jarvi:

 

Som tenkt så gjort.  Neste gang hunden kom ut tok jeg kjapt tak i pelsen på siden av halsen og sa - NEI ! - og satte hunden ned.  Han prøvde seg igjen, dette er en bestemt kar, samme gjentok seg, og etter å ha tatt hunden ut av hundegården med samme bestemte prosedyre 5 - 6 ganger er det slutt poå å hoppe opp for å bite i klærne.  Så enkelt kan det gjøres, mye bedre for meg, og mye bedre for hunden.  Nå løper han rett ut av gården sammen med den andre valpen, og hilser på normal måte.

 

Du såret sikkert følelsene dens....

Ja noen ting kan löses enkelt, mens andre ting kan skjules ved hjelp av en sterk kommando. En venninne var med på en studie der de så på stressresponsen til hund i forskjellige sammenhenger (desverre fremdeles upublisert), en av de tingene de hadde med var skudd. Alle hundene ble lagt i dekk også ble det skutt (x antall meter fra hunden - husker ikke hvor mange, men minst 25 m), flere av hundene reagerte med redsel og forsökte å stötte seg til eier, eller löpe fra skuddet. Flere reagerte ikke i det hele tatt, men lå helt stille. I denne studien ble det også målt kortisol verdier - för, rett etter og 30 og 60 min etter. Den hunden med desidert höyeste kortisol nivåer rett etter skuddet, 30 og 60 min etter (kan tolkes som om den ikke klarte å slippe hendelsen) var en av de som ble liggende og ikke rörte et öre.

Så en god kommando kan skjule hundens stress og da er spörsmålet om man vil "kurere" den utvendige reaksjonen eller det innvendige stresset. På mange ting er det en og samme greie, men på andre ting så er det defintivt to forskjellige ting.

verden er ikke svart hvit. Om hunden oppfører seg som den gjør, grunnet stress, er det en bedre ide å fjerne /trene bort årsaken, enn å bare forlange at hunden ikke skal VISE stress utad (dvs OPPFØRE seg som en del her kaller det).

red: BEE sa det så mye bedre enn meg selv, og jeg leste ikke hennes svar før jeg svarte- jeg er enig med BEE!

Hundebankeren:

 

jarvi:

Som tenkt så gjort.  Neste gang hunden kom ut tok jeg kjapt tak i pelsen på siden av halsen og sa - NEI ! - og satte hunden ned.  Han prøvde seg igjen, dette er en bestemt kar, samme gjentok seg, og etter å ha tatt hunden ut av hundegården med samme bestemte prosedyre 5 - 6 ganger er det slutt poå å hoppe opp for å bite i klærne.  Så enkelt kan det gjøres, mye bedre for meg, og mye bedre for hunden.  Nå løper han rett ut av gården sammen med den andre valpen, og hilser på normal måte.

Du såret sikkert følelsene dens....

Selv om jeg vil påpeke at Jarvi, som stadig peker på hvor mange hunder han har hatt, burde vite at på noen hunder har slik korrigering minimal - om noen - effekt. Jo tøffere, jo mer motor, eventuelt jo mer stressa - jo mindre virkning. En hund som er hyperstressa i øyeblikket vil ikke merke korrigeringen engang. Så da må man være tidligere ute, og ta hunden "på tanken". Og noen er stressa allerede da og merker ikke det heller.

Det andre jeg vil peke på er at noen adferder skyldes ikke bare "unoter", men er grunnet i dypere og mer kompliserte forhold. Jeg kan selvfølgelig korrigere min hund til å ikke gjøre utfall mot sykler uansett hvor nært og fort de kommer. Men hva vil det gjøre med hunden min? Som i utgangspunktet er så "lav" i slike settinger, som åpenbart bekymrer seg når det er mye som skjer rundt henne, som helt klart opplever alt dette som meget ubehagelig. Jeg greier å unngå utfall og utageringer ved å bruke positive metoder, dvs avlede. Men jeg får ikke bukt med denne usikkerheten, som tydeligvis stikker dypt. Skal jeg da si "never mind at hun ikke trives, i tillegg skal jeg korrigere henne skikkelig så hun aldri tør å se på en syklist igjen". Vil det gi meg en gladere og tryggere hund? Jeg tror ikke det. Hadde jeg trodd det ville jeg korrigert henne på flekken. 

