt, som å skriv en pm, eller rett og slett spørre om bakgrunnen... Fremfor å buse på med forslag og meninger om selve personens hundehold.

Bergljot:

Jeg kjenner at jeg får en litt emmen smak i munnen av alt dette her. Nesten på det nivået at jeg vurerer seriøst å ta en pause fra hele forumet. Helst skulle hele tråden vært låst og fjernet fordi her er det så gjennomsiktig hvem det hentydes til at jeg blir helt flau på vegne av enkelte(og der var jeg visst over i å diskutere person og ikke sak selv).