Grunnen til at jeg skriver dette er at man kan tolke svaret ditt dithen at du mener at vi som ikke korrigerer hunden vår er noen frynsete frøkner som er redde for å "såre" hunden vår. Slik er det ikke for meg i hvert fall. Og neppe for så mange andre. Derimot har jeg gjort nøye overveielser i forhold til hva jeg tror fungerer best. Jeg har korrigert hund i åresvis jeg som alle andre som er litt oppe i åra. Jeg vet hva det er, og jeg er ganske god på det. Men jeg har også sett at det har et tve-egget sverd, og også at virkningen ofte reduseres, særlig på adferder som stikker dypt (altså ikke bare er "unoter"). 

Bee_:

Ja noen ting kan löses enkelt, mens andre ting kan skjules ved hjelp av en sterk kommando. En venninne var med på en studie der de så på stressresponsen til hund i forskjellige sammenhenger (desverre fremdeles upublisert), en av de tingene de hadde med var skudd. Alle hundene ble lagt i dekk også ble det skutt (x antall meter fra hunden - husker ikke hvor mange, men minst 25 m), flere av hundene reagerte med redsel og forsökte å stötte seg til eier, eller löpe fra skuddet. Flere reagerte ikke i det hele tatt, men lå helt stille. I denne studien ble det også målt kortisol verdier - för, rett etter og 30 og 60 min etter. Den hunden med desidert höyeste kortisol nivåer rett etter skuddet, 30 og 60 min etter (kan tolkes som om den ikke klarte å slippe hendelsen) var en av de som ble liggende og ikke rörte et öre.

Så en god kommando kan skjule hundens stress og da er spörsmålet om man vil "kurere" den utvendige reaksjonen eller det innvendige stresset. På mange ting er det en og samme greie, men på andre ting så er det defintivt to forskjellige ting.

Det ene trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre.  Ved å ta kontrollen over hunden via f eks en godt innlært kommando kan man hjelpe hunden på veien mot også en indre ro.  Målet er selvsagt ikke bare å fjerne symptomene, men selvsagt å fjerne årsaken.  Men det er ikke alltid det er mulig å fjerne årsaken fullstendig.  Jeg vil likevel foretrekke en hund som har lært å "samle" seg.

jarvi:

 

 Jeg vil likevel foretrekke en hund som har lært å "samle" seg.

Normanna:

 

Men jeg har også sett at det har et tve-egget sverd, og også at virkningen ofte reduseres, særlig på adferder som stikker dypt (altså ikke bare er "unoter"). 

På en valp?

Normanna:

Det du sikkert forstår Hundebankeren, er at det er forskjell på adferd. Jeg og mange med meg - har INGEN problemer med å løse endel slike utfordinger med korrigering.

Selv om jeg vil påpeke at Jarvi, som stadig peker på hvor mange hunder han har hatt, burde vite at på noen hunder har slik korrigering minimal - om noen - effekt. Jo tøffere, jo mer motor, eventuelt jo mer stressa - jo mindre virkning. En hund som er hyperstressa i øyeblikket vil ikke merke korrigeringen engang. Så da må man være tidligere ute, og ta hunden "på tanken". Og noen er stressa allerede da og merker ikke det heller.

Og grunnen til at jeg nevner dette er bla. fordi jeg finner det oppsiktsvekkende når man leser på canis og sammenligner dette med min erfaring som altså er foreløpig 26 hunder fordelt på 13 raser, og ingen problemhund.  Selv om slettes ikke alle har vært uten lyter, så spør jeg meg hvorfor?  Bare flaks?  Neppe...  Ja, Normanna, jeg er fullstendig klar over diverse faktorer som hindrer læring.  Når var imidlertid mitt et eksempel på ignorering kontra det å gå inn med en tydeligere konsekvens som altså løste det irriterende "problemet".

Ja, det er forskjell på atferd og det er forskjell på individer, og jeg kan gjenta; det er ingen ting som virker på alt og alle - man må tilrettelegg i hvert enkelt tilfelle.  Forøvrig mener jeg at alt for mange på canis rent generelt sett er for redde med å være tydelig nok i forhold til grensesetting, nettopp av den grunn som Hundebankern nevner, at hunden skal bli "lei" seg.

Normanna:Selv om jeg vil påpeke at Jarvi, som stadig peker på hvor mange hunder han har hatt, burde vite at på noen hunder har slik korrigering minimal - om noen - effekt. Jo tøffere, jo mer motor, eventuelt jo mer stressa - jo mindre virkning. En hund som er hyperstressa i øyeblikket vil ikke merke korrigeringen engang. Så da må man være tidligere ute, og ta hunden "på tanken". Og noen er stressa allerede da og merker ikke det heller.

Settere er jo som kjent puslete hunder uten motor, de er aldri stresset og umulig å korrigere

jarvi:

 

Bee_:

 

Ja noen ting kan löses enkelt, mens andre ting kan skjules ved hjelp av en sterk kommando. En venninne var med på en studie der de så på stressresponsen til hund i forskjellige sammenhenger (desverre fremdeles upublisert), en av de tingene de hadde med var skudd. Alle hundene ble lagt i dekk også ble det skutt (x antall meter fra hunden - husker ikke hvor mange, men minst 25 m), flere av hundene reagerte med redsel og forsökte å stötte seg til eier, eller löpe fra skuddet. Flere reagerte ikke i det hele tatt, men lå helt stille. I denne studien ble det også målt kortisol verdier - för, rett etter og 30 og 60 min etter. Den hunden med desidert höyeste kortisol nivåer rett etter skuddet, 30 og 60 min etter (kan tolkes som om den ikke klarte å slippe hendelsen) var en av de som ble liggende og ikke rörte et öre.

Så en god kommando kan skjule hundens stress og da er spörsmålet om man vil "kurere" den utvendige reaksjonen eller det innvendige stresset. På mange ting er det en og samme greie, men på andre ting så er det defintivt to forskjellige ting.

 

 

Det ene trenger ikke nødvendigvis å utelukke det andre.  Ved å ta kontrollen over hunden via f eks en godt innlært kommando kan man hjelpe hunden på veien mot også en indre ro.  Målet er selvsagt ikke bare å fjerne symptomene, men selvsagt å fjerne årsaken.  Men det er ikke alltid det er mulig å fjerne årsaken fullstendig.  Jeg vil likevel foretrekke en hund som har lært å "samle" seg.

Ja og jeg sier det også. At ofte er det samme ting, ved å gi hunden en "jobb" vhja en kommando kan hunden oppleve mestring i situasjonen og stresset minskes. Men ikke alltid, og da foretrekker jeg faktisk at hunden viser at den er stresset ellers er det veldig vanskelig å jobbe bort stresset. Ofte er det jo sånn at hunder som aktivt pröver å undvike en stressor har et mindre total stress enn de som er passive i situasjonen. 

Og man ender jo ofte opp på samme sted, med at hunden får en kommando (jobb) og holder den under stressoren, men veien dit kan se veldig veldig forskjellig ut. Enkelte hunder kan man bare gå direkte til kommandoen med, mens andre må man da veien om generell stressmestring för man kan håndtere den aktuelle stressoren.

Normanna:

jarvi:

 

 Jeg vil likevel foretrekke en hund som har lært å "samle" seg.

Jeg også. Men med "samle seg" mener jeg en hund som greier å forholde seg til triggere uten å oppleve det som særlig ubehagelig. Jeg mener ikke at å "samle seg" er å adlyde en kommando.

Det er jeg helt enig i, men ved å bruke en godt innlært kommando i situasjoener som av en eller annen grunn påvirker hunden i uønsket retning, vil denne kommandoen hjelpe hunden på rett vei slik at den senere vil "samle" seg uten kommando.

Jeg hadde en ung hanhund en gang som i ungdommen kunne ha en tendens til å bli usikker på andre hanhunder.  Bl.a. ved hjelp av f eks en komplett sittkommando klarte jeg å trygge hunden i situasjonen slik at dette forsvant ganske fort.  Jeg tok kontrollen over situasjone, og det forstod hunden etterhvert.

trolltroll:

Normanna:Selv om jeg vil påpeke at Jarvi, som stadig peker på hvor mange hunder han har hatt, burde vite at på noen hunder har slik korrigering minimal - om noen - effekt. Jo tøffere, jo mer motor, eventuelt jo mer stressa - jo mindre virkning. En hund som er hyperstressa i øyeblikket vil ikke merke korrigeringen engang. Så da må man være tidligere ute, og ta hunden "på tanken". Og noen er stressa allerede da og merker ikke det heller.

Settere er jo som kjent puslete hunder uten motor, de er aldri stresset og umulig å korrigere

Hva har settere med dette å gjøre ?  Som skrevet så dreier det seg om 26 hunder fordelt på 13 raser, og det aktuelle eksemplet er ikke en setter.

jarvi:

trolltroll:

Normanna:Selv om jeg vil påpeke at Jarvi, som stadig peker på hvor mange hunder han har hatt, burde vite at på noen hunder har slik korrigering minimal - om noen - effekt. Jo tøffere, jo mer motor, eventuelt jo mer stressa - jo mindre virkning. En hund som er hyperstressa i øyeblikket vil ikke merke korrigeringen engang. Så da må man være tidligere ute, og ta hunden "på tanken". Og noen er stressa allerede da og merker ikke det heller.

Settere er jo som kjent puslete hunder uten motor, de er aldri stresset og umulig å korrigere

 

Hva har settere med dette å gjøre ?  Som skrevet så dreier det seg om 26 hunder fordelt på 13 raser, og det aktuelle eksemplet er ikke en setter.

Ironien var visst vanskelig å få øye på

 Jeg trodde du var settermann, og antok derfor at det gjaldt en setter. For å klargjøre litt:

Jeg mener at settere ikke er puslete, de har stor motor, tildels lettstresset men likevel fungerer korrigering utmerket. Derfor skrev jeg det jeg gjorde, og det var slett ikke ment negativt om settere eller din metode. Tvert imot.

trolltroll:

 

jarvi:

 

 

trolltroll:

 

 

Normanna:Selv om jeg vil påpeke at Jarvi, som stadig peker på hvor mange hunder han har hatt, burde vite at på noen hunder har slik korrigering minimal - om noen - effekt. Jo tøffere, jo mer motor, eventuelt jo mer stressa - jo mindre virkning. En hund som er hyperstressa i øyeblikket vil ikke merke korrigeringen engang. Så da må man være tidligere ute, og ta hunden "på tanken". Og noen er stressa allerede da og merker ikke det heller.

 

Settere er jo som kjent puslete hunder uten motor, de er aldri stresset og umulig å korrigere

 

Hva har settere med dette å gjøre ?  Som skrevet så dreier det seg om 26 hunder fordelt på 13 raser, og det aktuelle eksemplet er ikke en setter.

 

 

Ironien var visst vanskelig å få øye på

 Jeg trodde du var settermann, og antok derfor at det gjaldt en setter. For å klargjøre litt:

Jeg mener at settere ikke er puslete, de har stor motor, tildels lettstresset men likevel fungerer korrigering utmerket. Derfor skrev jeg det jeg gjorde, og det var slett ikke ment negativt om settere eller din metode. Tvert imot.

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

 

Men jeg har også sett at det har et tve-egget sverd, og også at virkningen ofte reduseres, særlig på adferder som stikker dypt (altså ikke bare er "unoter"). 

 

 

På en valp?

Normanna:

 

Hundebankeren:

 

 

Normanna:

 

 

Men jeg har også sett at det har et tve-egget sverd, og også at virkningen ofte reduseres, særlig på adferder som stikker dypt (altså ikke bare er "unoter"). 

 

 

På en valp?

 

Skrev jeg det? Jeg trodde vi diskuterte hva TS kan gjøre, som har en 1 år gammel hund. Det er ikke valp i min bok. 

 

Jeg kommenterte Jarvis innlegg, hvor det vitterlig dreide seg om en valp.

Normanna:Settere er også kjent for å være veldig førermyke.

Er de?

Kan du skrive litt om dette, og hvordan det påvirker treningen.

Gjerne med noen praktiske eksempler.

trolltroll:

 

Normanna:Settere er også kjent for å være veldig førermyke.

 

Er de?

Kan du skrive litt om dette, og hvordan det påvirker treningen.

Gjerne med noen praktiske eksempler.

Jeg møter forøvrig stadig vekk settere på tur, og opplever at de har en helt annen holdning enn f.eks rottweilere i møte med andre hunder. De har ofte halen lavt eller mellom beina, litt sammenkrøpet stilling, demper veldig, skjelver kanskje litt osv. Men de er altså ikke myke mener du? 

Hundebankeren:

 

Normanna:

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

Men jeg har også sett at det har et tve-egget sverd, og også at virkningen ofte reduseres, særlig på adferder som stikker dypt (altså ikke bare er "unoter"). 

 

På en valp?

Skrev jeg det? Jeg trodde vi diskuterte hva TS kan gjøre, som har en 1 år gammel hund. Det er ikke valp i min bok. 

 

 

 

Jeg kommenterte Jarvis innlegg, hvor det vitterlig dreide seg om en valp.

Normanna:

 

 

Og mitt innelegg var da vitterlig generelt. Og i stedenfor å kommentere noe av det jeg skrev, så kommer du med dette om valp? Som jeg ikke har skrevet et ord om. 

 

Dersom du uttaler deg på et generellt grunnlag, forslår jeg at du dropper å sitere mitt, til da ENESTE, innlegg i denne tråden.

Jeg finner hele diskusjonen om hvorvist settere er myke eller ikke som en avsporing. Nå har jeg kun hatt en setter, men flere KV. Og det som har vært felles for alle er en kombinasjon av mykhet og tøffhet som jeg ikke ser hos andre raser.

Mykhet fordi de er underdanige hunder som ikke "tar igjen" om de får juling (jeg har altså ALDRI lagt hånd på en hund, dette er en observasjon fra miljøet jeg vokste opp i). Med lang lunte og høy terskel ovenfor barn og voksne og derfor oftest ganske "trygge og barnevennlige" hunder.  Men de er "harde" eller "tøffe" på den måten at de gjør som de vil ofte, og lar seg ikke så lett korrigere når de har satt seg noe i hodet. Om de så må vente til eier har snudd ryggen til... ;) Et eksempel på dette er feks det å lære hundene at de ikke får opp i enkelte møbler. Huskyene (og labradoren og samojeden) forstår dette raskt, og avfinner seg med det -UTEN noen form for hard korreksjon, de bare hindres i å hoppe opp i feks sofaen ved at jeg -når de er alene -legger en langkost i den. Og hvis de mot formodning oppe oppi når jeg er tilstede geleides de ned igjen umiddelbart. KVene og setteren derimot lar seg ikke stoppe av en langkost...de bare drar den ned fra sofaen. Og om jeg geleider de ned igjen fra sofaen så hopper de raskt oppi igjen. Og krever mange repetisjoner før de gir seg. Og jeg vet jo at når jeg snur ryggen til så hopper de opp der. Men DET resultatet hadde vært det samme om jeg hadde tatt dem hardt. De hadde like fullt utnyttet situasjonen når ingen tobente er i nærheten.Huskyen emine legger seg IKKE i den "ulovlige" sofaen selv uten langkost i den, når de først har forstått hva jeg vil.

Så settere krever fler repetisjoner før de "gir seg". Og de er veldig smarte og finner løsninger der andre hunder avfinner seg med situasjonen. (Feks å dra langkosten ned fra sofaen).

MIN erfaring-mulig farget av at jeg alltid har valgt tøffeste valpen i valpekassa.

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

 

Og mitt innelegg var da vitterlig generelt. Og i stedenfor å kommentere noe av det jeg skrev, så kommer du med dette om valp? Som jeg ikke har skrevet et ord om. 

Dersom du uttaler deg på et generellt grunnlag, forslår jeg at du dropper å sitere mitt, til da ENESTE, innlegg i denne tråden.

Hundebankeren:

 

Normanna:

 

 

 

Og mitt innelegg var da vitterlig generelt. Og i stedenfor å kommentere noe av det jeg skrev, så kommer du med dette om valp? Som jeg ikke har skrevet et ord om. 

 

 

 

 

Dersom du uttaler deg på et generellt grunnlag, forslår jeg at du dropper å sitere mitt, til da ENESTE, innlegg i denne tråden.

Hundebankeren; for meg ser dette litt rart ut, med tanke på hvem du selv siterte i ditt "til da ENESTE, innlegg i denne tråden"...

Normanna: Men de er altså ikke myke mener du? 

Det er mulig vi har forskjellig oppfatning av hva som er en førermyk hund.

Med ujevne mellomrom diskuteres det blant fuglehundfolk om hundene avles med for stort fokus på jaktlyst, med det resultat at de ikke blir dresserbare for den gjennomsnittlige jeger.

Disse hundene vil jeg ikke kalle utpreget førermyke.

Slenger meg på OT her og sier at Pelskåpa beskriver min setterblanding på en prikk i innlegget over her.
Myke hunder, men samtidig ikke. Selvstendig som fy, og sta som esel, og ellers verdens snilleste.